NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

TEOL5550: Sjelesorg og diakoni i møte med barn, unge og familier

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 

Emneansvarlig:Elisa Stokka (Elisa.Stokka@mf.no)
Studiepoeng:5
Undervisningsstart:Høst (uregelmessig)
Studieprogramtilhørighet:Videreutdanning masternivå - Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning
2-årige masterprogrammer - Master i kirkelig undervisning
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Generell informasjon

Emnet TEOL5550 er et kjerneemne i studieprogrammet Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning. Emnet gir en grunnleggende innføring i sjelesorg og diakoni. Dette innebærer bl.a. trening i grensesetting, samtaleteknikk, rammer for samtale og henvisning videre til andre instanser. Målet er å gi kompetanse til å se mennesker, og kunne føre gode samtaler med dem som søker dette.
Emnet undervises i høstsemesteret, og har 2-3 dagssamlinger.

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten:
  • ha godkjent fremmøte (minst 75 prosent) i undervisningen
  • levere og få godkjent et samtalereferat med refleksjon (1200-1500 ord) fra en sjelesorgsrelater samtale.
  • levere og få godkjent et refleksjonsnotat knyttet til en sårbarhetsanalyse (ca. 2000 ord) i et konkret barne- og eller ungdomsarbeid. Studenten velger ca. 100 sider selvvalgt litteratur knyttet til tematikken sårbarhetsanalysen omhandler
  • delta i evaluering av studietilbudet, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semesteret

Avsluttende vurdering

 Emnet TEOL5550 vurderes med avsluttende godkjenning av oppfylte studiekrav. Emnet vurderes til «bestått» / «ikke bestått».

Læringsutbytte etter fullført emne

Kunnskap
Studenten har:
  • kunnskap om sjelesørgeriske kompetanseområder
  • inngående kunnskap om verbale og nonverbale kommunikasjonsformer
  • evne til å reflektere over forholdet mellom sosialpedagogisk arbeid og sjelesorg i et barne- og ungdomsarbeid
  • inngående kunnskap om kirken som diakonalt fellesskap i møte med barn, ungdommer og familier
Ferdigheter
Studenten kan:
  • reflektere over egen rolle som samtalepartner
  • analysere og vurdere sjelesørgeriske utfordringer
  • benytte og vurdere ulike verbale og nonverbale kommunikasjonsferdigheter i en samtale
  • møte mennesker i samtale som sjelesørger
  • identifisere behov og reflektere over prioritering mellom ulike diakonale utfordringer hos barn, ungdom og familier i lokalsamfunnet
  • utføre en sårbarhetsanalyse i et barne- og/eller ungdomsarbeid

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

LITTERATUR
  • (2013). Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle. Hentet 2018-06-18 fra ressursbanken.kirken.no
  • (2016). Kirkens samtaler med barn og ungdom: Om taushetsplikt og profesjonelt skjønn: Ressurshefte (33 s.). Oslo: Stiftelsen Kirkelig Ressurssenter. Bibliotek ?3. Hentet fra www.ressursbanken.no
  • Afdal, G. (2013). Religion som bevegelse: Læring, kunnskap og mediering (s. 141-166, 188-204). Oslo: Universitetsforlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Briså, L. & Lindtjørn, M. (2016). Medvandring med ungdom i sårbare livssituasjoner: En teoretisk og empirisk beskrivelse av det ungdomsdiakonale samtaletilbudet 13-20. Tidsskrift for sjelesorg, 36(1), s. 5-21. Bibliotek (Kompendium).
  • Eide, H. & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner: Personorientering, samhandling, etikk (3. utg., s. 117-252). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek
  • Engedal, L. G. (2004). Utvikling av sjelesørgerisk kompetanse: Refleksjoner og perspektiver. Tidsskrift for sjelesorg, 24(2), s. 84-95. Bibliotek (Kompendium).
  • Gjertsen, P.-?. (2010). Sosialpedagogikk: Forståelse, handling og refleksjon (2. utg., s. 45-217). Bergen: Fagbokforl. Bibliotek
  • Halstensen, K. (2014). Når mennesker knytter bånd til Gud -tilknytningsteoriens bidrag til kunnskap om gudsrelasjonens egenart og funksjon. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s. 113-126). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Jordheim, K. (2009). "Barnediakoni" i lys av trosopplæringsreformen. I K. I. Johannessen, K. Jordheim & K. K. Korslien (Red.), Diakoni: En kritisk lesebok (s. 195-214). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Leganger-Krogstad, H. (2007). Babysangen i pedagogisk lys. I E. T. Johnsen (Red.), Barneteologi og kirkens ritualer: Perskektiver [sic] på trosopplæring, barn og konfirmanter (s. 129-141). Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. Bibliotek (Kompendium)
  • Sandsmark, A. (2013). Hva driver vi egentlig med?: En aktivitetsteoretisk analyse av trosopplæringsarenaer. I L. G. Engedal, B. L. Persson & E. Torp (Red.), Trygge rom: Trosopplæring i møte med sårbare og overgrepsutsatte barn og unge (s. 209-222). Oslo: Verbum. Bibliotek (Kompendium)

> PDF-versjon for utskrift