I emnekatalogen finner du detaljert informasjon om det enkelte emne som inngår i ditt studieprogram eller fag.

NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

Tilbake til emnekatalogens forside...

RPSY502: Religionspsykologi 2: Klinisk religionspsykologi

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiepoengreduksjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 

Emneansvarlig:Gry Stålsett (Gry.Stalsett@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:Videreutdanning masternivå - Praktisk teologi
Videreutdanning masternivå - Klinisk sjelesorg
2-årige masterprogrammer - Kyrkjeleg undervisning
2-årige masterprogrammer - Diakoni
2-årige masterprogrammer - Kristendomskunnskap
2-årige masterprogrammer - Teologi
Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi - høyere grad
Profesjonsstudier - Metodistisk presteutdanning
Avdelingstilhørighet:Avdelingsråd for teologi og historie
Tillatte hj.midler ved eksamen:Liste e

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamensdato / innleveringsdatoTrekkfrist
Skriftlig eksamen2018-05-23 23. mai 20182018-05-01 1. mai 2018
Starttidspunkt:09:00
Varighet:6 timer
Kunngjøringsdato:13. juni 2018

Generell informasjon

Emnet er et kjerneemne i studieprogrammet Master i kristedomskunnskap, studieretning religionspsykologi.
 
RPSY502 har som mål å gi innsikt i psykologiske fortolkninger av religion og religiøs erfaring slik disse fremtrer i rammen av klinisk (psykoterapeutisk og sjelesørgerisk) virksomhet. Dette innebærer en fokusering på de religiøse erfaringers funksjon i møte med kriser og psykiske lidelser, og den rolle religionen kan spille i bearbeiding av slike erfaringer. Emnets faglige hovedperspektiv er den psykodynamiske teoritradisjon. Det blir lagt vekt på å belyse erkjennelsesmessige forutsetninger i psykoterapeutisk teoridannelse, og samspillet mellom teoretiske perspektiver og kliniske erfaringer.

Studiepoengreduksjon

Emnet har ingen studiepoengsreduksjon mot andre emner.

Studiekrav

Studenten skal i tilknytning til seminarundervisningen:
  • skrive en bokrapport på inntil 2000 ord fra en avgrenset del av pensumlitteraturen. Oppgaven gis av faglærer i samråd med studenten,
  • delta i evaluering av studietilbudene, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester.
 
Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov).

Avsluttende vurdering

Emnet RPSY502 har skriftlig eksamen (6 timer) som eksamensform. For å kunne gå opp til eksamen
må studentene innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av skriftlig eksamen.
 

Læringsutbytte etter fullført emne

Studenten skal ha
  • god kunnskap om psykodynamiske fortolkninger av individets religiøsitet
  • god kunnskap om psykologiske prosesser som bidrar til dannelse og utvikling av gudsrelasjon og gudsbilde
  • god kunnskap om religiøsitetens funksjon som mestringsstrategi i møte med sykdom kriser
  • kjennskap til dynamiske prosesser som oppstår i samspillet mellom behandler og konfident når religiøs erfaring bearbeides
  • innsikt i forholdet mellom tro og følelser,
  • evne til å drøfte skam og skyld i psykologisk og teologisk fortolkning med relevans for klinisk praksis
  • innsikt i forholdet mellom terapiens og sjelesorgens mandat i møte med eksistensielle og religiøse tema.

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

LITTERATUR
  • Aldao, A., Nolen-Hoeksema, S. & Schweizer, S. (2010). Emotion-regulation strategies across psychopathology: A meta-analytic review. Clinical psychology review, 30(2), s. 217-237. Bibliotek (Kompendium).
  • Aldwin, C., Park, C., Jeong, Y. & Nath, R. (2014). Differing pathways between religiousness, spirituality and health. Psychology of religion and spirituality, 6(1), s. 9-21. Bibliotek (Kompendium).
  • Austad, A. (2014). Eksistensiell psykologi. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s. 143-154). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Austad, A. & Stålsett, G. (2007). Klinisk religionspsykologi og psykoterapi. Psyke & logos, 28(2), s. 805-821. Bibliotek (Kompendium).
  • Bergstrand, G. (2004). En illusion och dess utveckling: Om synen på religion i psykoanalytisk teori (2. omarb. utg., Kap. 2,3 og 6 (s. 113-126)). Stockholm: Verbum. Bibliotek
  • Engedal, L. G. (2000). Metapsykologiske problemers betydning for religionspsykologisk forskning og sjelesørgerisk praksis. Halvårsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, (1), s. 21-33. Bibliotek (Kompendium).
  • Engedal, L. G. (2003). Gudsrelasjon, primærrelasjoner og den intrapsykiske scene: Psykoanalytiske tolkninger av religiøs erfaring. [Vikersund]: L.G. Engedal. (Kjøpes på Vivo bokhandel)
  • Follesø, G. (2003). Skam og skyld. I T. Anstorp, B. I. Hovland & E. Torp (Red.), Fra skam til verdighet: Teologisk og psykologisk arbeid med vold og seksuelle overgrep (s. 100-134). Oslo: Universitetsforlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Halstensen, K. (2014). Når mennesker knytter bånd til Gud -tilknytningsteoriens bidrag til kunnskap om gudsrelasjonens egenart og funksjon. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s. 113-123). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Haug, S. (2014). "Handle with care" - om det terapeutiske møtet med pasienters religiøsitet. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Jones, J. W. (1991). Contemporary psychoanalysis and religion: Transference and transcendence (s. 68-110). New Haven, Conn.: Yale University Press. Bibliotek
  • Pargament, K. I. (1996). Religious methods of coping: Resources for the conservation and transformation of significance. I E. P. Shafranske (Red.), Religion and the clinical practice of psychology (s. 215-239). Washington, D.C.: American Psychological Association. Bibliotek (Kompendium)
  • Rizzuto, A.-M. (1996). Psychoanalytic treatment and the religious person. I E. P. Shafranske (Red.), Religion and the clinical practice of psychology (s. 409-431). Washington, D.C.: American Psychological Association. Bibliotek (Kompendium)
  • Stålsett, G. (2006). Når tro kan være helbredende eller ødeleggende. I J.-O. Henriksen (Red.), Tro: 13 essays om tro (s. 113-134). [Oslo]: Kom forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Stålsett, G., Engedal, L. G. & Austad, A. (2010). The persecuting God and the crucified self: The case of Olav and the transformation of his pathological self-image. Pragmatic case studies in psychotherapy, 6(2), s. 49-100. Bibliotek. Hentet fra pcsp.libraries.rutgers.edu
  • Tsai, J., Koopmann-Holm, B., Miyazaki, M. & Ochs, C. (2013). The religious shaping of felling: Implications of affect validation theory. I R. F. Paloutzian & C. L. Park (Red.), Handbook of the psychology of religion and spirituality (2. utg., s. 274-291). New York: The Guildford Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Wikström, O. (1990). Gud som Gud eller Gud som gud. Tidsskrift for sjelesorg, 10(3), s. 29-35. Bibliotek (Kompendium).
  • Wulff, D. M. (1996). The psychology of religion: An overview. I E. P. Shafranske (Red.), Religion and the clinical practice of psychology (s. 43-70). Washington, D.C.: American Psychological Association. Bibliotek

> PDF-versjon for utskrift