NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

PPU1020: Pedagogikk 2, didaktikk 2 og praksis

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Merknad til litteraturlisten | Litteratur 


Emneansvarlig:Janicke Heldal Stray (Janicke.H.Stray@mf.no)
Studiepoeng:30
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:Praktisk pedagogisk utdanning - Praktisk-pedagogisk utdanning
5-årige masterprogrammer - Lektorprogram i KRLE/Religion og etikk og samfunnsfag
Avdelingstilhørighet:Avdeling for religion, skole og samfunn

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamens- / innleveringsdatoTrekkfrist
FoU-oppgave2020-05-20 20. mai 20202020-05-01 1. mai 2020
Muntlig dag 12020-05-27 27. mai 20202020-05-01 1. mai 2020
Varighet:30 minutter
Muntlig dag 22020-05-28 28. mai 20202020-05-01 1. mai 2020
Varighet:30 minutter

Generell informasjon

Emnet er et kjerneemne i PPU og i Lektorprogrammet. Emnet består av tre delemner: Delemne A: Pedagogikk 2 (15 stp), delemne B: Didaktikk 2 (15 stp) og delemne C: Praksis 30 dager.
 
Delemne A Pedagogikk 2 inngår som en del av profesjonsfaget på Lektorprogrammet og som siste av to pedagogikkemner på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Delemnet gir kunnskap om pedagogisk teori og bidrar til å bygge opp studentenes profesjonsforståelse og pedagogiske grunnkompetanse.
 
Delemne B Didaktikk 2 gir god kunnskap om fagdidaktikk og ferdigheter i undervisningsplanlegging og vurdering i faget. Det gir også kunnskap som er nyttig for undervisning i de aktuelle fagene i grunnskolen og i videregående skole.
 
Delemne C Praksis 30 dager er et praksisemne, og opplæringen foregår i skolen. I delemnet inngår veiledning av studenten. Det består av observasjon og undervisning, samt deltakelse i andre aktiviteter ved skolen (personalmøter etc.).
 
Emnet undervises i vårsemesteret. Det veksles mellom forelesninger, seminargrupper og ekskursjoner.
 
Forkunnskapskrav: Godkjent opptak på Lektorprogrammet/PPU og bestått PPU1010.

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten:
  • delta på minst 75 % av undervisningen
  • levere prosjektskisse til FoU-oppgave
  • levere utkast til FoU-oppgave, delta i gruppeveiledning, og gi respons til andres FoU-oppgave
  • bestå praksis (jf. Retningslinjer for praksisopplæring)
  • få godkjent praksisjournal gjennom en formativ vurderingssamtale med faglærer
  • levere inn tema til for masteroppgaven (AVH5055)
  • delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret
 
Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.

Avsluttende vurdering

Emnet PPU1020 har FoU-oppgave (3000-4000 ord) og muntlig eksamen som vurderingsform. FoU-oppgaven integrerer pedagogikk og samfunnsfagsdidaktikk med erfaringer fra praksis. Oppgaven skal ha en systematisk og forskningsmetodisk tilnærming til praksis. FoU-oppgaven blir vurdert til karakteren A-F og vektes 60 % av samlet karakter. Muntlig eksamen er en selvstendig eksamen hvor alt fagstoff fra delemne A og B kan bli gjenstand for prøving. Muntlig eksamen blir vurdert til karakteren A-F, og vektes til 40 % av samlet karakter.

Læringsutbytte etter fullført emne

DELEMNE A PEDAGOGIKK 2 (15 stp)
Delemne A skal gi studentene grunnleggende kunnskap om pedagogikkfagets betydning for profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse.
 
Delemnet har en tematisk oppbygning. Det betyr at de overordnende målsetningene for faget, reflekteres gjennom bestemte temaer. Disse temaene er elevkunnskap, klasseledelse, tilpasset opplæring, psykisk helse, grunnleggende ferdigheter, vurdering, læring og undervisning.
 
Kunnskap
Studenten har:
  • god kunnskap om pedagogiske grunnlagsspørsmål
  • god kunnskap om pedagogiske begreper
  • god profesjonsforståelse
  • kunnskap om psykisk helse og ungdom
  • god kunnskap om de grunnleggende ferdighetene
 
Ferdigheter
Studenten kan:
  • vurdere pedagogikkens relevans og betydning for planlegging og gjennomføring av undervisning
  • anvende pedagogisk teori om klasseledelse i praksis
  • anvende pedagogisk teori om tilpasset opplæring i praksis
  • anvende pedagogisk teori om vurdering i praksis
  • identifisere psykiske helseutfordringer hos elever og samarbeide med relevante aktører
 
Generell kompetanse
Studenten:
  • har kunnskap om og kan anvende pedagogisk teori på et avansert nivå
  • kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket
  • kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå
  • kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen fagkompetanse og bidra i skolens utvikling
 
DELEMNE B DIDAKTIKK 2 (15 stp)
Ddelemne B skal videreutvikle studentenes didaktiske kunnskap og ferdigheter. De skal få god kunnskap om ulike måter å organisere, fremstille, arbeide med og vurdere hvordan faglig og didaktisk kunnskap kan bidra til å fremme faglige målsetninger og idealer. Studentene skal også kunne vurdere målsetninger og idealer i KRLE, religion og etikk og samfunnsfag.
 
Kunnskap
Studenten har:
  • kunnskap om fagenes begrunnelser
  • kunnskap om grunnleggende ferdigheter i fagene
  • kunnskap om ulike former for vurdering
  • god kunnskap om didaktiske metoder og begreper
  • kunnskap om empiriske forskningsmetoder og personvern
 
Ferdigheter
Studenten kan:
  • vurdere fagenes målsetninger og idealer
  • bruke fagdidaktisk teori til å vurdere og reflektere kritisk om egen og andres undervisning
  • tilrettelegge for oppøving av grunnleggende ferdigheter innen fagene
  • kunne bruke og faglig grunngi valg av læringsaktiviteter, arbeidsmåter og vurderingsformer tilpasset elevene
  • gjennomføre et forsknings- og utviklingsarbeid
 
Generell kompetanse
Studenten kan:
  • se skolefagene i lys av utdanningens generelle mål
  • orientere seg i og forholde seg kritisk til relevant faglitteratur
  • reflektere over og utvikle egen faglig praksis
  • videreutvikle sin faglige kompetanse gjennom arbeid med fag- og forskningslitteratur
  • kommunisere faglige problemstillinger til elever, kolleger, og foresatte
  • drøfte profesjonsetiske utfordringer
 
DELEMNE C PRAKSIS 30 DAGER
Delemnet består av 30 dager praksis i skolen. Det gir kunnskap om skole, elever og aktuelle planer for undervisning. Studenten får god kunnskap om ulike sider ved læreryrket og får ferdigheter i undervisningsplanlegging og evaluering. Refleksjoner over egen og andres praksis inngår i delemnet.
 
Kunnskap
Studenten har:
  • erfaringsbasert kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer
  • erfaringsbasert kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjem-samarbeid
  • god kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet i skolen
  • kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
 
Ferdigheter
Studenten kan:
  • selvstendig planlegge, tilpasse, gjennomføre og kritisk vurdere egen undervisning
  • variere og begrunne et bredt utvalg av undervisningsmetoder
  • utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse gjennom formativ og summativ vurdering
  • være en tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset ulike elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis
  • samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen
 
Generell kompetanse
Studenten:
  • kan reflektere over fag, opplæring og elevenes læring i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver
  • kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
  • kan bygge gode relasjoner og kommunisere godt med elever og kolleger
  • kan delta i profesjonelt samarbeid og utviklingsarbeid
  • kan initiere og gjennomføre utviklingsarbeid i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen
  • kan identifisere, håndtere og forebygge brudd på normer
  • har vist evne til å møte presis til møter, arrangementer og veiledning og til å overholde fraværsreglement (se veiledninger praksis)

Merknad til litteraturlisten

Det er ikke knyttet spesifikk litteratur til Delemne C Praksis 30 dager. Emnet er en del av profesjonsfaget og det gis undervisning i aktuell teori i delemnene A og B.

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Dewey, J. (1939). Creative democracy: The task before us. Hentet 2018-11-27 fra www.philosophie.uni-muenchen.de
  • Frøyland, M. (2010). Mange erfaringer i mange rom: Variert undervisning i klasserom, museum og naturen. Oslo: Abstrakt forl. Bibliotek
  • Greene, R. W. (2011). Utenfor: Elever med atferdsutfordringer. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
  • Habermas, J. (1995). Tre normative demokratimodeller. I E. O. Eriksen (Red.), Deliberativ politikk: Demokrati i teori og praksis (s. 30-46). Oslo: Tano. Bibliotek (Kompendium)
  • Hovdenak, S. S. & Stray, J. H. (2015). Hva skjer med skolen?: En kunnskapssosiologisk analyse av norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til i dag. Bergen: Fagbokforl. Bibliotek
  • Mouffe, C. (1999). Deliberative democracy or agonistic pluralism?. Social Research, 66(3), s. 745-758. Bibliotek (Kompendium).
  • Skjervheim, H. (1992). Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I E. L. Dale (Red.), Pedagogisk filosofi (s. 65-78). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Bibliotek (Kompendium)
  • Slagstad, R. (2018). Når OECD tar makten - om det nye, skolepolitiske kunnskapsregime. Bedre skole,. Bibliotek. Hentet 2018-11-27 fra www.utdanningsnytt.no
  • Stray, J. H. & Wittek, L. (Red.) (2014). Pedagogikk: En grunnbok (Del 3, 4 og 5). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
  • Uthus, M. (Red.) (2017). Elevenes psykiske helse i skolen: Utdanning til å mestre egne liv (s. 17-200). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek

DELEMNE B LITTERATUR

  • Anker, T. & Lippe, M. V. D. (2015). Når terror ties i hjel ; en diskusjon om 22. juli og demokratisk medborgerskap i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(2), s. 85-96. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Børhaug, K. (2017). Ei endra medborgaroppseding. Acta didactica, 11(3), s. 1-18. Bibliotek. Hentet fra dx.doi.org
  • Dyrendal, A. (2018). Konspirasjonsteori i undervisningen. Religion og livssyn, 30(3), s. 42-49. Bibliotek.
  • Englund, T. (2006). Deliberative communication: A pragmatist proposal. Journal of curriculum studies, 38(5), s. 503-520. Bibliotek (Kompendium).
  • Fjørtoft, H. (2016). Effektiv planlegging og vurdering: Læring med mål og kriterier i skolen (2. utg.). Bergen: Fagbokfolaget. Bibliotek
  • Gilstrap, R. (1991). Writing for the social studies. I J. P. Shaver (Red.), Handbook of research on social studies, teaching and learning (s. 578-586). New York: Macmillan. Bibliotek (Kompendium)
  • Gutierres, K. & Rhymes, B. (1995). Script, counterscript and underlife in the classroom: James Brown v Board of Education. Harvard educational review, 65(3), s. 445-471. Bibliotek (Kompendium).
  • Hassing, A. (2009). Begrebshistorie: Om at didaktisere en teoretisk tilgang til historiefaget. I P. Wiben (Red.), Historiedidaktik (1. [i.e. 2.] utg., s. 40-49). København: Columbus. Bibliotek (Kompendium)
  • Koselleck, R. (1997). The temporalisation of concepts. Finnish Yearbook of Political Thought, 1, s. 16-24. Bibliotek. Hentet fra jyx.jyu.fi
  • Krejsler, J. (2001). At undervise gennem selvbestemelse: Om lærerens praksis i spændingsfeltet mellem social ingeniørkunst og sand dialog. I T. Kvernbekk (Red.), Pedagogikk og lærerprofesjonalitet (s. 49-65). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Lenz, C. (2018). 22. juli-fortellinger og forhandlingen om hva terroren skal bety for fremtiden. Tidsskrift for kulturforskning, 17(1), s. 89-106. Bibliotek. Hentet fra ojs.novus.no
  • Lied, S. & Osbeck, C. (2011). Hegemoniske talesjangre og deres betydning for elevers potensielle læring i religions- og livssynsfaget. I P. Dyndahl, T. O. Engen & L. I. Kulbrandstad (Red.), Lærerutdanningsfag, forskning og forskerutdanning: Bidrag til kunnskapsområder i endring/ (s. 129-160). Vallset: Oplandske bokforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Lippe, M. S. v. d. (2009). Scenes from a classroom - video analysis of classroom interaction in religious education in Norway. I I. t. Avest (Red.), Dialogue and conflict on religion: Studies of classroom interaction in European countries (s. 174-193). Münster: Waxmann. Bibliotek (Kompendium)
  • Lippe, M. S. v. d. & Undheim, S. (Red.) (2017). Kap. 7, 8 og 10. I Religion i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Bibliotek
  • Løvlie, L. (2013). Verktøyskolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97(3), s. 185-198. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Osler, A. & Lybaek, L. (2014). Educating "the new Norwegian we": An examination of national and cosmopolitan education policy discourses in the context of extremism amd Islamophobia. Oxford review of education, 40(5), s. 543-566. Bibliotek (Kompendium).
  • Shor, I. & Freire, P. (1987). What is the dialogical method of teaching?. Journal of Education, 169(3), s. 11-31. Bibliotek (Kompendium).
  • Stray, J. H. (2018). Skolens samfunnsmandat. Bedre skole, 30(3), s. 13-17. Bibliotek. Hentet fra www.utdanningsnytt.no
  • Stray, J. H. & Sætra, E. (2018). Skole for demokrati?: En diskusjon av betingelser for skolens demokratidannende funksjon. Utbildning och demokrati, 27(1), s. 99-113. Hentet 2018-11-27 fra www.oru.se
  • Stray, J. H. & Sætra, E. (2016). Dialog og demokratisering: Overveielser omkring læreres rolle i dialoger som omhandler kontroversielle politiske og religiøse spørsmål. Nordic Studies in Education, 36(4), s. 279-294. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Svenkerud, S., Klette, K. & Hertzberg, F. (2012). Opplæring i muntlige ferdigheter. Nordic studies in education, 32, s. 35-49. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Toft, A. (2019). The extreme as the normal; binary teaching and negative identification in religious education lessons about Islam. British Journal of Religious Education, (21. May), s. 1-13. Bibliotek. Hentet fra doi.org
  • Vassenden, A. & Andersson, M. (2011). Whiteness, non-whiteness and ?faith information control': Religion among young people in Grønland, Oslo. Ethnic and racial studies, 34(4), s. 574-593. Bibliotek (Kompendium).
  • Vestøl, J. M. (2012). The role of movies in Norwegian textbooks: A study of film as artefact in religious education. Nordidactica, 12(2), s. 84-105. Bibliotek. Hentet 2019-11-22 fra www.kau.se
  • Zetterqvist, K. G. & Skeie, G. (2014). Religion i skolen; her, der og hvor-som-helst?. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(5), s. 304-315. Bibliotek.

LITTERATUR

  • Angell, S. I. (2016). Grunnlovsjubileet som oppsedingsprosjekt. Nytt norsk tidsskrift, 33(1-2), s. 97-110. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no

> PDF-versjon for utskrift