foran stortinget

Samfunnsvitenskap

Vil du forstå aktuelle hendelser i samfunnet og hvordan religion og samfunn påvirker hverandre?

Varighet
3 år (180 studiepoeng).

Søknadsfrist
15. april 

Søk via Samordna Opptak

Studieavgift
Ordinær studieavgift inkl. medlemsskap i SiO

Kontakt
religion@mf.no

Samfunnsvitenskap er for deg som vil ha en dypere forståelse av hvordan religion og samfunn påvirker hverandre, både i Norge og i andre deler av verden. Noen av temaene du vil lære om er religion og politikk, globalisering av religion, og endringer i religiøs tro og praksis.

Gjennom studiene ønsker vi at du skal få faglige perspektiver og redskaper til å forstå religioners rolle i samfunnet på en grundigere, og ofte mer nytenkende, måte enn hverdagsforståelsen vår lar oss gjøre.

Som student vil du møte spørsmål som dette:

  • Hvilken rolle spiller religion og livssyn i det norske samfunnet i dag?
  • Har religion noe med politikk å gjøre?
  • Mister religion betydning i verden i dag?
  • Hvordan påvirkes religion av globalisering?

Samfunnsvitenskap er en av tre studieretninger i Bachelor i religion og samfunn. De andre to er Religionsvitenskap og Globalisering og sosial bærekraft.

Det første året gir en bred innføring i samfunnsvitenskap som fagfelt og samfunnsfaglige perspektiver på temaer som religion, demokrati, ulikhet, det flerkulturelle Norge og internasjonal politikk. Mange av emnene du tar det første året er felles med studenter på studieretning globalisering og sosial bærekraft. De to neste årene vil du få mulighet til å fordype deg i studiet av religion og samfunn, fra et samfunnsvitenskapelig perspektiv. Du vil også ta noen emner i religionsvitenskap for å lære mer om tro og praksis i ulike religioner. I det tredje året har du mulighet til å studere et semester i utlandet.

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Innen 15. april.
Søknad gjennom Samordna Opptak.

For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.  

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF (se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole).

Beskrivelse av programmet

Bachelorgraden i religion og samfunn består av en kombinasjon av ulike emner på 1000- og 2000-nivå. De to ulike studieretningene på programmet har ulike krav til hvilke emner som er obligatoriske og hvilke emner som er valgfrie. Se mer informasjon om hvordan graden kan bygges opp under punktet «Studieretninger». 

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.

For nærmere innhold i de enkelte emnene, samt når de undervises: se emnekatalogen.

Alle studenter på programmet skal etablere en elektronisk utdanningsplan som bekreftes hvert semester.

Emner fra andre studiesteder kan også innpasses. Hvis emner tas ved andre institusjoner enn MF, må studenten selv søke om å få disse innpasset. For å få bachelorgraden utstedt fra MF er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved MF.

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering
Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis hovedsakelig i form av fellesforelesninger og seminargrupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med årsstudiet i kristendom/KRLE, årsstudiet i samfunnsfag eller årsstudiet i interkulturell kommunikasjon. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff og gi hverandre respons på oppgaveutkast m.m.

Arbeidsformer
Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom fellesforelesninger, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, samt seminarer hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål.

Vurdering og karakterskala
Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

Læringsutbytte

Kvalifikasjonsbeskrivelse

Læringsutbyttebeskrivelser Bachelor i religion, Kultur og samfunn




STUDIERETNING RELIGIONSVITENSKAP

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike fagfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om religionenes substansielle og funksjonelle sider
- har kunnskap om ulike religioner

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig og religionsfaglig kunnskap
- kan oppdatere seg faglig og anvende tilegnet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale og religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- Kan analysere og drøfte ulike religiøse fenomen og tradisjoner

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke og analysere historiske og aktuelle sosiale og religiøse fenomener og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale og religiøse fenomen og uttrykk
- kan skrive faglige oppgaver ved hjelp av pensumlitteratur og andre relevante kilder, som det henvises til på en standardisert måte.




STUDIERETNING SAMFUNNSVITENSKAP

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike fagfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om ulike samfunnsanalytiske tilnærminger
- har kunnskap om ulike samfunnssektorer

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig og religionsfaglig kunnskap
- kan oppdatere seg faglig og anvende tilegnet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale og religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- kan analysere og drøfte ulike sosiale fenomen

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke og analysere historiske og aktuelle sosiale og religiøse fenomener og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale og religiøse fenomen og uttrykk
- kan skrive faglige oppgaver ved hjelp av pensumlitteratur og andre relevante kilder, som det henvises til på en standardisert måte

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Utveksling

Studenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til 4. eller 6. semester.MF har samarbeidsavtaler som gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.

For mer informasjon om hvor du kan dra og søknadsprosess, se MFs sider om utveksling.

Videre studier og karrieremuligheter

Bachelor i religion og samfunn gir grunnlag for videre studier på masternivå innenfor enten religionsvitenskap eller samfunnsvitenskap. Studiet gir også grunnlag for jobb i skole, kirke og samfunn for øvrig.

Hvis du tar studieretning religionsvitenskap vil du være faglig kvalifisert til opptak på masterprogrammeti History of Religions ved MF.

Med en bachelor i religion og samfunn vil du også være faglig kvalifisert til opptak på masterprogram Religion in Contemporary Society ved MF.

Ved opptak til enkelte masterprogram er det satt opp spesielle krav til sammensetning av bachelorgraden. Det er også et krav om et karaktersnitt på minimum C fra bachelorgraden. Ta kontakt med studieveileder og sjekk programbeskrivelsene for de enkelte program for nærmere informasjon.

Hvis du ønsker å jobbe som lærer er det mulig å søke om overgang fra bachelor i religion og samfunn til Lektorprogrammet etter det første året. Det er kun mulig å innpasse 60 studiepoeng fra bachelorgraden i lektorprogrammet.

Studieretninger/Spesialiseringer

Globalisering og sosial bærekraft

Studieretning: Globalisering og sosial bærekraft

6.sem.BAOXXX
Bacheloroppgave med metode og mulighet for feltarbeid i utlandet
5.sem. alt 1Utveksling (inkludert 10 stp religionsfaglige emner)
5.sem. alt 2Valgfritt emneValgfritt emneValgfritt religionsfaglig emne
4.sem.SAM2085
Makt og motmakt
(10 stp)
SAM2550
Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av "de andre"
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
3.sem.SAM2080
Globalisering og historie
(10 stp)
RL1010
Religion i historie og samtid
(10 stp)
EX1025
Examen facultatum, samfunnsfaglig variant
(10 stp)
2.sem.SAM1040
Demokrati, ulikhet og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
SAM1080
Identitet, makt og mangfold
(10 stp)
Studiepoeng10 stp10 stp10 stp

Er du samfunnsengasjert og opptatt av sosial rettferdighet lokalt og globalt?

På studieretningen globalisering og sosial bærekraft vil du få kunnskap og verktøy som hjelper deg til

å forstå den globale verden vi lever i og engasjere deg i å skape sosialt bærekraftige samfunn.

Som student vil du møte spørsmål som dette:

• Hva er sosial bærekraft og sosial rettferdighet?

• Hvem har makt i samfunnet og hvordan henger dagens maktforhold sammen med historiske hendelser?

• Hvilke muligheter har mennesker til å gjøre motstand og endre samfunnet?

• Hvordan henger sosial bærekraft sammen med etikk og verdier?

 

Vi lever i en globalisert verden hvor det som skjer lokalt og det som skjer globalt påvirker hverandre gjensidig. Denne spenningen mellom det globale og lokale har mange sider ved seg. Det handler om identitet, om mangfold, og om rasisme og diskriminering. Det handler også om mangel på sosial rettferdighet og at makt og privilegier er ujevnt fordelt i samfunnet, både på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Sosial bærekraft handler om å utfordre disse ujevne maktforholdene og skape et samfunn med like rettigheter og muligheter for alle mennesker.

 

For å forstå dagens utfordringer med å skape sosialt bærekraftige samfunn vil studieretningen gi innsikt i historiske prosesser som har bidratt til å forme dagens globale maktstrukturer. Du vil få trening i å oppdage og forstå sammenhenger mellom fortid og nåtid og mellom det lokale og det globale. Globale perspektiver står sentralt på studieretningen, på ulike måter. Du vil lære om hva globalisering er og hvordan samfunn påvirkes av globalisering. Du vil også utforske temaer som identitet, fordommer og rasisme, makt og motstand gjennom å studere empiriske eksempler fra ulike deler av verden. Gjennom faglitteraturen du leser får du mulighet til å undersøke og utfordres av ideene til fagpersoner fra ulike deler av verden.

I det tredje studieåret er det anbefalt å reise utenlands, enten ved å studere et semester ved en av MFs partnerinstitusjoner eller ved å gjøre datainnsamling til bacheloroppgaven i utlandet. På denne måten vil globale perspektiver bli mer enn bare teori. Studieretning globalisering og sosial bærekraft gir derfor en unik mulighet til å kombinere faglige kunnskaper og internasjonal erfaring.

 

Læringsutbyttebeskrivelser (etter fullført bachelorgrad)

KUNNSKAP

Kandidaten:
• Har god kunnskap om globalisering og sammenhenger mellom globalisering og sosial bærekraft
• Har god kunnskap om sosial bærekraft og muligheter og utfordringer for å utvikle sosialt bærekraftige samfunn
• Har god kunnskap om sammenhenger mellom identitet, makt og andregjøring
• Har kunnskap om maktforhold lokalt og globalt og ulike samfunnsanalytiske tilnærminger til disse
• Har kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier og metode
• Har kunnskap om sentrale temaer innenfor samfunnsvitenskap som fagtradisjon
• Har kjennskap til religion som fenomen og tro og praksis innen ulike religioner

FERDIGHETER

Kandidaten:
• Kan bruke relevant teori til å analysere empiriske eksempler
• Kan finne, vurdere og henvise til relevant faglitteratur for å belyse faglige problemstillinger
• Kan formidle faglig innsikt både muntlig og skriftlig på en klar og tydelig måte
• Kan planlegge og gjennomføre et selvstendig faglig arbeid i tråd med prinsipper for forskningsetikk og vitenskapelig redelighet
• Kan jobbe selvstendig og i grupper med faglige problemstillinger
• Kan ta imot og gi tilbakemeldinger på eget og andres arbeid
• Kan oppdatere seg faglig og bruke tilegnet kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten:
• Kan identifisere og reflektere over sammenhenger mellom det lokale og det globale og mellom historiske og nåtidige samfunnsforhold
• Kan reflektere over muligheter og utfordringer for å utvikle sosialt bærekraftige samfunn og tenke kritisk om ens egen rolle i dette
• Kan reflektere over hvordan kunnskapsutvikling og begrepsbruk kan bidra til å reprodusere eller utfordre maktulikheter
• Kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse og justere denne under veiledning

Religionsvitenskap

Bachelorgraden i religion og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen religionsvitenskap fordeler seg slik:

  • 100-gruppe i religionsvitenskap (100 studiepoeng)
  • 40-gruppe i samfunnsvitenskap (40 studiepoeng)
  • Ex.phil og ex.fac (20 studiepoeng)
  • Valgfrie emner (20 studiepoeng)

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De tre første semestrene er felles for alle studentene på studieretning religionsvitenskap. I fjerde semester begynner du å velge fordypningsemner og valgfrie emner.

Studieretning Religionsvitenskap

6.sem.BAO2700 BacheloroppgaveFordypningsemne i religionsvitenskap
Valgfritt emne
5.sem.Fordypningsemne i religionsvitenskap
Valgfritt emne i samfunnsvitenskapEX1020
Examen facultatum
(10 stp)
4. sem. alt 2Utveksling
4.sem. alt. 1Fordypningsemne i religionsvitenskap
Valgfritt emne i samfunnsvitenskap
Valgfritt emne
3.sem.SAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
2.sem.RL1013
Kristendom: tradisjon og tolkning
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
Valgfritt emne i religionsvitenskap
1.sem.RL1010
Religion i historie og samtid
(10 stp)
RL1016
Historie og livssyn: den antikke verden, kristendommens historie og det moderne livssynsmangfold
(10 stp)
RL1014
Hellige skrifter
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

100-gruppe i religionsvitenskap (100 studiepoeng)

100-gruppen i religionsvitenskap består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner på grunnivå (1000-nivå) og fordypningsnivå (2000-nivå).

 

Obligatoriske emner (70 studiepoeng)
- K1010 Bibelfag (høst)

- RL1010 Religionsvitenskap (høst)

- RL1015 Historie, livssynskunnskap og pedagogikk (høst)

- RL1030 Religion og kristendommens historie (vår)

- K1030 Kristen livstolkning i dag (vår)

- SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag (høst)

- BAO2700 Bacheloroppgave (høst og vår)

 

Valgfrie fordypningsemner (30 studiepoeng)
Velg tre av følgende fordypningsemner:

- RL2035 Islam (høst)

- RL2040 Østlig religiøsitet (vår)

- RL2050 Kristendommens kulturhistorie (høst)

- RL2615 Kirkearkitekturens historie: kult, estetikk og sakralitet (vår)

- SAM2070 Religion og samfunn II: Europa og USA (høst)

- SAM2075 Religion og samfunn III: Globale perspektiver (vår)
- FIL2010 De store spørsmålene (høst og vår)

 

40-gruppe i samfunnsvitenskap (40 studiepoeng)

 

Obligatorisk emne: SAM1000 Innføring i samfunnsfag (høst)

 

Valgfrie emner (20 studiepoeng)
Vi anbefaler at du velger én av følgende kombinasjoner:

1) Fokus på demokrati og menneskerettigheter:
- SAM1040 Demokrati, ulikhet og velferdsstat (vår)

 

 

2) Fokus på internasjonal politikk
- SAM1050 Internasjonal politikk (vår)

- SAM2020 Folkemord (vår og høst)

 

3) Fokus på det flerkulturelle samfunn
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge (vår)

- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av «de andre» i media, bistand og humanitært arbeid (vår)

 

Hvis du har tatt et årsstudium ved et annet lærested enn MF er det mulig å søke om å få innpasset emner fra dette årsstudiet i stedet for å ta 40-gruppen i samfunnsvitenskap.

 

Valgfrie emner (20 studiepoeng)
Du har stor valgfrihet i hvilke emner du tar for de resterende 20 studiepoengene i bachelorgraden. Du kan for eksempel:
- ta flere fordypningsemner i religionsvitenskap

- ta ett eller flere emner i samfunnsvitenskap, teologi eller filosofi

- dra på utveksling til et lærested i utlandet som MF har en utvekslingsavtale med. Vi anbefaler at du drar på utveksling i 4. eller 6. semester

- få innpassing for emner fra andre studiesteder

 

Fordypningsemner på 2000-nivå vil ofte ha som forkunnskapskrav at du har tatt bestemte emner på 1000-nivå først. Se emnekatalogen for oversikt over aktuelle emner, hvilket semester ulike emner undervises og eventuelle forkunnskapskrav.

 

Hvis du planlegger å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved MF for å kunne undervise i skolen, bør du som valgfrie emner ta flere emner i samfunnsvitenskap, slik at du får til sammen 60 studiepoeng i samfunnsvitenskap. Fra høsten 2019 vil det være et krav om mastergrad for opptak til PPU.

Samfunnsvitenskap

Bachelorgraden i religion og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen samfunnsvitenskap fordeler seg slik:

  • 100-gruppe i samfunnsvitenskap (100 studiepoeng)
  • 40-gruppe i religionsvitenskap (40 studiepoeng)
  • Ex.phil og ex.fac (20 studiepoeng)
  • Valgfrie emner (20 studiepoeng)

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De to første semestrene er felles for alle studentene på studieretning samfunnsvitenskap. I tredje semester begynner du å velge fordypningsemner og valgfrie emner.

Studieretning samfunnsvitenskap

6.sem. alt. 1Utveksling eller
BAO2700 Bacheloroppgave
Valgfritt emneValgfritt emne
6.sem. alt. 2BAOXXXX
Bacheloroppgave med metode og mulighet for feltarbeid
5.sem. alt 1SAM2070
Religion og samfunn II: Europa og USA
(10 stp)
RL2035
Islam
(10 stp)
Valgfritt emne
5. sem. alt 2Utveksling
4.sem.SAM2075
Religion og samfunn III: Globale perspektiver
(10 stp)
RL2040
Østlig religiøsitet
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
3.sem.SAM2270
Sociology of Religion
(10 stp)
RL1010
Religion i historie og samtid
(10 stp)
EX1025
Examen facultatum, samfunnsfaglig variant
(10 stp)
2.sem.SAM1040
Demokrati, ulikhet og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

100-gruppe i samfunnsvitenskap (100 studiepoeng)

100-gruppen i samfunnsvitenskap består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner på grunnivå (1000-nivå) og fordypningsnivå (2000-nivå).

Obligatoriske emner (70 studiepoeng)
- SAM1000 Innføring i samfunnsfag (høst)
- SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag (høst)
- SAM1040 Demokrati, ulikhet og velferdsstat (vår)
- SAM1050 Internasjonal politikk (vår)
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge (vår)
- BAO2700 Bacheloroppgave (høst og vår)

Valgfrie fordypningsemner (30 studiepoeng)
Her velger du tre emner blant følgende fordypningsemner:
- SAM2020 Folkemord (høst og vår)
- SAM2070 Religion og samfunn II: Europa og USA (høst)
- SAM2075 Religion og samfunn III: Globale perspektiver (vår)
- SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II (vår)
- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av «de andre» i media, bistand og humanitært arbeid (vår)

40-gruppe i religionsvitenskap (40 studiepoeng)

Obligatoriske støtteemner (20 studiepoeng)
- RL1010 Religionsvitenskap (høst)
- RL1030 Religion og kristendommens historie (vår)

Valgfrie emner (20 studiepoeng)
Vi anbefaler at du velger én av følgende kombinasjoner:

1) Fokus på religioners historiske og estetiske betydning i samfunnet:
- RL2050 Kristendommens kulturhistorie (høst)
- RL2615 Kirkearkitekturens historie: kult, estetikk og sakralitet (vår)

2) Fokus på islam, hinduisme og buddhisme:
- RL2035 Islam (høst)
- RL2040 Østlig religiøsitet (vår)

3)Fokus på kristendom:
- K1010 Bibelfag (høst)
- K1030 Kristen livstolkning i dag (vår)

Hvis du har tatt et årsstudium ved et annet lærested enn MF er det mulig å søke om å få innpasset emner fra dette årsstudiet i stedet for å ta 40-gruppen i religionsvitenskap.

Valgfrie emner (20 studiepoeng)
Du har stor valgfrihet i hvilke emner du tar for de resterende 20 studiepoengene i bachelorgraden. Du kan for eksempel:
- ta flere fordypningsemner i samfunnsvitenskap
- ta ett eller flere emner i religionsvitenskap, teologi eller filosofi
- ta ett eller flere emner fra årsstudiet i interkulturell kommunikasjon
- dra på utveksling til et lærested i utlandet som MF har en utvekslingsavtale med. Vi anbefaler at du drar på utveksling i 4. eller 6. semester
- få innpassing for emner fra andre studiesteder

Fordypningsemner på 2000-nivå vil ofte ha som forkunnskapskrav at du har tatt bestemte emner på 1000-nivå først. Se emnekatalogen for oversikt over aktuelle emner, hvilket semester ulike emner undervises og eventuelle forkunnskapskrav.

Hvis du planlegger å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved MF for å kunne undervise i skolen, bør du som valgfrie emner ta flere emner fra årsstudiet i K/RLE, slik at du får til sammen 60 studiepoeng i religionsvitenskap. Fra høsten 2019 vil det være et krav om mastergrad for opptak til PPU.