Merk at endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

VIKTIG:
Dersom koronasituasjonen endrer seg, kan det bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.

TEOL5310: Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Overlappende emner | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Merknad til litteraturlisten | Litteratur 


Emneansvarlig:Per Kristian Aschim (Per.K.Aschim@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Høst
Studieprogramtilhørighet:2-årige masterprogrammer - Master i teologi
5-årige masterprogrammer - Metodistisk presteutdanning
Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Generell informasjon

Emnet TEOL5310 Moderne teologi- og kirkehistorie gir innføring i teologi- og dogmehistorie fra 1600-1900-tallet (delemne A) og norsk kirkehistorie fra 1800-tallet til i dag (delemne B).
DELEMNE A:
Forsøkene på å utforme det sentrale innhold i den kristne tro i klare læreutsagn har fulgt den kristne kirke fra begynnelsen. Den kristne læreutviklingen fra oldkirken og frem til etter reformasjonen er hovedtemaet i emnet TEOL2310. Teologihistorien fra 1600-tallet til 1900-tallet er hovedtemaet for delemne A i emnet TEOL5310.
Etter reformasjonen, særlig på 1600-tallet, ble mange filosofiske og vitenskapelige premisser lagt for det vi ofte kaller nytiden. Disse slo for alvor inn i teologien på 1700-tallet, i den lutherske teologi gjerne under navnet pietisme. Utviklingen i teologien fra da og langt inn på 1900-tallet har vært preget av at nye former for filosofi og vitenskap har stilt teologien overfor nye utfordringer som var ukjente for teologien ennå så sent som på reformasjonstiden. Den teologiske og religjøse utviklingen har også alltid interagert med den generelle kultur- og samfunnsutviklingen.Utfordrende samfunnsmessige, politiske, økonomiske m.fl. problemstillinger, og siden opplysningen også i alt sterkere grad filosofiske modeller, har satt sitt preg på teologien og kirken. God kjennskap til denne periodens teologihistorie, men også den alminnelige historiske utviklingen, er en forutsetning for å kunne forstå den moderne og postmoderne diskurs innenfor den systematiske teologi, men også for å forstå fremveksten av den moderne kirkehistoriske vitenskapen.
DELEMNE B:
Fordypningen i nyere norsk kirkehistorie skal bidra til forståelse av norsk kirkelig- og religiøst liv, og religionens og kirkens vilkår i stat og samfunn fra 1800 fram til vår tid. Delemnet har fokus på kirkens forhold til stat og samfunn fra Grunnloven i 1814 fram til dagens tros- og livssynsmangfold, utviklingen av nye sosiale organisasjonsformer innenfor kirke og kristenliv fra Hans Nielsen Hauge fram til vår tid, og utviklingen av gudstjeneste- og fromhetsliv.
TEOL5310 er et kjerneemne i studieprogrammet Profesjonsstudiet i teologi - høyere grad, og Master i teologi, studieretning kirkehistorie.

Overlappende emner

Deler av TEOL5310 Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie overlapper med TEOL5310 (utgave fra før 2015), TEOL5320 Nyere norsk kirkehistorie og valgfri fordypning og delemne B i TEOL5514 Innføring i prestetjeneste II m/praksis. En slik faglig overlapping medfører at:
  • Studenter som har tatt TEOL5310 (utgave fra før 2015), vil få 5 poeng uttelling for TEOL5310 på karakterutskriften eller vitnemålet.
  • Studenter som har tatt TEOL5320, vil få 5 poeng uttelling for TEOL5310 på karakterutskriften eller vitnemålet.
  • Studenter som har tatt TEOL5514, vil få 7 poeng uttelling for TEOL5310 på karakterutskriften eller vitnemålet.

Studiekrav

Studenten skal for å få avsluttende vurdering og i tilknytning til undervisningen:
  • Bestå en kortprøve om hovedpunktene i moderne teologihistorie og nyere norsk kirkehistorie.
  • Delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
 
  • Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.

Avsluttende vurdering

Emnet TEOL5310 har hjemmeeksamen (én uke) som eksamensform. Omfang er 4000-4500 ord. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamenen.  

Læringsutbytte etter fullført emne

Delemne A:
KUNNSKAP
Studenten har:
  • Kunnskap om de historiske utviklingslinjene fra 1500-1900-tallet
  • kunnskap om hvordan kristendommens historie har blitt fremstilt i det moderne kirkehistoriefaget og av kirkene selvkunnskap om den lutherske ortodoksien og pietismen
  • kunnskap om det naturvitenskapelige gjennombruddet etter reformasjonen og om opplysningstiden på 1700-tallet
  • inngående kunnskap om det historievitenskapelige gjennombruddet på 1800-tallet
  • inngående kunnskap om toneangivende teologer og viktige teologiske skoler på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • relatere de teologiske utviklingslinjene fra reformasjonen fram til 1900-tallet til overgripende historiske prosesser
  • drøfte de filosofiske vilkår for teologisk arbeid fra og med Kant og Schleiermacher
  • analysere og drøfte, kritisk og nyansert, historiske og særlig aktuelle teologiske problemstillinger i muntlige diskusjoner
  • lese og på en kritisk måte vurdere aktuell faglitteratur
  • fremstille og drøfte et konkret historisk forløp ut fra gitte problemstillinger
Delemne B:
KUNNSKAP
Studenten har:
  • inngående kunnskap om forholdet mellom kirke, stat og samfunn i Norge etter 1800
  • inngående kunnskap om den sosiale organiseringen av kirke og kristendom i Norge etter 1800, inklusive utviklingen av Den norske kirkes organisasjon
  • god kunnskap om gudstjeneste og fromhetsliv i Norge etter 1800
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • fremstille og drøfte et konkret historisk forløp ut fra gitte problemstillinger
  • lese, analysere og diskutere utvalgte originaltekster

Merknad til litteraturlisten

KILDETEKSTER/SOURCE TEXTS
 
Schleiermacher - utdrag fra Brief Outline of the Study of Theology
 
Adolf von Harnack - utdrag fra Das Wesen des Christenthums (forelesning I og II)
(s. 1-38 i Adolf von Harnack, Kristendommens Væsen, København : V. Pio's Boghandel 1900 - fritt tilgjengelig
digitalt hos Nasjonalbiblioteket)
 
Karl Barth - Preface to the first and second edition of The Epistle to the Romans (ca. 15 s.)
 
Kildetekstene kan også leses i andre utgaver/oversettelser. De oppgitte oversettelsene er tilgjengelige i MFs bibliotek.  

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:

DELEMNE A LITTERATUR
  • Cameron, E. (2005). Interpreting Christian history: The challenge of the churches' past (s. 58-102). Malden, Mass.: Blackwell. Bibliotek
  • Kristiansen, S. J. & Rise, S. (Red.) (2008). Moderne teologi: Tradisjon og nytenkning hos det 20. århundrets teologer (s. 31-46, 73-98, 111-134). Kristiansand: Høyskoleforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Kristiansen, S. J. & Rise, S. (Red.) (2013). Key theological thinkers: From modern to postmodern (s. 37-52). Farnham: Ashgate. Bibliotek (Kompendium)
  • Livingston, J. C. (2006). Modern Christian thought (2 utg., Vol. 1, s. 1-141, 214-298, 384-412). Minneapolis: Fortress Press. Bibliotek (set)/9780800638054 (set)/080063795X (v.1)/9780800637958 (v.1)
  • Shantz, D. H. (2015). A companion to German pietism, 1660-1800 (s. 18-42, 348-389). Leiden: Brill. Bibliotek

DELEMNE B LITTERATUR

  • (1978). Kirkelige abortuttalelser 1971-1977. Oslo: Institutt for kirke og samfunn. (Kompendium)
  • Aadnanes, P. M. (1988). Frå moderne vantru til ny religiøsitet: Norsk livssynsdebatt gjennom hundre år (s. 17-31, 107-122, 172-216). [Oslo]: TANO. Bibliotek
  • Austad, T. (2005). Kirkelig motstand: Dokumenter fra den norske kirkekamp under okkupasjonen 1940-45, med innledninger og kommentarer (s. 143-149). Kristiansand: Høyskoleforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Bergem, J. E. & Aarflot, A. (2007). Mot en selvstendig folkekirke (s. 14-57). Bergen: Vigmostad & Bjørke. Bibliotek
  • Birkedal, E. (2005). Den kristne kulturarv i skolen i dag. Prismet, 56, s. 147-157. (Kompendium).
  • Breistein, I. F. (2003). "Har staten bedre borgere?": Dissenternes kamp for religiøs frihet 1891-1969 (s. 381-432). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Den norske kirke, . (2019). Samtalen om abort ? et bidrag fra Bispemøtet. s. 2019-02-15. Hentet 2019-05-09 fra kirken.no
  • Hansen, J.-E. E. (Red.) (2001). Norsk tro og tanke (Vol. 3, s. 231-239, 403-408, 421-423). [Oslo]: Tano Aschehoug. Bibliotek (Kompendium)
  • Johnsen, T. (2012). Samisk kirkeråd: Et historisk tilbakeblitt og veien framover: Foredrag ved samisk kirkehistorieseminar, Tromsø. (Se Canvas)
  • Norseth, K. (2008). MF og kvinneprestspørsmålet. I B. T. Oftestad & N. A. Røsæg (Red.), Mellom kirke og akademia: Det teologiske menighetsfakultetet 100 år, 1908-2008 (s. 239-271). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek. Hentet fra bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com
  • Oftestad, B. T. (2015). Statsreligion som strategi for samfunnets enhet: Et historisk og aktuelt perspektiv. I J. F. Bernt, C. Holst & S. Stjernø (Red.), Rett og politikk: Nye perspektiver på demokratiets forutsetninger, utforming og grenser (s. 335-349). Oslo: Pax. Bibliotek (Kompendium)
  • Oftestad, B. T. (1998). Den norske statsreligionen: Fra øvrighetskirke til demokratisk statskirke (s. 1-21, 85-287). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Oftestad, B. T. (2015). Den katolske kirke og liberalt demokrati (Vol. 156, s. 13-25, 29-72). Oslo: Kolofon I samarbeid med Institutt for sammenlignende kulturforskning. Bibliotek (Kompendium)
  • Svalheim, P. (2015). Jesusvekkelsen: En fortelling fra 70-tallet (s. 15-53). Oslo: Vårt land forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Tveito, O. (2013). Gudstjenestens historie: Liturgi, kirkeår og kirkehus gjennom 2000 år (s. 119-158, 371-384). [Reistad]: Themelios forl. Bibliotek (Kompendium)

> PDF-versjon for utskrift