NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

TEOL6210: Gresk fordypning

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Overlappende emner | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 


Emneansvarlig:Glenn Øystein Wehus (Glenn.O.Wehus@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Vår (uregelmessig)
Studieprogramtilhørighet:2-årige masterprogrammer - Master i teologi
Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning
Tillatte hj.midler ved eksamen:Liste H

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamens- / innleveringsdatoTrekkfrist
Skriftlig eksamen2020-06-02 2. juni 20202020-05-01 1. mai 2020
Starttidspunkt:09:00
Varighet:6 timer
Kunngjøringsdato:23. juni 2020

Generell informasjon

Fordypningsemnet i gresk språk og kultur er et tilbud til studenter som ønsker å skaffe seg en bredere basis for arbeidet med bibelske og tidligkristne tekster på gresk. Emnet skal sette studentene bedre i stand til å håndtere ukjente tekster. Fordypningsemnet vil også kunne være nyttig i andre studiesammenhenger, som f.eks. historie, idéhistorie, religionshistorie, patristikk, kunsthistorie og arkeologi (med vekt på hellenistisk og tidlig kristen tid). Fordypningsemnet forutsetter greskkunnskaper lik TEOL1210 og TEOL1220, eller tilsvarende.
 
DELEMNE A: SKRIFTTOLKNING OG FORKYNNELSE
De første kristne levde i en trosmessig kontekst som var preget av Det gamle testamente (GT) og den jødiske tradisjon som denne teksten representerer. Det gamle testamente ble lest som et vitnesbyrd om Jesus, og det å avdekke denne sammenhengen mellom GT og Jesus hadde ofte en framtredende plass i deres forkynnelse av evangeliet. Delemne A vil undersøke hvordan denne skrifttolkningen og forkynnelsen skjer i tre sentrale nytestamenlige og tidlig-kristne tekster og arbeide med de teologiske og hermeneutiske spørsmålene som en slik skrifttolkning innebærer.
 
DELEMNE B: KRISTENDOM OG HELLENISTISK FILOSOFI
Samtidig levde de første kristne også i en gresk-romersk kulturkrets. Her fantes det flere forskjellige filosofiske og livssynsmessige retninger som arbeidet med mange av de samme teologiske, etiske og eksistensielle spørsmålene som de kristne arbeidet med. Delemne B vil særlig fokusere på kristendom og stoisisme, nærmere bestemt på Paulus og den stoiske filosofen Epiktet (ca. 50-135 e. Kr), og undersøke hvordan disse to arbeider med eksistensielle spørsmål om livets mening, og om Guds rolle i det enkelte menneskeliv og i verden for øvrig, og hvordan de forsøker å gi hjelp til mennesker til å manøvrere seg gjennom livet.
 
Fordypningsemnet i gresk språk og kultur omfatter en tekstkomponent på ca. 40 sider gresk tekst, samt en kulturkomponent som består av et lesepensum med tekster som er tilpasset de greskspråklige tekstene (ca. 300 sider)
 
Arbeidsform og organisering
Emnet vil gjennomføres gjennom at studentene arbeider språklig med utvalgte tekster til de enkelte samlingene. Disse tekstene vil vi så i timene lese sammen, analysere grammatisk og oversette, og med utgangspunkt i dem vil vi heve blikket og forsøke å danne oss et bilde av henholdsvis tidlig kristen skrifttolkning og forkynnelse og sentrale spørsmål innen tidlig kristen og stoisk tenkning om teologi, eksistens og livsmanøvrering.

Overlappende emner

TEOL6210 overlapper med NT601 Fordypningsemne i gresk språk og kultur: Skrifttolkning og forkynnelse og Kristendom og hellenistisk filosofi. En slik faglig overlapping medfører at studenter som har NT601 fra før, vil få 0 poeng uttelling for TEOL6210 på karakterutskriften eller vitnemålet.

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten
  • delta i evaluering av studietilbud og/eller læringsmiljø, dersom dette skal evalueres i det aktuelle semesteret.

Avsluttende vurdering

Emnet har skriftlig eksamen (6 timer) som eksamensform. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av skriftlig eksamen.
 
Målet for emnet er primært befestning og økning av den greskspråklige kompetansen. Dette vil også reflekteres i eksamen som hovedsakelig vil dreie seg om oversettelse av et utvalg fra det greske tekstpensum med tilhørende grammatiske spørsmål. Imidlertid er også de innholdsmessige og kontekstuelle sidene ved tekstene viktige, og det vil kunne spørres også om dette til eksamen.

Læringsutbytte etter fullført emne

KUNNSKAP
Studenten har:
  • inngående kunnskap om gresk språk og grammatikk, særlig med tanke på syntaktiske spørsmål
  • kunnskap om stilistisk-retoriske trekk i antikke greske tekster
  • god kunnskap om tidlig kristen skrifttolkning og forkynnelse på grunnlag av et studium av følgende utvalgte bibelske og utenombibelske skrifter: Hebr. 1-3; 8,1-10,18; 2. Klem 1-6; Meliton Om påsken 1-10; 34-45; 100-105.
  • kunnskap om de første kristnes intellektuelle og livssynsmessige omverden
  • god kunnskap om kristen og stoisk tenkning om teologi, eksistens og livsmanøvrering på grunnlag av et studium av følgende greske tekster: Paulus' brev til filipperne 1,1-2,18; 3,1-4,23; Epiktets Encheiridion kap. 1,3,4,5,6,7,8,9,11,14,15,16,17,29,43,53.
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • foreta en grundig syntaktisk analyse av greske tekster
  • oversette bibelske og utenom-bibelske tekster fra gresk til norsk
  • finne og diskutere alternative syntaktiske uttrykksmåter
  • reflektere rundt utfordringene i det å oversette forskjellige typer tekster/litteratur

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Baasland, E. & Hvalvik, R. (Red.) (1984). De apostoliske fedre (s. 192-200). Oslo: Luther. Bibliotek
  • Ehrman, B. D. (2003). The Apostolic Fathers (Vol. 1, s. 164-174). Cambridge, Mass.: Harvard University Press.
  • Hauge, E. H. (2001). Det kristne liv som bekjennelse. Tidsskrift for teologi og kirke, (4), s. 273-293. Bibliotek.
  • Larsson, E. (1982). Människan inför bibeln (s. 197-210). Stockholm: SkeabVerbum. Bibliotek
  • Melito (1979). S. Hall (Red.), On Pascha and fragments (s. 1-61). Oxford: Clarendon Press. Bibliotek
  • Melito & Skarsaune, O. (1997). Om påsken: Den eldste kristne påskepreken (s. 9-59). Oslo: Luther. Bibliotek
  • Skarsaune, O. (1987). Da Skriften ble åpnet: Den første kristne tolkning av Det gamle testamente (s. 11-84). Oslo: Den norske israelsmisjon/Nye Luther. Bibliotek

DELEMNE B LITTERATUR

  • Arrianus, F. (2010). Epiktets Håndbok. Bergen: Vigmostad Bjørke. Bibliotek
  • Engberg-Pedersen, T. (1994). Hellenistisk kultur: Videnskap litteratur, filosofi. I S. Pedersen (Red.), Den nytestamentlige tids historie (s. 58-75, 97-116). Århus: Aarhus universitetsforlag. Bibliotek
  • Fee, G. D. (1995). Paul's Letter to the Philippians (s. 1-55). Grand Rapids, Mich.: Eerdmans. Bibliotek
  • Long, A. A. (2002). Epictetus: A Stoic and Socratic guide to life (s. 7-36). Oxford: Clarendon Press. Bibliotek
  • Pedersen, S. (Red.) (1994). Utvalgte antikke primærtekster. I Den nytestamentlige tids historie (s. 413-436). Århus: Aarhus universitetsforlag. Bibliotek
  • Sumney, J. L. (2007). Philippians A Greek Student's Intermediate Reader. Baker Academic. Bibliotek
  • Wehus, G. Ø. (2006). Teologi og antropologi hos Epiktet: En studie av relasjonen mellom gud og mennesker belyst gjennom litterære bilder og direkte tale (s. 7-14). Oslo: G.Ø. Wehus.

> PDF-versjon for utskrift