Merk at endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

VIKTIG:
Dersom koronasituasjonen endrer seg, kan det bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.

RL2615: Kirkearkitekturens historie: kult, estetikk og sakralitet

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Overlappende emner | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 


Emneansvarlig:Kristin Bliksrud Aavitsland (Kristin.B.Aavitsland@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:Årsstudier - Årsstudium i kristendom/KRLE
Bachelorprogrammer - Bachelor i ungdom, kultur og trosopplæring
Bachelorprogrammer - Bachelor i teologi
Bachelorprogrammer - Bachelor i religion og samfunn
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamens- / innleveringsdatoTrekkfrist
Hjemmeeksamen2021-06-04 4. juni 20212021-05-01 1. mai 2021
Utleveringsdato: 1. juni 2021
Tidspunkt for utlevering:09:00
Innleveringsdato: 4. juni 2021
Innleveringsfrist:12:00
Varighet:3 dager
Kunngjøringsdato:

Generell informasjon

Emnet gjennomgår kirkearkitekturens historie fra oldkirken frem til våre dager, med vekt på Vest-Europa, men med utsikt til Øst-Europa, Midtøsten og Afrika, og med komparative blikk på synagoge- og moské-arkitektur. Det legges vekt på kirkerommets funksjon som sakralt og kultisk rom, på forholdet mellom arkitektur og liturgi, og på forholdet mellom utsmykning og teologi gjennom skiftende historiske perioder. Gjennom lesning av kildetekster gir emnet kunnskap om hvordan utviklingen i kristendommens historie har påvirket kirkebyggenes og kirkeutsmykningens utforming, og studentene får ferdigheter i å analysere og tolke kirkearkitektur og kirkeinteriører.
Anbefalt forkunnskapskrav: Gode leseferdigheter i engelsk

Overlappende emner

  • Studenter som har PED5530 fra før, vil få 6 poeng uttelling for RL2615 på karakterutskriften eller vitnemålet.
  • Studenter som har RLE2613 fra før, vil få 5 poeng uttelling for RL2615 på karakterutskriften eller vitnemålet.

Studiekrav

 
For å få avsluttende vurdering må den enkelte student:
  • bestå en kortprøve om hovedpunktene i kristendommens historie og grunnleggende arkitekturtermer
  • delta med minst tre diskusjonsinnlegg i Canvas i løpet av semesteret
  • delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.

Avsluttende vurdering

Emnet har hjemmeeksamen (3 dager) som vurderingsform. Oppgaven skal besvares innenfor rammen av 2500-3500 ord. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamen.

Læringsutbytte etter fullført emne

KUNNSKAP
Studenten har:
  • god kunnskap om de sentrale epokene i kirkearkitekturens historie, fra oldkirken til moderne tid
  • god kunnskap om hvordan kirkebyggets utforming reflekterer ulike former for teologi og spiritualitet
  • kunnskap om hvordan kirkeinventaret er tilpasset skiftende liturgiske behov og praksiser
  • kunnskap om ulike syn på kirkebyggets og bildekunstens betydning og verdi gjennom historien
 
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • analysere og forklare kirkebyggets arkitektur, dets eksteriør og interiør, gjenstander og symboler
  • lese oversatte historiske kildetekster om kirkearkitektur og kirkeutsmykning og sette dem i kontekst
  • reflektere over forholdet mellom estetikk og religion

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

LITTERATUR
  • Aavitsland, K. B. (2016). Værnes kirke: Det lutherske kirkerommet som samfunnsspeil, 1537-1740. I M. Stige & K. E. Pettersson (Red.), Værnes kirke: En kulturskatt i stein og tre (s. 351-373). Stjørdal,Oslo: Stjørdal historielag Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Bibliotek (Kompendium)
  • Ball, P. (2008). Universe of stone: Chartres Cathedral and the invention of the gothic (s. 52-68). New York, NY: Harper. Bibliotek (Kompendium)
  • Bann, S. (2017). Outward forms and inward spirit: The recovery of historical Church architecture in the nineteenth century. I H. F. Mallgrave (Red.), The companions to the history of architecture: Volume III: Nineteenth-century architecture. New York: Wiley Blackwell. Bibliotek (Kompendium)
  • Bressani, M. (2017). Revivalism. I H. F. Mallgrave (Red.), The companions to the history of architecture: Volume III: Nineteenth-century architecture. New York: Wiley Blackwell. Bibliotek (Kompendium)
  • Eldal, J. C. (2020). Brytning, påvirkning, endring: Høy- og lavkirkelig materiell kultur på 1800- og 1900-tall. I L. W. Borgen (Red.), Religiøsitetens kulturminner (s. 83-110). Oslo: Fortidsminneforeningen. Bibliotek (Kompendium)
  • Fazio, M., Moffett, M. & Wodehouse, L. (2013). A world history of architecture (3. utg., s. 1-7, 133-151, 177-211, 213-249, 227-339, 341-379, 411-453). London: Laurence King Publ. Bibliotek
  • Johannessen, B. B. & Johannessen, H. (2012). Re-forming confessional space: Early lutheran churches in Denmark, c. 1536-1660. I A. Spicer (Red.), Lutheran churches in early modern Europe (s. 241-276). Farnham: Ashgate. Bibliotek (Kompendium)
  • Kieckhefer, R. (2004). Theology in stone: Church architecture from Byzantium to Berkeley. Oxford: Oxford University Press. Bibliotek
  • Kilde, J. H. (2008). Sacred power, sacred space: An introduction to Christian architecture and worship. Oxford: Oxford University Press. Bibliotek
  • Kostof, S. (1995). A history of architecture: Settings and rituals (s. 3-19). New York & Oxford: Oxford University Press. (Kompendium)
  • Krautheimer, R. (1942). Introduction to an "Iconography of medieval architecture". Journal of the Warburg and Courtauld Institutes, 5, s. 1-33. Bibliotek. Hentet fra www.jstor.org
  • Kroesen, J. E. A. & Sureda i Jubany, M. (2019). The altar and its equipment: 1100 - 1350 liturgy and art. I A. Böhme, M. Sureda i Jubany, J. E. A. Kroesen & M. Leeflang (Red.), North & south: Medieval art from Norway to Catalonia 1100-1350 (s. 17-33). Zwolle: WBOOKS ; Museum Catharijneconvent. Bibliotek (Kompendium)
  • McNamara, D. R. (2011). How to read churches: A crash course in ecclesiastical architecture. New York: Rizzoli. Bibliotek
  • Sandal, M. (2010). Eit sakralt preg - kyrkjearkitekturen si rolle i den religiøse erfaringa. Norsk teologisk tidsskrift, 111(1), s. 60-81. Bibliotek (Kompendium).
  • Sinding-Larsen, S. (1994). Arkitekturteori og bygningsanalyse (s. 25-48). Trondheim: Tapir. Bibliotek (Kompendium)
  • Spicer, A. (2002). Architecture. I A. Pettegree (Red.), The Reformation world (s. 505-520). London: Routledge. Bibliotek (Kompendium)
  • Stang, M. C. (2017). Luksus i Luster: Høgendeskirken Urnes. Fortidsminneforeningens Årbok, 2017, s. 159-178. (Kompendium).

> PDF-versjon for utskrift