- Varighet: 3 år
- Studiepoeng: 180
- Språk: Norsk
Bachelor i religion og samfunn - Studieretning: globalisering og sosial bærekraft
Globalisering og sosial bærekraft er for deg som vil forstå den globale verden vi lever i og engasjere deg i å skape sosialt bærekraftige samfunn.
Gjennom studiene får du faglige perspektiver og redskaper til å forstå hvordan makt og privilegier er fordelt i samfunnet. Du får utforske temaer som identitet, mangfold, rasisme og sosial rettferdighet, og du får innsikt i historiske prosesser som har bidratt til å forme dagens globale maktstrukturer.
Som student vil du møte spørsmål som dette:
- Hva er sosial bærekraft og sosial rettferdighet?
- Hvem har makt i samfunnet og hvordan henger dagens maktforhold sammen med historiske hendelser?
- Hvilke muligheter har mennesker til å gjøre motstand og endre samfunnet?
- Hvordan henger sosial bærekraft sammen med etikk og verdier?
Globalisering og sosial bærekraft er en av tre studieretninger i Bachelor i religion og samfunn. De andre to er Religionsvitenskap og Religion og samfunn.
Det første året gir en bred innføring i samfunnsvitenskap som fagfelt og samfunnsfaglige perspektiver på temaer som identitet, makt, demokrati, ulikhet, det flerkulturelle Norge og internasjonal politikk. Mange av emnene du tar det første året er felles med studenter på studieretning samfunnsvitenskap. I det andre året vil du få mulighet til å fordype deg i studiet av globalisering og sosial bærekraft. I det tredje studieåret legges det opp til å reise utenlands, enten ved å studere et semester ved en av MFs partnerinstitusjoner eller ved å gjøre datainnsamling til bacheloroppgaven i utlandet. På denne måten vil globale perspektiver bli mer enn bare teori, og du får en unik mulighet til å kombinere faglige kunnskaper og internasjonal erfaring.
Her kan du lese mer om forskningsmiljøet ved MF:
Religionshistorie og -vitenskap
Søknad og opptakskrav
Innen 20. april kl. 14:00.
Søknad gjennom Samordna Opptak.
For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.
Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF (se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole).
Oppbygning
|
6. sem. |
ME2000 |
BAO2800 |
|
|
5. sem.
|
Utveksling eller valgfritt emne |
Utveksling eller valgfritt emne |
Utveksling eller valgfritt emne |
|
4. sem. |
SAM2080 Globalisering og historie |
SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av «vi» og «de andre» |
EX1010 Examen philosophicum |
|
3. sem. |
SAM2085 Power and resistance |
RL1010 Religion i historie og samtid |
SAMXXX Religion og politikk |
|
2. sem. |
SAM1040 Demokrati og medborgerskap |
SAM1050 Internasjonal politikk |
SAM1060 Det flerkulturelle Norge |
|
1. sem |
SAM1000 Innføring i samfunnsfag
|
SAM1080 Identitet, makt og mangfold |
|
|
Semester |
10 studiepoeng |
10 studiepoeng |
10 studiepoeng |
Beskrivelse av programmet
Bachelorgraden i religion og samfunn består av en kombinasjon av ulike emner på 1000- og 2000-nivå. De to ulike studieretningene på programmet har ulike krav til hvilke emner som er obligatoriske og hvilke emner som er valgfrie. Se mer informasjon om hvordan graden kan bygges opp under punktet «Studieretninger».
De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.
For nærmere innhold i de enkelte emnene, samt når de undervises: se emnekatalogen.
Alle studenter på programmet skal etablere en elektronisk utdanningsplan som bekreftes hvert semester.
Emner fra andre studiesteder kan også innpasses. Hvis emner tas ved andre institusjoner enn MF, må studenten selv søke om å få disse innpasset. For å få bachelorgraden utstedt fra MF er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved MF.
Undervisningsmetoder og vurderingsopplegg (Undervisning)
Organisering, arbeidsformer og vurdering
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.
Organisering
Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis hovedsakelig i form av fellesforelesninger og seminargrupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med årsstudiet i kristendom/KRLE, årsstudiet i samfunnsfag eller årsstudiet i interkulturell kommunikasjon. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff og gi hverandre respons på oppgaveutkast m.m.
Arbeidsformer
Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom fellesforelesninger, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, samt seminarer hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål.
Vurdering og karakterskala
Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.
Læringsutbytte
Kvalifikasjonsbeskrivelse - Læringsutbyttebeskrivelser Bachelor i religion og samgunn
STUDIERETNING GLOBALISERING OG SOSIAL BÆREKRAFT
KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om globalisering og sammenhenger mellom globalisering og sosial bærekrafT
- har god kunnskap om sosial bærekraft og muligheter og utfordringer for å utvikle sosialt bærekraftige samfunn
- har god kunnskap om sammenhenger mellom identitet, makt og andregjøring
- har kunnskap om maktforhold lokalt og globalt og ulike samfunnsanalytiske tilnærminger til disse
- har kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og metode
- har kunnskap om sentrale temaer innenfor samfunnsvitenskap som fagtradisjon
- har kjennskap til religion som fenomen og tro og praksis innen ulike religioner
FERDIGHETER
Kandidaten:
- kan bruke relevant teori til å analysere empiriske eksempler
- kan finne, vurdere og henvise til relevant faglitteratur for å belyse faglige problemstillinger
- kan formidle faglig innsikt både muntlig og skriftlig på en klar og tydelig måte
- kan planlegge og gjennomføre et selvstendig faglig arbeid i tråd med prinsipper for forskningsetikk og vitenskapelig redelighet
- kan jobbe selvstendig og i grupper med faglige problemstillinger
- kan ta imot og gi tilbakemeldinger på eget og andres arbeid
- kan oppdatere seg faglig og bruke tilegnet kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan identifisere og reflektere over sammenhenger mellom det lokale og det globale og mellom historiske og nåtidige samfunnsforhold
- kan reflektere over muligheter og utfordringer for å utvikle sosialt bærekraftige samfunn og tenke kritisk om ens egen rolle i dette
- kan reflektere over hvordan kunnskapsutvikling og begrepsbruk kan bidra til å reprodusere eller utfordre maktulikheter
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse og justere denne under veiledning
Utveksling
Studenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til 4. eller 6. semester.MF har samarbeidsavtaler som gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.
For mer informasjon om hvor du kan dra og søknadsprosess, se MFs sider om utveksling.
Kvalifikasjon etter fullført program
Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag.
Videre studier og karrieremuligheter
Bachelor i religion og samfunn gir grunnlag for videre studier på masternivå innenfor enten religionsvitenskap eller samfunnsvitenskap. Studiet gir også grunnlag for jobb i skole, kirke og samfunn for øvrig.
Hvis du tar studieretning religionsvitenskap vil du være faglig kvalifisert til opptak på masterprogrammeti History of Religions ved MF.
Med en bachelor i religion og samfunn vil du også være faglig kvalifisert til opptak på masterprogram Religion in Contemporary Society ved MF.
Ved opptak til enkelte masterprogram er det satt opp spesielle krav til sammensetning av bachelorgraden. Det er også et krav om et karaktersnitt på minimum C fra bachelorgraden. Ta kontakt med studieveileder og sjekk programbeskrivelsene for de enkelte program for nærmere informasjon.
Hvis du ønsker å jobbe som lærer er det mulig å søke om overgang fra bachelor i religion og samfunn til Lektorprogrammet etter det første året. Det er kun mulig å innpasse 60 studiepoeng fra bachelorgraden i lektorprogrammet.
