NB! Endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

PED5550: Kirkebyggets teologi, gudstjeneste og læring med veiledet praksis

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Overlappende emner | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 


Emneansvarlig:Kristin Graff-Kallevåg (Kristin.Graff@mf.no)
Studiepoeng:15
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:Videreutdanning masternivå - Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning
2-årige masterprogrammer - Master i kirkelig undervisning
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Generell informasjon

Emnet er et kjerneemne i studieprogrammet Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning (deltid). Det er tilrettelagt for deltid med blokkundervisning: tre samlinger, hver av dem på tre dager.
 
Emnet gir kunnskap om kirkebyggets utforming og teologi gjennom historien. Kunnskap om og forståelse av kirkebyggets ulike artefakter og deres mulige funksjon i barn og unges læring inngår. Studentene skal også få kunnskap om og øvelse i undervisning, gudstjeneste og forkynnelse, med kirkerommet som en særlig læringsarena. Det blir gitt innføring i liturgisk ledelse, tekstlesning og arbeid med forbønn.
 
I emnet inngår et praksiselement som tilsvarer 3 uker i arbeidsmengde. Her vektlegges kateketens undervisningsoppgaver i ulike sammenhenger og refleksjon over yrkesutøvelsen og kateketens særegne profesjonsidentitet.
 
Emnet består av tre delemner:
 
Delemne A: Kirkebyggets teologi og læring (7 stp)
Delemne B: Gudstjeneste og forkynnelse (3 stp)
Delmene C: Praksis i menighet (5 stp)

Overlappende emner

Studenter som tidligere har tatt emner som helt eller delvis overlapper, får redusert omfanget av godskrevne poeng for dette emnet. Oversikt over reduksjon med ulike kombinasjoner:
Med TEOL5511 Trosopplæring og gudstjenesteliv med praksis reduseres emnet med 10 studiepoeng.

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten:
  • ha godkjent oppmøte (minst 75 %) i undervisning, øvelser og praksis
  • få godkjent læringskontrakt relatert til praksis, levert innen en fastsatt frist
  • ha bestått praksis (se Canvas for informasjon om praksis på Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning)
  • få godkjent evalueringsrapport fra praksis, levert innen en fastsatt frist
  • levere og få godkjent ett refleksjonsnotat fra observasjon i en annen menighet enn den man selv jobber i (ca 1500 ord).
  • levere og få godkjent to refleksjonsnotater knyttet til egen praksis (hver på ca 1500 ord)
  • levere og få godkjent en preken holdt i praksis, med et kort refleksjonsnotat (800-1000 ord)
  • levere og få godkjent en beskrivelse (1000-1200 ord) av et konkret kirkebygg.
  • utarbeide og få godkjent et læringsprosjekt knyttet til det samme kirkebygget
  • delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
 
Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.
 
Nærmere informasjon om studiekravene finnes i Canvas. I de skriftlige arbeidene skal man gjøre aktivt bruk av emnelitteraturen. Man må henvise på en standardisert måte til alle kilder som benyttes.

Avsluttende vurdering

Emnet vurderes med avsluttende godkjenning av oppfylte studiekrav. Emnet vurderes til Bestått eller Ikke bestått.
For å kunne gå opp til eksamen må studentene innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene.

Læringsutbytte etter fullført emne

DELEMNE A: KIRKEBYGGETS TEOLOGI OG LÆRING (7 STP)
 
KUNNSKAP
Studenten har
  • kunnskap om kirkebyggets utforming og teologi i historisk og nåtidig sammenheng
  • god kunnskap om hvordan kirkebyggets ulike artefakter kan inngå i barn og unges læring
  • kjennskap til sosiokulturell læringsteori
 
FERDIGHETER
Studenten kan
  • redegjøre for sosiokulturell læringsteori
  • utforme et læringsopplegg særlig rettet mot barn og unge der kirkerommet anvendes som læringsarena, og drøfte dette kritisk i lys av aktuell faglitteratur
  • lese og beskrive kirkebyggets arkitektur, dets eksteriør og interiør, gjenstander og symboler
  • bruke sentrale fagbegreper og teorier til å drøfte hvordan kirkebygget kan uttrykke teologi
 
DELEMNE B: GUDSTJENESTE OG FORKYNNELSE (3 STP)
 
KUNNSKAP
Studenten har
  • god kunnskap om Ordning for hovedgudstjeneste i Den norske kirke og grunnlaget for denne
  • kunnskap om hovedtrekkene i liturgisk teologi og nyere liturgisk fornyelsesarbeid
  • god kunnskap om prekenen som hendelse, og forkynnelsens rolle i menighet og gudstjeneste
 
FERDIGHETER
Studenten kan
  • forberede en gudstjeneste og være med i liturgisk ledelse av en gudstjeneste i samhandling med andre, og reflektere faglig over dette.
  • forberede muntlig formidling som forbønn og tekstlesing, og reflektere faglig over disse formidlingssituasjonene
  • forberede og holde en preken
  • bruke teori om forkynnelse i egen prekenforberedelse og i analyse av prekener
  • gi og motta tilbakemelding på liturgisk ledelse og forkynnelse
 
DELEMNE C: PRAKSIS I MENIGHET (5 STP)
Delemne C står i nær sammenheng med delemne A og B. Det er et mål at studentene i praksisen gjør nytte av kunnskaper og ferdigheter de tilegner seg gjennom arbeidet med deleme A og B.
 
KUNNSKAP
Studenten har
  • god kunnskap om katekettjenesten
  • god kunnskap om kateketens rolle som leder av undervisningsarbeid
  • god kunnskap om kateketens samarbeidsarenaer i menigheten, inkludert samarbeid med andre ansatte, frivillige samt råd og utvalg
 
FERDIGHETER
Studenten kan
  • utføre kateketiske oppgaver på en tilfredsstillende måtte med teologisk og etisk bevissthet
  • ta i bruk teologisk og pedagogisk kunnskap til å reflektere konstruktivt og kritisk over kateketens rolle i soknet
  • inngå i veiledningsprosesser
  • samhandle med andre i formelle og uformelle situasjoner, med vekt på stabssamarbeid og samarbeid med frivillige i menigheten
  • vise evne til å utvikle profesjonsidentitet i et tverrfaglig samarbeid

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • Bråten, I. (2002). Ulike perspektiver på læring. I I. Bråten (Red.), Læring: I sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv (s. 11-30). Oslo: Cappelen akademisk forl. Bibliotek (Kompendium)
  • Danbolt, G. (2000). Det kristne bildet: Tre faser i utviklingen av den kristne kirkeutsmykning. I R. B. Eggen & O. Hognestad (Red.), Tempel og katedral: Kunst og arkitektur som gudstroens speilbilde (s. 57-88). Trondheim: Tapir. Bibliotek (Kompendium)
  • Holmqvist, M. (2015). Learning Religion: Exploring Young People?s Participation Through Timespace and Mediation at Confirmation Camp. Mind, Culture, and Activity, 22(3), s. 201-216. Bibliotek. Hentet fra doi.org
  • Kilde, J. H. (2008). Sacred power, sacred space: An introduction to Christian architecture and worship. Oxford: Oxford University Press. Bibliotek
  • Sandal, M. (2014). Overskridande arkitektur: Ei undersøking av det sakrale i nyare kyrkjebygg (s. 247-292). [Oslo]: Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. (Kompendium)
  • Soja, E. W. (2000). Thirdspace: Expanding the scope of geographical imagination. I A. Read (Red.), Architecturally speaking: Practices of art, architecture and the everyday (s. 13-30). London: Routledge. Bibliotek (Kompendium)
  • Strandberg, L. (2008). Vygotsky i praksis: Blant pugghester og fuskelapper. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bibliotek
  • Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper: Om læreprosesser og den kollektive hukommelsen (s. 13-69, 87-131, 210-226). Oslo: Cappelen akademisk forl. Bibliotek

DELEMNE B LITTERATUR

  • Byström, J. & Norrgård, L. (1996). Mer än ord: Liturgisk teologi och praxis (s. 41-57). Stockholm: Verbum. Bibliotek (Kompendium)
  • Gaarden, M. (2013). Den empiriske fordring til homiletikken. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 30(2), s. 3-20. Bibliotek (Kompendium).
  • Graff-Kallevåg, K. & Henriksen, J.-O. (2018). Jesus og kaptein Sabeltann (upublisert manus). (Kompendium)
  • Hansen, G. ORDO - som felleskristen arv og spenningsregulerende system ( Forelesningsmanus). (Se Canvas)
  • Holien, A. (2010). Gudstjenesten - "et sted å være, et sted å lære": En studie av hvordan noen gudstjenesteledere lar barn delta. [Oslo]: A. Holien.. Hentet fra hdl.handle.net
  • Jakobsen, R. N. & Øierud, G. L. (2009). Prekenbeskrivelse: Forstå - formidle - forbedre - forkynne (s. 39-82). Oslo: Høyskoleforlaget. Bibliotek
  • Kaufman, T. S., Rystad, L. S. & Fagermoen, T. (2018). Flyktningene i forkynnelsen: Homiletiske dilemmaer i et stykke prekenpraksis. Tidsskrift for praktisk teologi: Tilleggshefte til Luthersk kirketidende, 35(1), s. 16-27. Bibliotek (Kompendium).
  • Saxegaard, F. (2009). Presten som symboliserende, strategisk og samhandlende leder: En modell for sokneprestens lederskap i folkekirken. Halvårsskrift for praktisk teologi, (2), s. 17-29. Bibliotek (Kompendium).

DELEMNE C LITTERATUR

  • Afdal, G. (2008). Menigheten som lærende fellesskap: Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger som perspektiv på kirkelig læring. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 59(4), s. 227-245. Bibliotek (Kompendium).
  • Christoffersen, J. T. (2015). Sammen for Guds ansikt: Gudstjenestereform mellom visjon og virkelighet. I A. H. Balsnes, S. Christensen, J. T. Christoffersen & H. O. Mosdøl (Red.), Gudstjeneste à la carte: Liturgireformen i Den norske kirke (s. 24-45). Oslo: Verbum akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Engelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges?: Arbeid med læreplaner - hva, hvordan, hvorfor: Skrevet mot LK06: Læreplan for kunnskapsløftet (7. utg., s. 27-28, 46-48). Oslo: Gyldendal akademisk. Bibliotek (Kompendium)
  • Fladberg, L. H. (2016). Monopol eller sjakk (matt)? ; om å flytte de "riktige" brikkene i profesjonsspillet. Prismet, 67(2), s. 119-128. Bibliotek. Hentet fra dx.doi.org
  • Graff-Kallevåg, K. (2018). "Det handler kanskje om min egen troshistorie-": Når kirkelig ansattes troshistorie setter spor i trosopplæringen. I T. S. Kaufman & K. Graff-Kallevåg (Red.), Byggekloss-spiritualitet?: En studie av spiritualitet i Den norske kirkes trosopplæring (s. 48-73). Oslo: IKO-Forlaget. Bibliotek
  • Hagen, T. v. D. (2016). Trosopplæring og skole/kirke-samarbeid: Styrket sammenheng mellom ulike læringsfellesskap - til barn og unges beste. Prismet, 67(1), s. 35-42. Bibliotek. Hentet fra dx.doi.org
  • Horsfjord, H., Sørensen, T., Heiene, G., Leganger-Krogstad, H. & Holmqvist, M. (2015). Kompetanse, utdanning og motivasjon: En kartlegging av undervisningstjenesten i Den norske kirke (nr. MF-rapport 1:2015, s. 111-126). Oslo: Det teologiske Menighetsfakultet.. Hentet MF-rapport 1:2015 fra www.mf.no
  • Johnsen, E. T. (2008). Barn og unges deltagelse i gudstjenesten som ekklesiologisk utfordring: En diskuranalytisk refleksjon med utgangspunkt i to praksisfortellinger. Prismet: Pedagogisk tidsskrift, 59(4), s. 247-256. Bibliotek.
  • Johnsen, E. T. (Red.) (2017). Gudstjenester med konfirmanter: En praktisk-teologisk dybdestudie med teoretisk bredde (s. 40-73). Oslo: IKO-forl. Bibliotek/9788282493185 (Kompendium)
  • Kaufman, T. S. (2018). "Og så var det lov å gå sånn runde-": Bønnevandring som mulighetsrom. I T. S. Kaufman & K. Graff-Kallevåg (Red.), Byggekloss-spiritualitet?: An studie av spiritualitet i Den norske kirkes trosopplæring (s. 100-128). Oslo: IKO Forlag. Bibliotek
  • Melangen, K. (2016). Kunsten å være klar: En fagbok om undervisning i kirken (s. 11-61). Stavanger: Eide. Bibliotek
  • Thomassen, M. & Lomheim, S. (2013). Når dere ber: Om liturgisk språk og utforming av bønner til gudstjenesten (s. 31-40). [Oslo]: Verbum. Bibliotek (Kompendium)
  • Wenell, F. (2002). Från underhållning til engagement. Reflektorium: Nordisk tidsskrift for ungdomsstudier og religionspædagogik, 1, s. 23-41. Bibliotek (Kompendium).

> PDF-versjon for utskrift