I emnekatalogen finner du detaljert informasjon om det enkelte emne som inngår i ditt studieprogram eller fag.

NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

Tilbake til emnekatalogens forside...

PED5530: Kirkebyggets teologi og læring

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Mål | Litteratur 

Emneansvarlig:Sverre Dag Mogstad (Sverre.D.Mogstad@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:Bachelorprogrammer - Ungdom, kultur og trosopplæring
2-årige masterprogrammer - Kyrkjeleg undervisning
Avdelingstilhørighet:Avdelingsråd for religion og pedagogikk

Generell informasjon

Emnet tilrettelegges for deltid med blokkundervisning.
Kirkebyggets og teologi og læring gir god kunnskap om kirkebyggets utforming og teologi gjennom historien. Evne til å lese og tolke ulike tiders utforming av kirkebygg, kirkens arkitektur, inventar, kunst og symboler står sentralt i emnet. Kunnskap om og forståelse av kirkebyggets ulike kulturelle redskaper (artefakter) og deres funksjon i barn og unges læring inngår i emnet. Utviklingen av et lokalt læringsprosjekt der kirkebygget er i bruk i samarbeid med barnehage/skole eller i trosopplæringen i Den norske kirke, utgjør et selvstendig skrivearbeid i emnet.
 
Emnet består av tre delemner:
 Kirkebyggets teologi (4 studiepoeng)Læringsteori om kulturelle redskaper (2 studiepoeng)Lokalt læringsprosjekt (4 studiepoeng)
 
Studenten skal etter fullført studieemne kunne:
  • redegjøre for kirkebyggets teologi i historisk perspektiv
  • lese og beskrive kirkebyggets arkitektur, dets eksteriør og interiør, gjenstander og symboler som kulturelle redskaper
  • vise forståelse av kirkebyggets potensial for læring i trosopplæring og i samarbeid med barnehage/skole
  • utvikle og begrunne læringsprosjekter knyttet til kirkebygg
 
Arbeidsformer
Emnet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Oppgaveskriving står sentralt i emnet. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, didaktiske refleksjoner og selvstudium.

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må den enkelte student:
  • delta i minst 75 % av undervisningen
  • delta i evaluering av studietilbudene
 
Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov).

Avsluttende vurdering

Mappevurdering er emnets avsluttende vurderingsform:
Vurderingsmappen består av to arbeider:Beskriv et konkret kirkebygg (velg mellom kirken fra oppvekst, praksis eller bostedskirke i Oslo). Gi en oversiktspresentasjon av beliggenhet, arkitektur, både eksteriør og interiør, inventar, symboler og kunst. Anvend relevant litteratur i emnet i beskrivelsen. Omfang ca. 1000 ord. Utarbeid et lokalt læringsprosjekt knyttet til det samme kirkebygget. Velg et eller noen aspekter ved arkitekturen eller et eller noen kulturelle redskaper i bygget som tas i bruk med/overfor barn og unge. Velg kontekst for læringsprosjektet (trosopplæring eller barnehage/skole-samarbeid) og målgruppe. Redegjør for og begrunn prosjektet teologisk, læringsteoretisk og didaktisk. La en skjematisk utskriving av læringsprosjektet følge oppgaven som vedlegg (inngår ikke i ordtellingen). Omfang ca. 3500 ord.
 
I den avsluttende vurdering vektes arbeidene slik: Arbeid 1 (1/3-del hver) og arbeid 2 (2/3-del). Det gis én samlet karakter i studieemnet.
Det brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.
 
For å kunne gå opp til eksamen må studentene innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene.

Mål

Delemne A gir fordypet kunnskap om kirkebyggets teologi i historisk sammenheng. Emnet viser hvordan kirkearkitektur uttrykker kristendom farget av sin tid og kultur. Kirkebygget er teologi ved at det uttrykker hellighet og gir rom for hellige handlinger og høytid. Emnet gir innblikk i ulike lesemåter av kirkebygget og dets interiør som rom for hellige handlinger og refleksjon. Teori om symboler og kristendommens bilder inngår i emnet.
 
Studenten skal etter fullført delemne kunne:
  • redegjøre for kirkebyggets teologi i historisk perspektiv
  • lese og beskrive kirkebyggets arkitektur, dets eksteriør og interiør, gjenstander og symboler

Delemne B gir god kunnskap om sosiokulturelle læringsteorier. Emnet vektlegger å gi forståelse for kirkerommet som læringsarena for barn og unge. Vekten ligger på å gi forståelse for kirkens kulturelle redskaper og bruk av disse i læringsarbeid.
 
Studenten skal etter fullført delemne kunne:

  • redegjøre for god kunnskap i sosiokulturelle læringsteorier
  • vise forståelse av kirkebyggets potensial for læring i trosopplæring og i samarbeid med barnehage/skole
  • begrunne bruk av kirkerommets arkitektur, eksteriør og interiør og dets kulturelle redskaper ut fra teorier om læring
 
 

 
Delemne C utgjøres av et skriftlig arbeid, et lokalt læringsprosjekt knyttet til et kirkebygg i trosopplæring eller i samarbeidet med barnehage/skole (jf.. mappeoppgave 2 ovenfor).
 
Studenten skal etter fullført delemne kunne
demonstrere evne til å anvende teori fra delemne A og B inn mot et konkret prosjekt

  • vise forståelse av kirkebyggets potensial for læring i trosopplæring og i samarbeid med barnehage/skole
  • utvikle og begrunne læringsprosjekter knyttet til kirkebygg

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Danbolt, G. (2000). Det kristne bildet: Tre faser i utviklingen av den kristne kirkeutsmykning. I R. B. Eggen & O. Hognestad (Red.), Tempel og katedral: Kunst og arkitektur som gudstroens speilbilde (s. 57-88). Trondheim: Tapir. Bibliotek (Kompendium)
  • Kilde, J. H. (2008). Sacred power, sacred space: An introduction to Christian architecture and worship. Oxford: Oxford University Press. Bibliotek
  • Leganger-Krogstad, H. (2011). Teologi i snø og is: En studie av estetiske universer i snøhotell. Kirke og kultur, 116(2), s. 183-201. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Sandal, M. (2014). Overskridande arkitektur: Ei undersøking av det sakrale i nyare kyrkjebygg (s. 247-292). [Oslo]: Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. (Kompendium)
  • Skottene, R. (2002). Kristne symboler: En elementær innføring. [Oslo]: Verbum. Bibliotek
  • Soja, E. W. (2000). Thirdspace: Expanding the scope of geographical imagination. I A. Read (Red.), Architecturally speaking: Practices of art, architecture and the everyday (s. 13-30). London: Routledge. Bibliotek (Kompendium)

DELEMNE B LITTERATUR

  • Bråten, I. (2002). Ulike perspektiver på læring. I I. Bråten (Red.), Læring: I sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv (s. 11-30). Oslo: Cappelen akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Strandberg, L. (2008). Vygotsky i praksis: Blant pugghester og fuskelapper. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Säljö, R. (2001). Læring i praksis: Et sosiokulturelt perspektiv (s. 30-106). Oslo: Cappelen akademisk. Bibliotek

DELEMNE C LITTERATUR

  • Dalevi, S. & Osbeck, C. (2012). Kyrkopedagogik i Munkfors: En utvärdering av ett samarbedsprojekt skola-kyrka. Karlstad: Karlstad University Press.. Hentet fra urn.kb.se

> PDF-versjon for utskrift