Merk at endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

VIKTIG:
Dersom koronasituasjonen endrer seg, kan det bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.

PPU1010: Pedagogikk 1, didaktikk 1 og praksis

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Merknad til litteraturlisten | Litteratur 


Emneansvarlig:Janicke Heldal (Janicke.Heldal@mf.no)
Studiepoeng:30
Undervisningsstart:Høst
Studieprogramtilhørighet:Praktisk pedagogisk utdanning - Praktisk-pedagogisk utdanning
5-årige masterprogrammer - Lektorprogram i KRLE/Religion og etikk og samfunnsfag
Avdelingstilhørighet:Avdeling for religion, skole og samfunn

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamens- / innleveringsdatoTrekkfrist
Hjemmeeksamen2021-12-16 16. des. 20212021-11-01 1. nov. 2021
Utleveringsdato:13. des. 2021
Tidspunkt for utlevering:09:00
Innleveringsdato:16. des. 2021
Innleveringsfrist:12:00
Varighet:3 dager
Kunngjøringsdato:13. jan. 2022

Generell informasjon

Emnet er et kjerneemne i PPU og i Lektorprogrammet. Emnet består av tre delemner: Delemne A: Pedagogikk 1 Pedagogiske grunnlagsspørsmål, delemne B: Didaktikk 1 og delemne C: Praksis 30 dager.
 
For å melde seg opp i emnet, må studenten ha bestått eksamen i alle emner på lektorprogrammets 1. til 6. semester inkludert bacheloroppgave (BAO2700). Ved forsinkelse av emner i 6. semester vil det, etter søknad, kunne vurderes individuelt om studenten gis anledning til å melde seg opp til emnet.
 
Delemne A inngår som en del av profesjonsfaget på Lektorprogrammet og som ett av to pedagogikkemner på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Delemnet gir pedagogisk grunnkompetanse.
 
Delemne B Didaktikk 1 (Samfunnsfagsdidaktikk og Religionsdidaktikk) gir kunnskap om fagene i skolen og historisk bakgrunn for disse, og ferdigheter i undervisningsplanlegging og vurdering i skolefagene.
 
Delemne C Praksis 30 dager er et praksisemne, og opplæringen foregår i skolen. I delemnet inngår veiledning av studenten. Delemnet består av observasjon og undervisning i skolen samt deltakelse i andre aktiviteter ved skolen (personalmøter etc.).
 
Emnet undervises i høstsemesteret. Det veksles mellom forelesninger, seminargrupper og ekskursjoner 

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten få godkjent følgende studiekrav:
  • oppmøte i undervisning (maksimalt 25 % fravær)
  • få godkjent en refleksjonsoppgave (1800-2000 ord hver) og delta i en gruppepresentasjon av et oppgitt tema
  • få godkjent et digitalt undervisningsopplegg
  • ha bestått praksis (jf. Retningslinjer for praksisopplæring)
  • få godkjent praksisjournal gjennom en formativ vurderingssamtale med faglærer
  • delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret
 
  • Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet.
For ikke å bruke et eksamensforsøk må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.

Avsluttende vurdering

Emnet har 3 dagers hjemmeeksamen som vurderingsform. Besvarelsen skal være på 2500-3500 ord. Eksamensoppgaven kan hentes fra alle delemnene. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av eksamenen.

Læringsutbytte etter fullført emne

DELEMNE A: PEDAGOGIKK 1 (15 STP) 
Delemnet skal gi studentene en bred innføring i pedagogikk. Studentene skal gjøres kjent med pedagogiske grunnlagsspørsmål, pedagogiske begreper og pedagogikkens relevans og betydning for undervisningsplanlegging og gjennomføring av undervisning. Pedagogikkfaget er også viktig for studentenes profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse.
 
Delemnet har en tematisk oppbygning. Det betyr at de overordnende målsetningene for pedagogikkfaget reflekteres gjennom bestemte temaer. Disse temaene er pedagogisk historie, pedagogisk filosofi, læringsteori og pedagogisk psykologi, mangfold og inkludering, samt forholdet mellom skole og samfunn.
 
Kunnskap 
Studenten har:
  • forståelse for sammenhenger mellom utdanningshistorie, utdanningspolitikk og skolens og lærerens rolle i samfunnet
  • kunnskap om lov- og planverk, skolen som organisasjon og rammebetingelser og styringsstruktur
  • kjennskap til ulike teoretiske perspektiver på utdanning, læring, demokrati og danning
  • forståelse for sosialiseringsprosesser
  • kunnskap om sammenhenger mellom individuelle, sosiale og kulturelle faktorer i arbeidet med tilpasset opplæring og frafallsproblematikk
  • kunnskap om ulike former for vurdering og testing, nasjonalt og internasjonalt
 
Ferdigheter 
Studenten kan:
  • kritisk analysere læreplaner i de aktuelle fagene
  • motivere elever i det faglige arbeidet og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
  • teoretisk begrunne bruken av varierte metoder i undervisningen
  • beskrive kjennetegn på kompetanse og vurdere og dokumentere elevers læring
  • lede og motivere elever og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
 
Generell kompetanse
Studenten:
  • kan bygge relasjoner til elever, kollegaer og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket
  • viser en profesjonell og yrkesetisk holdning i møte med elever, foresatte og kolleger
  • kan reflektere over og videreutvikle egen pedagogisk kompetanse og bidra til skolens profesjonelle utvikling i et kollegafellesskap
 
DELEMNE DIDAKTIKK 1 (15 STUDIEPOENG)
Delemnet skal gi studentene innsikt i skolefagenes historie og politiske og faglige diskusjoner om hva fagene i skolen er, har vært og skal være. Læreplaner og andre styringsdokumenter diskuteres og analyseres. Det gis innføring i fagdidaktisk teori, med særlig vekt på fagenes utfordringer og muligheter. Delemnet skal også gi studentene innsikt i aktuelle samfunnsspørsmål og metoder for å jobbe tverrfaglig. Gjennom arbeid med delemnet skal studenten utvikle sin evne til å kritisk reflektere over og vurdere egen og andres undervisning.
 
Kunnskap 
Studenten har:
  • kjennskap til de aktuelle skolefagenes historie
  • kunnskap om læreplanene i religions- og livssynsfagene og samfunnsfagene, og kan analysere dem kritisk
  • god kunnskap om fagdidaktiske utfordringer
  • kjennskap til arbeid med forebygging av gruppebaserte fordommer
  • kjennskap til et variert repertoar av læringsstrategier, arbeidsmetoder og læremidler i fagene
  • kunnskap om ulike faglige utfordringer for elevgrupper i forskjellige skoleslag
  • god fagkunnskap og evne til faglig videreutvikling
Ferdigheter
Studenten kan:
  • planlegge, gjennomføre, begrunne undervisning med og uten teknologiske hjelpemidler
  • bruke fagdidaktisk teori til å vurdere og reflektere kritisk rundt egen og andres undervisning
  • anvende aktuelle læreplaner
  • faglig begrunne bruk av ulike undervisningsmetoder og tilpasse undervisning til elever med ulike behov
  • faglig begrunne ulike former for vurdering
Generell kompetanse
Studenten kan:
  • orientere seg i og forholde seg kritisk til faglitteratur
  • reflektere over og utvikle egen faglige praksis
  • videreutvikle sin kompetanse gjennom arbeid med fag- og forskningslitteratur
  • bruke fagkunnskap og fagdidaktisk kunnskap til å reflektere kritisk over profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål
 
DELEMNE C: PRAKSIS 30 DAGER
Delemnet består av 30 dager praksis i skolen. Det gir kunnskap om skole, elever og aktuelle planer for undervisning. Studenten får en innføring i hva det vil si å være lærer, og får ferdigheter i undervisningsplanlegging og evaluering. Delemnet gir innsikt i arbeid med klasseledelse og klassemiljø. Refleksjoner over egen og andres praksis inngår også.
 
Kunnskap 
Studenten har:
  • erfaringsbasert kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer
  • erfaringsbasert kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole hjem-samarbeid
  • kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet i skolen
  • kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
Ferdigheter
Studenten kan:
  • planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere opplæring, alene og i samarbeid
  • anvende og begrunne et bredt utvalg undervisningsmetoder
  • utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse gjennom formativ og summativ vurdering
  • gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og faglige utvikling
  • være en tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset ulike elever identifisere, forebygge og håndtere utfordrende adferd
  • samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen
Generell kompetanse 
Studenten kan:
  • kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
  • etterspørre konkret veiledning og vise evne til å ta imot veiledning
  • ta ansvar for egen utvikling som lærer og delta i profesjonelt samarbeid og faglig utviklingsarbeid ha vist evne til møte presis til møter, arrangementer og veiledning og til å overholde fraværsreglement (se veiledninger praksis)

Merknad til litteraturlisten

LITTERATUR
Det er ikke knyttet spesifikk litteratur til Delemne C Praksis 30 dager. Emnet er en del av profesjonsfaget og det gis undervisning i aktuell teori i delemnene A og B.

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:

DELEMNE A LITTERATUR
  • Bandura, A. (2002). Selective Moral Disengagement in the Exercise of Moral Agency. Journal of Moral Education, 31(2), s. 101-119. Bibliotek. Hentet fra web.stanford.edu
  • Bærenholdt, J. O. & Christensen, V. (2018). Tilbakemeldinger. Oslo: Gyldendal. Bibliotek
  • Danielsen, A. G. & Keeping, D. (2020). Til elevens beste: Pedagogiske perspektiver. Oslo: Gyldendal. Bibliotek
  • Freire, P. (1999). De undertryktes pedagogikk (2. utg.). Oslo: Ad notam Gyldendal. Bibliotek
  • Hauge, T. E. (2018). Å planlegge og designe undervisning. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
  • Heldal, J. (2021). Hva er demokratisk medborgerskap?: Om politisering og myndiggjøring. I L. Torjussen & L. Hilt (Red.), Grunnspørsmål i pedagogikken (s. 245-259). Bergen: Fagbokforlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Klafki, W. (2001). Kategorial dannelse: Bidrag til en dannelsesteoretisk fortolkning av moderne didaktikk. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning: Klassiske tekster (s. 167-204). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Kvam, V. (2016). Jakten på den gode skole: Utdanningshistorie for lærere. Oslo: Universitetsforl. Bibliotek
  • Sigrun Gudmundsdottir & Shulman, L. (1987). Pedagogical Content Knowledge in Social Studies. Scandinavian Journal of Educational Research, 31(2), s. 59-70. Bibliotek (Kompendium).
  • Straume, I. (2013). Kap. 1,6,10,18,21. I Danningens filosofihistorie. Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek
  • Stray, J. H. (2011). Demokrati på timeplanen (s. 11-70). Bergen: Fagbokforl. Bibliotek
  • Woolfolk, A. E. (2004). Pedagogisk psykologi (Kap. 2-7). Trondheim: Tapir akademisk forl. Bibliotek

DELEMNE B LITTERATUR

  • Opplæringsloven: Den nye formålsparagrafen § 1-2, fritaksparagrafen § 2-3a, og RLE-paragrafen §2-4. (Kildelitteratur). Hentet 2020-05-07 fra lovdata.no
  • Lærerprofesjonens etiske plattform. (Kildelitteratur) Hentet 2019-05-16 fra www.utdanningsforbundet.no
  • (2020). Digital religionsundervisning. Prismet, 71. (Kildelitteratur). Hentet fra journals.uio.no
  • Andreassen, B.-O. (2014). Introduction: Theoretical perspectives on textbooks/textbooks in religious studies research. I B.-O. Andreassen & J. R. Lewis (Red.), Textbook gods: Genre, text and teaching religious studies (s. 1-15). Sheffield: Equinox. Bibliotek (Kompendium)
  • Andreassen, B.-O. (2016). Religionsdidaktikk: En innføring (2. utg., Kap. 2,4,7,8,9,12). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek
  • Björkman, L. & Bromseth, J. (2021). Normkritisk pedagogik - framväxten och utvecklingen av ett nytt begrepp i den svenska utbildningskontexten. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk.,. Bibliotek.
  • Blikstad-Balas, M., Kornhall, P. & Nilsson, J. M. (2020). Det store digitaliseringseksperimentet i skolen (1. utg., s. 147-208). Bergen: Fagbokforlaget. Bibliotek
  • Børhaug, K. (2005). Hvorfor samfunnsfag?. I K. Børhaug, A.-B. Fenner & L. Aase (Red.), Fagenes begrunnelser: Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv (s. 171-183). Bergen: Fagbokforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Bøyum, S. (2005). Kvifor og korleis vi bør ha filosofi i skulen. Utdanningsnytt.no, s. 2005-06-09. Hentet 2019-05-21 fra www.utdanningsnytt.no
  • Christensen, C. & Siv Ellen, K. (2011). Religion i Kautokeino-opprøret: En analyse av samisk urfolksspiritualitet. Nytt norsk tidsskrift, 28(1), s. 18-27. Bibliotek. Hentet fra doi.org
  • Eidhamar, L. G., Leer-Salvesen, P. & Hølen, V. (2007). Den andre: Etikk og filosofi i skolen (2. utg., s. 40-64). Kristiansand: Høyskoleforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Gilje, Ø. & Rødnes, K. A. (2018). Ti år med grunnleggende ferdigheter - hva vet vi, og hvor går vi?. Norsk pedagogisk tidskrift, 102(3), s. 201-213. Bibliotek. Hentet fra dx.doi.org
  • Hammer, A. & Schanke, Å. J. (2018). ?Why can?t you just eat pork?: Teachers? perspectives on criticism of religion in Norwegian religious education. Journal of religious education, 66(2). Bibliotek (Kompendium). Hentet fra dx.doi.org
  • Jackson, R. (2017). Veivisere ? Retningslinjer og praksis for undervisning om religioner og ikke-religiøse livssyn i interkulturell utdanning. (Kildelitteratur). Hentet fra docplayer.me
  • Koritzinsky, T. (2020). Samfunnskunnskap: Fagdidaktisk innføring (5. utg., s. 36-63). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Kvamme, O. A. (2019). Etikkens plass i en bærekraftdidaktikk. I O. A. Kvamme & E. Sæther (Red.), Bærekraftdidaktikk (s. 171-188). Bergen: Fagbokforlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Lenz, C. & Moldrheim, S. (2019). "Nulltoleranse"? fra lydighet til myndiggjøring: Hvordan møte krenkende atferd og fordomsfulle uttrykk i skolen. I C. Lenz, S. Moldrheim & C. Gambert (Red.), Dembra - Faglige perspektiver på demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet i skolen (Vol. 2, s. 34-49). Oslo: Senter for Studier av Holocaust og livsynsminoriteter. Bibliotek. Hentet fra dembra.no
  • Lenz, C. & Nilssen, T. R. (2011). Innledning: Historiekultur, historiebevissthet og historisk kompetanse. I C. Lenz & T. R. Nilssen (Red.), Fortiden i nåtiden: Nye veier i formidlingen av andre verdenskrigs historie (s. 11-25). Oslo: Universitetsforlaget. Bibliotek (Kompendium)
  • Mattson, C. (2019). Empatisk nyfikenhet ? att bemöta intolerans, hat och extremism i klassrummet. I C. Lenz, S. Moldrheim & C. Gambert (Red.), Dembra - Faglige perspektiver på demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet i skolen (Vol. 2, s. 24-33). Oslo: Senter for Studier av Holocaust og livsynsminoriteter. Bibliotek. Hentet fra dembra.no
  • Muesse, M. (1999). Religious studies and "Heaven's gate": Making the strange familiar and the familiar strange. I R. T. McCutcheon (Red.), The Insider/outsider problem in the study of religion: A reader (s. 390-394). London: Cassell. Bibliotek (Kompendium)
  • Nicolaisen, T. (2013). Pluralistisk religionsundervisning og egengjøring som ideal: Hva kan vi lære av erfaringene til barn med hindubakgrunn?. Nordidactica, 2013(2), s. 115-141. Bibliotek. Hentet fra journals.lub.lu.se
  • Schjetne, E. & Hansen, O. H. B. (2019). Emplotting a privileged position. The construction of the history of secular humanism in Norwegian religious education textbooks. British journal of religious education, (22. Aug. 2019). Bibliotek. Hentet fra doi.org
  • Sinnes, A. T. (2015). Utdanning for bærekraftig utvikling: Hva, hvorfor og hvordan? (Kap. 3). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek
  • Stausberg, M. (2006). Sammenligning. I S.-E. Kraft & R. J. Natvig (Red.), Metode i religionsvitenskap (s. 29-50). Oslo: Pax. Bibliotek (Kompendium)
  • Sæther, E. (2017). Ungdommers meningsskaping i møtet med utdanning for bærekraftig utvikling i samfunnsfag. I Jonas Bakken & Elisabeth Oxfeldt (Red.), Åpne dører mot verden: Norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier (s. 216-231). Universitetsforlaget. Bibliotek. Hentet fra dx.doi.org
  • Toma?evski, K. (2001). Human rights obligations: Making education available, accessible, acceptable and adaptable. Swedish International Development Cooperation Agency, Sida. (Kildelitteratur). Hentet fra www.right-to-education.org
  • Undheim, S. & Lippe, M. S. v. d. (Red.) (2017). Kap. 1,2,3,4,5,6. I Religion i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Bibliotek
  • United Nations. Human Rights Office of the High Commissioner, . (1989). Convention on the Rights of the Child. (Kildelitteratur) Hentet 2020-05-07 fra www.ohchr.org
  • Utdanningsdirektoratet, . Læreplanverket. (Kildelitteratur) Hentet 2020-05-07 fra www.udir.no

> PDF-versjon for utskrift