lektorstudent i praksis

Lektorprogrammet

Lektorprogrammet er en faglærerutdanning med vekt på samfunnsfag og KRLE / religion og etikk.

Varighet 
5 år (300 studiepoeng)

Søknadsfrist
15. april

Søk via Samordna opptak

Studieavgift
Ordinær studieavgift inkl. medlemsskap i SiO

Politiattest
Søkere må legge frem politiattest i forbindelse med opptak. 

Kontakt
skole@mf.no

Utdanningen er femårig og gir undervisningskompetanse i KRLE / religion og etikk og samfunnsfag på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn og i videregående skole. Fordypningsdelen av programmet er knyttet primært til fagområdet KRLE / religion og etikk. I fire av fem studieår skal du ha praksis.

Mål med utdanningen
Lektorprogrammet utdanner faglærere for norsk skolevirkelighet, basert på gjeldende læreplan (L-20), læreplaner i KRLE, religion og etikk og samfunnsfag, samt gjeldende lover og retningslinjer for utdanningen. Lærere utdannet ved Lektorprogrammet, skal også inneha en faglig og pedagogisk kompetanse som gjør dem rustet til å undervise om religion og samfunn på tvers av fag, og med høyde for framtidige endringer i skolens fagplaner. 

Innhold
De to grunnleggende komponentene i lektorutdanningen er årsstudiene i religion og samfunnsfag (til sammen to år). I årsstudiet i religion inngår også examen philosophicum. 

Årsstudiene suppleres tredje studieår med fordypningsemner på bachelor- og masternivå, inkludert bacheloroppgave. 

I fjerde studieår tar studentene den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). I det femte studieåret inngår metodekurs og masteravhandling.

Skikkethet
Lektorprogrammet er omfattet av skikkethetsvurdering. Ved oppstart inviteres alle nye studenter til et møte om hva dette innebærer. Les mer om skikketsvurdering her.

 

 

Studenter som begynte på lektorutdanningen høsten 2020 eller tidligere, finner sin studieplan her.

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Søknad gjennom Samordna opptak. Søknadsfrist er 15. april. Søkere som søker på grunnlag av realkompetanse, om særskilt vurdering eller om tidlig opptak, må søke innen 1. mars.

Opptaksgrunnlag er generell studiekompetanse med et gjennomsnitt på karakteren 3 eller bedre i norsk (hovedmål, sidemål og muntlig) og 4 i matematikk. Dersom du har tatt ett av programfagene S1, S2, R1 eller R2 på videregående skole, trenger du kun å ha bestått matematikk. Søkere må dessuten ha minst 35 skolepoeng for å være kvalifisert til opptak. Søkere må fremlegge politiattest.

MF avgjør etter søknad om annen relevant høyere utdanning kan godkjennes som del av programmet.

Søkere med Årsstudium i kristendom/KRLE, samfunnsfag eller interkulturell kommunikasjon fra MF, kan få dette godkjent som del av programmet.

Det er et krav at praksisopplæringen fordeles over fire av fem studieår.

Ta kontakt med studierådgiver for konkret vurdering av spørsmål om godkjenning av emner tatt ved MF eller andre institusjoner.

Antall plasser

35 studieplasser per kull

Oppbygging

Programoppbygging

10.sem.AVH5055
Masteroppgave Lektorprogram i KRLE/ religion og etikk og samfunnsfag:
(45 stp)
Praksiskomponeneter
(Med forbehold)
9.sem.MET5010
Kvalitative forskningsmetoder
(10 stp)
RL5075
Filosofi
(5 stp)
AVH5055
Masteroppgave Lektorprogram i KRLE/ religion og etikk og samfunnsfag:
(45 stp)
Eventuell gjenstående praksis
8.sem.PPU1020
Pedagogikk 2, didaktikk 2 og praksis
(30 stp)
7.sem.PPU1010
Pedagogikk 1, didaktikk 1 og praksis
(30 stp)
6.sem.Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
6.sem.RL5040
Østlig religiøsitet
(10 stp)
PED5610
Utdanning og etikk: Filosofiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver
(10 stp)
RL5065
Samtidsreligion
(10 stp)
5.sem.RL2030
Islam: Tradisjon og mangfold (for lektorstudenter)
(10 stp)
RL2050
Kristendommens kulturhistorie
(10 stp)
BAO2700
Bacheloroppgave
(10 stp)
PRA1005
10 dager praksis i skolen
4.sem.SAM1040L
Demokrati, ulikhet og velferdsstat. Lektorprogrammet
(10 stp)
SAM1050L
Internasjonal politikk. Lektorprogrammet
(10 stp)
SAM1060L
Det flerkulturelle Norge. Lektorprogrammet
(10 stp)
PRA1004
15 dager praksis i skolen
3.sem.SAM1000L
Innføring i samfunnsfag. Lektorprogrammet
(20 stp)
SAM1030L
Ungdomskultur. Lektorprogrammet
(10 stp)
2.sem.RL1013
Kristendom: tradisjon og tolkning
(10 stp)
PED1010
Pedagogikk og didaktikk
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
PRA1002
10 dager praksis i skole
1.sem.RL1010
Religion i historie og samtid
(10 stp)
RL1014
Hellige skrifter
(10 stp)
RL1016
Historie og livssyn: den antikke verden, kristendommens historie og det moderne livssynsmangfold
(10 stp)
PRA1001
5 dager observasjonspraksis i skole

Beskrivelse av programmet

Faglig organisering

For informasjon om organisering av de innledende årsstudiene i religion og samfunnsfag, se programbeskrivelser for disse.

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, profesjonssamlinger, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, observasjonspraksis, veiledet praksis m.m. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast osv.

Forelesningene skal gi studentene god kunnskap om vitenskapsfagene som ligger til grunn for skolefagene KRLE/religion og etikk og samfunnsfag, og kunnskap om forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag.

Seminarundervisningen skal gi trening i å sammenholde vitenskapsfag og skolefag, god kunnskap om didaktiske forutsetninger og arbeidsmåter i skolefagene og trening i å treffe reflekterte valg i egen undervisningspraksis.

Profesjonssamlingene skal gi kunnskap om læreryrket og norsk skole som ikke er fagspesifikk for KRLE/religion og etikk og samfunnsfag.

Gjennom de obligatoriske praksiskomponentene (5-15 dager per semester) utenom PPU skal studentene besøke skoler, observere og selv prøve ut undervisningsopplegg. De skal trenes i å reflektere faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning. Observasjonspraksis i religionssamfunn og eventuelt også ulike etater som arbeider i forhold til ungdom, inngår.

De ulike emnene har ulike vurderingsformer/eksamensformer. Disse tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke fagstoffet til å drøfte faglige og didaktiske problemstillinger. I de fleste emnene brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Studentene oppfordres til å gjøre seg kjent med kriteriene for de ulike karakterene.

Beskrivelse av programoppbygging

De to grunnleggende komponentene i utdanningen er årsstudiene i religion og samfunnsfag. I årsstudiet i religion inngår også examen philosophicum. Til sammen utgjør disse grunnstudiene fire semestre.

Årsstudiene suppleres med fordypningsemner over to semestre, ett semester på bachelornivå der også bacheloroppgave (10 studiepoeng) inngår, og ett semester på masternivå. Det er valgfritt om man velger et religionsfaglig, samfunnsfaglig eller tverrfaglig tema for bacheloroppgaven.

I sjuende og åttende semester tar studentene den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). Praksis utgjør 12 uker av det ettårige programmet.

I masterdelen inngår fordypningsemner i KRLE/religion og etikk, metodekurs (9. semester) og masteravhandling (9. og 10. semester).

Masteroppgaven 

Masteroppgaven i 9. og 10. semester (45 studiepoeng) skrives innenfor fagområdet KRLE/religion og etikk. Arbeidet med oppgaven skjer under veiledning.

En student må normalt ha bestått emner tilsvarende 40 studiepoeng på masternivå, inkludert metodeemnet, før oppmelding til masteroppgaven.

Alle emner som inngår i graden, skal normalt være bestått før masteroppgaven leveres.

Læringsutbytte

Mål for Lektorprogrammet er

- å gi fagkunnskap om religion og samfunn på spesialisert nivå

- å utdanne lærere som er spesialister i fagene KRLE / religion og etikk, og som også kan undervise om religion som perspektiv på tvers av fag

- å sikre profesjonell praksis i skolen

- å utdanne lærere som kan undervise i tråd med skolens læreplaner (læreplaner, generell del og formålsparagrafen)

- å stimulere til å tenke faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning om religion, kultur, samfunn og verdier

- å utdanne lærere som kan delta aktivt i skolens dannende virksomhet

- å øve opp evnen til å tenke kritisk rundt egen undervisning og den faglige konteksten man er del av

- å utdanne lærere som kan møte framtidige endringer i fagplaner og pedagogisk praksis

- å stimulere til refleksjon over etiske og verdimessige utfordringer ved det å drive undervisning og være lærer

Kvalifikasjonsbeskrivelse

KUNNSKAPBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
(Vitenskaps)faglig kvalifisering- har bred kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn- har avansert kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn
Didaktisk kvalifisering- har bred kunnskap om hvordan didaktiske utfordringer påvirker fagformidling, og kan treffe hensiktsmessige valg for ulike klassetrinn og elever - har bred kunnskap om hvordan didaktiske vurderinger skaper det erfarte faget, og kan treffe velreflekterte valg for ulike klassetrinn og elever
Faglig bredde- er fortrolig med ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver - kan vurdere hensiktsmessigheten av ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver og benytte seg av disse på en saksvarende måte
Faglig endringskompetanse- har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer av læreplan og fagplan- har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer i læreplanen, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokale fagplaner
Ajourføring- kan oppdatere seg faglig og formidle nyervervet kunnskap til kollegaer- kan oppdatere seg faglig og aktivt vurdere hvilken kunnskap kollegaer og skolen/virksomheten bør videreutvikle
Religion i skolesamfunnet- har kunnskap om religioner og tradisjoner, og kan bruke kunnskapen i arbeid med elevgruppers sosiale kompetanse, etiske problemstillinger i skolesamfunnet og i skole-hjem-samarbeid- er skolens religionsekspert, og kan bruke religionskunnskap i utvikling av elevgruppers sosiale kompetanse, i møte med etiske problemstillinger i skolesamfunnet, samt bistå skoleledelsen i flerkulturelt skole-hjem samarbeid
FERDIGHETBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
Teori og praksis- kan sammenholde teori og praksis på en hensiktsmessig måte i læringssituasjoner- kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringssituasjoner, og gjøre velbegrunnede handlingsvalg i pågående undervisningsprosesser
Kommunikasjon og formidling i klasserommet- kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler - kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler
Læringsledelse- kan lede elevers læringsarbeid på en god måte- kan lede elevers læringsarbeid på en god måte
Planlegging, overblikk og gjennomføring- kan planlegge helhetlige undervisningsopplegg der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng - kan planlegge, veilede andre i planleggingen av, helhetlige undervisningsopplegg, der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng
Samhandling - kan arbeide i team med andre lærere, samhandle med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og forstår sin rolle i samhandling med foresatte - kan arbeide i lærerteam, samhandle og initiere samarbeid med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og bidra aktivt inn i et godt hjem-skole samarbeid
Refleksjon, respons og veiledning- kan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, gi andre relevant tilbakemeldinger, la seg veilede, og justere egen kurs i samråd med lærerteam eller ledelsekan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, la seg veilede, endre egen kurs, og gjennom respons bidra til at å skape en endringsprosess hos andre
GENERELL KOMPETANSEBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
Undervisningsledelse- er kjent med kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, og er i ferd med å utvikle en plattform for egen praksis- har kunnskap om kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, er i ferd med å utvikle en plattform egen praksis, og er i stand til å reflektere over denne
Profesjonsetikk- har innsikt i og tar høyde for grunnleggende yrkesetiske problemstillinger og forstår lærerens forbildefunksjon- har innsikt i og kan aktivt søke løsninger på yrkesetiske problemstillinger, og forstår lærerens forbildefunksjon
Nytenkning - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser i fagene- kan generere ny kunnskap, aktivt oppsøke kompetansemiljøer, og holde seg oppdatert på faglige nyvinninger

Kvalifikasjon etter fullført program

Mastergrad og PPU gir lektorkompetanse.

Utveksling

Lektorstudenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til 6. semester. Det er også mulig å ta praksis i utlandet. MF har samarbeidsavtaler som gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden.

Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.

For mer informasjon om søknadsprosess og hvor du kan dra, se MFs sider om utveksling.

Videre studier og karrieremuligheter

Lektorprogrammets primære siktemål er å utdanne lærere til undervisning på grunnskolens mellomtrinn/ungdomstrinn og i videregående skole. Kandidatene vil også kunne være aktuelle for andre yrker og funksjoner i skolesektoren, og i øvrige samfunnssektorer der kunnskap om forholdet mellom religion, skole og samfunn er viktig.