NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

RPSY5020: Religionspsykologi for helsefaglig praksis

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Overlappende emner | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 


Emneansvarlig:Gry Stålsett (Gry.Stalsett@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Høst
Studieprogramtilhørighet:Videreutdanning masternivå - Master i praktisk teologi
2-årige masterprogrammer - Master i teologi
Profesjonsstudier - Profesjonsstudium teologi
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamens- / innleveringsdatoTrekkfrist
Hjemmeeksamen2019-11-28 28. nov. 20192019-11-01 1. nov. 2019
Utleveringsdato:25. nov. 2019
Tidspunkt for utlevering:09:00
Innleveringsdato:28. nov. 2019
Innleveringsfrist:12:00
Varighet:3 dager
Kunngjøringsdato:19. des. 2019
Hjemmeeksamen – Ny og utsatt - NB! Egne tilgangsregler.2020-01-23 23. jan. 20202020-01-06 6. jan. 2020
Utleveringsdato:20. jan. 2020
Tidspunkt for utlevering:09:00
Innleveringsdato:23. jan. 2020
Innleveringsfrist:12:00
Varighet:3 dager
Kunngjøringsdato:13. feb. 2020

Generell informasjon

RPSY5020 har som mål å gi innsikt i hvordan religionspsykologisk kunnskap kan tas i bruk i klinisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Religionspsykologi er et fagområde som ved hjelp av psykologiske tilnærminger utforsker tro, livssyn og eksistensielle temaer og deres funksjon hos enkelt individer og grupper. Fagområdet fremmer kompetanse som imøtekommer kravet om helhetlig helsetjeneste der individets åndelige, eksistensielle og kulturelle behov tas med i behandlingstenkningen. Emnet fokuserer på den rolle tro og livssyn kan spille, både som støtte og byrde, for individers bearbeiding av kriser og fysiske og psykiske lidelser. Emnet vektlegger betydningen av klinisk religionspsykologisk kompetanse for å styrke pasienters evne til å nyttiggjøre seg behandling og pleie. Emnet er eksistensielt og psykodynamisk orientert og informert av nyere forskning på emosjoner og meningsdannelse. I emnet dekkes temaer som individers religiøse/livssynsmessige identitet, gudsrepresentasjoner, religiøs mestring, kilder til mening, og følelsers betydning og kulturelle forutsetninger. Temaene vil relateres til helsefaglig praksis.

Overlappende emner

RPSY5020 Religionspsykologi for helsefaglig praksis overlapper fullstendig med RPSY502 Religionspsykologi 2: Klinisk religionspsykologi. En slik faglig overlapping medfører at studenter som har RPSY502 fra før, vil få 0 poeng uttelling for RPSY5020 på karakterutskriften eller vitnemålet. MF anbefaler derfor ikke å kombinere disse emnene.

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering i emnet må studenten:
  • få godkjent en faglig oppgave (2000-2500 ord).
  • delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
 
Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.

Avsluttende vurdering

Emnet RPSY5020 har hjemmeeksamen (3 dager) som eksamensform. Oppgaven skal besvares innenfor rammen av 2500-3500 ord. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamen.

Læringsutbytte etter fullført emne

KUNNSKAP
Studenten har:
  • god kunnskap om individers åndelige, eksistensielle og kulturelle behov og hvordan disse kan tas med i behandlingstenkningen
  • god kunnskap om hvordan religiøs tro kan være til både støtte og byrde i møte med sykdom og kriser
  • godt kjennskap til forskning og relevante teorier om eksistensielle og psykodynamisk forståelser av religiøsitet og nyere kunnskap om emosjoner, mentalisering og meningsdannelse
  • god kunnskap om psykologiske prosesser som bidrar til dannelse og utvikling av gudsrelasjon og gudsbilde
  • god kunnskap om forskjellen mellom skam og skyld
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • systematisk utforske pasienters religiøsitet og dens betydning for individet og integrere religionspsykologisk innsikt i helsefaglig praksis
  • kunne utforske, identifisere og skjelne mellom skyld og skam
  • kunne utforske personers former for meningsdannelse, kilder til mening og fremme mentalisering
  • selvstendig reflektere over egne og andres former for trosutøvelse fra et religionspsykologisk perspektiv
  • forstå forholdet mellom trospåvirkning og toleranse for følelser

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

LITTERATUR
  • Aldwin, C. ., Park, C., Jeong, Y. & Nath, R. (2014). Differing pathways between religiousness, spirituality and health. Psychology of religion and spirituality., 6(1), s. 9-21. Bibliotek (Kompendium).
  • Austad, A. (2014). Eksistensiell psykologi. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s. 143-154). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Austad, A. & Stålsett, G. (2007). Klinisk religionspsykologi og psykoterapi. Psyke & logos, 28(2), s. 805-821. Bibliotek (Kompendium).
  • Danbolt, L. J. (2014). Hva er religionspsykologi?: Begrepsavklaringer i en nordisk kontekst. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • DeMarinis, V. (2013). Existential meaning-making and ritualization for understanding mental health function in cultural context. I H. Westerink (Red.), Constructs of meaning and religious transformation: Current issues in the psychology of religion (s. 207-222). Göttingen: V&R unipress. Bibliotek (Kompendium)
  • Eide, H. & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner: Personorientering, samhandling, etikk (3. utg., s. 47-55, 68-83). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek
  • Follesø, G. (2003). Skam og skyld. I T. Anstorp, B. I. Hovland & E. Torp (Red.), Fra skam til verdighet: Teologisk og psykologisk arbeid med vold og seksuelle overgrep (s. 100-134). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Grevbo, T. J. S. (2018). Sjelesorg i teori og praksis: En lærebok og håndbok med mange perspektiver (s. 108-118, 214-215, 220-233, 282-289, 292-297, 306-312, 338-343). Oslo: Luther . Bibliotek
  • Gulbrandsen, P. (Red.) (2006). Skam i det medisinske rom (s. 15-27, 189-198). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Halstensen, K. (2015). Terapi som søker et møte mellom indre gudsbilde og livserfaring: En teoretisk og klinisk beskrivelse av VITA-modellen. Tidsskrift for sjelesorg, 35(2), s. 108-134. Bibliotek (Kompendium).
  • Hanevik, H. (2014). Psykoselidelser. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s. 339-348). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Haug, S. (2014). "Handle with care": Om det terapeutiske møtet med pasienters religiøsitet. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Jones, J. W. (1991). Contemporary psychoanalysis and religion: Transference and transcendence (s. 68-110). New Haven, Conn: Yale University Press. Bibliotek
  • Meissner, W. (1996). The pathology of beliefs and the beliefs of pathology. I E. P. Shafranske (Red.), Religion and the clinical practice of psychology (s. 241-267). Washington, D.C.: American Psychological Association. Bibliotek (Kompendium)
  • Monsen, J. T. & Solbakken, O. A. (2013). Affektintegrasjon og nivåer av mental representasjon ; fokus for terapeutisk intervensjon i Affektbevissthetsmodellen. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 50(8), s. 741-751. Bibliotek.
  • Pargament, K. I. (1996). Religious methods of coping: Resources for the conservation and transformation of significance. I E. P. Shafranske (Red.), Religion and the clinical practice of psychology (s. 215-239). Washington, D.C.: American Psychological Association. Bibliotek (Kompendium)
  • Rizzuto, A.-M. (1996). Psychoanalytic treatment and the religious person. I E. P. Shafranske (Red.), Religion and the clinical practice of psychology (s. 409-431). Washington, D.C.: American Psychological Association. Bibliotek (Kompendium)
  • Rydén, G. & Wallroth, P. (2011). Mentalisering: Å leke med virkeligheten (s. 52-128). Oslo: Pax. Bibliotek
  • Schnell, T. (2011). Experiential validity: Psychological approaches to the sacred. Implicit religion, 14(4), s. 387-404. Bibliotek. Hentet fra search.ebscohost.com
  • Schnell, T. (2010). Existential indifference: Another quality of meaning in life. Journal of humanistic psychology, 50(3), s. 351-373. Bibliotek (Kompendium).
  • Schnell, T. & Keenan, W. (2013). The construction of atheist spirituality: A survey-based study. I H. Westerink (Red.), Constructs of meaning and religious transformation: Current issues in the psychology of religion (s. 101-118). Göttingen: V&R unipress. Bibliotek (Kompendium)
  • Schnell, T. & Keenan, W. (2011). Meaning making in an atheist world. Archiv für Religionspsychologie = Archive for the psychology of religion, 33, s. 55-78. Bibliotek. Hentet fra booksandjournals.brillonline.com
  • Schnell, T. & Pali, S. (2013). Pilgrimage today: The meaning-making potential of ritual. Mental Health, Religion & Culture, 16(9), s. 887-902. Bibliotek (Kompendium).
  • Solbakken, O. A., Rauk, M., Solem, A., Lødrup, W. & Monsen, J. T. (2017). Tell me how you feel and I will tell you who you are. Scandinavian Psychologist, 4(e:2), s. 1-31. Bibliotek. Hentet 2019-01-02 fra psykologisk.no
  • Stålsett, G. (2006). Når tro kan være helbredende eller ødeleggende. I J.-O. Henriksen (Red.), Tro: 13 essays om tro (s. 113-134). [Oslo]: Kom forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Stålsett, G. (2014). Psykodynamiske perspektiver på religiøs tro. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Stålsett, G. & Danbolt, L. J. (2018). Sjelesorg og ritualisering - muligheter og begrensninger i samarbeid med terapi. Kritisk forum for praktisk teologi, (151), s. 12-31. Bibliotek (Kompendium).
  • Stålsett, G., Engedal, L. G. & Austad, A. (2010). The persecuting God and the crucified self: The case of Olav and the transformation of his pathological self-image. Pragmatic case studies in psychotherapy, 6(2), s. 49-100. Hentet fra pcsp.libraries.rutgers.edu
  • Torbjørnsen, T. (2014). Religiøs mestring. I L. J. Danbolt (Red.), Religionspsykologi (s. 143-154). Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Tsai, J., Koopmann-Holm, B., Miyazaki, M. & Ochs, C. (2013). The religious shaping of felling: Implications of affect validation theory. I R. F. Paloutzian & C. L. Park (Red.), Handbook of the psychology of religion and spirituality (2. utg., s. 274-291). New York: The Guildford Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Turner, J. & Reynolds, K. (2010). The story of social identity. I T. Postmes & N. R. Branscombe (Red.), Rediscovering social identity: Key readings (s. 13-32). New York: Psychology Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Ulland, D. & DeMarinis, V. (2014). Understanding and working with existential information in a Norwegian adolescent psychiatry context: A need and a challenge. Mental health, religion & culture, 17(6), s. 582-593. Bibliotek (Kompendium).
  • Vikan, A. (2014). Innføring om emosjoner (s. 103-142). Trondheim: Akademika forl. Bibliotek
  • Watts, F. (2007). Emotion regulation and religion. I J. J. Gross (Red.), Handbook of emotion regulation (s. 504-520). New York: Guilford Press. Bibliotek
  • Wikström, O. (1990). Gud som Gud eller Gud som gud. Tidsskrift for sjelesorg, 10(3), s. 29-35. Bibliotek (Kompendium).

> PDF-versjon for utskrift