Merk at endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

VIKTIG:
Dersom koronasituasjonen endrer seg, kan det bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.

KRLE1031: Etikk og filosofi

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Overlappende emner | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 


Emneansvarlig:Ann Midttun (Ann.Midttun@mf.no)
Studiepoeng:15
Undervisningsstart:Høst
Studieprogramtilhørighet:Videreutdanning bachelornivå - Deltidsstudier i KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk)
Avdelingstilhørighet:Avdeling for religion, skole og samfunn
Tillatte hj.midler ved eksamen:Ingen

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamens- / innleveringsdatoTrekkfrist
Skriftlig skoleeksamen2020-11-27 27. nov. 20202020-11-01 1. nov. 2020
Starttidspunkt:10:00
Varighet:4 timer
Kunngjøringsdato:18. des. 2020
Skriftlig skoleeksamen – Ny og utsatt - NB! Egne tilgangsregler.2021-01-18 18. jan. 20212021-01-10 10. jan. 2021
Starttidspunkt:09:00
Varighet:4 timer
Kunngjøringsdato: 8. feb. 2021

Generell informasjon

KRLE1031 Etikk og filosofi er et videreutdanningsemne på bachelornivå. Undervisningen finner sted på lørdager. Emnet er åpent for alle interesserte, men retter seg særlig mot lærere i grunnskolen og videregående skole. KRLE1031 Etikk og filosofi i kombinasjon med emnene KRLE1011 Religioner og livssyn, KRLE1021 Bibelen: tekst og kultur og KRLE1041 Kristen tro og tradisjon gir samlet sett grunnleggende kunnskaper om sentrale temaer i skolens religions- og livssynsfag.
 
Emnet KRLE1031 Etikk og filosofi (15 stp) skal gi god kunnskap om sentrale spørsmål i etikk og filosofi. Emnet skal gi kunnskap om etiske grunnlagsspørsmål og ulike måter å begrunne etikk på. Det skal også gi kjennskap til likheter og forskjeller mellom ulike religioner og livssyn når det gjelder etisk tenkning. Gjennom arbeid med stoff fra filosofihistorien skal studentene bli kjent med hvordan sentrale tenkere har besvart grunnleggende spørsmål knyttet til virkelighetsforståelse, erkjennelse og hva et menneske er. Dette skal gi studentene forutsetninger for å kunne resonnere etisk og filosofisk i arbeid med konkrete problemstillinger knyttet til aktuelle spørsmål som bærekraft og klimakrise, menneskeverd og teknologi, ulike måter å leve sammen på, menneskeretter, demokrati og medborgerskap. Studentene skal også bli kjent med ulike aspekter ved kritisk tenkning og oppøve evnen til å drøfte etiske og filosofiske spørsmål på en saklig måte.

Overlappende emner

KRLE1031 overlapper med emner som EX1010 Examen philosophicum (4 stp) og EX1020/EX1025 Examen facultatum (1 stp) på det ordinære årsstudiet i kristendom/KRLE. Studenter som ønsker å melde overgang fra deltid til heltid, må ta kontakt med studierådgiver. KRLE1031 overlapper også med de utgåtte deltidsemnene KRLE1010 Religion, livssyn og etikk (3, 5 stp) og KRLE1040 Etikk, filosofi og kristen livstolkning (4 stp). Studenter som har tatt disse emnene, må ta kontakt med studierådgiver for nærmere avklaring.

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten:
  • delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret
 
Studenter som ikke oppfyller studiekravet, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.

Avsluttende vurdering

Emnet KRLE1031 har skriftlig eksamen (4 timer) som eksamensform. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamenen.

Læringsutbytte etter fullført emne

Kunnskap
Studenten har:
  • kunnskap om etiske grunnlagsspørsmål og ulike tilnærmingsmåter i etikken
  • kjennskap til måter å resonnere etisk på og evne til å bruke slike resonnement i arbeid med etiske temaer
  • kjennskap til hvordan individets forutsetninger, institusjonelle og samfunnsmessige faktorer påvirker tilnærminger til etiske problemstillinger
  • kjennskap til etisk tenkning i noen religioner og livssyn
  • kjennskap til utvalgte etiske temaer som a) bærekraft og klimakrise b) menneskeverd og teknologi c) ulike måter å leve sammen på d) menneskeretter, demokrati og medborgerskap
  • kjennskap til FNs Menneskerettighetserklæring, FNs barnekonvensjon og FNs bærekraftsmål
  • god kunnskap om filosofiske diskusjoner om verdensbilde, menneskesyn og erkjennelsesteori
  • god kunnskap om sentrale tenkere og tradisjoner fra filosofi- og vitenskapshistorien
  • kunnskap om ulike aspekter ved kritisk tenkning
 
Ferdigheter
Studenten kan:
  • drøfte grunnleggende og metodiske aspekter ved etikk
  • bruke etiske resonnement i arbeid med konkrete etiske spørsmål
  • sammenlikne etisk tenkning i ulike religioner og livssyn
  • reflektere over profesjonsetikk og pedagogiske praksiser
  • begrunne egne tolkninger og reflektere kritisk over problemer og posisjoner fra filosofi- og vitenskapshistorien
  • argumentere på en saklig og presis måte

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

LITTERATUR
  • (1948). FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Hentet 2020-06-06 fra www.fn.no
  • Barnekonvensjonen i kortversjon. Hentet 2020-06-05 fra www.reddbarna.no
  • (2015). FNs bærekraftsmål. Hentet 2020-06-05 fra www.nupi.no
  • Afdal, G. (2014). Kap. 2: Etiske og pedagogiske logikker. I G. Afdal, Å. Røthing & E. Schjetne (Red.), Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: Artikluasjon, forstyrrelse, ekspansjon (s. 30-51). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Bibliotek
  • Afdal, H. W. (2014). Kap. 5: Det gode og det rette i profesjonsutøvelsen. Et diskursanalytisk blikk på utviklingen av Lærerprofesjonens etiske plattform. I G. Afdal, Å. Røthing & E. Schjetne (Red.), Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: Artikluasjon, forstyrrelse, ekspansjon (s. 89-108). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. ISBN/ISSN: 9788202457389
  • Anker, T. (2014). Kap. 7: Det handlende mennesket og fortellingers etiske potensial. I G. Afdal, Å. Røthing & E. Schjetne (Red.), Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: Artikluasjon, forstyrrelse, ekspansjon (s. 125-140). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Bibliotek
  • Anker, T., Afdal, H., Johannesen, N., Schjetne, E. & Afdal, G. (2016). Læreres profesjonsetiske forståelser og praksis ; et språk for etikk. Bedre skole, (2), s. 64-67. Bibliotek. Hentet fra www.utdanningsnytt.no
  • Dzur, A. W. (2008). Democratic professionalism: Citizen participation and the reconstruction of professional ethics, identity, and practice (s. 105-134, 245-266). University Park, Pa: Pennsylvania State University Press. Bibliotek. Hentet fra search.ebscohost.com
  • Gran, L. (2018). Digital dannelse: En overordnet interkulturell kompetanse. Norsk pedagogisk tidsskrift, 102(3), s. 214-246. Bibliotek. Hentet fra doi.org
  • Heiene, G. (2006). Etikk i religionene - forskjeller og fellesskap. I G. Neegaard (Red.), Logos og Dharma: Religioner, livssyn og etikk (s. 323-348). Bergen: Fagbokforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Henriksen, J.-O. & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg., Kap. 3-5, 7, 9 og 11-19). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek
  • Horn, M. A. & Magelsen, M. (2020). Fem spor i dødshjelpdebatten. I M. A. Horn, D. J. Kleiven & M. Magelssen (Red.), Dødshjelp i Norden?: Etikk, klinikk og politikk (s. 21-34). Oslo: NOASP Cappelen Damm akademisk. Bibliotek. Hentet fra press.nordicopenaccess.no
  • Jensen, T. & Rothstein, M. (2002). Etikken og religionerne (2. rev. utg., s. 21-30, 128-134, 174-177, 216-226). København: Aschehoug. Bibliotek (Kompendium)
  • Kreber, C. (2016). The 'Civic-minded' Professional? An exploration through Hannah Arendt's 'vita activa'. Educational Philosophy and Theory, 48(2), s. 123-137. Bibliotek (Kompendium).
  • Kvamme, O. A. (2019). Etikkens plass i en bærekraftdidaktikk. I O. A. Kvamme & E. Sæther (Red.), Bærekraftdidaktikk (s. 171-188). Bergen: Fagbokforlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Lenz, C. (2020). Medborgerskap. Hentet 2020-06-05 fra dembra.no
  • Lenz, C. (2020). Når folket styrer. Hentet 2020-06-05 fra dembra.no
  • Lenz, C. (2020). Demokratiforståelser og demokratilæring. Hentet 2020-06-05 fra dembra.no
  • Lohne, E. J. (2017). Etikk, språk og argumentasjon: En innføring i debattetikk (s. 94-172). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek
  • Magelsen, M. (2020). Språk og virkelighet i dødshjelpdebatten. I M. A. Horn, D. J. Kleiven & M. Magelssen (Red.), Dødshjelp i Norden?: Etikk, klinikk og politikk (s. 35-49). Oslo: NOASP Cappelen Damm akademisk. Bibliotek. Hentet fra press.nordicopenaccess.no
  • Opdal, P. M. (2002). Barnerettighetene. Nordic Journal of Human Rights, 20(4), s. 2-52. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Staksrud, E. (2013). Digital mobbing: Hvem, hvor, hvordan, hvorfor - og hva kan voksne gjøre? (s. 41-54, 69-84). Oslo: Kommuneforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Stevenson, L., Haberman, D. L. & Wright, P. M. (2013). Twelve theories of human nature (6. utg., s. 245-278). New York: Oxford University Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Svare, H. (1997). I Sokrates' fotspor: Filosofi- og vitenskapshistorie (2. utg., Kap. 1-6, 11-13, 15 og 20 (sidetall ikke oppgitt). Oslo: Pax. Bibliotek
  • Swensson, J. (2010). Bioetik i islam. I K. A. Jacobsen & L. C. Feinberg (Red.), Bioetikk i verdensreligionene: Religion, medisin og teknologisk endring (s. 120-162). Oslo: Abstrakt. Bibliotek (Kompendium)
  • Thorbjørnsen, S. O. & Heiene, G. (2020?). Menneskesyn og etikk. I Etikk - almenne og kristne perspektiver (11 s. (Manus under utgivelse)). (Kompendium)
  • Thorbjørnsen, S. O. & Heiene, G. (2020?). Menneskets liv og menneskets verd. I Etikk - almenne og kristne perspektiver (23 s. (Manus under utgivelse)). (Kompendium)
  • Torpman, O. (2017). Miljöetik: Från problem till lösning (s. 133-175, 233-240). Lund: Studentlitteratur. Bibliotek (Kompendium)
  • Utdanningsdirektoratet (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen.. Hentet fra www.udir.no

> PDF-versjon for utskrift