NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

TEOL5530: Avsluttende praktikum

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Overlappende emner | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 


Emneansvarlig:Fredrik Saxegaard (Fredrik.Saxegaard@mf.no)
Studiepoeng:20
Undervisningsstart:Høst (uregelmessig) og vår
Studieprogramtilhørighet:Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamens- / innleveringsdatoTrekkfrist
Muntlig eksamen – Ekstraordinær2019-12-11 11. des. 20192019-11-01 1. nov. 2019
Varighet:30 minutter

Generell informasjon

Prestetjenesten i Norge har lange tradisjoner. Fra en side sett har den holdt seg svært stabil gjennom kirkens historie. Kjerneoppgavene er de samme: Sakramentsforvaltning, forkynnelse, menighetsledelse og offentlig representasjon, sjelesorg, undervisning, bønn og studium. På den annen side har presterollen, og forutsetningene for prestetjenesten, endret seg radikalt i tråd med kirkens endringer - hele tiden i samspill med aktuell kontekst.
 
Avsluttende praktikum har som mål å dyktiggjøre studentene til gode prester og praktiske teologer. Undervisningen er relevant for prestetjeneste i ulike kontekster, men hovedvekt legges på prestetjeneste i menigheter innen Den norske kirke. Emnet vil gi studentene forståelse for, og evne til å samhandle i, mangfoldige menigheter med ulike profesjoner, generasjoner, behov, livshistorier, sosial tilhørighet osv.
 
Emnet befinner seg dels i spennet mellom forskning/litteratur og øving i praktisk yrkesutøvelse; dels i spennet mellom pastoralteologi i snevrere betydning og praktisk teologi i videre betydning. Det stilles store krav til aktiv deltakelse og samarbeid, og evne til å relatere opparbeidet teologisk kompetanse til de aktuelle temaene.
 
TEOL5530 består av fem delemner: A. Pastoralteologi (5) B. Kirkerett (2) C. Gudstjenesteledelse og forkynnelse (7) D. Sjelesorg (3) E. Menighetspedagogikk (3).
 
TEOL5530 er et kjerneemne i studieprogrammet Profesjonsstudiet i teologi. Minimum 330 studiepoeng innen studieprogrammet profesjonsstudiet i teologi, må normalt være gjennomført for å kunne søke opptak i emnet.
 
ARBEIDSFORMER
Emnet består av en lang rekke ulike læringsformer; seminar- og samtalepreget undervisning i klasserom, casearbeid, gudstjenesteøvelser, ulike former for gruppearbeid, veiledningsgrupper, gudstjenesteledelse, retreat, presentasjon osv.

Overlappende emner

TEOL5530 Avsluttende praktikum overlapper fullstendig med de utgåtte emnene PT505 Menighetsbygging og prestetjeneste og PT575 Avsluttende praktikum, og delvis med det utgåtte emnet PT513 Menighetsbygging og katekettjeneste. En slik faglig overlapping medfører at
  • Studenter som har PT505 fra før, vil få 0 poeng uttelling for TEOL5530 på karakterutskriften eller vitnemålet. MF anbefaler derfor ikke å kombinere disse emnene.
  • Studenter som har PT575 fra før, vil få 0 poeng uttelling for TEOL5530 på karakterutskriften eller vitnemålet. MF anbefaler derfor ikke å kombinere disse emnene.
  • Studenter som har PT513 fra før, vil få 4 poeng uttelling for TEOL5530 på karakterutskriften eller vitnemålet.

Studiekrav

Studenten skal i tilknytning til undervisningen (se studieark for maler, kriterier mv.):
  • ha godkjent oppmøte i undervisningen. Det er krav om 100 % oppmøte, men emneansvarlig kan godkjenne inntil 25 % fravær etter begrunnet søknad.
  • delta i refleksjonsgruppe.
  • delta i retreat.
  • få godkjent refleksjonsnotat med teologisk selvpresentasjon og egne læringsmål (1200-1500 ord).
  • få godkjent gudstjenesteagende og kort personlig refleksjon (inntil 500 ord) over veiledningen til rollen som hovedliturg.
  • holde, og få godkjent, preken, og få godkjent kort personlig refleksjon (inntil 500 ord) over beskrivelse og evaluering av prekenen. Prekenen leveres som manus, transkribert preken eller video.
  • få godkjent formidlingsnotat i homiletikk (800-1200 ord)
  • få godkjent refleksjonsnotat om prestens rolle i trosopplæringen (1500-2000 ord) (se mal i emneark).
  • få godkjent refleksjonsnotat om kasualsamtalen mellom sjelesorg og forkynnelse (800-1200 ord), og legge den frem i fasilitert gruppearbeid.
  • forberede, og delta som liturg og/eller predikant i, inntil to hverdagsgudstjenester i MFs kapell.
  • delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
 
  • Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.

Avsluttende vurdering

Emnet har vurderingsformen muntlig eksamen (30 minutter) og vurderes med karakteren «bestått» / «ikke bestått». Studiekravene må være oppfylte før kandidaten kan gå opp til avsluttende vurdering.

Læringsutbytte etter fullført emne

DELEMNE A: PASTORALTEOLOGI (5 stp.)
Delemnet tematiserer prestetjenesten i lys av ulike ekklesiologiske og pastoralteologiske perspektiver, relatert til en senmoderne, norsk kontekst. Pastoralteologien belyser temaer som pastoral identitet og spiritualitet (bl.a. med retreatopphold). Faget drøfter også prestetjenesten som profesjon og presten som bidragsyter til ledelse i
menighet og offentlighet. Pastoral ledelse tar utgangspunkt i kirkens sentrale handlinger der presten er en tolkende teolog og leder, tematiserer ledelse som samhandlende virksomhet på tvers av profesjoner og ansatte/frivillige, og drøfter strategier for menighetsutvikling. Menighetens og prestetjenestens diakonale dimensjon understrekes. Delemnet drøfter temaer knyttet til prestetjeneste og kjønn, makt og
profesjonsetikk, privat og offentlig, selvivaretakelse og utbrenthet, mv.
 
Delemnet bygger videre på viktige elementer i TEOL5580 Ledelse i kirken, særlig når det gjelder embetsteologi og kunnskap om strategisk ledelse i menighet, teamarbeid, makt, kjønn og konflikt. Studenter som ikke har gjennomført TEOL5580 må påregne noe mer litteraturstudium.
 
KUNNSKAP
Studenten har:
  • inngående kunnskap om teologiske perspektiver på kirke, prestetjeneste og ordinasjon.
  • inngående kunnskap om pastoral spiritualitet
  • inngående kunnskap om ledelse og tilsyn i kirken, og om prestetjeneste som symboliserende, samhandlende og strategisk ledelse
  • inngående kunnskap om prestetjeneste som kirkelig profesjon, med vekt på spørsmål om profesjonskunnskap og -etikk
  • kunnskap om pastoralpsykologi, med vekt på personlig utvikling, selvivaretakelse og utbrenthet
  • kunnskap om pastoralteologi som fag.
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • nyttiggjøre seg delemnets kunnskaper i selvstendige drøftinger av kirkeliv og prestetjeneste i ulike og endrede kontekster
  • reflektere adekvat om profesjonsetiske utfordringer knyttet til prestetjeneste
  • inngå i gjensidig veiledende relasjoner, med god evne til å reflektere over samspillet mellom person, tro og profesjon med sikte på fremtidig tjeneste som prest
  • delta i taus retreat, og reflektere adekvat over erfaringene fra denne.
 
DELEMNE B: KIRKERETT (2 STP)
Kirkens ordninger og den rettslig regulering av de ulike tjenester er et sentralt element for medarbeidere i Den norske kirke. For presten er forpliktelsen på kirkens ordninger en del av ordinasjonsløftet. Innsikt i Den norske kirkes organisasjon er en viktig forutsetning for å kunne fungere adekvat i det praktiske kirke- og menighetsliv. Dette nødvendiggjør kunnskaper om saksbehandling, forvaltnings- arbeids- og tjenestemannsrett. Prestens oppgave som vigsler innebærer også at det innenfor rammen av faget skal gis innføring i ekteskapslovgivningen. Særregler for presters taushetsplikt skal gjennomgås.
 
KUNNSKAP
Studenten har:
  • inngående kunnskap om oppbygning og struktur, lov og regelverk for Den norske kirke,
  • inngående kunnskap om regelverk om kirkelige handlinger som angår prester særskilt
  • inngående kunnskap om regler om taushetsplikt for prester
  • god kunnskap om arbeidsrettslige ordninger som er relevante for ansatte i Den norske kirke
  • Kjennskap til regulering av arbeidsgiveransvar i Norge, og til lovgivning om arbeidsmiljø
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • delta som pastoralt medlem i kirkelige råd og utvalg
  • reflektere kirkerettslig over saker av kirkerettslig karakter, og kunne saksehandle disse i henhold til forvaltningslov og offentlighetslov
  • håndtere problemstillinger vedrørende taushetsplikt for prester
 
DELEMNE C: GUDSTJENESTELEDELSE OG FORKYNNELSE (7 stp.)
Gudstjenesteliv og forkynnelse er sentrale uttrykk for kirkens tro og oppdrag. Gjennom emnet holdes liturgikk og homiletikk sammen med målsetting om å oppøve sentrale praktisk-teologiske ferdigheter knyttet til rollen som gudstjenesteleder og forkynner.
 
Undervisningen skjer i seminarer der liturgikken og homiletikken undervises hver for seg. I øvingssituasjoner vektlegges praktiske ferdigheter. Her inngår fortrolighet med egen kropp, pust og stemme.
 
Liturgikkfaget vektlegger kjennskap til gudstjenestelivets historie, teologi og antropologi. I homiletikken kommer studiets samlede teologiske kompetanse til uttrykk på en særlig måte. Emnet har som mål å utvikle et personlig prekenspråk hvor evangeliet trer fram levende og troverdig.
 
Ved siden av seminarundervisningen står de ferdighetene studentene tilegner seg gjennom praktiske øvelser som gudstjenesteleder og forkynner. Dette skjer i nær tilknytning til Teol5520 (stiftspraksis). Delemnet C fokuserer på å utvikle en sunn forståelse av prestens rolle i menighetens gudstjenesteforberedende arbeid med vekt på personlig forberedelse, samarbeid og teologisk helhetsforståelse.
 
KUNNSKAP
Studenten har:
  • inngående kunnskap om gudstjenestens og forkynnelsens historiske, teologiske og antropologiske forutsetninger.
  • inngående kunnskap om ordningen for hovedgudstjenesten i Den norske kirke
  • inngående kunnskap om kontekstuelt prekenarbeid med særlig vekt på forkynnelse i hovedgudstjenesten og ved kasualia.
  • god kjennskap til kasualiaordningene for Den norske kirke
  • god kunnskap om den norske salmeskatten basert på forståelse av hymnologien som fag
  • god for innsikt i egen rolle som gudstjenesteleder og forkynner.
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • bruke egne kunnskaper og ferdigheter i et kreativt og faglig kvalifisert arbeid med liturgi og forkynnelse.
  • variere og nyansere sitt personlige uttrykk innenfor gudstjenestelivets rammer i fortrolighet med sitt eget formidlingspotensial
  • både muntlig og skriftlig bruke faglige begreper og teorier til å reflektere over egne praksiserfaringer
 
DELEMNE D: SJELESORG (3 stp.)
Delemnet fokuserer på sentrale temaer i sjelesørgerisk teori og praksis, og retter søkelyset mot de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige med tanke på sjelesørgerisk arbeid. Det legges særlig vekt på arbeidet med utvikling av kommunikative evner i den sjelesørgeriske samtalen, evne til etisk refleksjon og utforming av pastoral selvforståelse.
 
Sjelesorgens egenart i spenningen mellom psykoterapi, rådgivning og åndelig veiledning belyses og diskuteres. Sjelesørgeriske utfordringer knyttet til makt og seksualitet blir tematisert. Delemnet skal gi innsikt i relevant sjelesørgerisk teori knyttet til livsfaser, ritualer og sorgarbeid.
 
Konteksten for drøftingene i emnet vil i stor grad være de muligheter og utfordringer som menighet og folkekirke møter i forbindelse med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid ved kasualia.
 
KUNNSKAP
Studenten har:
  • inngående kunnskap om sjelesorgens egenart i spenningsfeltet mellom terapi, rådgivning og åndelig veiledning
  • inngående kunnskap om teologi, ritualer og liturgi knyttet til kasualia
  • inngående kunnskap om den sjelesørgeriske samtalens plass i arbeidet med kasualia
  • inngående kunnskap om betydning av rolle, kontekst og egen person i sjelesorgen, inkludert kunnskap om maktaspekter i sjelesørgeriske relasjoner
  • kunnskap om krise- og sorgarbeid
  • kunnskap om sekundærtraumatisering og egenomsorg
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • gjennomføre kasualsamtaler
  • bruke ulike samtaleferdigheter i en sjelesørgerisk samtale
  • reflektere over rolle, kontekst og egen person i ulike sjelesorgssituasjoner
  • reflektere og forstå seg selv som profesjonell samtalepartner, inkludert forståelse av og respekt for egne og andre grenser
 
DELEMNE E: MENIGHETSPEDAGOGIKK (3 STP)
Den norske kirkes har etter endringene i skolen i 1969 og 1997 overtatt ansvaret for å ivareta trosopplæringen for alle sine medlemmer. Dåp og opplæring hører uløselig sammen. Delemnet menighetspedagogikk betrakter kirken som et lærende fellesskap og vektlegger prestens ansvar i denne sammenheng. Emnet har som mål å gi studentene et godt innblikk i Gud gir - vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke som et redskap for menighetsutvikling. Læringsarbeidet i menighetene foregår i et praksisfellesskap og inkluderer livslang læring i aldersdelt og aldersblandete grupper. Delemnet har også til hensikt å oppøve en kontekstuell bevissthet i planlegging og tilrettelegging av pedagogisk arbeid. Konfirmanttid og lederutvikling har særlig fokus.
 
KUNNSKAP
Studenten har:
  • inngående kunnskap om Gud gir - vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke (2010)
  • inngående kunnskap om kirken som et lærende fellesskap og sted for livslang læring
  • kunnskap om trosopplæringsreformen i Den norske kirke, dens bakgrunn og innhold
  • kunnskap om pedagogisk arbeid innenfor ulike aldersgrupper og kontekster med vekt på arbeid med konfirmanter og lederutvikling
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • reflektere over prestens rolle i menighetens læringsfellesskap anvende teologisk kompetanse inn mot trosopplæring

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Aldén, M. & Lundberg, J. G. (2014). Skapelsen som evangeliets forståelseshorisont: En ecklesiologisk erinran. Svensk teologisk kvartalskrift, (3), s. 122-132. Bibliotek.
  • Den norske kirkes presteforening, . (2017). Profesjonsetikk for prester. Oslo: Presteforeningen. Bibliotek. Hentet fra www.google.com
  • Eckerdal, L. & Hagman, P. (2015). En trinitariskt förankrad kyrkoteologi. Svensk teologisk kvartalskrift, (1-2), s. 64-67. Bibliotek.
  • Engedal, L. G. (2008). Meningsfull tjeneste - belastende arbeid: En undersøkelse av slitasjefaktorer i norske menighetspresters arbeid. Halvårsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 25(1), s. 3-16. Bibliotek (Kompendium).
  • Fagermoen, T. (2016). Et valg mellom visjoner?: En analyse av ulike kirkesyn i kirkevalgkampen 2015. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 33(1), s. 4-16. Bibliotek (Kompendium).
  • Felter, K. (2007). At lære at være prest. I H. Christiansen & H. Thomsen (Red.), Pastoralteologi (s. 117-127). København: Anis. Bibliotek
  • Felter, K. D. (2010). Mellem kald og profession (s. 117-137). København: Københavns Universitet, Det Teologiske Fakultet. Bibliotek. Hentet fra teol.ku.dk
  • Glebe-Møller, J. (2004). Magt og teologi. I S. Bergmann & C. Grenholm (Red.), Makt i nordisk teologisk tolkning (s. 63-73). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek (Se Canvas)
  • Kaufman, T. S. (2013). Pastoral spirituality in everyday life, in ministry and beyond: Three locations for a pastoral spirituality. Journal of religious leadership, 12(2), s. 81-106. Bibliotek. Hentet fra search.ebscohost.com
  • Lartey, E. (2016). "Borrowed clothes will never keep you warm": Postcolonializing pastoral leadership. I P.-l. Kwok & S. Burns (Red.), Postcolonial practice of ministry: Leadership, liturgy, and interfaith engagement/ (s. 21-32). Lanham: Lexington Books. Bibliotek
  • Lathrop, G. (2006). The pastor: A spirituality (s. 23-134). Minneapolis, Minn.: Fortress Press. Bibliotek
  • Moyaert, M. (2011). Biblical, Ethical and Hermeneutical Reflections On Narrative Hospitality. I R. Kearney & J. Taylor (Red.), Hosting the stranger: Between religions (s. 95-108). New York: Continuum. Bibliotek
  • Solbrekke, T. D. (2008). Professional responsibility as legitimate compromises. From communities of education to communities of work. Studies in Higher Education, 33(4), s. 485-500. Bibliotek (Kompendium).
  • Tønnessen, A. V. (2011). Kirken og samfunnet. I S. Dietrich, T. S. Dokka & H. Hegstad (Red.), Kirke nå: Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke (s. 191-208). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Watson, N. K. (2002). Introducing feminist ecclesiology (s. 66-77). London: Continuum. Bibliotek
  • Westly, I. (2011). Ledelse i folkekirken: Perspektiver på ledelse og fremtidig organisering av Den norske kirke (s. 19-54). Oslo: Den norske kirkes presteforening. Bibliotek. Hentet fra www.prest.no

DELEMNE B LITTERATUR

  • (2018). Utdrag av Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Relevante paragrafer oppgis i undervisningen. Hentet 2018-12-11 fra lovdata.no
  • (2017). Lovsamling for Den norske kirke: Lover, forskrifter og annet regelverk ([10]. rev. utg.). Oslo: Kirkerådet. Bibliotek
  • Arbeidstilsynet Mobbing. Hentet 2018-12-11 fra www.arbeidstilsynet.no
  • Arbeidstilsynet Trakassering. Hentet 2018-12-11 fra www.arbeidstilsynet.no
  • Den Norske kirke, . (2011). Gudstjeneste for Den norske kirke ([Bokmål] utg., 5.1-5.22). Stavanger: Eide forlag. Bibliotek. Hentet fra www.kirken.no

DELEMNE C LITTERATUR

  • Angel, S. (2017). Talerens troverdighet i prekener for konfirmanter. I E. T. Johnsen (Red.), Gudstjenester med konfirmanter: En praktisk-teologisk dybdestudie med teoretisk bredde (s. 76-118). Oslo: IKO-forl. Bibliotek/9788282493185 (Kompendium)
  • Balsnes, A. H., Christensen, S., Christoffersen, J. T. & Mosdøl, H. O. (Red.) (2015). Gudstjeneste à la carte: Liturgireformen i Den norske kirke (s. 24-46, 133-153, 266-282). Oslo: Verbum akademisk. Bibliotek
  • Carvalhaes, C. (Red.) (2015). Liturgy in postcolonial perspectives: Only one is holy (s. 1-20, 83-94). New York, N.Y: Palgrave. Bibliotek. Hentet fra bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com
  • Gaarden, M. (2015). Prædikenen som det tredje rum (s. 9-24, 69-150). Frederiksberg: Anis. Bibliotek
  • Gjertsen, I. (2007). Kom du min Sulamith: Sang og mystikk i haugiansk fromhet (s. 13-35). Oslo: Solum. Bibliotek
  • Hellemo, G. (Red.) (2014). Gudstjeneste på ny (s. 13-31, 73-88, 105-126). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek
  • Johnsen, E. T. (Red.) (2017). Gudstjenester med konfirmanter: En praktisk-teologisk dybdestudie med teoretisk bredde (s. 40-73). Oslo: IKO-forl. Bibliotek/9788282493185 (Kompendium)
  • Kaufman, T. S., Rystad, L. S. & Fagermoen, T. (2018). Flyktningene i forkynnelsen: Homiletiske dilemmaer i et stykke prekenpraksis. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 35(1), s. 16-27. Bibliotek (Kompendium).
  • Leer-Salvesen, B. (2011). Levende håp: En praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd (s. 287-334). Kristiansand: Universitetet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk, Institutt for religion, filosofi og historie. Bibliotek (Se Canvas). Hentet fra hdl.handle.net
  • Modéus, M. (2007). Menneskelig gudstjeneste: Om gudstjenesten som relation og ritual (s. 258-286). København: Alfa. Bibliotek (Kompendium)
  • Ottensten, M. & Johansson, T. (2010). Predikan växer fram (s. 172-188). Stockholm: Verbum. Bibliotek (Kompendium)
  • Senn, F. C. (2004). Four liturgical movements: Restoration, renewal, revival, retrieval. Liturgy, 19(4), s. 69-79. Bibliotek (Kompendium).
  • Skjæveland, T. & Mosdøl, H. O. (2013). Jakta på den raude tråden - og knaggar i preika. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 30(2), s. 32-40. Bibliotek (Kompendium).
  • Sundberg, C. (2008). Här är rymlig plats: Predikoteologier i en komplex verklighet (s. 127-158). Estetisk-filosofiska fakulteten. Bibliotek/978-91-7063-175-7 (Kompendium). Hentet fra bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com
  • Truscott, J. (2011). Worship: A practical guide (s. 175-193). Singapore: Genesis. Bibliotek (Kompendium)
  • White, J. F. (2000). Introduction to Christian worship (3rd utg., s. 111-129). Nashville, Tenn.: Abingdon Press. Bibliotek (Kompendium)

DELEMNE D LITTERATUR

  • Austad, A. (2017). Nyere sorgforståelse og ulike sorgmodeller. Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, 34(1), s. 5-10. Bibliotek.
  • Briså, L. & Lindtjørn, M. (2016). Medvandring med ungdom i sårbare livssituasjoner: En teoretisk og empirisk beskrivelse av det ungdomsdiakonale samtaletilbudet 13-20. Tidsskrift for sjelesorg, 36(1), s. 5-21. Bibliotek.
  • Eide, Ø. M. (2014). Forståelse og fordypning: Perspektiv på den sjelesørgeriske samtalen. [Oslo]: Luther. Bibliotek
  • Farstad, M. (2013). Identitetsarbeid i spennet mellom selvaktelse og skam. Tidsskrift for sjelesorg, 33(3), s. 186-200. Bibliotek.
  • Isaksen, S. (2014). Sårbarhet og ivaretakelse: Kasualsamtalen som folkekirkens grunnleggende samtalepraksis. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 31(2), s. 36-46. Bibliotek (Kompendium).
  • Jørgensen, I. (2016). Sjelesorg i dialog - om den kristne sjelesørgers rolle i en flerreligiøs kontekst. I B. Fagerli, A. Grung, S. Kloster & L. Onsrud (Red.), Dialogteologi på norsk/ (s. 182-195). Oslo: Verbum akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Stifoss-Hansen, H., Grung, A., Austad, A. & Danbolt, L. J. (2019). Sjelesorg i bevegelse: Kerygmatisk, konfidentsorientert, dialogisk sjelesorg - møte mellom teorietiske posisjoner og et empirisk materiale. Tidsskrift for sjelesorg, 39. Bibliotek.
  • Stokka, E. (2012). "Hvem kan jeg være trygg hos?": Lengesel etter relasjonelt hjem. Tidsskrift for sjelesorg, 32(1), s. 28-40. Bibliotek.

DELEMNE E LITTERATUR

  • (2002/2003). St. meld. nr. 7: Trusopplæring i ei ny tid: Om reform av dåpsopplæringa i Den norske kyrkja. Hentet 2015-10-29 fra www.regjeringen.no
  • Afdal, G. (2008). Menigheten som lærende fellesskap: Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger som perspektiv på kirkelig læring. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 59(4), s. 227-245. Bibliotek (Kompendium).
  • Asheim, I. (1995). Kan spedbarn være medlem av de troendes fellesskap?. I D. Rian, V. L. Haanes & B. T. Oftestad (Red.), Kirkens skole - statens kirke: Festskrift til professor dr. philos. Brynjar Haraldsø på 70-årsdagen 29. september 1995 (s. 187-203). Trondheim: Tapir. Bibliotek (Kompendium)
  • Dokka, T. S. (2007). Trosopplæringens sakramentale forankring. I E. T. Johnsen (Red.), Barneteologi og kirkens ritualer: Perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter (s. 43-54). Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. Bibliotek (Kompendium)
  • Holmqvist, M. (2012). Trosopplæring som livsstil?: En analyse av læringssyn i Trosopplæringsplanen. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 63(1), s. 17-33. Bibliotek (Kompendium).
  • Leganger-Krogstad, H. (2007). Babysangen i pedagogisk lys. I E. T. Johnsen (Red.), Barneteologi og kirkens ritualer: Perskektiver [sic] på trosopplæring, barn og konfirmanter (s. 129-141). Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. Bibliotek (Kompendium)
  • Leganger-Krogstad, H. (2012). Trosopplæringen som drivhjul i menighetsutvikling?: Fellesskapslæring i kirken. I E. Birkedal, H. Hegstad & T. S. Lannem (Red.), Menighetsutvikling i folkekirken: Erfaringer og muligheter (s. 67-86). Oslo: IKO-forlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Leganger-Krogstad, H., Langkaas, R., Engen, N., Nygård, I. H. & Skeie, S. (2015). Konfirmantbibelen: Lærerveiledning (s. 29-95). Oslo: Verbum.

> PDF-versjon for utskrift