”Så grønn en drakt, så rik en duft, har smykket dal og enger!

Nå strykes ømt av lys og luft de fagre urtesenger.

Hør lundens sus og bekkens brus forkynne hva

som kommer: Omsider blir det sommer!”

N13 nr. 845

LK 13-2017
Skrevet av Hege E. Fagermoen

Vi kan takke vårt nabofolk for denne vakre sommerhymnen med tekst av Carl David af Wirsén og den deilige melodien fra Waldemar Åhlén, og jammen har den sunget seg inn i hjertene våre også her til lands!

Store omveltninger

Omsider blir det sommer, også i dette Herrens år 2017! For et semester vi legger bak oss, for kirken og for verden! Store omveltninger skjer i dette året der også starten på den lutherske reformasjonen markeres. Kirken har tatt sine første, til dels ustøe skritt inn i sin nye tilværelse som ”fri folkekirke”. Kirkens gudstjenesteliv har vært på sakskartet gjennom vedtak i flere liturgisaker, ikke minst dåpsliturgi og vigselsliturgi. Teologi og meninger, kirkesyn og kirkeordningssyn brytes mot hverandre, og faglighet, saklighet, tro, tvil og emosjoner flyter over i hverandre. Arbeidet med den liturgiske musikken har synliggjort en fjerde, ønsket verdi i gudstjenestereformen: Gjenkjennelighet. Nye administrative funksjoner og et nytt syn på prestenes arbeidstid tar tid og krefter, og utfordrer også synet på kall og tjeneste. Boplikten er opphevet og lager nye kart og føringer for prestetjenesten, og prestens rolle i lokalsamfunnet.

Og går vi til verden – kan listen over endringer i strukturer og trusselbilder, og krav til tjeneste og handlinger, gjøre at behovet for en helt personlig organisasjonspsykolog kan føles på trengende. Listen over forbønnsemner vokser for hver dag.

La deg fylle av livspusten

Men omsider blir det sommer, og vi skal få ta i mot. Tempoet skrus ned, og vi skal få kjenne på at det er noe som er det ene nødvendige. For å kunne puste inn må man puste ut. Derfor håper jeg at du får rom for dette: Å legge av egne og andres forventninger og krav noen dager, noen uker – tenke på tiden som noen du får være i, ikke som tilmålte timer du må gjøre noe i – la deg fylle av den livspusten som har skapt deg, og som bærer deg, og som ikke spør etter meningene dine – la deg ømt stryke av lyset som frigjør deg til kjærlighetens felleskap med alt som lever – ta imot dagene, livet, naturen og verden som noe du får ta i mot som gave, ikke noe du må fortjene.

Vi skrur ned tempoet nå og puster ut, også her i Luthersk kirketidende. Kos deg med alle artiklene du ikke rakk å lese gjennom arbeidssemesteret, eller la det være. Vi er på plass igjen til høsten, til mange spennende utgaver som reflekterer, kommenterer, argumenterer, fører inn i ny kunnskap eller frisker opp gammel. Da har vi også ny medarbeider på plass i redaksjonen: Kjersti Gautestad Norheim, velkommen til deg, og takk til Anne Grete Listrøm som nå trer ut! Og så har vi altså dekket hele sommerens gudstjenester med våre gode tekstmedarbeidere, enten du vil bruke dem til egen refleksjon eller til gudstjenesteforberedelser. Pust ut – pust inn – omsider blir det sommer!

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:
Den feminine ånd og kirken som mor

Månedens salme

Ord av Luther

Fra bokfronten

Søndagsteksten:
11. søndag i treenighetstiden
12. søndag i treenighetstiden
13. søndag  itreenighetstiden
Vingardssundagen/14. sundag i treeiningstida

Fra bispedømmerådene