For opptak til første året søker du via Samordna opptak. Søknadsfrist er 15. april. Søkere som søker med realkompetanse, om særskilt vurdering eller om tidlig opptak, må søke innen 1. mars.

Alle kvalifiserte søkere får tilbud om plass. Kullet er normalt mellom 20-30 studenter.

Programoppbygning

MF har satt opp et fast studieløp (se programoppbygging) som vil gi en god faglig progresjon. Planlegging av undervisning tar utgangspunkt i dette studieløpet.

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.Se emnebeskrivelsen for mer informasjon om de enkelte emnene.

Alle studenter på programmet skal etablere en utdanningsplan i StudentWeb som bekreftes hvert semester.

Studieprogrammet utruster studenter for prestetjeneste i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, og for videre studier. Profesjonsstudiet er i overordnet mening et praktisk-teologisk studium. Det tar sikte på å gi en bred innføring i ulike disipliner innenfor teologi og KRLE ut fra profesjonsrelaterte perspektiver og interesser. 

Profesjonsstudiets lavere grad har en ganske fast struktur uten valgemner. Etter grunnstudiene (1. året) vil studentene hovedsakelig ha undervisning sammen med sitt eget kull. Gjennom veien til prestetjeneste og andre tiltak som er rettet mot kommende prester skal det tilrettelegges for felles læring og støtte gjennom et langt studium.

Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet organisert dels i disiplinrettede emner, dels i tverrfaglige emner. Det er lagt vekt på integrasjon av teoretisk og praktisk teologi og på tverrfaglig integrasjon mellom ulike teologiske disipliner. Det er også lagt vekt på at studenten skal opparbeide dybdekunnskap i utvalgte disipliner og slik også eventuelt kunne forberede seg for videre studier.

For studenter som ønsker prestetjeneste i Den norske kirke etter endt studium, er det obligatorisk å følge innføringsprogrammet Veien til prestetjeneste. Dersom du vurderer prestetjeneste i fremtiden, men ikke har bestemt deg ennå, er du også velkommen til å følge dette opplegget.

For å ta emner på høyere grad, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført.

Det gis overgang til cand.theol.-studiet, høyere grad, etter tre år, under forutsetning at opptakskravene (jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen, § 7) er innfridd.

Utfyllende innholdskrav

- Ex.phil. og ex.fac. må være gjennomført i løpet av de første 180 studiepoengene.

- Minimum 330 studiepoeng må være gjennomført for å kunne ta TEOL5520 og TEOL5530. Etter begrunnet søknad kan fagrådsleder i særskilte tilfeller dispensere fra dette kravet.

- En student må normalt ha bestått emner tilsvarende 40 studiepoeng, inkludert metodeemnet, før oppmelding i et masteroppgaveemne.

Alle emner som inngår i graden skal normalt være bestått før masteroppgaven leveres.

Norsk språk

Cand.theol.-programmet kvalifiserer til prestetjeneste og annet teologisk arbeid i norsk kontekst. Dette er en profesjon der det stilles svært høye krav til norskspråklige ferdigheter. Prestetjenestens gjøremål er utpreget språklige, enten det er forkynnelse og undervisning, samtaler med mennesker eller deltakelse i det offentlige ordskiftet. Prester lytter til personlige fortellinger, f.eks. om barnefødsel, samliv eller dødsfall, og inngår i samtaler om disse. Prester utformer tekster og taler som speiler og fortolker disse samtalene, f.eks. i gravferdens minneord eller i bryllupstalen. Av den grunn henger språklige ferdigheter også nøye sammen med kjennskap til, og evnen til å kommunisere med, kultur og kontekst.

Programmet tar derfor sikte på å utvikle disse språklige og kulturelle ferdighetene, og stiller krav til studentenes muntlige og skriftlige formuleringsevne som tilsvarer de som gjelder i profesjonsutøvelsen. På denne bakgrunn stilles det også krav om at skriftlige og muntlige prøvingsformer og andre innleveringer skal skje på norsk.

Det er mulig å søke om fritak fra norskkravet for enkelte emner. Dette kan f.eks. gjelde en eksamensbesvarelse eller masteroppgave som søker å henvende seg til internasjonale lesere. I vurdering av søknaden vil de faglige grunnene for å skrive på annet språk vektlegges, samt en vurdering av hvorvidt studenten for øvrig har dokumentert tilfredsstillende norskferdigheter. Søknaden sendes til studierådgiver.

Vekten på godt norsk språk skal ikke være i veien for et flerkulturelt studentfellesskap. MF ønsker et studentfellesskap med studenter med ulik geografisk og kulturell bakgrunn, og vil så langt det er rimelig og mulig legge til rette for at alle studenter skal utvikle sine språklige ferdigheter.

Innpassing
Emner fra andre studiesteder kan også innpasses. Studenten må selv søke om å få disse innpasset. For å få grad utstedt fra MF er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved MF.

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. 

Studentens grunnleggende arbeidsform vil fortsatt være egen lesing og skriving samt innsats i kollokviegrupper i tillegg til forelesninger.  

Det er til en viss grad mulig å tilpasse studiet ved å velge langsommere progresjon og alternativ rekkefølge (ved innpassing osv.). MF kan ikke love fullt undervisningstilbud til studenter som foretar slike individuelle tilpassinger, og det er en generell regel ved MF at man ikke kan avlegge eksamen i emner det ikke undervises i. Unntak kan etter søknad gjøres i særskilte tilfeller der det er nødvendig for studentens studieprogresjon. Ta kontakt med studieveileder for nærmere avklaring.

Kandidater fra profesjonsstudiet i teologi ved MF har tilegnet seg og utviklet selvstendig kunnskap og ferdigheter i alle de teologiske hoveddisipliner (GT, NT, kirkehistorie, systematisk teologi og praktisk teologi). Profesjonsstudiet har innretning mot yrkesutøvelse som prest, og prestetjeneste i relasjon til enkeltmennesker og fellesskap, er den grunnleggende konteksten for læring og kompetanseutvikling i studiet. Studiet sikter mot at kandidatene skal ha evne til å være selvstendige teologer, som relaterer de ulike teologiske disiplinene til hverandre og til praksis.

Profesjonsstudiet i teologi etablerer en nær sammenheng mellom studiets læringsformer og prestetjenestens arbeidsformer. I profesjonsstudiet i teologi inngår det veiledede praksisperioder i 6., 9. og 12.semester. MF legger også vekt på å legge til rette for læring og danning til profesjonsutøvelse som prest, gjennom ulike tiltak i studentmiljøet og gjennom gode tilbud om utveksling med læresteder i utlandet.

Kvalifikasjonsbeskrivelser

Teologistudenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til 7,8 eller 10. semester.

MF har samarbeidsavtaler som gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.

For mer informasjon om søknadsprosess og hvor du kan dra, se MFs sider om utveksling.