Merk at endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

VIKTIG:
Dersom koronasituasjonen endrer seg, kan det bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.

TEOL5530: Teolog og prest i praksis

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Overlappende emner | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 


Emneansvarlig:Fredrik Saxegaard (Fredrik.Saxegaard@mf.no)
Studiepoeng:20
Undervisningsstart:Høst (uregelmessig) og vår
Studieprogramtilhørighet:Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Generell informasjon

Prestetjenesten i Norge har lange tradisjoner. Fra en side sett har den holdt seg svært stabil gjennom kirkens historie. Kjerneoppgavene er de samme: Sakramentsforvaltning, forkynnelse, menighetsledelse og offentlig representasjon, sjelesorg, undervisning, bønn og studium. På den annen side har presterollen, og forutsetningene for prestetjenesten, endret seg radikalt i tråd med kirkens endringer - hele tiden i samspill med aktuell kontekst.
 
Teolog og prest i praksis har som mål å dyktiggjøre studentene til gode prester og praktiske teologer. Undervisningen er relevant for prestetjeneste i ulike kontekster, men hovedvekt legges på prestetjeneste i menigheter innen Den norske kirke. Emnet vil gi studentene forståelse for, og evne til å samhandle i, mangfoldige menigheter med ulike profesjoner, generasjoner, behov, livshistorier, sosial tilhørighet osv.
 
Emnet befinner seg dels i spennet mellom forskning/litteratur og øving i praktisk yrkesutøvelse; dels i spennet mellom pastoralteologi i snevrere betydning og praktisk teologi i videre betydning. Det stilles store krav til aktiv deltakelse og samarbeid, og evne til å relatere opparbeidet teologisk kompetanse til de aktuelle temaene.
 
TEOL5530 består av seks delemner: A. Ekklesiologi og pastoralteologi (5) B. Kirkerett (2) C. Liturgikk og gudstjenesteledelse (3,5) D. Homiletikk og forkynnelse (3,5) E. Sjelesorg (3) F. Kirkelig undervisning (3).
 
TEOL5530 er et kjerneemne i studieprogrammet Profesjonsstudiet i teologi. Minimum 330 studiepoeng innen studieprogrammet profesjonsstudiet i teologi, må normalt være gjennomført for å kunne søke opptak i emnet.
 
ARBEIDSFORMER
Emnet består av en lang rekke ulike læringsformer; seminar- og samtalepreget undervisning i klasserom, casearbeid, gudstjenesteøvelser, ulike former for gruppearbeid, veiledningsgrupper, gudstjenesteledelse, retreat, presentasjon osv.

Overlappende emner

TEOL5530 Teolog og prest i praksis overlapper fullstendig med de utgåtte emnene PT505 Menighetsbygging og prestetjeneste og PT575 Avsluttende praktikum, og delvis med det utgåtte emnet PT513 Menighetsbygging og katekettjeneste. En slik faglig overlapping medfører at
  • Studenter som har PT505 fra før, vil få 0 poeng uttelling for TEOL5530 på karakterutskriften eller vitnemålet. MF anbefaler derfor ikke å kombinere disse emnene.
  • Studenter som har PT575 fra før, vil få 0 poeng uttelling for TEOL5530 på karakterutskriften eller vitnemålet. MF anbefaler derfor ikke å kombinere disse emnene.
  • Studenter som har PT513 fra før, vil få 4 poeng uttelling for TEOL5530 på karakterutskriften eller vitnemålet.

Studiekrav

Vårsemesteret 2020 vil det som følge av koronasituasjonen kunne bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.
 
For å få avsluttende vurdering må studenten få godkjent (se Canvas for detaljert informasjon og kriterier):
  • Oppmøte i undervisningen. Det er krav om 100 % oppmøte. Emneansvarlig kan godkjenne inntil 25 % fravær etter begrunnet søknad.
  • Deltakelse i refleksjonsgruppe.
  • Deltakelse i retreat.
  • Deltakelse som liturg og/eller predikant i minst en hverdagsgudstjeneste i MFs kapell
  • Dokumentasjon fra øvingsgudstjeneste der studenten var hovedliturg: Minimum agende og kort refleksjon (inntil 500 ord) over veiledningen i forbindelse med gudstjenesten.
  • Dokumentasjon fra øvingsgudstjeneste der studenten holdt preken: Minimum prekenen og kort refleksjon (inntil 500 ord) over tilbakemeldinger og veiledning etter gudstjenesten.
  • Refleksjonsnotat om teologi og prestetjeneste, fremlagt og drøftet i seminar (1200-1500 ord).
  • Formidlingsnotat i homiletikk (800-1200 ord)
  • Refleksjonsnotat om sørgesamtale, minneord og gravferdsandakt, fremlagt og drøftet i fasilitert gruppearbeid (800-1200 ord).
  • Refleksjonsnotat i kirkelig undervisning (1500-2000 ord)
  • Levere evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov).
For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.

Avsluttende vurdering

For vårsemesteret 2020 gjelder følgende vurderingsform:
Emnet har vurderingsformen hjemmeeksamen (seks timer) som vurderingsform, «Bestått» / «ikke bestått» settes som karakter på grunnlag av eksamen.Denne vurderingsformen gjelder også for ny og utsatt eksamen.
 
 
For andre semestre enn vårsemesteret 2020 gjelder følgende vurderingsform:
Emnet har vurderingsformen muntlig eksamen (30 minutter) og vurderes med karakteren «bestått» / «ikke bestått».

Læringsutbytte etter fullført emne

DELEMNE A: EKKLESIOLOGI OG PASTORALTEOLOGI (5 stp.)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Inngående kunnskap om teologiske perspektiver på kirke, prestetjeneste og ordinasjon.
  • Inngående kunnskap om pastoral spiritualitet.
  • Inngående kunnskap om presters bidrag til samhandlende ledelse i ulike og endrede kontekster.
  • God kunnskap om prestetjeneste som kirkelig profesjon, med vekt på spørsmål om ledelse/tilsyn, kollegialitet, profesjonskunnskap, profesjonsetikk og selvivaretakelse.
  • God kunnskap om pastoralteologi som fag.
  • God kunnskap om egen pastorale identitet.
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • Ta i bruk delemnets kunnskap i konstruktive og kritiske drøftinger av kirkeliv og prestetjeneste i ulike og endrede kontekster.
  • Reflektere adekvat om profesjonsetiske utfordringer knyttet til prestetjeneste.
  • Inngå i gjensidig veiledende relasjoner, med god evne til selvinnsikt, og til å reflektere over samspillet mellom person, tro og profesjon med tanke på fremtidig tjeneste som prest.
  • Delta i taus retreat, og reflektere adekvat over erfaringene fra denne.
 
DELEMNE B: KIRKERETT (2 STP)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Inngående kunnskap om oppbygning og struktur, lov og regelverk for Den norske kirke,
  • Inngående kunnskap om regelverk om kirkelige handlinger som angår prester særskilt
  • Inngående kunnskap om regler om taushetsplikt for prester
  • God kunnskap om arbeidsrettslige ordninger som er relevante for ansatte i Den norske kirke
  • Kunnskap om regulering av arbeidsgiveransvar i Norge, og til lovgivning om arbeidsmiljø
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • Delta som pastoralt medlem i kirkelige råd og utvalg
  • Reflektere kirkerettslig over saker av kirkerettslig karakter, og kunne saksehandle disse i henhold til forvaltningslov og offentlighetslov
  • Håndtere problemstillinger vedrørende taushetsplikt for prester
 
 DELEMNE C: LITURGIKK OG GUDSTJENESTELEDELSE OG (3,5 stp.)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Inngående kunnskap om historiske og teologiske perspektiver på gudstjenestefeiring.
  • Inngående kunnskap om ordningen for hovedgudstjenesten i Den norske kirke.
  • God kunnskap om liturgiene for kirkelige handlinger i Den norske kirke og andre aktuelle kirkesamfunn.
  • God kunnskap om ulike salmetradisjoner, og om hymnologi som fag.
  • God kunnskap om egen rolle som liturg.
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • Bruke delemnets kunnskap i kreativt og kritisk arbeid med gudstjenester, i samspill med andre.
  • Lede liturgiske handlinger med trygghet og lydhørhet.
  • Reflektere faglig over egne praksiserfaringer.
 
 DELEMNE D: HOMILETIKK OG FORKYNNELSE (3,5 stp.)
 
KUNNSKAP
  • Inngående kunnskap om prekenarbeidets kontekst, med vekt på forkynnelse i hovedgudstjenesten, i gudstjenester for små og store/for trosopplæringstiltak, og i gravferd og vigsel.
  • Inngående kunnskap om sentrale retninger i homiletikkfaget, med vekt på nyere empiriske bidrag.
  • God kunnskap om betydningen av predikantens person i forkynnelse.
  • God kunnskap om ulike tilnærminger til arbeid med prekenens struktur.
 
FERDIGHETER
  • Bruke delemnets kunnskap i kreativt og kritisk arbeid med prekener, i samspill med andre.
  • Kunne variere og nyansere sitt personlige uttrykk, i fortrolighet med egen formidlingsevne.
  • Ta imot veiledning på, og reflektere faglig over, eget prekenarbeid.
  • Analysere, og gi tilbakemelding på, andres prekener, med vekt på predikanten som formidler og på prekenens retoriske, hermeneutiske og teologiske sider.
 
DELEMNE E: SJELESORG (3 stp.)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Inngående kunnskap om den sjelesørgeriske samtalens plass i arbeid med kasualia.
  • Inngående kunnskap om samtaledynamikk, profesjonsetikk og makt i sjelesorgsamtalen.
  • God kunnskap om sjelesorgens forhold til terapi, rådgivning og åndelig veiledning
  • God kunnskap om krise- og sorgarbeid, dødsbud og sekundærtraumatisering
  • God kunnskap om egen rolle som sjelesørger.
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • Reflektere kreativt og kritisk over egen rolle og bidrag i sjelesorg- og kasualsamtaler, informert av faglige perspektiver.
  • Gjennomføre sjelesorgsamtaler, med lydhørhet, trygghet og med forståelse for sjelesorgens egenart
  • Reflektere faglig over egen sjelesorgspraksis.
DELEMNE F: KIRKELIG UNDERVISNING (3 STP)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Inngående kunnskap om kirken som et lærende fellesskap og sted for livslang læring
  • Inngående kunnskap om Gud gir - vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke (2010)
  • God kunnskap om trosopplæringsreformen i Den norske kirke, dens bakgrunn og innhold
  • God kunnskap om pedagogisk arbeid innenfor ulike aldersgrupper og kontekster, med vekt på arbeid med konfirmanter og lederutvikling
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • Reflektere over prestens rolle i menighetens læringsfellesskap anvende teologisk kompetanse inn mot trosopplæring

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet: Faglig vekst gjennom veiledning (s. 26-43, 97-111). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek
  • Blåder, N. (2015). Lutheran tradition as heritage and tool: An empirical study of reflections on confessional identity in five Lutheran Churches in different contexts (s. 153-169). Eugene, Or.: Pickwick Publications. Bibliotek (Kompendium)
  • Coakley, S. (2004). The woman at the altar: Cosmological disturbance or gender subversion?. Anglican Theological Review, 86(1), s. 75-93. Bibliotek. Hentet fra search.ebscohost.com
  • Cocksworth, A. (2018). Prayer: A guide for the perplexed (s. 173-202). New York: Bloomsbury Academic. Bibliotek (Kompendium)
  • Den norske kirkes presteforening, . (2017). Profesjonsetikk for prester. Oslo: Presteforeningen. Bibliotek. Hentet fra www.google.com
  • Fagermoen, T. (2016). Et valg mellom visjoner?: En analyse av ulike kirkesyn i kirkevalgkampen 2015. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 33(1), s. 4-16. Bibliotek (Kompendium).
  • Kaufman, T. S. (2013). Pastoral spirituality in everyday life, in ministry and beyond: Three locations for a pastoral spirituality. Journal of religious leadership, 12(2), s. 81-106. Bibliotek. Hentet fra search.ebscohost.com
  • Lathrop, G. (2006). The pastor: A spirituality (s. 23-134). Minneapolis, Minn.: Fortress Press. Bibliotek
  • Miller-Mclemore, B. J. (2012). Five Misunderstandings about Practical Theology. International Journal of Practical Theology, 16(1), s. 5-26. Bibliotek. Hentet fra dx.doi.org
  • Moyaert, M. (2011). Biblical, Ethical and Hermeneutical Reflections On Narrative Hospitality. I R. Kearney & J. Taylor (Red.), Hosting the stranger: Between religions (s. 95-108). New York: Continuum. Bibliotek
  • Percy, M. (2010). Shaping the church: The promise of implicit theology (s. 95-109). Farnham: Ashgate. Bibliotek (Kompendium)
  • Saxegaard, F. (2019). Den fantastiske jobben som ikke frister: Kirkeaktive ungdommers ambivalente forhold til kirkelige profesjoner. Tidsskrift for praktisk teologi, 36(1), s. 4-16. Bibliotek (Kompendium).
  • Sirris, S. (2018). Generalistledelse fremfor fagledelse i Den norske kirke? ; forventninger til prosters kompetanse i ledelsen av prestetjenesten. Teologisk tidsskrift, 7(1), s. 25-45. Bibliotek,18930263. Hentet fra doi.org
  • Sprinkle, S. V. (2004). Ordination: Celebrating the gift of ministry (s. 12-54). St. Louis, Mo: Chalice Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Timmann-Mjaaland, A. (2019). Kall og autoritet ; en studie av soknepresters autoritet i endringsprosesser. Tidsskrift for praktisk teologi, 35, s. 62-73. Bibliotek (Kompendium).
  • Wheeler, S. E. (2017). The minister as moral theologian: Ethical dimensions of pastoral leadership (s. 1-12, 59-84). Grand Rapids, Mich.: Baker Academic. Bibliotek

DELEMNE B LITTERATUR

  • (2017). Lovsamling for Den norske kirke: Lover, forskrifter og annet regelverk ([10]. rev. utg.). Oslo: Kirkerådet. Bibliotek
  • Arbeidstilsynet Mobbing. Hentet 2018-12-11 fra www.arbeidstilsynet.no
  • Arbeidstilsynet Trakassering. Hentet 2018-12-11 fra www.arbeidstilsynet.no
  • Den Norske kirke, . & Kirkerådet, . (2020). Gudstjeneste med veiledninger = Gudsteneste med rettleiingar = Gudsteneste med rettleiingar. Bergen: Eide forlag. Bibliotek

DELEMNE C LITTERATUR

  • Berger, T. (Red.) (2001). Dissident daughters: Feminist liturgies in global context (s. 219-230). Louisville, Ky: Westminster John Knox Press. Bibliotek
  • Bradshaw, P. & Melloh, J. A. (Red.) (2007). Foundations in ritual studies: A reader for students of Christian worship (s. 148-198). Grand Rapids, Mich: Baker Academic. Bibliotek (Kompendium)
  • Ellingsen, S. (2003). Underveis mot et salmespråk. I G. Björkstrand, S. Ekstrand & S. Lundström (Red.), Theologia practica et musica sacra: Festskrift til professor Karl-Johan Hansson inför avskedet från professuren i praktisk teologi den 28. februari 2003 (s. 188-201). Åbo: Åbo Akademi. Bibliotek
  • Johnsen, E. T. (Red.) (2017). Gudstjenester med konfirmanter: En praktisk-teologisk dybdestudie med teoretisk bredde (s. 120-156). Oslo: IKO-forl. Bibliotek/9788282493185
  • Junker, T. B. (2014). Prophetic liturgy: Toward a transforming Christian praxis (s. 29-60). Eugene, Oregon: Pickwick Publications. Bibliotek
  • Kwok, P.-l. & Burns, S. (Red.) (2016). Postcolonial practice of ministry: Leadership, liturgy, and interfaith engagement (s. 137-150). Lanham: Lexington Books. Bibliotek
  • McGowan, A. B. (2014). Ancient Christian worship: Early church practices in social, historical and theological perspective (s. 19-64). Grand Rapids, Mich: Baker Academic. Bibliotek
  • Modéus, M. (2007). Menneskelig gudstjeneste: Om gudstjenesten som relation og ritual (s. 258-286). København: Alfa. Bibliotek (Kompendium)
  • Opsahl, C. P. (2020). Lysten ved gudstjenesten: Postkoloniale perspektiver på norsk gudstjenestefeiring.
  • Opsahl, C. P. (2020). Noen må synge i verdens natt: Liturgiske perspektiver i Svein Ellingsens salmer. Kirke og Kultur, 124(1), s. 22-34. Bibliotek. Hentet fra doi.org
  • Senn, F. C. (2004). Four liturgical movements: Restoration, renewal, revival, retrieval. Liturgy, 19(4), s. 69-79. Bibliotek (Kompendium).
  • Wolterstorff, N. (2011). M. R. Gornik & G. Thompson (Red.), Hearing the call: Liturgy, justice, church and world: Essays (s. 39-59). Grand Rapids, Mich: Eerdmans. Bibliotek

DELEMNE D LITTERATUR

  • Angel, S. (2017). Talerens troverdighet i prekener for konfirmanter. I E. T. Johnsen (Red.), Gudstjenester med konfirmanter: En praktisk-teologisk dybdestudie med teoretisk bredde (s. 76-118). Oslo: IKO-forl. Bibliotek/9788282493185 (Kompendium)
  • Gaarden, M. (2015). Prædikenen som det tredje rum (s. 9-24, 69-150). Frederiksberg: Anis. Bibliotek
  • Kaufman, T. S., Rystad, L. S. & Fagermoen, T. (2018). Flyktningene i forkynnelsen: Homiletiske dilemmaer i et stykke prekenpraksis. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 35(1), s. 16-27. Bibliotek (Kompendium).
  • Leer-Salvesen, B. (2011). Levende håp: En praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd (s. 287-334). Kristiansand: Universitetet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk, Institutt for religion, filosofi og historie. Bibliotek (Se Canvas). Hentet fra hdl.handle.net
  • Lorensen, M. (2014). Fremmedhedens homiletik - og prædikenens forenede forskellighed. Kritisk forum for praktisk teologi, 34(137), s. 72-90. Bibliotek (Kompendium).
  • Nystrand, C. (2018). Nöd och nåd i aktuell svensk predikan. I S. Borgehammar (Red.), Predikan - i tid och otid (s. 163-185). Artos & Norma. Bibliotek
  • Skjæveland, T. & Mosdøl, H. O. (2013). Jakta på den raude tråden - og knaggar i preika. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 30(2), s. 32-40. Bibliotek (Kompendium).
  • Sundberg, C. (2008). Här är rymlig plats: Predikoteologier i en komplex verklighet (s. 127-158). Estetisk-filosofiska fakulteten. Bibliotek/978-91-7063-175-7. Hentet fra bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com
  • Sundberg, C. (2018). Dårskapens hermeneutik: Om störande mångtydighet som rum for evangelium. I S. Borgehammar (Red.), Predikan - i tid och otid (s. 187-206). Artos & Norma. Bibliotek
  • Tisdale, L. T. (2008). Exegeting the congregation. I T. G. Long & L. T. Tisdale (Red.), Teaching preaching as a Christian practice: A new approach to homiletical pedagogy (s. 75-89). Louisville, Ky: Westminster John Knox Press. Bibliotek

DELEMNE E LITTERATUR

  • Austad, A. (2017). Nyere sorgforståelse og ulike sorgmodeller. Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, 34(1), s. 5-10. Bibliotek.
  • Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet: Faglig vekst gjennom veiledning (s. 44-58). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek
  • Cooper-White, P. (2004). Shared wisdom: Use of the self in pastoral care and counseling (s. 1-8, 35-130). Minneapolis, Minn: Fortress press. Bibliotek
  • Eide, Ø. M. (2014). Forståelse og fordypning: Perspektiv på den sjelesørgeriske samtalen. [Oslo]: Luther. Bibliotek
  • Farstad, M. (2016). Skam: Eksistens, relasjon, profesjon (s. 237-276). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
  • Isaksen, S. (2014). Sårbarhet og ivaretakelse: Kasualsamtalen som folkekirkens grunnleggende samtalepraksis. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 31(2), s. 36-46. Bibliotek (Kompendium).
  • Jørgensen, I. (2016). Sjelesorg i dialog - om den kristne sjelesørgers rolle i en flerreligiøs kontekst. I B. Fagerli, A. Grung, S. Kloster & L. Onsrud (Red.), Dialogteologi på norsk/ (s. 182-195). Oslo: Verbum akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Stifoss-Hansen, H., Grung, A., Austad, A. & Danbolt, L. J. (2019). Sjelesorg i bevegelse: Kerygmatisk, konfidentsorientert, dialogisk sjelesorg - møte mellom teorietiske posisjoner og et empirisk materiale. Tidsskrift for sjelesorg, 39. Bibliotek.

DELEMNE F LITTERATUR

  • (2002/2003). St. meld. nr. 7: Trusopplæring i ei ny tid: Om reform av dåpsopplæringa i Den norske kyrkja. Hentet 2015-10-29 fra www.regjeringen.no
  • Afdal, G. (2008). Menigheten som lærende fellesskap: Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger som perspektiv på kirkelig læring. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 59(4), s. 227-245. Bibliotek (Kompendium).
  • Asheim, I. (1995). Kan spedbarn være medlem av de troendes fellesskap?. I D. Rian, V. L. Haanes & B. T. Oftestad (Red.), Kirkens skole - statens kirke: Festskrift til professor dr. philos. Brynjar Haraldsø på 70-årsdagen 29. september 1995 (s. 187-203). Trondheim: Tapir. Bibliotek (Kompendium)
  • Dokka, T. S. (2007). Trosopplæringens sakramentale forankring. I E. T. Johnsen (Red.), Barneteologi og kirkens ritualer: Perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter (s. 43-54). Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. Bibliotek (Kompendium)
  • Holmqvist, M. (2012). Trosopplæring som livsstil?: En analyse av læringssyn i Trosopplæringsplanen. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 63(1), s. 17-33. Bibliotek (Kompendium).
  • Leganger-Krogstad, H. (2012). Trosopplæringen som drivhjul i menighetsutvikling?: Fellesskapslæring i kirken. I E. Birkedal, H. Hegstad & T. S. Lannem (Red.), Menighetsutvikling i folkekirken: Erfaringer og muligheter (s. 67-86). Oslo: IKO-forlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Leganger-Krogstad, H. (2007). Babysangen i pedagogisk lys. I E. T. Johnsen (Red.), Barneteologi og kirkens ritualer: Perskektiver [sic] på trosopplæring, barn og konfirmanter (s. 129-141). Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. Bibliotek (Kompendium)
  • Leganger-Krogstad, H., Langkaas, R., Engen, N., Nygård, I. H. & Skeie, S. (2015). Konfirmantbibelen: Lærerveiledning (s. 29-95). Oslo: Verbum.

> PDF-versjon for utskrift