I emnekatalogen finner du detaljert informasjon om det enkelte emne som inngår i ditt studieprogram eller fag.

NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

Tilbake til emnekatalogens forside...

TEOL5511: Trosopplæring og gudstjenesteliv med praksis

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiepoengreduksjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Mål | Litteratur 

Emneansvarlig:Idun Strøm Sefland (Idun.S.Sefland@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Høst og vår
Studieprogramtilhørighet:2-årige masterprogrammer - Kyrkjeleg undervisning
Avdelingstilhørighet:Avdelingsråd for religion og pedagogikk

Generell informasjon

Emnet er et kjerneemne i studieprogrammet Master i kirkelig undervisning.
Emnet omfatter praksis i menighet med særlig vekt på å gi begynnende fortrolighet med
gudstjenesteledelse og forkynnelse. Studentene observerer kateket i tjeneste og
gjennomfører avgrensede oppgaver i menighet under veiledning. Undervisning og
øvingsdager er felles for kateketstudenter og studenter på profesjonsstudiet i teologi. De har
som mål å gjøre studentene godt forberedt til praksis, med innføring i liturgisk ledelse,
messesang, tekstlesning og forkynnelse. Emnet som helhet gir studentene økt kunnskap
innen fagområdene homiletikk og liturgikk, trening på samhandling i grupper og
reflekterende veiledningsprosesser, samt arbeid med gudstjenesteordninger og salmebruk.
Praksis er normalt både observerende og deltakende. Se delemne B.
 
Emnet består av to delemner:
Delemne A: Gudstjenesteledelse og forkynnelse, 3 studiepoeng
Delemne B: Menighetspraksis, 7 studiepoeng
 
Arbeidsform og organisering
Delemne A:
  • Øvingsdagene legger vekt på liturgisk ledelse, messesang, tekstlesning og
forkynnelse. De er lagt til kirker og består hovedsakelig av øvelser i gruppe
  • Undervisning i seminarrom.
Delemne B:
  • Samlinger som forbereder praksis og tematiserer erfaring etter praksis.
Nærmere informasjon om ordning for menighetspraksis finnes i emnearket og et eget
praksishefte (se Fronter).
  • For studenter fra andre kirkesamfunn enn Den norske kirke, vil praksis normalt finne sted i
det kirkesamfunnet studenten tilhører.
  • Praksis er normalt både observerende og deltakende. Etter søknad kan studentene
gjennomføre en rent observerende praksis. I slike tilfelle kreves det en utvidet praksisrapport
i stedet for studiekravene knyttet til egen forkynnelse.
 
 

Studiepoengreduksjon

Studenter som har tatt emner med tilsvarende tematikk tidligere, bes ta kontakt med
studieveileder.
 
 

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten:
  • ha godkjent oppmøte i undervisning, øvelser og praksis (minimum 75 prosent fremmøte)
  • gjennomføre og få godkjent de tre av emnets fem øvingsdager som er spesielt rettet mot
kateketer (se emneark). Godkjente øvingsdager er en forutsetning for å kunne gjennomføre
praksisperioden.
  • gjennomføre og få godkjent praksis, inklusiv innlevert og godkjent evalueringsrapport.
  • levere og får godkjent praksisoppgave fra menighetspraksis (3800-4000 ord), skrevet etter
fastlagt mal
  • levere og få godkjent preken holdt i praksis, med et kort refleksjonsnotat (800-1000 ord).
  • delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det
aktuelle semesteret.
 
Se emnearket for nærmere informasjon om studiekravene.
 
Informasjon om praksis som studiekrav
Dersom praksisperioden vurderes til «ikke godkjent», må den helt eller delvis tas om igjen.
Det gis normalt én ny mulighet til dette, jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det
teologiske menighetsfakultet. Praksis anses som påbegynt første øvingsdag. Fravær eller
trekk fra praksis uten gyldig grunn, teller som ett forsøk. Med gyldig grunn menes
dokumentert sykefravær eller annet dokumentert tvingende fravær. Fraværet må meldes til
MF umiddelbart.
 
 

Avsluttende vurdering

Emnet TEOL5511 vurderes med avsluttende godkjenning av oppfylte studiekrav. Emnet
vurderes til "bestått" / "ikke bestått".
 

Mål

DELEMNE A: GUDSTJENESTELEDELSE OG FORKYNNELSE (3 STP)
 
Delemnet nærmer seg homiletiske og liturgiske temaer gjennom et fokus på muntlig
formidling. Gjennom dette økes studentens forståelse for stemmens betydning i
gudstjenesteliv, undervisning og forkynnelse, og for sammenhengen mellom stemme, pust
og kropp både i tale og sang. Arbeidet omfatter øvelser i stemmebruk, liturgisk sang og
tekstlesing. Undervisningen i liturgikk gir studentene kjennskap til hovedtrekkene i liturgisk
teologi og gudstjenestens betydning for det lokale menighetslivet. Undervisningen i
homiletikk har sitt utgangspunkt i den sentrale plassen forkynnelsen har i luthersk teologi og
kirkevirkelighet. Delemnet fremhever betydningen av å bringe liturgi og forkynnelse i nær
dialog med dagens mennesker og livsspørsmål, med kommunikasjon og livstolkning som
sentrale stikkord.
 
Studenten skal etter fullført emne ha:
  • kunnskap om ordningen for hovedgudstjenesten i Den norske kirke og grunnlaget for
denne
  • evne til muntlig formidling, med særlig vekt på messesang, tekstlesning og forkynnelse i
liturgisk sammenheng
  • kunnskap om hovedtrekkene i liturgisk teologi og nyere liturgisk fornyelsesarbeid
  • kunnskap om kirkeår, tekstrekker, salmer, kirkerom og kristne symboler
  • kunnskap om andakt-/prekenforberedelse
  • kunnskap om prekenens funksjon i menighet og gudstjeneste, herunder tilhørernes rolle
og prekenens ledelsesdimensjon
  • evne til å inngå i veiledningsprosesser på en saksvarende måte, reflektere over
veiledningen som er gitt, og ha evne til endring
 
 
 

DELEMNE B: MENIGHETSPRAKSIS (7 STP)
Gjennom 4 ukers veiledet menighetspraksis i Den norske kirke eller annet kirkesamfunn skal
studentene lære lokalt menighetsliv å kjenne, og selv få prøve seg på sentrale
praksisområder, særlig med sikte på økt fortrolighet med gudstjenesteliv, forkynnelse og
formidling. Praksis skal gi relevant erfaring både med pastorale, kateketiske og diakonale
arbeidsoppgaver i menigheten.
 
Læringsmålene for delemne A gjelder også for delemne B, i den grad de er relevante for
studentens praksis. I tillegg skal studenten etter fullført emne ha:

  • god kunnskap om det å være kateket i menighet
  • evne til å nyttiggjøre seg teologisk kunnskap i refleksjon over menighetsliv
  • evne til samhandling med andre i formelle og uformelle situasjoner
  • evne til å utføre kateketiske oppgaver med teologisk, pedagogisk og etisk bevissthet
  • evne til å utvikle og holde en preken/andakt og reflektere over dette arbeidet i lys av
relevant teori
  • evne til å forberede og lede en gudstjeneste med vekt på barn og unge i samhandling med
andre, og reflektere over dette arbeidet i lys av relevant teori
  • evne til å reflektere over observasjoner og erfaringer i pastorale, kateketiske og diakonale
funksjoner
 
Praksis er normalt både observerende og deltakende, og foregår normalt i en menighet der
studenten ikke har tilhørighet.
Dersom studenten er i jobb, kan studenten kan ha praksis samme sted. Veileder for praksis
skal da være ekstern. Studenten skal ha minst én observasjon av et trosopplæringstiltak i en
annen menighet, og skriver praksisoppgaven med fokus på sammenligning mellom observert
trosopplæringstiltak og egen praksis.
Alle skriftlige innleveringer skal gjøres i praksisperioden og leveres i Fronter til angitte frister
(se emnearket). Den praktiske og faglige tilretteleggingen av praksisperioden ledes av
praksisleder ved Det teologiske menighetsfakultet. Det utbetales ingen lønn under
praksisperioden.
Studenter som har deltakende praksis, blir vurdert med sikte på egnethet til kirkelig tjeneste.
Det er utarbeidet egne kriterier for denne vurderingen.

DELEMNE C. MUNTLIGHET OG PERSONLIG UTTRYKK (1 1/3 SP)
Emnet forbereder studentene til menighetspraksis. Studiet og skal utvikle studentenes personlige uttrykk innenfor liturgifaget, med særligsikte på messesang og memorering av liturgiske tekster. Ferdighetene øves også i studentenes egen forkynnelse og gudstjenesteledelse i menighetspraksis og også andre læringsprosesser er integrert med delemne D (menighetspraksis).
Arbeidsformene er undervisning i seminarform, gruppeøvelse under instruksjon og individuell instruksjon.
MÅL
Studenten skal etter fullført emne ha:

  • evne til memorering og muntlighet
  • evne til messesang
  • evne til stemmebruk og diksjon
  • evne til nervøsitetsmestring
  • evne til egenøvelse

DELEMNE D. MENIGHETSPRAKSIS (7 1/3 SP)
Veiledet menighetspraksis varer i 4 uker og finner sted i en menighet i Den norske kirke eller i annet kirkesamfunn. Gjennom menighetspraksis skal studenten lære å møte lokalt menighetsliv på en faglig kvalifisert måte ved å få mulighet og hjelp til observasjon og refleksjon, og til selv å gjøre erfaringer i pastorale, kateketiske og diakonale funksjoner.
MÅL
Studenten skal etter fullført emne ha:

  • evne til å reflektere over egne erfaringer i pastorale, kateketiske og diakonale funksjoner,
  • evne til å vurdere og reflektere over erfaringen av egen formidling i disse funksjonene
  • evne til å observere, analysere og reflektere teologisk over lokalt menighetsliv.
  • evne til å forkynne
 
 PRAKTISK GJENNOMFØRING OG EVALUERING
Praksisperioden består av to elementer som normalt er integrert i hverandre:
  • tre ukers observerende praksis
  • en uke med deltakelse i pastorale (event. kateketiske eller diakonale) funksjoner.
 
Praksis er normalt både observerende og deltakende. Etter søknad kan studentene gjennomføre en rent observerende praksis. I slike tilfelle kreves en utvidet praksisoppgave i stedet for studiekravene knyttet til egen forkynnelse og egen gudstjenesteledelse. Det kreves deltakende praksis for å bli opptatt på emnene PT 504 og 505.
Alle skriftlige innleveringer skal gjøres i praksisperioden og leveres umiddelbart etterpå.
Den praktiske og faglige tilrettelegging av praksisperioden ledes av fakultetets praksisleder.
Det utbetales ingen lønn under praksisperioden.
Studenter som har deltakende praksis blir vurdert med sikte på egnethet til kirkelig tjeneste. Det er utarbeidet egne kriterier for denne vurderingen.
Se «Informasjonsmappe om veiledet menighetspraksis PT272»
 

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Jakobsen, R. N. & Øierud, G. L. (2009). Prekenbeskrivelse: Forstå - formidle - forbedre - forkynne. Oslo: Høyskoleforlaget. Bibliotek
  • Nordhaug, H. (2000). -så mitt hus kan bli fullt: En bok om prekenen (s. 81-103). Oslo: Luther. Bibliotek (Kompendium)
  • Saxegaard, F. (2009). Presten som symboliserende, strategisk og samhandlende leder: En modell for sokneprestens lederskap i folkekirken. Halvårsskrift for praktisk teologi, (2), s. 17-29. Bibliotek (Kompendium).
  • Skjevesland, O. (1995). Det skapende ordet: En prekenlære (s. 237-248). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek. Hentet fra urn.nb.no

DELEMNE B LITTERATUR

  • Afdal, G. (2008). Menigheten som lærende fellesskap: Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger som perspektiv på kirkelig læring. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 59(4), s. 227-245. Bibliotek (Kompendium).
  • Byström, J. & Norrgård, L. (1996). Mer än ord: Liturgisk teologi och praxis (s. 41-57). Stockholm: Verbum. Bibliotek (Kompendium)
  • Hansen, G. ORDO - som felleskristen arv og spenningsregulerende system: Forelesningsmanus. (Se Fronter)
  • Holien, A. (2010). Gudstjenesten - "et sted å være, et sted å lære": En studie av hvordan noen gudstjenesteledere lar barn delta. [Oslo]: A. Holien.. Hentet fra hdl.handle.net
  • Hovda, R. W. (1976). Strong, loving and wise: Presiding in liturgy (s. 53-61). Minnesota: Liturgical Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Johnsen, E. T. (2008). Barn og unges deltagelse i gudstjenesten som ekklesiologisk utfordring: En diskuranalytisk refleksjon med utgangspunkt i to praksisfortellinger. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 59(4), s. 247-256. Bibliotek (Kompendium).
  • Wenell, F. (2002). Från underhållning til engagement. Reflektorium: Nordisk tidsskrift for ungdomsstudier og religionspædagogik, 1, s. 23-41. Bibliotek (Kompendium).

> PDF-versjon for utskrift