Kirkelig undervisning

Å gi barn og unge kristendomskunnskap gjennom fortellinger, opplevelser, ritualer og lek er en viktig oppgave for kateketen.

Fakta: 

Varighet
2 år (120 studiepoeng)

Søknadsfrist
1. juni for studiestart om høsten. Søk via SøknadsWeb

Politiattest
Søkere som tas opp til studiet må legge fram politiattest.

Kontakt
skole@mf.no

Elise Frøyen skal bli kateket

– Jeg liker å drive med barne-
og ungdomsarbeid i menighet,
og synes teologi og
menighetspedagogikk er 
interessante fag. MF har et
utrolig godt studiemiljø,
både faglig og sosialt.

Kateketen leder undervisningen i menighetens undervisningsarbeid. På vegne av menighetsrådet skal kateketen utvikle, innarbeide, og sammen med andre tilsatte lede menighetens pedagogiske arbeid blant barn, unge og voksne. Hun eller han skal legge til rette for gode møtesteder for ungdom og gi mulighet for godt felleskap og gode relasjoner. Kateketen rekrutterer og veileder frivillige medarbeidere, og sørger for at ungdomsledere og andre får den opplæringen de trenger. Kateketen har liturgiske funksjoner og forkynnelsesoppgaver i forbindelse med gudstjenester knyttet til undervisningstjenesten og legger til rette for barn, unge og andre gruppers deltagelse i gudstjenester. Kateketen har ansvar for kirkens samarbeid med barnehage og skole, og samarbeider for øvrig med andre aktuelle instanser innenfor barne og ungdomsarbeidet i det området hvor han eller hun arbeider.

Å gi barn og unge kristendomskunnskap gjennom fortellinger, opplevelser, ritualer og lek er en viktig oppgave for kateketen.
Trosopplæring bidrar til å bygge menigheter. Trosopplæringsreformen i Den norske kirke har skapt stort behov for kvalifiserte kateketer. Masterstudiet kvalifiserer til arbeid som kateket i Den norske kirke.

En kateket har ansvar for å:
- ivareta menighetens undervisning av barn, unge og voksne
- tilrettelegge kirkens arbeid for livslang læring innen den kristne tro
- drive ledertrening og koordinere samarbeidet med skolen, ulike organisasjoner og kommunale etater
- bidra til å skape gode arenaer i menigheten for trosmessig og menneskelig vekst

De fleste kateketer er med på å bestemme profilen på sin egen stilling, og dette gir en god fleksibilitet.

Opptakskrav
Bachelor med 80 studiepoeng KRLE og minimum snittkarakter C. Studenter med lærerutdanning eller 4-årig kateketutdanning kan søke innpassing med avkorting til 1 1/2  år.

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Krav til opptak

Bachelorgrad som inneholder minst 80 studiepoeng KRLE/teologi. Gjennomsnittskarakter må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden.

Søknadsfrist

1. juni for studiestart om høsten. Søk via SøknadsWeb. Søkere må fremlegge politiattest. 

Antall plasser

10

Oppbygging

Programmet er tegnet ut som et 2-årig program med krav om en bachelorgrad med spesifisert innhold, som opptakskrav.

 

Neste oppstart er høsten 18. Tabellen leses nedenfra. Det tas forbehold om endringer.

Programoppbygging


Beskrivelse av programmet

Innhold og progresjon

Gjennom studiet vil studentene arbeide med praktisk-teologiske, pedagogiske og didaktiske utfordringer og møte konkrete oppgaver som en kateket vil stå overfor i sin tjeneste.

Programmet har et omfang på 120 studiepoeng (stp) normert til 2 års studier, inkludert er selvstendig vitenskapelig arbeid (30 stp) med relevant tema i forhold til kateketjeneste/kirkelig undervisning.

Se tabell under "Beskrivelse av programoppbygging".

Beskrivelse av programmet

Programmet består av faste emner (kjerneemner) Studieprogrammet har en klar progresjon, og avsluttes med at studenten skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 studiepoeng. 

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Masterstudiet forutsetter at grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse er tilegnet på bachelornivå. Dette forutsettes å ha skjedd gjennom en bachelorgrad som består av minimum 80 studiepoeng teologi/ kristendom/ KRLE. 

Studieprogrammet Master i kirkelig undervisning følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF.

Undervisning

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, seminarundervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving og et selvstendig vitenskapelig arbeid.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er beskrevet hva som er obligatoriske aktiviteter.

Studenter og lærere deltar i fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

For å bestå de enkelte emnene, må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav.

For de fleste emner brukes karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg. Vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk måte.

Noen av emnene i planen vurderes med karakterene bestått eller ikke bestått.

Praksis

Praksisperiodene er veiledet. Dersom man ikke består praksis, vil man få tilbud om ytterlige én ny praksis. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om praksis (felles for prestestudenter og kateketstudenter).

I vurderingen av praksisperiodene vil studentene bli gjenstand for egnethetsvurdering.

Studenter som i lære og livsførsel setter seg utover de rammer som gjelder for vigslet tjeneste i Den norske kirke, kan nektes å gjennomføre praksis.

Masteravhandling

Metodekurset må være fullført før man kan gå i gang med avhandlingsarbeidet. Alle andre emner i programmet må også være fullført enten før man begynner avhandlingsarbeidet eller senest samme semester som avhandlingen leveres. For å levere masteravhandlingen må studiekravene knyttet til avhandlingsemnet være oppfylt.

 

Læringsutbytte

 Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å gi god kristendomsfaglig kompetanse

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor kirkelig undervisning

- å stimulere til en menighetspedagogisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig kateketisk refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å legge grunnlag for videre forskning

- å dyktiggjøre for pedagogisk yrkesutøvelse i kirke, skole og samfunn

- å gi godt grunnlag for å formidle kristendom i møte med samfunnet og kulturen forøvrig

 

Kvalifikasjonsbeskrivelser

DimensjonKUNNSKAP
Felt/aspekt:Kandidaten:
• har avansert kunnskap om den kristne tradisjon og om barne- og ungdomsteologi
• har god kunnskap om religion og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
• har god psykologisk og sosiologisk kunnskap om barns og unges liv i en flerkulturell kontekst
Faglig kvalifisering• har avansert kunnskap om didaktikk og kan lede læringsarbeid i ulike institusjonelle sammenhenger som skole og kirke
• kan videreføre og aktualisere/nytolke den kristne tradisjon i møte med barn og unge i ulike kontekster
Didaktisk kvalifisering • kan vurdere ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver knyttet til skole og kirke som ulike rom, og kan anvende disse perspektivene på en saksvarende måte
Faglig bredde• har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole eller kirke, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid
• kan ajourføre seg faglig og pedagogisk og holde seg oppdatert på utviklingen innen religionspedagogikk nasjonalt og internasjonalt
Faglig endringskompetanse• har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole eller kirke, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid

Ajourføring• kan ajourføre seg faglig og pedagogisk og holde seg oppdatert på utviklingen innen religionspedagogikk nasjonalt og internasjonalt
Kirkens undervisningsleder Skolens ressursperson • er kirkens undervisningsleder, ansvarlig for læreplaner og opplæring og veiledning av medarbeidere
• er skolens ressursperson på religion, livssyn og etikk i undervisningen og på spørsmål som gjelder religion i skolesamfunnet
DimensjonFERDIGHET
Teori og praksis • kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringsarbeidet
• kan drøfte erfaringer fra praksis og bidra til utvikling av ny teori og nye planer
Beherske relevante faglige verktøy• har gode ferdigheter i å utøve religionspedagogisk arbeid i ulike kontekster
• kan begrunne didaktiske valg og lede prosjekter
Planlegging, overblikk og gjennomføring• kan planlegge og lede andre i planlegging av helhetlige undervisningsopplegg, der overordnede planer, formål, virkemiddel og verktøy ses i sammenheng med den kompetanse undervisningen skal gi
Faglig utøvelse, refleksjon og utvikling• kan utøve egen profesjon og forstår behovet for å være i utvikling
• kan reflektere over egen og andres praksis, og gjennom veiledning kunne endre kurs

Samhandling• forstår sin profesjonsrolle i stab
• kan arbeide i team, bygge nettverk og samhandle med ulike institusjoner og instanser
DimensjonGENERELL
Profesjonsetikk• har forståelse for grunnleggende faglige og profesjonsetiske problemstillinger omkring taushetsplikt, maktforhold, grenser, seksualitet, tro og livstolkning
• kan reflektere over sin egen rolle- og yrkesutøvelse
• forstår sin egen forbilderolle
Undervisnings-, prosjekt - og læringsledelse• har kunnskap om kriterier for god undervisningsledelse i ulike kontekster som skole og kirke
• kan undervise og tilrettelegge læringsarbeid innenfor rammen av ulike kontekster
• kan lede tverrfaglige prosjekter og planprosesser
Formidling og kommunikasjon• har evne til å formidle på en faglig og pedagogisk solid måte i ulike sammenhenger
• har evne til god kommunikasjon med ulike aldersgrupper
Nytenkning og innovasjon• kan holde seg oppdatert på faglige debatter, bidra til nytenkning og lede lokale innovasjonsprosesser

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Master i kirkelig undervisning.

Videre studier og karrieremuligheter

Graden har som primært mål å gi utdanning til profesjonen kateket i kirken. Med den fordypning studiet gir i pedagogikk og kristendom gir den kompetanse til arbeid i barne- og ungdomsorganisasjoner og i skoler med kristen verdiprofil.

Skriv ut dette studieprogrammet

Studieprogram-arkiv

Her kan du se på studieprogrammer for tidligere semestre.