Merk at endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

VIKTIG:
Dersom koronasituasjonen endrer seg, kan det bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.

PED5550: Kateketen i kirkerommet med internpraksis

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Overlappende emner | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 


Emneansvarlig:Knut Tveitereid (Knut.Tveitereid@mf.no)
Studiepoeng:15
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:Mastergrad iht §5 (erf.bas.), 1,5-2 år - Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning
2-årige masterprogrammer - Master i kirkelig undervisning
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Generell informasjon

Emnet er et kjerneemne i studieprogrammet Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning (deltid). Det er tilrettelagt for deltid med blokkundervisning: tre samlinger, hver av dem på tre dager.
Emnet gir kunnskap om kirkebyggets utforming og teologi gjennom historien. Kunnskap om og forståelse av kirkebyggets ulike artefakter og deres mulige funksjon i trosopplæringen er en del av dette.
Emnet fokuserer også kateketisk praksis i kirkerommet, særlig knyttet til kristen spiritualitet, gudstjenestearbeid og forkynnelse. Emnet gir innføring og øvelse i liturgikk og homiletikk. Kateketisk praksis i kirkerommet aktualiserer også kateketens rolleforståelse og samarbeidsevne.
Emnet består av to delemner:
  • Delemne A: Kirkebyggets teologi (5 stp.)
  • Delemne B: Pedagogisk praksis i kirkerommet (10 stp.)
Internpraksis inngår i begge delemner.

Overlappende emner

Studenter som tidligere har tatt emner som helt eller delvis overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for dette emnet. Oversikt over reduksjon med ulike kombinasjoner:
Med TEOL5511 Trosopplæring og gudstjenesteliv med praksis reduseres emnet med 10 studiepoeng.

Studiekrav

Studiekrav
Vårsemesteret 2021 vil det som følge av koronasituasjonen kunne bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.
For å få gå opp til avsluttende vurdering må studenten:
Begge delemner:
  • ha godkjent oppmøte (minst 75 %) i henholdsvis undervisning, øvelser og praksis
  • ha bestått internpraksis (refleksjonsgrupper og øvelser)
  • delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
Delemne A:
  • levere og få godkjent et refleksjonsnotat fra observasjon i en annen menighet enn den man selv jobber i (ca. 1500 ord).
  • levere og få godkjent en beskrivelse (1000-1200 ord) av et konkret kirkebygg.
  • utarbeide og få godkjent et undervisningsopplegg knyttet til det samme kirkebygget.
 
Delemne B:
  • levere og få godkjent en preken holdt i en gudstjeneste, med refleksjonsnotat (1000 ord).
  • levere og få godkjent filmopptak av egen liturgtjeneste m/ refleksjonsnotat (1000 ord).
  • delta i refleksjonsgruppe.
 
Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.
Nærmere informasjon om studiekravene finnes i Canvas. I de skriftlige arbeidene skal man gjøre aktivt bruk av emnelitteraturen. Man må henvise på en standardisert måte til alle kilder som benyttes.

Avsluttende vurdering

Emnet vurderes med avsluttende godkjenning av oppfylte studiekrav. Emnet vurderes til Bestått eller Ikke bestått. For å kunne gå opp til eksamen må studentene innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene.

Læringsutbytte etter fullført emne

DELEMNE A: KIRKEBYGGETS TEOLOGI (5 stp.)
KUNNSKAP
Studenten har
  • kunnskap om kirkebyggets utforming og teologi i historisk og nåtidig sammenheng
  • kunnskap om hvordan kirkebyggets artefakter kan inngå i læring
 
FERDIGHETER
Studenten kan
  • lese, beskrive og drøfte kirkebyggets utforming, dets eksteriør og interiør, gjenstander og symboler med sentrale teologiske begreper og teorier
  • bruke kirkebyggets utforming, dets eksteriør og interiør, gjenstander og symboler i utformingen av undervisning og trosopplæring
DELEMNE B: PEDAGOGISK PRAKSIS I KIRKEROMMET (10 stp.)
KUNNSKAP
Studenten har
  • god kunnskap om liturgi som kateketisk praksis, hovedtrekkene i liturgisk teologi og Ordning for hovedgudstjeneste i Den norske kirke.
  • god kunnskap om forkynnelse som kateketisk praksis og hovedtrekkene i homiletisk teologi.
  • god kunnskap om kateketens samarbeidsrelasjoner (andre ansatte, frivillige, barn og unge, råd og utvalg).
  • god kunnskap om hvordan kirkebyggs utforming og ulike artefakter kan inngå i barn og unges tilegnelse, deltagelse og kunnskaping av kristen tro
  • god forståelse av kirkerommet som arena for kristen spiritualitet i trosopplæringen.
FERDIGHETER
Studenten kan
  • forberede og gjennomføre en gudstjeneste i samarbeid med andre, og reflektere faglig over dette.
  • forberede, holde og beskrive en preken.
  • inngå i veiledningsprosesser, gi og motta tilbakemelding på liturgisk ledelse og forkynnelse.
  • reflektere konstruktivt og kritisk over kateketens rolle i soknet.

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Bråten, I. (2002). Ulike perspektiver på læring. I I. Bråten (Red.), Læring: I sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv (s. 11-30). Oslo: Cappelen akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Danbolt, G. (2000). Det kristne bildet: Tre faser i utviklingen av den kristne kirkeutsmykning. I R. B. Eggen & O. Hognestad (Red.), Tempel og katedral: Kunst og arkitektur som gudstroens speilbilde (s. 57-88). Trondheim: Tapir. Bibliotek (Kompendium)
  • Holmqvist, M. (2015). Learning Religion: Exploring Young People?s Participation Through Timespace and Mediation at Confirmation Camp. Mind, Culture, and Activity, 22(3), s. 201-216. Bibliotek. Hentet fra doi.org
  • Kilde, J. H. (2008). Sacred power, sacred space: An introduction to Christian architecture and worship. Oxford: Oxford University Press. Bibliotek
  • Sandal, M. (2014). Overskridande arkitektur: Ei undersøking av det sakrale i nyare kyrkjebygg (s. 247-292). [Oslo]: Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. (Kompendium)
  • Soja, E. W. (2000). Thirdspace: Expanding the scope of geographical imagination. I A. Read (Red.), Architecturally speaking: Practices of art, architecture and the everyday (s. 13-30). London: Routledge. Bibliotek (Kompendium)
  • Strandberg, L. (2008). Vygotsky i praksis: Blant pugghester og fuskelapper. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper: Om læreprosesser og den kollektive hukommelsen (s. 13-69, 87-131, 210-226). Oslo: Cappelen akademisk forl. Bibliotek

DELEMNE B LITTERATUR

  • Byström, J. & Norrgård, L. (1996). Mer än ord: Liturgisk teologi och praxis (s. 41-57). Stockholm: Verbum. Bibliotek (Kompendium)
  • Gaarden, M. (2013). Den empiriske fordring til homiletikken. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 30(2), s. 3-20. Bibliotek (Kompendium).
  • Graff-Kallevåg, K. & Henriksen, J.-O. (2018). Jesus og kaptein Sabeltann (upublisert manus). (Kompendium)
  • Hansen, G. ORDO - som felleskristen arv og spenningsregulerende system ( Forelesningsmanus). (Se Canvas)
  • Holien, A. (2010). Gudstjenesten - "et sted å være, et sted å lære": En studie av hvordan noen gudstjenesteledere lar barn delta. [Oslo]: A. Holien.. Hentet fra hdl.handle.net
  • Jakobsen, R. N. & Øierud, G. L. (2009). Prekenbeskrivelse: Forstå - formidle - forbedre - forkynne (s. 39-82). Oslo: Høyskoleforlaget. Bibliotek
  • Kaufman, T. S., Rystad, L. S. & Fagermoen, T. (2018). Flyktningene i forkynnelsen: Homiletiske dilemmaer i et stykke prekenpraksis. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 35(1), s. 16-27. Bibliotek (Kompendium).
  • Saxegaard, F. (2009). Presten som symboliserende, strategisk og samhandlende leder: En modell for sokneprestens lederskap i folkekirken. Halvårsskrift for praktisk teologi, 26(2), s. 17-28. Bibliotek (Kompendium).

DELEMNE C LITTERATUR

  • Afdal, G. (2008). Menigheten som lærende fellesskap: Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger som perspektiv på kirkelig læring. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 59(4), s. 227-245. Bibliotek (Kompendium).
  • Christoffersen, J. T. (2015). Sammen for Guds ansikt: Gudstjenestereform mellom visjon og virkelighet. I A. H. Balsnes, S. Christensen, J. T. Christoffersen & H. O. Mosdøl (Red.), Gudstjeneste à la carte: Liturgireformen i Den norske kirke (s. 24-45). Oslo: Verbum akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges?: Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor: Skrevet mot LK06: Læreplan for kunnskapsløftet (7. utg., s. 27-28, 46-48). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Fladberg, L. H. (2016). Monopol eller sjakk (matt)? ; om å flytte de "riktige" brikkene i profesjonsspillet. Prismet, 67(2), s. 119-128. Bibliotek. Hentet fra dx.doi.org
  • Graff-Kallevåg, K. (2018). "Det handler kanskje om min egen troshistorie-": Når kirkelig ansattes troshistorie setter spor i trosopplæringen. I T. S. Kaufman & K. Graff-Kallevåg (Red.), Byggekloss-spiritualitet?: En studie av spiritualitet i Den norske kirkes trosopplæring (s. 48-73). Oslo: IKO-Forlaget. Bibliotek
  • Hagen, T. v. D. (2016). Trosopplæring og skole/kirke-samarbeid: Styrket sammenheng mellom ulike læringsfellesskap - til barn og unges beste. Prismet, 67(1), s. 35-42. Bibliotek. Hentet fra dx.doi.org
  • Horsfjord, H., Sørensen, T., Heiene, G., Leganger-Krogstad, H. & Holmqvist, M. (2015). Kompetanse, utdanning og motivasjon: En kartlegging av undervisningstjenesten i Den norske kirke (nr. MF-rapport 1:2015, s. 111-126). Oslo: Det teologiske Menighetsfakultet.. Hentet MF-rapport 1:2015 fra www.mf.no
  • Johnsen, E. T. (Red.) (2017). Gudstjenester med konfirmanter: En praktisk-teologisk dybdestudie med teoretisk bredde (s. 40-73). Oslo: IKO-forl. Bibliotek/9788282493185 (Kompendium)
  • Johnsen, E. T. (2008). Barn og unges deltagelse i gudstjenesten som ekklesiologisk utfordring: En diskuranalytisk refleksjon med utgangspunkt i to praksisfortellinger. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 59(4), s. 247-256. Bibliotek.
  • Kaufman, T. S. (2018). "Og så var det lov å gå sånn runde-": Bønnevandring som mulighetsrom. I T. S. Kaufman & K. Graff-Kallevåg (Red.), Byggekloss-spiritualitet?: An studie av spiritualitet i Den norske kirkes trosopplæring (s. 100-128). Oslo: IKO Forlag. Bibliotek
  • Melangen, K. (2016). Kunsten å være klar: En fagbok om undervisning i kirken (s. 11-61). Stavanger: Eide. Bibliotek
  • Thomassen, M. & Lomheim, S. (2013). Når dere ber: Om liturgisk språk og utforming av bønner til gudstjenesten (s. 31-40). [Oslo]: Verbum. Bibliotek (Kompendium)
  • Wenell, F. (2002). Från underhållning til engagement. Reflektorium: Nordisk tidsskrift for ungdomsstudier og religionspædagogik, 1, s. 23-41. Bibliotek (Kompendium).

> PDF-versjon for utskrift