I emnekatalogen finner du detaljert informasjon om det enkelte emne som inngår i ditt studieprogram eller fag.

NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

Tilbake til emnekatalogens forside...

EX1020: Examen facultatum

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiepoengreduksjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Mål | Organisering og undervisning | Litteratur 

Emneansvarlig:John Wayne Kaufman (John.W.Kaufman@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Høst og vår (uregelmessig)
Studieprogramtilhørighet:Bachelorprogrammer - Religion, kultur og samfunn
Bachelorprogrammer - Teologi
Bachelorprogrammer - Ungdom, kultur og trosopplæring
Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi - lavere grad
Profesjonsstudier - Katolsk presteutdanning
Profesjonsstudier - Metodistisk presteutdanning
Avdelingstilhørighet:Avdelingsråd for teologi
Tillatte hj.midler ved eksamen:Ingen

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamensdato / innleveringsdatoTrekkfrist
Skriftlig eksamen – Ny og utsatt2017-01-20 20. jan 20172017-01-08 8. jan 2017
Starttidspunkt:09:00
Varighet:4 timer
Kunngjøringsdato:10. feb 2017
Skriftlig eksamen – Ny og utsatt2017-01-20 20. jan 20172017-01-08 8. jan 2017
Starttidspunkt:09:00
Varighet:2 timer
Kunngjøringsdato:10. feb 2017
Individuell skriftlig oppgave – Ny og utsatt2017-01-23 23. jan 20172017-01-08 8. jan 2017
Innleveringsfrist:12:00
Kunngjøringsdato:13. feb 2017

Generell informasjon

Emnet er et kjerneemne i bachelorprogrammene Religion, kultur og samfunn, Ungdom, kultur og tro og teologi samt profesjonsstudiet i teologi.
Emnet består av to delemner: A. Kritisk tenkning (5 stp), og B. Teologi som vitenskapelig fag (5 stp).


Studiepoengreduksjon

Emnet har 1 poengs reduksjon mot VIT501
Emnet har 5 poengs reduksjon mot VIT502.


Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten:

  • ha godkjent frammøte (minst 75 prosent) i seminarsamlingene for hvert delemne
  • framføre/levere og få godkjent et fremlegg (500-700 ord) i et seminar
  • få godkjent utkast til en individuell skriftlig oppgave (2000-2500 ord) levert innen en fastsatt frist
  • delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret.
 


Avsluttende vurdering

Enten: 
Emnet EX1020 har individuell skriftlig oppgave (2000-2500 ord) og skriftlig eksamen (2 timer) som eksamensform. For at oppgaven skal kunne leveres inn og skriftlig eksamen gjennomføres, må studenten innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene. Sammen med oppgaven skal det leveres en erklæring om selvstendig arbeid (se skjema på hjemmesidene). Karakteren (A-F) settes på grunnlag av oppgaven, som vektes 2/3, og den skriftlige eksamenen, som vektes 1/3. Tillatte hjelpemidler på den skriftlige eksamenen: Ingen
 
Eller:
Skriftlig eksamen (4 timer). Det eneste studiekravet vil da være å delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamenen.
Tillatte hjelpemidler: Ingen
 


Mål

DELEMNE A. KRITISK TENKNING (5 sp)
Dette delemnet tar først og fremst sikte på å øke studentenes kompetanse når det gjelder kommunikasjon og argumentasjon. Slik kompetanse er et sentralt element i all akademisk dannelse. Samlet sett er målet at studentene øker sin kompetanse når det gjelder kritisk tenkning og forståelse av vitenskapelig rasjonalitet og vitenskapelige arbeidsmåter.
Studentene skal kunne:

  • gjøre rede for vilkår for klarhet og presisjon ved produksjon av tekster og ved annen kommunikasjon
  • drøfte forholdet mellom kommunikasjon og forståelse
  • gjøre rede for argumentasjonstyper og begrunnelsesmåter
  • drøfte forholdet mellom argumentasjon og saklighet
  • gjøre rede for definisjonsmåter og utsagnstyper
  • drøfte forholdet mellom språk og sannhet
  • drøfte hva vitenskapelig rasjonalitet og vitenskapelige arbeidsmåter innebærer, bl.a. med utgangspunkt i tradisjoner og skoler i moderne vitenskapsfilosofi

DELEMNE B. TEOLOGI SOM VITENSKAPELIG FAG (5 SP)
Delemne B tar sikte på å presentere teologifaget med tanke både på teologistudiet og studiet av kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (K-RLE). Det skjer ved at man studerer særlige viktige eksempler og temaer som vil kunne vise hvordan teologi er blitt forstått og faglig profilert i bestemte historiske situasjoner. Delemne B skal bidra til å binde kunnskapen man får ved exphil-studiet sammen med teologifaget. Visse temaer har spilt en viktig rolle i teologihistorien, for eksempel forholdet mellom fornuft og åpenbaring slik den ytrer seg i møtet mellom naturvitenskap og kristen tro. Spørsmålet var hvordan man skulle forklare og fortolke den ytre naturvirkeligheten. Et annet viktig tema er forholdet mellom teologi og historie. Kristendommen er en historisk religion på to måter: Den ser historien i et frelseshistorisk perspektiv, og åpenbaringen av Gud er knyttet til historiske hendelser. Den kristne teologien fikk en vanskelig utfordring i møte med den historiske vitenskapen og ble konfrontert med et historiesyn som utelukket Gud og den åpenbarte meningen med historien. Delemne B Det gis også en innføring i prinsipper for bibeltolkning og teologi som basis for kirkelig profesjonsutøvelse.
 
Studentene skal ha:

  • god kunnskap om ulike historiske og dagsaktuelle tolkninger av begrepet teologi
  • ha evne til å drøfte teologifagets egenart og utfordringer, særlig i møte med naturvitenskap og andre humanvitenskaper.
  • kunnskap om hvordan ulike filosofiske forutsetninger former det teologiske arbeidet og gi eksempler på det
  • ha evne til å drøfte hvorvidt teologi bør forstås som en vitenskapelig virksomhet og i tilfellet på hvilken måte
  • kunnskap om teologiens kontekstuelle karakter, og evne til å drøfte hvilke utfordringer dette stiller teologien overfor
  • kunnskap om de ulike teologiske disiplinenes metodiske egenart
  • evne til å drøfte på hvilken måte fortiden har normativ status i teologifaget
 


Organisering og undervisning

Organisering, arbeidsformer og evaluering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.
Organisering

  • Studentene organiseres i seminargrupper som omfatter 20-28 studenter og ledes av en eller flere lærere/studentassistenter. Seminargruppene brukes til undervisning, til veiledning i oppgaveskriving og til å presentere og drøfte oppgaver og framlegg fra studentene.
  • Studenter som velger klausurprøve som vurderingsform (se avsluttende vurdering nedenfor), har anledning til å være med i en seminargruppe hvis det er plass, med de retter og plikter som det innebærer.
  • Hele studentkullet er organisert i en stor gruppe. Der gis det felles undervisning, særlig i form av forelesninger.
Studenter anbefales å danne kollokviegrupper.
Ved studiestart må studentene registrere seg og samtidig melde seg på
seminargruppe. Studenter som velger klausurprøve som vurderingsform
(se nedenfor), må melde fra til studieadministrasjonen hvis de ønsker
plass i en seminargruppe med de rettigheter og plikter det medfører.
Arbeidsformer
Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg og får undervisning og veiledning, og felles forelesninger i stor gruppe.
Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.


Litteratur

DELEMNE A LITTERATUR

  • Gilje, N. & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi (2. utg., s. 11-174, 194-247). Oslo: Universitetsforl.
  • Rokstad, K. (2004). Kommunikasjonslogikk: Med eksempler fra psykologi: Elementære logiske forutsetninger for saklig meningsutveksling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek

DELEMNE B LITTERATUR

  • Christie, A. (2007). Who do you say I am?: Answers from the pews. Journal of adult theological education, 4(2), s. 181-194. Bibliotek (Kompendium).
  • Harbsmeier, E. & Raun Iversen, H. (1995). Praktisk teologi (s. 11-17, 21-28). Frederiksberg: Anis. Bibliotek (Kompendium)
  • Henriksen, J.-O. (2007). Teologi i dag: Samvittighet og selvkritikk. Bergen: Fagbokforl. Bibliotek
  • Kjeldstadli, K. (1999). Fortida er ikke hva den en gang var: En innføring i historiefaget (2. utg., s. 15-49). Oslo: Universitetsforlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • McGrath, A. E. (2010). Science and religion: An new introduction (2 utg., s. 9-16, 45-50, 110-127). Malden, Mass.: Wiley-Blackwell. Bibliotek. Hentet fra bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com
  • Plantinga, R. J., Thompson, T. R. & Lundberg, M. D. (2010). An introduction to Christian theology (s. 3-45). Cambridge: Cambridge University Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Sandmo, E. (2015). Tid for historie: En bok om historiske spørsmål (s. 177-208). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Wright, N. T. (2013). Scripture and the authority of God (2. utg.). London: SPCK. Bibliotek


> PDF-versjon for utskrift