NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

TEOL5530: Teolog og prest i praksis

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Overlappende emner | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 


Emneansvarlig:Fredrik Saxegaard (Fredrik.Saxegaard@mf.no)
Studiepoeng:20
Undervisningsstart:Høst (uregelmessig) og vår
Studieprogramtilhørighet:Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamens- / innleveringsdatoTrekkfrist
Muntlig eksamen – Ekstraordinær2019-12-11 11. des. 20192019-11-01 1. nov. 2019
Varighet:30 minutter

Generell informasjon

Prestetjenesten i Norge har lange tradisjoner. Fra en side sett har den holdt seg svært stabil gjennom kirkens historie. Kjerneoppgavene er de samme: Sakramentsforvaltning, forkynnelse, menighetsledelse og offentlig representasjon, sjelesorg, undervisning, bønn og studium. På den annen side har presterollen, og forutsetningene for prestetjenesten, endret seg radikalt i tråd med kirkens endringer - hele tiden i samspill med aktuell kontekst.
 
Teolog og prest i praksis har som mål å dyktiggjøre studentene til gode prester og praktiske teologer. Undervisningen er relevant for prestetjeneste i ulike kontekster, men hovedvekt legges på prestetjeneste i menigheter innen Den norske kirke. Emnet vil gi studentene forståelse for, og evne til å samhandle i, mangfoldige menigheter med ulike profesjoner, generasjoner, behov, livshistorier, sosial tilhørighet osv.
 
Emnet befinner seg dels i spennet mellom forskning/litteratur og øving i praktisk yrkesutøvelse; dels i spennet mellom pastoralteologi i snevrere betydning og praktisk teologi i videre betydning. Det stilles store krav til aktiv deltakelse og samarbeid, og evne til å relatere opparbeidet teologisk kompetanse til de aktuelle temaene.
 
TEOL5530 består av fem delemner: A. Pastoralteologi (5) B. Kirkerett (2) C. Gudstjenesteledelse og forkynnelse (7) D. Sjelesorg (3) E. Menighetspedagogikk (3).
 
TEOL5530 er et kjerneemne i studieprogrammet Profesjonsstudiet i teologi. Minimum 330 studiepoeng innen studieprogrammet profesjonsstudiet i teologi, må normalt være gjennomført for å kunne søke opptak i emnet.
 
ARBEIDSFORMER
Emnet består av en lang rekke ulike læringsformer; seminar- og samtalepreget undervisning i klasserom, casearbeid, gudstjenesteøvelser, ulike former for gruppearbeid, veiledningsgrupper, gudstjenesteledelse, retreat, presentasjon osv.

Overlappende emner

TEOL5530 Teolog og prest i praksis overlapper fullstendig med de utgåtte emnene PT505 Menighetsbygging og prestetjeneste og PT575 Avsluttende praktikum, og delvis med det utgåtte emnet PT513 Menighetsbygging og katekettjeneste. En slik faglig overlapping medfører at
  • Studenter som har PT505 fra før, vil få 0 poeng uttelling for TEOL5530 på karakterutskriften eller vitnemålet. MF anbefaler derfor ikke å kombinere disse emnene.
  • Studenter som har PT575 fra før, vil få 0 poeng uttelling for TEOL5530 på karakterutskriften eller vitnemålet. MF anbefaler derfor ikke å kombinere disse emnene.
  • Studenter som har PT513 fra før, vil få 4 poeng uttelling for TEOL5530 på karakterutskriften eller vitnemålet.

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten få godkjent (se Canvas for detaljert informasjon og kriterier):
  • Oppmøte i undervisningen. Det er krav om 100 % oppmøte. Emneansvarlig kan godkjenne inntil 25 % fravær etter begrunnet søknad.
  • Deltakelse i refleksjonsgruppe.
  • Deltakelse i retreat.
  • Refleksjonsnotat om teologi og prestetjeneste, fremlagt og drøftet i seminar (1200-1500 ord).
  • Dokumentasjon fra øvingsgudstjeneste der studenten var hovedliturg: Minimum agende og kort refleksjon (inntil 500 ord) over veiledningen i forbindelse med gudstjenesten.
  • Dokumentasjon fra øvingsgudstjeneste der studenten holdt preken: Minimum prekenen og kort refleksjon (inntil 500 ord) over tilbakemeldinger og veiledning etter gudstjenesten.
  • Formidlingsnotat i homiletikk (800-1200 ord)
  • Refleksjonsnotat i trosopplæring (1500-2000 ord)
  • Refleksjonsnotat om minneord og forkynnelse i gravferd, fremlagt og drøftet i fasilitert gruppearbeid (800-1200 ord).
  • Deltakelse som liturg og/eller predikant i minst en hverdagsgudstjeneste i MFs kapell
  • Levere evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
Studenter som ikke får godkjent studiekravene vil få dette regnet som ett eksamensforsøk, med mindre de trekker sin vurderingsmelding til emnet før trekkfristen (1. mai/1. nov).
For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.

Avsluttende vurdering

Emnet har vurderingsformen muntlig eksamen (30 minutter) og vurderes med karakteren «bestått» / «ikke bestått».

Læringsutbytte etter fullført emne

DELEMNE A: EKKLESIOLOGI OG PASTORALTEOLOGI (5 stp.)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Inngående kunnskap om teologiske perspektiver på kirke, prestetjeneste og ordinasjon.
  • Inngående kunnskap om pastoral spiritualitet.
  • Inngående kunnskap om presters bidrag til samhandlende ledelse i ulike og endrede kontekster.
  • God kunnskap om prestetjeneste som kirkelig profesjon, med vekt på spørsmål om ledelse/tilsyn, kollegialitet, profesjonskunnskap, profesjonsetikk og selvivaretakelse.
  • God kunnskap om pastoralteologi som fag.
  • God kunnskap om egen pastorale identitet.
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • Ta i bruk delemnets kunnskap i konstruktive og kritiske drøftinger av kirkeliv og prestetjeneste i ulike og endrede kontekster.
  • Reflektere adekvat om profesjonsetiske utfordringer knyttet til prestetjeneste.
  • Inngå i gjensidig veiledende relasjoner, med god evne til selvinnsikt, og til å reflektere over samspillet mellom person, tro og profesjon med tanke på fremtidig tjeneste som prest.
  • Delta i taus retreat, og reflektere adekvat over erfaringene fra denne.
 
DELEMNE B: KIRKERETT (2 STP)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Inngående kunnskap om oppbygning og struktur, lov og regelverk for Den norske kirke,
  • Inngående kunnskap om regelverk om kirkelige handlinger som angår prester særskilt
  • Inngående kunnskap om regler om taushetsplikt for prester
  • God kunnskap om arbeidsrettslige ordninger som er relevante for ansatte i Den norske kirke
  • Kunnskap om regulering av arbeidsgiveransvar i Norge, og til lovgivning om arbeidsmiljø
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • Delta som pastoralt medlem i kirkelige råd og utvalg
  • Reflektere kirkerettslig over saker av kirkerettslig karakter, og kunne saksehandle disse i henhold til forvaltningslov og offentlighetslov
  • Håndtere problemstillinger vedrørende taushetsplikt for prester
 
 DELEMNE C: LITURGIKK OG GUDSTJENESTELEDELSE OG (3,5 stp.)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Inngående kunnskap om historiske og teologiske perspektiver på gudstjenestefeiring.
  • Inngående kunnskap om ordningen for hovedgudstjenesten i Den norske kirke.
  • God kunnskap om liturgiene for kirkelige handlinger i Den norske kirke og andre aktuelle kirkesamfunn.
  • God kunnskap om ulike salmetradisjoner, og om hymnologi som fag.
  • God kunnskap om egen rolle som liturg.
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • Bruke delemnets kunnskap i kreativt og kritisk arbeid med gudstjenester, i samspill med andre.
  • Lede liturgiske handlinger med trygghet og lydhørhet.
  • Reflektere faglig over egne praksiserfaringer.
 
 DELEMNE D: HOMILETIKK OG FORKYNNELSE (3,5 stp.)
 
KUNNSKAP
  • Inngående kunnskap om prekenarbeidets kontekst, med vekt på forkynnelse i hovedgudstjenesten, i gudstjenester for små og store/for trosopplæringstiltak, og i gravferd og vigsel.
  • Inngående kunnskap om sentrale retninger i homiletikkfaget, med vekt på nyere empiriske bidrag.
  • God kunnskap om betydningen av predikantens person i forkynnelse.
  • God kunnskap om ulike tilnærminger til arbeid med prekenens struktur.
 
FERDIGHETER
  • Bruke delemnets kunnskap i kreativt og kritisk arbeid med prekener, i samspill med andre.
  • Kunne variere og nyansere sitt personlige uttrykk, i fortrolighet med egen formidlingsevne.
  • Ta imot veiledning på, og reflektere faglig over, eget prekenarbeid.
  • Analysere, og gi tilbakemelding på, andres prekener, med vekt på predikanten som formidler og på prekenens retoriske, hermeneutiske og teologiske sider.
 
DELEMNE E: SJELESORG (3 stp.)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Inngående kunnskap om den sjelesørgeriske samtalens plass i arbeid med kasualia.
  • Inngående kunnskap om samtaledynamikk, profesjonsetikk og makt i sjelesorgsamtalen.
  • God kunnskap om sjelesorgens forhold til terapi, rådgivning og åndelig veiledning
  • God kunnskap om krise- og sorgarbeid, dødsbud og sekundærtraumatisering
  • God kunnskap om egen rolle som sjelesørger.
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • Reflektere kreativt og kritisk over egen rolle og bidrag i sjelesorg- og kasualsamtaler, informert av faglige perspektiver.
  • Gjennomføre sjelesorgsamtaler, med lydhørhet, trygghet og med forståelse for sjelesorgens egenart
  • Reflektere faglig over egen sjelesorgspraksis.
DELEMNE F: KIRKELIG UNDERVISNING (3 STP)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Inngående kunnskap om kirken som et lærende fellesskap og sted for livslang læring
  • Inngående kunnskap om Gud gir - vi deler. Plan for trosopplæring i Den norske kirke (2010)
  • God kunnskap om trosopplæringsreformen i Den norske kirke, dens bakgrunn og innhold
  • God kunnskap om pedagogisk arbeid innenfor ulike aldersgrupper og kontekster, med vekt på arbeid med konfirmanter og lederutvikling
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • Reflektere over prestens rolle i menighetens læringsfellesskap anvende teologisk kompetanse inn mot trosopplæring

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Aldén, M. & Lundberg, J. G. (2014). Skapelsen som evangeliets forståelseshorisont: En ecklesiologisk erinran. Svensk teologisk kvartalskrift, (3), s. 122-132. Bibliotek.
  • Den norske kirkes presteforening, . (2017). Profesjonsetikk for prester. Oslo: Presteforeningen. Bibliotek. Hentet fra www.google.com
  • Eckerdal, L. & Hagman, P. (2015). En trinitariskt förankrad kyrkoteologi. Svensk teologisk kvartalskrift, (1-2), s. 64-67. Bibliotek.
  • Engedal, L. G. (2008). Meningsfull tjeneste - belastende arbeid: En undersøkelse av slitasjefaktorer i norske menighetspresters arbeid. Halvårsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 25(1), s. 3-16. Bibliotek (Kompendium).
  • Fagermoen, T. (2016). Et valg mellom visjoner?: En analyse av ulike kirkesyn i kirkevalgkampen 2015. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 33(1), s. 4-16. Bibliotek (Kompendium).
  • Felter, K. (2007). At lære at være prest. I H. Christiansen & H. Thomsen (Red.), Pastoralteologi (s. 117-127). København: Anis. Bibliotek
  • Felter, K. D. (2010). Mellem kald og profession (s. 117-137). København: Københavns Universitet, Det Teologiske Fakultet. Bibliotek. Hentet fra teol.ku.dk
  • Glebe-Møller, J. (2004). Magt og teologi. I S. Bergmann & C. Grenholm (Red.), Makt i nordisk teologisk tolkning (s. 63-73). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek (Se Canvas)
  • Kaufman, T. S. (2013). Pastoral spirituality in everyday life, in ministry and beyond: Three locations for a pastoral spirituality. Journal of religious leadership, 12(2), s. 81-106. Bibliotek. Hentet fra search.ebscohost.com
  • Lartey, E. (2016). "Borrowed clothes will never keep you warm": Postcolonializing pastoral leadership. I P.-l. Kwok & S. Burns (Red.), Postcolonial practice of ministry: Leadership, liturgy, and interfaith engagement/ (s. 21-32). Lanham: Lexington Books. Bibliotek
  • Lathrop, G. (2006). The pastor: A spirituality (s. 23-134). Minneapolis, Minn.: Fortress Press. Bibliotek
  • Moyaert, M. (2011). Biblical, Ethical and Hermeneutical Reflections On Narrative Hospitality. I R. Kearney & J. Taylor (Red.), Hosting the stranger: Between religions (s. 95-108). New York: Continuum. Bibliotek
  • Solbrekke, T. D. (2008). Professional responsibility as legitimate compromises. From communities of education to communities of work. Studies in Higher Education, 33(4), s. 485-500. Bibliotek (Kompendium).
  • Tønnessen, A. V. (2011). Kirken og samfunnet. I S. Dietrich, T. S. Dokka & H. Hegstad (Red.), Kirke nå: Den norske kirke som evangelisk-luthersk kirke (s. 191-208). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Watson, N. K. (2002). Introducing feminist ecclesiology (s. 66-77). London: Continuum. Bibliotek
  • Westly, I. (2011). Ledelse i folkekirken: Perspektiver på ledelse og fremtidig organisering av Den norske kirke (s. 19-54). Oslo: Den norske kirkes presteforening. Bibliotek. Hentet fra www.prest.no

DELEMNE B LITTERATUR

  • (2018). Utdrag av Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Relevante paragrafer oppgis i undervisningen. Hentet 2018-12-11 fra lovdata.no
  • (2017). Lovsamling for Den norske kirke: Lover, forskrifter og annet regelverk ([10]. rev. utg.). Oslo: Kirkerådet. Bibliotek
  • Arbeidstilsynet Trakassering. Hentet 2018-12-11 fra www.arbeidstilsynet.no
  • Arbeidstilsynet Mobbing. Hentet 2018-12-11 fra www.arbeidstilsynet.no
  • Den Norske kirke, . (2011). Gudstjeneste for Den norske kirke ([Bokmål] utg., 5.1-5.22). Stavanger: Eide forlag. Bibliotek. Hentet fra www.kirken.no

DELEMNE C LITTERATUR

  • Angel, S. (2017). Talerens troverdighet i prekener for konfirmanter. I E. T. Johnsen (Red.), Gudstjenester med konfirmanter: En praktisk-teologisk dybdestudie med teoretisk bredde (s. 76-118). Oslo: IKO-forl. Bibliotek/9788282493185 (Kompendium)
  • Balsnes, A. H., Christensen, S., Christoffersen, J. T. & Mosdøl, H. O. (Red.) (2015). Gudstjeneste à la carte: Liturgireformen i Den norske kirke (s. 24-46, 133-153, 266-282). Oslo: Verbum akademisk. Bibliotek
  • Carvalhaes, C. (Red.) (2015). Liturgy in postcolonial perspectives: Only one is holy (s. 1-20, 83-94). New York, N.Y: Palgrave. Bibliotek. Hentet fra bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com
  • Gaarden, M. (2015). Prædikenen som det tredje rum (s. 9-24, 69-150). Frederiksberg: Anis. Bibliotek
  • Gjertsen, I. (2007). Kom du min Sulamith: Sang og mystikk i haugiansk fromhet (s. 13-35). Oslo: Solum. Bibliotek
  • Hellemo, G. (Red.) (2014). Gudstjeneste på ny (s. 13-31, 73-88, 105-126). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek
  • Johnsen, E. T. (Red.) (2017). Gudstjenester med konfirmanter: En praktisk-teologisk dybdestudie med teoretisk bredde (s. 40-73). Oslo: IKO-forl. Bibliotek/9788282493185 (Kompendium)
  • Kaufman, T. S., Rystad, L. S. & Fagermoen, T. (2018). Flyktningene i forkynnelsen: Homiletiske dilemmaer i et stykke prekenpraksis. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 35(1), s. 16-27. Bibliotek (Kompendium).
  • Leer-Salvesen, B. (2011). Levende håp: En praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd (s. 287-334). Kristiansand: Universitetet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk, Institutt for religion, filosofi og historie. Bibliotek (Se Canvas). Hentet fra hdl.handle.net
  • Modéus, M. (2007). Menneskelig gudstjeneste: Om gudstjenesten som relation og ritual (s. 258-286). København: Alfa. Bibliotek (Kompendium)
  • Ottensten, M. & Johansson, T. (2010). Predikan växer fram (s. 172-188). Stockholm: Verbum. Bibliotek (Kompendium)
  • Senn, F. C. (2004). Four liturgical movements: Restoration, renewal, revival, retrieval. Liturgy, 19(4), s. 69-79. Bibliotek (Kompendium).
  • Skjæveland, T. & Mosdøl, H. O. (2013). Jakta på den raude tråden - og knaggar i preika. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 30(2), s. 32-40. Bibliotek (Kompendium).
  • Sundberg, C. (2008). Här är rymlig plats: Predikoteologier i en komplex verklighet (s. 127-158). Estetisk-filosofiska fakulteten. Bibliotek/978-91-7063-175-7 (Kompendium). Hentet fra bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com
  • Truscott, J. (2011). Worship: A practical guide (s. 175-193). Singapore: Genesis. Bibliotek (Kompendium)
  • White, J. F. (2000). Introduction to Christian worship (3rd utg., s. 111-129). Nashville, Tenn.: Abingdon Press. Bibliotek (Kompendium)

DELEMNE D LITTERATUR

  • Austad, A. (2017). Nyere sorgforståelse og ulike sorgmodeller. Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, 34(1), s. 5-10. Bibliotek.
  • Briså, L. & Lindtjørn, M. (2016). Medvandring med ungdom i sårbare livssituasjoner: En teoretisk og empirisk beskrivelse av det ungdomsdiakonale samtaletilbudet 13-20. Tidsskrift for sjelesorg, 36(1), s. 5-21. Bibliotek.
  • Eide, Ø. M. (2014). Forståelse og fordypning: Perspektiv på den sjelesørgeriske samtalen. [Oslo]: Luther. Bibliotek
  • Farstad, M. (2013). Identitetsarbeid i spennet mellom selvaktelse og skam. Tidsskrift for sjelesorg, 33(3), s. 186-200. Bibliotek.
  • Isaksen, S. (2014). Sårbarhet og ivaretakelse: Kasualsamtalen som folkekirkens grunnleggende samtalepraksis. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 31(2), s. 36-46. Bibliotek (Kompendium).
  • Jørgensen, I. (2016). Sjelesorg i dialog - om den kristne sjelesørgers rolle i en flerreligiøs kontekst. I B. Fagerli, A. Grung, S. Kloster & L. Onsrud (Red.), Dialogteologi på norsk/ (s. 182-195). Oslo: Verbum akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Stifoss-Hansen, H., Grung, A., Austad, A. & Danbolt, L. J. (2019). Sjelesorg i bevegelse: Kerygmatisk, konfidentsorientert, dialogisk sjelesorg - møte mellom teorietiske posisjoner og et empirisk materiale. Tidsskrift for sjelesorg, 39. Bibliotek.
  • Stokka, E. (2012). "Hvem kan jeg være trygg hos?": Lengesel etter relasjonelt hjem. Tidsskrift for sjelesorg, 32(1), s. 28-40. Bibliotek.

DELEMNE E LITTERATUR

  • (2002/2003). St. meld. nr. 7: Trusopplæring i ei ny tid: Om reform av dåpsopplæringa i Den norske kyrkja. Hentet 2015-10-29 fra www.regjeringen.no
  • Afdal, G. (2008). Menigheten som lærende fellesskap: Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger som perspektiv på kirkelig læring. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 59(4), s. 227-245. Bibliotek (Kompendium).
  • Asheim, I. (1995). Kan spedbarn være medlem av de troendes fellesskap?. I D. Rian, V. L. Haanes & B. T. Oftestad (Red.), Kirkens skole - statens kirke: Festskrift til professor dr. philos. Brynjar Haraldsø på 70-årsdagen 29. september 1995 (s. 187-203). Trondheim: Tapir. Bibliotek (Kompendium)
  • Dokka, T. S. (2007). Trosopplæringens sakramentale forankring. I E. T. Johnsen (Red.), Barneteologi og kirkens ritualer: Perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter (s. 43-54). Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. Bibliotek (Kompendium)
  • Holmqvist, M. (2012). Trosopplæring som livsstil?: En analyse av læringssyn i Trosopplæringsplanen. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 63(1), s. 17-33. Bibliotek (Kompendium).
  • Leganger-Krogstad, H. (2012). Trosopplæringen som drivhjul i menighetsutvikling?: Fellesskapslæring i kirken. I E. Birkedal, H. Hegstad & T. S. Lannem (Red.), Menighetsutvikling i folkekirken: Erfaringer og muligheter (s. 67-86). Oslo: IKO-forlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Leganger-Krogstad, H. (2007). Babysangen i pedagogisk lys. I E. T. Johnsen (Red.), Barneteologi og kirkens ritualer: Perskektiver [sic] på trosopplæring, barn og konfirmanter (s. 129-141). Oslo: Det praktisk-teologiske seminar. Bibliotek (Kompendium)
  • Leganger-Krogstad, H., Langkaas, R., Engen, N., Nygård, I. H. & Skeie, S. (2015). Konfirmantbibelen: Lærerveiledning (s. 29-95). Oslo: Verbum.

> PDF-versjon for utskrift