Internasjonale og globale koblinger

Samfunnsfag

Samfunnsfaget på MF gir deg dypere forståelse av hva samfunn er, og hvilke endringer som utfordrer oss både lokalt og globalt. Du får blant annet trening i å analysere nåtidens verdidiskusjoner og forstå religioners rolle i samfunnet. 

Fakta: 

Varighet
1 år (60 studiepoeng)

Søknadsfrist 
15. april gjennom Samordna Opptak.

Kontakt
samfunn@mf.no

 

Samfunnsfag er en fellesbetegnelse for fag som sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, samfunnsgeografi og samfunnsøkonomi. Fra ulike faglige ståsteder analyserer samfunnsfagene aktuelle utviklingstrekk i samfunnet. De viser hvordan overordnede utviklingstrekk som globalisering, migrasjon og politikk påvirker hjemlige forhold og er med på å forme våre liv. Samfunnsfagene tufter sine innsikter på faglige/teoretiske utgangspunkt som belyses gjennom empirisk forskning. Religiøsitet, tilhørighet og verdisyn både påvirker og påvirkes av verden rundt oss.

Dette studiet presenterer aktuell kunnskap om samfunn og samfunnsutvikling, slik vi finner den i de ulike samfunnsfagene.
I studieemnene og undervisningen legges det vekt på å vise hvordan allmenne utviklingstrekk påvirker religiøse, kulturelle og verdimessige sider ved samfunnet.

Du vil lære mer om:
- Samfunnsfaglig teori og metode
- Det flerkulturelle Norge
- Religion og samfunn
- Velferdsstat og medborgerskap
- Internasjonal politikk

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Søknadsfrist er 15. april for studiestart om høsten. Søknad gjennom Samordna Opptak (www.samordnaopptak.no)

Antall plasser

Det er 60 studieplasser på Årsstudium i samfunnsfag.

Oppbygging

Årsstudium i samfunnsfag har et omfang på 60 studiepoeng (stp).

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogrammer, studieplaner, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF vitenskapelig høyskole. (se forskrift 02.11.2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole.t).

Programoppbygning

2.sem.SAM1040
Demokrati, ulikhet og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Beskrivelse av programmet

Årsstudium i samfunnsfag gir en bred innføring i samfunnsfagene og samfunnsfaglige tenkemåter, med vekt på perspektiver og metodiske tilnærminger knyttet til sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Det vektlegges at studentene skal få en grundig innføring i både klassisk og nyere samfunnsfaglig teori, samt at de får god kjennskap til både kvantitative og kvalitative metoder.

Det legges videre vekt på at ulike teoretiske perspektiver anvendes på aktuelle problemstillinger og samfunnsforhold. Kultur, etikk og religionens sosiale forankring vil bli drøftet. I denne sammenhengen vil studentene få innblikk i både teoretiske perspektiver og relevante empiriske studier.

Studiet vil gi en innføring i politiske og sosiale prosesser både i Norge og internasjonalt. Det blir lagt vekt på å skape en forståelse av hvordan og hvorfor globalisering og internasjonal migrasjon oppstår, og hvordan slike prosesser virker inn på det norske samfunnet. Tilsvarende vil forholdet mellom politiske prosesser i Norge og norsk utenrikspolitikk bli belyst. I dette inngår en drøfting av velferdsstaten og forutsetninger for deltakelse og medborgerskap i det norske samfunnet, samt ulike subkulturer og livsløp.

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund, og gjennom hele studiet, får en aktiv læringsprosess.

Oppbygning

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.

Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Studentene melder seg på seminargrupper når de melder seg opp til de enkelte emnene i Studentweb.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast eller lignende.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver m.m.

Vurdering og karakterskala

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Undervisning

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen. 

Læringsutbytte

Studiet skal gi:

- god kunnskap i samfunnsvitenskapelig teori og metode
- god kunnskap om politiske prosesser og samfunnsforhold i Norge
- god kunnskap om internasjonal politikk, globalisering og migrasjon
- god kunnskap om spørsmål knyttet til religion, etikk og kultur i et samfunnsfaglig perspektiv
- kompetanse til å anvende samfunnsvitenskapelige teorier i tolkningen av aktuelle utviklingstrekk i samfunnet 

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Videre studier og karrieremuligheter

Studiet kan inngå i programmet Bachelor i religion og samfunn, som har to studieretninger. Du kan også bygge videre med mastergraden Religion, Society and Global Issues.

Som en del av en lærerutdanning gir studiet undervisningskompetanse i samfunnsfag i skolen. Du kan også søke deg jobb innen kirke, organisasjonsliv og offentlig forvaltning.

Studiet gir fagkompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskole og videregående skole. Sammen med andre skolefag og praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet mulighet for tilsetting i skoleverket. Kompetanse i samfunnsfag etterspørres både i privat og offentlig forvaltning. I dagens kompliserte samfunn vil denne kompetansen være viktig innen media og journalistikk, nasjonalt og internasjonalt hjelpearbeid, freds- og utviklingsarbeid og politisk, kulturell og verdibasert virksomhet.

Skriv ut dette studieprogrammet

Studieprogram-arkiv

Her kan du se på studieprogrammer for tidligere semestre.