Folkemengde i Kina

Interkulturell kommunikasjon

Årsstudiet i interkulturell kommunikasjon legger vekt på hvordan man kan forstå hverandre og leve sammen på tvers av ulike kulturer.

Varighet
1 år (60 studiepoeng)

Søknadsfrist
15. april

Søk via Samordna Opptak

Studieavgift
Ordinær studieavgift inkl. medlemsskap i SiO

Kontakt
samfunn@mf.no

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon er nyttig for alle som ønsker bli bedre på å kommunisere med mennesker fra en annen kultur enn sin egen. Det norske samfunn er blitt flerkulturelt, samtidig som mange fra Norge reiser til andre land og tar med seg sin norske kultur og væremåte der. Disse kulturmøtene kan noen ganger være utfordrende.

Gjennom årsstudiet i interkulturell kommunikasjon får du faglig innsikt i å forstå og kommunisere med mennesker fra andre kulturer. Du får god teoretisk kunnskap hvor tema som belyses er:

  • hvordan kulturer blir til
  • kommunikasjon på tvers av kulturer
  • religionens betydning for kulturmøtet
  • hvordan forstå det flerkulturelle Norge
  • globalisering

Studiet er relevant for alle som ønsker å arbeide i en flerkulturell sammenheng som skole, helse- og sosialvesen, frivillige organisasjoner, og internasjonalt arbeid som bistand, misjon eller næringsliv

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse

Studenter som begynte høsten 2019 eller tidligere, følger denne studieplanen: 
Studieplan Interkulturell kommunikasjon H2019
 

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 418 

Opptak: For å bli tatt opp til årsstudiet kreves generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering.

Oppbygging

Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):

Studiets første semester (30 sp) som består av emnene
- SAM1515 Interkulturell kommunikasjon (10 stp)
- SAM1000 Innføring i samfunnsfag (20 stp)

Studiets annet semester (30 sp) som består av de frittstående emnene
- SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II (10 stp)
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge (10 stp)

- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av "de andre" i media, bistand og humanitært arbeid (10 stp)

IK

2.sem.SAM2510
Interkulturell kommunikasjon II
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
SAM2550
Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av "de andre" i media, bistand og humanitært arbeid
(10 stp)
1.sem.SAM1515
Interkulturell kommunikasjon
(10 stp)
SAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Beskrivelse av programmet

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon har et omfang på 60 studiepoeng (stp).

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon er et tverrfaglig og flerfaglig studium. Det bygger på sentrale bidrag fra samfunnsvitenskap, kulturkunnskap, generell kommunikasjonsteori og tverrfaglig u-landskunnskap. 

Gjennom teoretisk studium og arbeid med konkrete temaer knyttet til kulturelle kontekster vil studentene få grunnleggende innsikt i andres kultur. En viktig forutsetning for å forstå andre er å forstå egen kultur. Derfor er også reflektert innsikt i hvordan egne kulturelle forestillinger og uttrykk utvikles og fungerer, sentralt for studiet. Denne innsikten og den formidlingskompetansen den gir, er et godt grunnlag for studenter som sikter seg inn på yrker eller fagstudier i inn- og utland der interkulturell kompetanse er relevant.

Det faglige arbeidet omfatter også livssynsspørsmål og spørsmål knyttet til religionens rolle i kultur- og samfunnsliv. Med utgangspunkt i en kristen kultur- og verditradisjon legges det vekt på at god kommunikasjon krever innlevelse, forståelse og respekt for andres kultur, religion og livssyn. Studentene skal få et grunnlag til å sette seg inn i andres livssyn og se hvordan det preger deres holdninger og handlinger, og finne fram til dialogiske måter å løse felles samfunnsoppgaver på.

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid (essay).

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Det foreligger en beskrivelse av vurderingskriteriene for karakterene på 1000-nivå og 2000-nivå.  

Læringsutbytte

Studiet skal
- gi grunnleggende teoretisk innsikt med relevans for interkulturell kommunikasjon
- gi kunnskap om og forståelse for hvordan egen kulturell bakgrunn farger synet på andre
- stimulere til holdninger som kombinerer refleksjon over kristen kultur- og verditradisjon med forståelse og respekt for andre kulturer og tradisjoner
- kvalifisere for ulike yrker og for videre studier hvor det kreves kompetanse i interkulturell kommunikasjon

Studiets første semester skal gi studenten

- god kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode
- god kunnskap om interkulturell teori
- god kunnskap om den rolle livssyn og religion spiller i interkulturell kommunikasjon
- kunnskap om hvordan kultur er konstruert

- kunnskap om hvordan en kommuniserer på en meningsfull måte med personer fra andre kulturer

Studiets annet semester er en videreføring av første semester og innebærer både en fordypning og spesialisering. Studiet av annet semester skal gi studenten
- god kunnskap om viktige teoretiske grunnlagsproblemer og deres forhold til en interkulturell kontekst
- god kunnskap om interkulturell kommunikasjon i relasjon til en eller flere spesifikke faglige eller kulturelle kontekster
- evne til å relatere faget til sentrale problemstillinger i ulike yrker hvor interkulturell kommunikasjon inngår
- evne til å kommunisere på en tilfredsstillende måte med mennesker fra andre kulturer
- evne til å gjøre bruk av empiriske vitenskapelige metoder brukt ved beskrivelse og analyse av kultur og livssyn, og gjennom dette reflektere over praktiske og teoretiske problemstillinger på den interkulturelle arenaen.

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Videre studier og karrieremuligheter

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon er relevant for alle som ønsker en dypere forståelse av det kulturelle mangfold som vi lever i, og hvorfor samfunnet er blitt slik det er. Det er særlig aktuelt for mennesker som gjennom sin yrkesutøvelse eller i annen sammenheng vil arbeide sammen med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn sin egen, enten i Norge eller i et annet land. Dette kan gjelde innenfor skole, helse-/sosialsektoren eller annen offentlig tjenesteyting, frivillige organisasjoner eller internasjonalt arbeid som bistand, misjon eller næringsliv.