Please note that there may be changes in the course descriptions (including the course literature) and the exam dates before the start of the semester in question. If few students are registered for a course, there may be changes in the lecture and examination types.

IMPORTANT:
In case the corona situation changes, there may be changes in the assessment forms (course requirements and / or exam). Any changes will be announced in the relevant Canvas-room. All students must stay continuously updated on these changes.

TEOL5310: History of Theology and Modern Norwegian Church History

Time schedule | PDF-version for print

General information | Overlapping courses | Course requirements | Final assessment | Course objective and content | Comments on the literature list | Literature 


Person responsible for the course:Per Kristian Aschim (Per.K.Aschim@mf.no)
Credit points (ECTS):10
Start of studies:Autumn
Study programme:Master's degree (2 years) - Master of Theology
Master's degree (5 years) - Professional Degree in Methodist Theology and Ministry
Programme of professional study - Professional Degree in Theology
Department:Department of Theology and Ministry

Examination dates/written assignment deadlines

Click on a row to show more information.

1 Final deadline to withdraw from examination

Examination typeDate / DeadlineWithdrawal deadline 1
Home exam2021-12-16 16. Dec 20212021-11-01 1. Nov 2021
Hand-out date: 9. Dec 2021
Time for hand-out:
Submission date:16. Dec 2021
Submission deadline:
Duration:1 weeks
Release date for results:

General information

Emnet TEOL5310 Moderne teologi- og kirkehistorie gir innføring i teologi- og dogmehistorie fra 1600-1900-tallet (delemne A) og norsk kirkehistorie fra 1800-tallet til i dag (delemne B).
DELEMNE A:
Forsøkene på å utforme det sentrale innhold i den kristne tro i klare læreutsagn har fulgt den kristne kirke fra begynnelsen. Den kristne læreutviklingen fra oldkirken og frem til etter reformasjonen er hovedtemaet i emnet TEOL2310. Teologihistorien fra 1600-tallet til 1900-tallet er hovedtemaet for delemne A i emnet TEOL5310.
Etter reformasjonen, særlig på 1600-tallet, ble mange filosofiske og vitenskapelige premisser lagt for det vi ofte kaller nytiden. Disse slo for alvor inn i teologien på 1700-tallet, i den lutherske teologi gjerne under navnet pietisme. Utviklingen i teologien fra da og langt inn på 1900-tallet har vært preget av at nye former for filosofi og vitenskap har stilt teologien overfor nye utfordringer som var ukjente for teologien ennå så sent som på reformasjonstiden. Den teologiske og religjøse utviklingen har også alltid interagert med den generelle kultur- og samfunnsutviklingen.Utfordrende samfunnsmessige, politiske, økonomiske m.fl. problemstillinger, og siden opplysningen også i alt sterkere grad filosofiske modeller, har satt sitt preg på teologien og kirken. God kjennskap til denne periodens teologihistorie, men også den alminnelige historiske utviklingen, er en forutsetning for å kunne forstå den moderne og postmoderne diskurs innenfor den systematiske teologi, men også for å forstå fremveksten av den moderne kirkehistoriske vitenskapen.
DELEMNE B:
Fordypningen i nyere norsk kirkehistorie skal bidra til forståelse av norsk kirkelig- og religiøst liv, og religionens og kirkens vilkår i stat og samfunn fra 1800 fram til vår tid. Delemnet har fokus på kirkens forhold til stat og samfunn fra Grunnloven i 1814 fram til dagens tros- og livssynsmangfold, utviklingen av nye sosiale organisasjonsformer innenfor kirke og kristenliv fra Hans Nielsen Hauge fram til vår tid, og utviklingen av gudstjeneste- og fromhetsliv.
TEOL5310 er et kjerneemne i studieprogrammet Profesjonsstudiet i teologi - høyere grad, og Master i teologi, studieretning kirkehistorie.

Overlapping courses

Deler av TEOL5310 Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie overlapper med TEOL5310 (utgave fra før 2015), TEOL5320 Nyere norsk kirkehistorie og valgfri fordypning og delemne B i TEOL5514 Innføring i prestetjeneste II m/praksis. En slik faglig overlapping medfører at:
  • Studenter som har tatt TEOL5310 (utgave fra før 2015), vil få 5 poeng uttelling for TEOL5310 på karakterutskriften eller vitnemålet.
  • Studenter som har tatt TEOL5320, vil få 5 poeng uttelling for TEOL5310 på karakterutskriften eller vitnemålet.
  • Studenter som har tatt TEOL5514, vil få 7 poeng uttelling for TEOL5310 på karakterutskriften eller vitnemålet.

Course requirements

Studenten skal for å få avsluttende vurdering og i tilknytning til undervisningen:
  • Bestå en kortprøve om hovedpunktene i moderne teologihistorie og nyere norsk kirkehistorie.
  • Delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
 
  • Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.

Final assessment

Emnet TEOL5310 har hjemmeeksamen (én uke) som eksamensform. Omfang er 4000-4500 ord. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamenen.  

Course objective and content

Delemne A:
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Kunnskap om de historiske utviklingslinjene fra 1500-1900-tallet
  • kunnskap om hvordan kristendommens historie har blitt fremstilt i det moderne kirkehistoriefaget og av kirkene selvkunnskap om den lutherske ortodoksien og pietismen
  • kunnskap om det naturvitenskapelige gjennombruddet etter reformasjonen og om opplysningstiden på 1700-tallet
  • inngående kunnskap om det historievitenskapelige gjennombruddet på 1800-tallet
  • inngående kunnskap om toneangivende teologer og viktige teologiske skoler på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • relatere de teologiske utviklingslinjene fra reformasjonen fram til 1900-tallet til overgripende historiske prosesser
  • drøfte de filosofiske vilkår for teologisk arbeid fra og med Kant og Schleiermacher
  • analysere og drøfte, kritisk og nyansert, historiske og særlig aktuelle teologiske problemstillinger i muntlige diskusjoner
  • lese og på en kritisk måte vurdere aktuell faglitteratur
  • fremstille og drøfte et konkret historisk forløp ut fra gitte problemstillinger
Delemne B:
KUNNSKAP
Studenten har:
  • inngående kunnskap om forholdet mellom kirke, stat og samfunn i Norge etter 1800
  • inngående kunnskap om den sosiale organiseringen av kirke og kristendom i Norge etter 1800, inklusive utviklingen av Den norske kirkes organisasjon
  • god kunnskap om gudstjeneste og fromhetsliv i Norge etter 1800
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • fremstille og drøfte et konkret historisk forløp ut fra gitte problemstillinger
  • lese, analysere og diskutere utvalgte originaltekster

Comments on the literature list

KILDETEKSTER/SOURCE TEXTS
 
Schleiermacher - utdrag fra Brief Outline of the Study of Theology
 
Adolf von Harnack - utdrag fra Das Wesen des Christenthums (forelesning I og II)
(s. 1-38 i Adolf von Harnack, Kristendommens Væsen, København : V. Pio's Boghandel 1900 - fritt tilgjengelig
digitalt hos Nasjonalbiblioteket)
 
Karl Barth - Preface to the first and second edition of The Epistle to the Romans (ca. 15 s.)
 
Kildetekstene kan også leses i andre utgaver/oversettelser. De oppgitte oversettelsene er tilgjengelige i MFs bibliotek.  

Literature

To access electronic literature when you are not at MF:

PART A LITERATURE
  • Cameron, E. (2005). Interpreting Christian history: The challenge of the churches' past (p. 58-102). Malden, Mass.: Blackwell. Library
  • Kristiansen, S. J. & Rise, S. (Ed.) (2008). Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning hos det 20. århundrets teologer (p. 31-46, 73-98, 111-134). Kristiansand: Høyskoleforl. Library (Compendium)
  • Kristiansen, S. J. & Rise, S. (Ed.) (2013). Key theological thinkers: From modern to postmodern (p. 37-52). Farnham: Ashgate. Library (Compendium)
  • Livingston, J. C. (2006). Modern Christian thought (2 ed., Vol. 1, p. 1-141, 214-298, 384-412). Minneapolis: Fortress Press. Library (set)/9780800638054 (set)/080063795X (v.1)/9780800637958 (v.1)
  • Shantz, D. H. (2015). A companion to German pietism, 1660-1800 (p. 18-42, 348-389). Leiden: Brill. Library

PART B LITERATURE

  • Aschim, P. K. (Ed.) Grunnlovens religionsparagrafer 1814-2014. (Compendium)
  • Austad, T. (2005). Kirkelig motstand: Dokumenter fra den norske kirkekamp under okkupasjonen 1940-45, med innledninger og kommentarer (p. 143-149). Kristiansand: Høyskoleforl. Library (Compendium)
  • Bergem, J. E. & Aarflot, A. (2007). Mot en selvstendig folkekirke (p. 14-36). Bergen: Vigmostad & Bjørke. Library (Compendium)
  • Breistein, I. F. (2003). "Har staten bedre borgere?": Dissenternes kamp for religiøs frihet 1891-1969 (p. 381-432). Trondheim: Tapir akademisk forl. Library (Compendium)
  • Dørum, K. & Sødal, H. K. (Ed.) (2016). Mellom gammelt og nytt: Kristendom i Norge på 1800- og 1900- tallet (p. 23-42, 59-73, 93-108, 171-186, 189-204, 221-237). Bergen: Fagbokforl. Library
  • Ellingsen, S. (2009). En bønn er gjemt i hjerteslagets rytme: Salmer gjennom femti år (p. 24, 40, 52-53). Oslo: Verbum. Library (Compendium)
  • Furre, B. (1999). Sundagen var annleis: Preikesundagen som ritual og institusjon. I S. A. Christoffersen (Ed.), Moralsk og moderne?: Trekk av den kristne moraltradisjon i Norge fra 1814 til idag (p. 40-79). Oslo: Ad notam Gyldendal. Library (Compendium)
  • Hansen, J.-E. E. (Ed.) (2001). Norsk tro og tanke (Vol. 3, p. 403-408, 421-423). [Oslo]: Tano Aschehoug. Library (Compendium)
  • Jørgensen, T., Montgomery, I. & Schumacher, J. (Ed.) (1995). Gjør døren høy: Kirken i Norge 1000 år (p. 319-322, 386-399). Oslo: Aschehoug : I samarbeid med Kyrkja i Noreg 1000 år. Library (Compendium)
  • Nordeval, Ø. (2001). Den norske kirke i etterkrigssamfunnet: Konflikt, nyorientering og reformer. I J. H. Schjørring (Ed.), Nordiske folkekirker i opbrud: National identitet og international nyorientering efter 1945 (p. 191-212). Århus: Aarhus Universitetsforl. Library (Compendium)
  • Norseth, K. & Oftestad, B. T. (2009). Med oikos inn i polis - kvinners vei til myndighet i norsk kristenliv i et offentlighetsperspektiv. Nytt norsk tidsskrift, 26(3-4), p. 307-321. Library. Hentet fra www.idunn.no
  • Oftestad, B. T. (1998). Den norske statsreligionen: Fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke (p. 77-99, 107-133, 169-194, 195-232). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Library (Compendium)
  • Seland, B. (2020). Det norske bibelbeltet: Geografiske og kulturhistoriske perspektiv. Historisk tidsskrift, (2), p. 128-143. Library. Hentet fra dx.doi.org
  • Sjöberg, L. M. (2020). Kristendomens historia på norsk och svensk sida av Sápmi - en översikt. Teologisk tidsskrift, 9(1), p. 34-51. Library. Hentet fra dx.doi.org
  • Stendal, S. (2008). Kvinnelige prester i Den norske kirke - kirke og stat på kollisjonskurs?. Kyrkohistorisk årsskrift, s. 119-125. Library (Compendium).
  • Try, H. (1986). Lekmannsrørsle og assosiasjonsånd ca 1820-1880. I O. Aagedal (Ed.), Bedehuset: Rørsla, bygda, folket (p. 15-39). Oslo: Samlaget. Library (Compendium)
  • Tveito, O. (2013). Gudstjenestens historie: Liturgi, kirkeår og kirkehus gjennom 2000 år (p. 119-158). [Reistad]: Themelios forl. Library (Compendium)

> PDF version for printing