Lektorprogrammet
Lektorprogrammet er en faglærerutdanning med vekt på samfunnsfag og KRLE/religion og etikk.
Varighet
5 år (300 studiepoeng)
Søknadsfrist
15. april. Søk via Samordna opptak, også hvis du allerede er MF-student.
Forkurs i matematikk
Har du mellom 3 og 4 i matematikk? Da kan du delta på forkurs om sommeren for å oppfylle kravet.
Politiattest
Søkere må legge frem politiattest i forbindelse med opptak.
Kontakt
skole@mf.no
Sahal Hashi vil bli lektor
– Lærerne gjør samfunnets viktigste jobb - de utdanner den kommende generasjonen. Og jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med barn og unge. På MF får jeg fordype meg i religion og samfunnsfag, som er mine favorittfag. Jeg stortrives!
Utdanningen er femårig og gir undervisningskompetanse i KRLE/religion og etikk og samfunnsfag på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn og i videregående skole. Fordypningsdelen av programmet er knyttet primært til fagområdet KRLE/religion og etikk. Praksiskomponenter inngår i fire av fem studieår.
Mål med utdanningen
Lektorprogrammet utdanner faglærere for norsk skolevirkelighet, basert på gjeldende læreplan (K-06), læreplaner i KRLE, religion og etikk og samfunnsfag, og de lover og formål som til enhver tid gjelder for opplæringen. Lærere utdannet ved Lektorprogrammet skal også inneha en faglig og pedagogisk kompetanse som gjør dem rustet til også å undervise om religion og samfunn på tvers av fag, og med høyde for framtidige endringer av skolens fagplaner.
Innhold
De to grunnleggende komponentene i lektorutdanningen er årsstudiene i kristendom/KRLE og samfunnsfag (til sammen to år). I årsstudiet i kristendom/KRLE inngår også examen philosophicum.
Årsstudiene suppleres med fordypningsemner på bachelor- og masternivå (tredje studieår), inkludert bacheloroppgave.
I fjerde studieår tar studentene den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). I det femte studieåret inngår metodekurs og masteravhandling.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3,0 i norskfagene og 4,0 i matematikk.
Skikkethet
Lektorprogrammet er omfattet av skikkethetsvurdering. Ved oppstart inviteres alle nye studenter til et møte om hva dette innebærer. Les mer om skikketsvurdering her.
Mer om programmet
Søknad og opptakskrav
Søknad gjennom Samordna Opptak. Søknadsfrist er 15. april. Søkere som søker med realkompetanse, om særskilt vurdering eller om tidlig opptak, må søke innen 1. mars.
Opptaksgrunnlag er generell studiekompetanse med karakteren 3 eller bedre i norsk og 4 i matematikk (f.o.m. høsten 2016). Søkere må dessuten ha 35 skolepoeng for å være kvalifisert til opptak. Søkere må fremlegge politiattest.
Søkere som har studert et annet relevant fag med omfang på inntil 60 studiepoeng på universitets-/høyskolenivå, kan bli innpasset i programmet. MF avgjør etter søknad hvilke fag som kan godkjennes. De praksiskomponentene man da mangler, kan tas i 9. semester.
Søkere med årsstudium i kristendom/KRLE, samfunnsfag eller interkulturell kommunikasjon fra MF, kan innpasses i programmet. De praksiskomponentene man da mangler, kan tas i 9. semester.
Det er et krav at man har praksiskomponenter i 4 av 5 år.
Studenter fra andre studiesteder kan søke om innpassing i programmet. Ta kontakt med studieveileder angående innpassing av emner tatt ved MF eller andre institusjoner.
Antall plasser
Oppbygging
Programoppbygging
| 10.sem. | AVH5055 Masteroppgave Lektorprogram i KRLE/ religion og etikk og samfunnsfag: (45 stp) | Praksiskomponeneter (Med forbehold) | ||
| 9.sem. | MET5010 Kvalitative forskningsmetoder (10 stp) | RL5075 Filosofi (5 stp) | AVH5055 Masteroppgave Lektorprogram i KRLE/ religion og etikk og samfunnsfag: (45 stp) | Eventuell gjenstående praksis |
| 8.sem. | PPU1020 Pedagogikk 2, didaktikk 2 og praksis (30 stp) | |||
| 7.sem. | PPU1010 Pedagogikk 1, didaktikk 1 og praksis (30 stp) | |||
| 6.sem. | Mulighet for utveksling til utenlandske universitet | |||
| 6.sem. | RL5040 Østlig religiøsitet (10 stp) | PED5610 Utdanning og etikk: Filosofiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver (10 stp) | RL5065 Samtidsreligion (10 stp) | |
| 5.sem. | RL2030 Islam (for lektorstudenter) (10 stp) | RL2050 Kristendommens kulturhistorie (10 stp) | BAO2700 Bacheloroppgave (10 stp) | PRA1005 10 dager praksis i skolen |
| 4.sem. | SAM1040L Demokrati, ulikhet og velferdsstat, Lektorprogrammet (10 stp) | SAM1050L Internasjonal politikk (10 stp) | SAM1060L Det flerkulturelle Norge (10 stp) | PRA1004 15 dager praksis i skolen |
| 3.sem. | SAM1000L Innføring i samfunnsfag, Lektorprogrammet (20 stp) | SAM1030L Ungdomskultur Lektorprogrammet (10 stp) | ||
| 2.sem. | K1030 Kristen livstolkning i dag (10 stp) | RL1025 Didaktikk og kristendommens historie (10 stp) | EX1010 Examen philosophicum (10 stp) | PRA1002 10 dager praksis i skole |
| 1.sem. | K1010 Bibelfag (10 stp) | RL1010 Religionsvitenskap (10 stp) | RL1015 Historie, livssynskunnskap og pedagogikk (10 stp) | PRA1001 5 dager observasjonspraksis i skole |
Beskrivelse av programmet
Faglig organisering
For informasjon om organisering av de innledende årsstudiene i kristendom/KRLE og samfunnsfag, se programbeskrivelser for disse.
Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, profesjonssamlinger, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, observasjonspraksis, veiledet praksis, m.m. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast, osv.
Forelesningene skal gi studentene god kunnskap om vitenskapsfagene som ligger til grunn for skolefagene KRLE/religion og etikk og samfunnsfag, og kunnskap om forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag.
Seminarundervisningen skal gi trening i å sammenholde vitenskapsfag og skolefag, god kunnskap om didaktiske forutsetninger og arbeidsmåter i skolefagene, og trening i å treffe reflekterte valg i egen undervisningspraksis.
Profesjonssamlingene skal gi kunnskap om læreryrket og norsk skole som ikke er fagspesifikk for KRLE/religion og etikk og samfunnsfag.
Gjennom de obligatoriske praksiskomponentene (5-15 dager per semester) utenom PPU, skal studentene besøke skoler, observere og selv prøve ut undervisningsopplegg. De skal trenes i å reflektere faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning. Observasjonspraksis i religionssamfunn og eventuelt også ulike etater som arbeider i forhold til ungdom, inngår.
De ulike emnene har ulike vurderingsformer/eksamensformer. Disse tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke fagstoffet til å drøfte faglige og didaktiske problemstillinger. I de fleste emnene brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Studentene oppfordres til å gjøre seg kjent med kriteriene for de ulike karakterene.
Beskrivelse av programoppbygging
De to grunnleggende komponentene i utdanningen er årsstudiene i kristendom/KRLE og samfunnsfag. I årsstudiet i kristendom/KRLE inngår også examen philosophicum. Til sammen utgjør disse grunnstudiene fire semester.
Årsstudiene suppleres med fordypningsemner over to semestre, ett semester på bachelornivå der også bacheloroppgave (10 studiepoeng) inngår, og ett semester på masternivå. Det er valgfritt om man velger et religionsfaglig, samfunnsfaglig eller tverrfaglig tema for bacheloroppgaven.
I sjuende og åttende semester tar studentene den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). Praksis utgjør 12 uker av det ettårige programmet.
I masterdelen inngår fordypningsemner i KRLE/religion og etikk, metodekurs (9. semester) og masteravhandling (9. og 10. semester).
Masteroppgaven
Masteroppgaven i 9. og 10. semester (45 studiepoeng) skrives innenfor fagområdet KRLE/religion og etikk. Arbeidet med oppgaven skjer under veiledning.
En student må normalt ha bestått emner tilsvarende 40 studiepoeng på masternivå, inkludert metodeemnet, før oppmelding.
Alle emner som inngår i graden skal normalt være bestått før masteroppgaven leveres.
Læringsutbytte
Mål for Lektorprogrammet er
- å gi fagkunnskap om religion og samfunn på spesialisert nivå
- å utdanne lærere som er spesialister i fagene KRLE / religion og etikk, og som også kan undervise om religion som perspektiv på tvers av fag
- å sikre profesjonell praksis i skolen
- å utdanne lærere som kan undervise i tråd med skolens læreplaner (læreplaner, generell del og formålsparagrafen)
- å stimulere til å tenke faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning om religion, kultur, samfunn og verdier
- å utdanne lærere som kan delta aktivt i skolens dannende virksomhet
- å øve opp evnen til å tenke kritisk rundt egen undervisning og den faglige konteksten man er del av
- å utdanne lærere som kan møte framtidige endringer i fagplaner og pedagogisk praksis
- å stimulere til refleksjon over etiske og verdimessige utfordringer ved det å drive undervisning og være lærer
Kvalifikasjonsbeskrivelse
| KUNNSKAP | BACHELOR | MASTER |
| Aspekt | Kandidaten… | Kandidaten… |
| (Vitenskaps)faglig kvalifisering | - har bred kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn | - har avansert kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn |
| Didaktisk kvalifisering | - har bred kunnskap om hvordan didaktiske utfordringer påvirker fagformidling, og kan treffe hensiktsmessige valg for ulike klassetrinn og elever | - har bred kunnskap om hvordan didaktiske vurderinger skaper det erfarte faget, og kan treffe velreflekterte valg for ulike klassetrinn og elever |
| Faglig bredde | - er fortrolig med ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver | - kan vurdere hensiktsmessigheten av ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver og benytte seg av disse på en saksvarende måte |
| Faglig endringskompetanse | - har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer av læreplan og fagplan | - har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer i læreplanen, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokale fagplaner |
| Ajourføring | - kan oppdatere seg faglig og formidle nyervervet kunnskap til kollegaer | - kan oppdatere seg faglig og aktivt vurdere hvilken kunnskap kollegaer og skolen/virksomheten bør videreutvikle |
| Religion i skolesamfunnet | - har kunnskap om religioner og tradisjoner, og kan bruke kunnskapen i arbeid med elevgruppers sosiale kompetanse, etiske problemstillinger i skolesamfunnet og i skole-hjem-samarbeid | - er skolens religionsekspert, og kan bruke religionskunnskap i utvikling av elevgruppers sosiale kompetanse, i møte med etiske problemstillinger i skolesamfunnet, samt bistå skoleledelsen i flerkulturelt skole-hjem samarbeid |
| FERDIGHET | BACHELOR | MASTER |
| Aspekt | Kandidaten… | Kandidaten… |
| Teori og praksis | - kan sammenholde teori og praksis på en hensiktsmessig måte i læringssituasjoner | - kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringssituasjoner, og gjøre velbegrunnede handlingsvalg i pågående undervisningsprosesser |
| Kommunikasjon og formidling i klasserommet | - kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler | - kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler |
| Læringsledelse | - kan lede elevers læringsarbeid på en god måte | - kan lede elevers læringsarbeid på en god måte |
| Planlegging, overblikk og gjennomføring | - kan planlegge helhetlige undervisningsopplegg der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng | - kan planlegge, veilede andre i planleggingen av, helhetlige undervisningsopplegg, der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng |
| Samhandling | - kan arbeide i team med andre lærere, samhandle med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og forstår sin rolle i samhandling med foresatte | - kan arbeide i lærerteam, samhandle og initiere samarbeid med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og bidra aktivt inn i et godt hjem-skole samarbeid |
| Refleksjon, respons og veiledning | - kan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, gi andre relevant tilbakemeldinger, la seg veilede, og justere egen kurs i samråd med lærerteam eller ledelse | kan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, la seg veilede, endre egen kurs, og gjennom respons bidra til at å skape en endringsprosess hos andre |
| GENERELL KOMPETANSE | BACHELOR | MASTER |
| Aspekt | Kandidaten… | Kandidaten… |
| Undervisningsledelse | - er kjent med kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, og er i ferd med å utvikle en plattform for egen praksis | - har kunnskap om kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, er i ferd med å utvikle en plattform egen praksis, og er i stand til å reflektere over denne |
| Profesjonsetikk | - har innsikt i og tar høyde for grunnleggende yrkesetiske problemstillinger og forstår lærerens forbildefunksjon | - har innsikt i og kan aktivt søke løsninger på yrkesetiske problemstillinger, og forstår lærerens forbildefunksjon |
| Nytenkning | - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser i fagene | - kan generere ny kunnskap, aktivt oppsøke kompetansemiljøer, og holde seg oppdatert på faglige nyvinninger |
Kvalifikasjon etter fullført program
Utveksling
Lektorstudenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til 6. semester. Det er også mulig å ta praksis i utlandet. MF har samarbeidsavtaler som gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden.
Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.
For mer informasjon om søknadsprosess og hvor du kan dra, se MFs sider om utveksling.
Videre studier og karrieremuligheter