NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

TEOL5310: Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Overlappende emner | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Merknad til litteraturlisten | Litteratur 


Emneansvarlig:Kristin Norseth (Kristin.Norseth@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Høst
Studieprogramtilhørighet:2-årige masterprogrammer - Master i teologi
Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi
Profesjonsstudier - Metodistisk presteutdanning
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamens- / innleveringsdatoTrekkfrist
Hjemmeeksamen2019-11-29 29. nov. 20192019-11-01 1. nov. 2019
Utleveringsdato:22. nov. 2019
Tidspunkt for utlevering:09:00
Innleveringsdato:29. nov. 2019
Innleveringsfrist:12:00
Varighet:1 uker
Kunngjøringsdato:20. des. 2019
Hjemmeeksamen – Ny og utsatt - NB! Egne tilgangsregler.2020-01-20 20. jan. 20202020-01-06 6. jan. 2020
Utleveringsdato:13. jan. 2020
Tidspunkt for utlevering:09:00
Innleveringsdato:20. jan. 2020
Innleveringsfrist:12:00
Varighet:1 uker
Kunngjøringsdato:10. feb. 2020

Generell informasjon

Emnet TEOL5310 Moderne teologi- og kirkehistorie gir innføring i teologi- og dogmehistorie fra 1600-1900-tallet (delemne A) og norsk kirkehistorie fra 1800-tallet med hovedvekt på tiden etter 1945 (delemne B).  
 
DELEMNE A:
Forsøkene på å utforme det sentrale innhold i den kristne tro i klare læreutsagn har fulgt den kristne kirke fra begynnelsen. Den kristne læreutviklingen fra oldkirken og frem til etter reformasjonen er hovedtemaet i emnet TEOL2310. Teologihistorien fra 1600-tallet til 1900-tallet er hovedtemaet for delemne A i emnet TEOL5310.
I løpet av 1600-tallet ble mange filosofiske og vitenskapelige premisser lagt for det vi ofte kaller nytiden. Disse slo for alvor inn i teologien på 1700-tallet, i den lutherske teologi gjerne under navnet pietisme. Utviklingen i teologien fra da og langt inn på 1900-tallet har vært preget av at nye former for filosofi og vitenskap har stilt teologien overfor nye utfordringer som var ukjente for teologien ennå så sent som på reformasjonstiden. Den generelle kultur- og samfunnsutvikling har også frembrakt nye utfordrende problemstillinger. Godt kjennskap til denne periodens teologihistorie er en forutsetning for å kunne forstå den moderne og postmoderne diskurs innenfor den systematiske teologi, men også for å forstå fremveksten av den moderne kirkehistoriske vitenskapen.
 
DELEMNE B:
Man kan vanskelig forstå nåtidens kirkelige og religiøse liv i Norge uten dypere kunnskap om nyere norsk kirkehistorie. Det vil dette emnet gi. Hovedvekten ligger på tiden etter 1940 og har et særskilt fokus på kirkens forhold til den moderne stat. Men emnet behandler også aspekter ved norsk kristenliv, samfunnsliv og kulturliv mer generelt. Studiet begynner med 1800-tallet, da nye religiøse og politiske grunnmønstre legges i tråd med den generelle liberalisering og sekularisering av det norske samfunn. Dette lange perspektivet er nødvendig for å forstå det som har skjedd i kirke og religiøst liv i siste halvdel av 1900-tallet og i vår tid.
 
TEOL5310 er et kjerneemne i studieprogrammet Profesjonsstudiet i teologi - høyere grad, og Master i teologi, studieretning kirkehistorie.

Overlappende emner

Deler av TEOL5310 Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie overlapper med TEOL5310 (utgave fra før 2015) og TEOL5320 Nyere norsk kirkehistorie og valgfri fordypning. En slik faglig overlapping medfører at
  • Studenter som har tatt TEOL5310 (utgave fra før 2015), vil få 5 poeng uttelling for TEOL5310 på karakterutskriften eller vitnemålet.
  • Studenter som har tatt TEOL5320, vil få 5 poeng uttelling for TEOL5310 på karakterutskriften eller vitnemålet.

Studiekrav

Studenten skal for å få avsluttende vurdering og i tilknytning til undervisningen:
  • Bestå en kortprøve om hovedpunktene i moderne teologihistorie og nyere norsk kirkehistorie.
  • Delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
 
  • Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.

Avsluttende vurdering

Emnet TEOL5310 har hjemmeeksamen (én uke) som eksamensform. Omfang er 4000-4500 ord. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamenen.  

Læringsutbytte etter fullført emne

Delemne A:
KUNNSKAP
Studenten har:
  • kunnskap om den lutherske ortodoksien og pietismen
  • kunnskap om det naturvitenskapelige gjennombruddet fra 1600-tallet og senere
  • kunnskap om opplysningstiden på 1700-tallet
  • god kunnskap om det historievitenskapelige gjennombruddet på 1800-tallet
  • god kunnskap om toneangivende teologer og viktige teologiske skoler på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet
  • kunnskap om hvordan kristendommens historie har blitt fremstilt i det moderne kirkehistoriefaget og av kirkene selv
  • lese og på en kritisk måte vurdere aktuell faglitteratur
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • drøfte de filosofiske vilkår for teologisk arbeid fra og med Kant og Schleiermacher
  • analysere og drøfte, kritisk og nyansert, historiske og særlig aktuelle teologiske problemstillinger i muntlige diskusjoner
  • fremstille og drøfte et konkret historisk forløp ut fra gitte problemstillinger
 
Delemne B:
KUNNSKAP
Studenten har:
  • god kunnskap om forholdet mellom stat og kirke og konflikter i forbindelse med kirkens møte med den moderne stat
  • god kunnskap om kirken under okkupasjonen og den kirkelige optimisme i den første etterkrigstiden
  • god kunnskap om kampen om skolens kristendomsfag og skolens forhold til kirke og samfunn
  • god kunnskap om kirken og likestilling, abort og kvinnelige prester
  • god kunnskap om tradisjonsgitte og nyere fromhets- og fellesskapsformer samt utvikling av liturgier
  • god kunnskap om livssynssamfunnenes kamp for livssynsfrihet og likestilling
fremstille og drøfte et konkret historisk forløp ut fra gitte problemstillinger
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • lese, analysere og diskutere utvalgte originaltekster
  • knytte faglige innsikter til dagsaktuelle teologiske og samfunnsmessige spørsmål som er oppe til debatt i offentligheten
  • fremstille og drøfte et konkret historisk forløp ut fra gitte problemstillinger

Merknad til litteraturlisten

KILDETEKSTER/SOURCE TEXTS
 
Schleiermacher - utdrag fra Brief Outline of the Study of Theology
 
Adolf von Harnack - utdrag fra Das Wesen des Christenthums (forelesning I og II)
(s. 1-38 i Adolf von Harnack, Kristendommens Væsen, København : V. Pio's Boghandel 1900 - fritt tilgjengelig
digitalt hos Nasjonalbiblioteket)
 
Karl Barth - Preface to the first and second edition of The Epistle to the Romans (ca. 15 s.)
 
Kildetekstene kan også leses i andre utgaver/oversettelser. De oppgitte oversettelsene er tilgjengelige i MFs bibliotek.  

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Cameron, E. (2005). Interpreting Christian history: The challenge of the churches' past (s. 58-102). Malden, Mass.: Blackwell. Bibliotek
  • Kristiansen, S. J. & Rise, S. (Red.) (2013). Key theological thinkers: From modern to postmodern (s. 37-52). Farnham: Ashgate. Bibliotek (Kompendium)
  • Kristiansen, S. J. & Rise, S. (Red.) (2008). Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning hos det 20. århundrets teologer (s. 31-46, 73-98, 111-134). Kristiansand: Høyskoleforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Livingston, J. C. (2006). Modern Christian thought (2 utg., Vol. 1, s. 1-141, 214-298, 384-412). Minneapolis: Fortress Press. Bibliotek (set)/9780800638054 (set)/080063795X (v.1)/9780800637958 (v.1)
  • Shantz, D. H. (2015). A companion to German pietism, 1660-1800 (s. 18-42, 348-389). Leiden: Brill. Bibliotek

DELEMNE B LITTERATUR

  • (1978). Kirkelige abortuttalelser 1971-1977. Oslo: Institutt for kirke og samfunn. (Kompendium)
  • Aadnanes, P. M. (1988). Frå moderne vantru til ny religiøsitet: Norsk livssynsdebatt gjennom hundre år (s. 17-31, 107-122, 172-216). [Oslo]: TANO. Bibliotek
  • Austad, T. (2005). Kirkelig motstand: Dokumenter fra den norske kirkekamp under okkupasjonen 1940-45, med innledninger og kommentarer (s. 143-149). Kristiansand: Høyskoleforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Bergem, J. E. & Aarflot, A. (2007). Mot en selvstendig folkekirke (s. 14-57). Bergen: Vigmostad & Bjørke. Bibliotek
  • Birkedal, E. (2005). Den kristne kulturarv i skolen i dag. Prismet, 56, s. 147-157. (Kompendium).
  • Breistein, I. F. (2003). "Har staten bedre borgere?": Dissenternes kamp for religiøs frihet 1891-1969 (s. 381-432). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Den norske kirke, . (2019). Samtalen om abort ? et bidrag fra Bispemøtet. s. 2019-02-15. Hentet 2019-05-09 fra kirken.no
  • Hansen, J.-E. E. (Red.) (2001). Norsk tro og tanke (Vol. 3, s. 231-239, 403-408, 421-423). [Oslo]: Tano Aschehoug. Bibliotek (Kompendium)
  • Johnsen, T. (2012). Samisk kirkeråd: Et historisk tilbakeblitt og veien framover: Foredrag ved samisk kirkehistorieseminar, Tromsø. (Se Canvas)
  • Norseth, K. (2008). MF og kvinneprestspørsmålet. I B. T. Oftestad & N. A. Røsæg (Red.), Mellom kirke og akademia: Det teologiske menighetsfakultetet 100 år, 1908-2008 (s. 239-271). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek. Hentet fra bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com
  • Oftestad, B. T. (2015). Den katolske kirke og liberalt demokrati (Vol. 156, s. 13-25, 29-72). Oslo: Kolofon I samarbeid med Institutt for sammenlignende kulturforskning. Bibliotek (Kompendium)
  • Oftestad, B. T. (1998). Den norske statsreligionen: Fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke (s. 1-21, 85-287). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Oftestad, B. T. (2015). Statsreligion som strategi for samfunnets enhet: Et historisk og aktuelt perspektiv. I J. F. Bernt, C. Holst & S. Stjernø (Red.), Rett og politikk: Nye perspektiver på demokratiets forutsetninger, utforming og grenser (s. 335-349). Oslo: Pax. Bibliotek (Kompendium)
  • Svalheim, P. (2015). Jesusvekkelsen: En fortelling fra 70-tallet (s. 15-53). Oslo: Vårt land forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Tveito, O. (2013). Gudstjenestens historie: Liturgi, kirkeår og kirkehus gjennom 2000 år (s. 119-158, 371-384). [Reistad]: Themelios forl. Bibliotek (Kompendium)

> PDF-versjon for utskrift