Merk at endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.
NB! Vårsemesteret 2020 vil det som følge av koronasituasjonen kunne bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.

K5710: Bibel og formidling med masterarbeid

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Litteratur 


Emneansvarlig:Hanne Birgitte Sødal Tveito (Hanne.S.Tveito@mf.no)
Studiepoeng:15
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:Videreutdanning masternivå - Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning
2-årige masterprogrammer - Master i kirkelig undervisning
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamens- / innleveringsdatoTrekkfrist
Individuell skriftlig oppgave2020-05-29 29. mai 20202020-05-01 1. mai 2020
Innleveringsfrist:12:00
Kunngjøringsdato:18. juni 2020
Individuell skriftlig oppgave – Ny og utsatt - NB! Egne tilgangsregler.2020-08-17 17. aug. 20202020-08-02 2. aug. 2020
Innleveringsfrist:12:00
Kunngjøringsdato: 7. sep. 2020

Generell informasjon

Emnet inngår i Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning og tilbys annethvert vårsemester, første gang våren 2020. Det er obligatorisk oppmøte på tre studiesamlinger (hver av disse på 2-3 dager).
Emnet gir fordypet kjennskap til sjangere og sentral tematikk i Bibelen og evne til å reflektere over hermeneutiske spørsmål knyttet til lesing og formidling av bibeltekster. Emnet består av to delemner: A: Tekster og tekstlesning (10 stp) og B: Bibelen i kirkelig undervisning (5 stp).
I en mastergrad skal det inngå et selvstendig arbeid på minimum 30 studiepoeng. Den individuelle skriftlige oppgaven som skrives underveis og leveres til avsluttende vurdering i dette emnet, inngår som en del av den totale masterskrivingen på studieprogrammet med 5 studiepoeng.

Studiekrav

Vårsemesteret 2020 vil det som følge av koronasituasjonen kunne bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.
 
For å få avsluttende vurdering må studenten
  • være til stede minst 75 % på studiesamlingene
  • få godkjent enten en skriftlig presentasjon (1000-1500 ord) av en utvalgt del av emnelitteraturen eller et opplegg for en muntlig presentasjon (15-20 minutter) av en utvalgt del av emnelitteraturen
  • få godkjent et utkast (500–1000 ord) til den individuelle skriftlige oppgaven som skal leveres til avsluttende vurdering ved slutten av semesteret. Utkastet skal inneholde begrunnelse for temavalget, problemstilling, forslag til disposisjon og litteraturliste
  • gi forberedt muntlig respons på en medstudents utkast til faglig oppgave
  • få godkjent en kortoppgave (1500–2000 ord), levert innen en fastsatt frist
Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai.

Avsluttende vurdering

Emnet har individuell skriftlig oppgave (3000-3500 ord) som vurderingsform. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av den faglige oppgaven.

Læringsutbytte etter fullført emne

DELEMNE A: TEKSTER OG TEKSTLESNING (10 stp)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • god kunnskap om Bibelens oppbygning og innhold
  • inngående kunnskap om hermeneutiske spørsmål knyttet til lesing av tekster
  • god kunnskap om ulike bibelsyn og aktuelle tolkningsperspektiver på bibeltekster, inkludert interseksjonelle, konfesjonelle og økoteologiske perspektiver
  • kunnskap om ulike metoder i arbeid med bibeltekster
  • god kunnskap om jødisk og gresk-romersk kultur som bakgrunn og kontekst for tekster i Det nye testamentet
  • kunnskap om barn, barndom og kjønn i tidligkristen tid
  • inngående kunnskap om utvalgte fortellingstekster i Første Mosebok, Andre Mosebok, evangeliene og Apostlenes gjerninger
  • kjennskap til utvalgte profettekster, salmer og brevtekster
  • kunnskap om resepsjonshistorien til bibelske tekster og til parallellfortellinger i jødisk, kristen og muslimsk tradisjon
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • reflektere over enkeltteksters plass i Bibelen som helhet
  • reflektere over hermeneutiske spørsmål knyttet til tolkning av bibeltekster og det at tekstlesning alltid skjer ut fra gitte ståsted og forutsetninger
  • bruke kunnskap om skrifter, sjangere og sosialhistorie i tolkning av utvalgte bibeltekster
DELEMNE B: BIBELEN I KIRKELIG UNDERVISNING (5 stp)
KUNNSKAP
Studenten har:
  • inngående kunnskap om hermeneutiske og didaktiske problemstillinger knyttet til formidling av bibeltekster
  • kunnskap om fortellingsdidaktikk
  • kjennskap til hvilken plass Bibelen og bibeltekster har i skolens læreplaner
FERDIGHETER
Studenten kan:
  • utforme faglig reflekterte undervisningsopplegg om bibeltekster / bibelske tema
  • reflektere over muligheter og utfordringer knyttet til å preke over bibeltekster
  • reflektere kritisk over hvilke bibeltekster som brukes i kirkelig trosopplæring og hvordan disse brukes
  • reflektere over Bibelen som en ressurs for livstolkning og livsmestring og i etisk refleksjon
  • vurdere kritisk utvalget av bibeltekster i Plan for trosopplæring – Gud gir vi deler og lokale trosopplæringsplaner
  • vurdere kritisk utvalget og gjenfortellingen av bibeltekster i barnebibler og annet ressursmateriale

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
Logg deg inn på Oria eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste.

DELEMNE A LITTERATUR
  • (2011). Bibelen: Den hellige skrift: Det gamle og Det nye testamente (se emnebeskrivelsen). [Oslo]: Bibelselskapet. Bibliotek
  • Aasgaard, R. (2013). Brødre, søstre eller søsken?. I Å. Justnes, H. Hagelia & T. Vegge (Red.), Ny bibel, nye perspektiver: Grunntekster, oversettelse og teologi (s. 45-62). Kristiansand: Portal. Bibliotek (Kompendium)
  • Breidlid, H. & Nicolaisen, T. (2011). I begynnelsen var fortellingen (2. utg., s. 330-338). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Brown, J. K. & Roberts, K. (2018). Matthew (s. 3-45, 67-71, 82-98, 232-522). Grand Rapids, Mich.: Eerdmans. Bibliotek
  • Carroll, J. T. (2012). Luke: A commentary (s. 64-87, 242-249, 308-320). Louisville, Ky: John Knox Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Collins, J. J. (2018). Introduction to the Hebrew Bible (3. utg., s. 15-22, 71-123, 231-244, 561-571). Fortress Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Gaventa, B. R. (2003). The Acts of the Apostles (s. 146-156). Nashville, Tenn: Abingdon Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Green, J. B. & McDonald, L. M. (Red.) (2013). The World of the New Testament: Cultural, Social, and Historical Contexts (s. 103-344). Grand Rapids, Mich: Baker Academic. Bibliotek
  • Gundry, J. M. (2008). Children in the Gospel of Mark, with special attention to Jesus' blessing of the children (Mark 10: 13-16). I M. J. Bunge, T. E. Fretheim & B. R. Gaventa (Red.), The Child in the Bible (s. 143-177). Grand Rapids, Mich: Eerdmans. Bibliotek (Kompendium)
  • Horrell, D. G. (2011). Ecological ethics. I J. B. Green, J. E. Lapsley, R. Miles & A. Verhey (Red.), Dictionary of scripture and ethics (s. 255-260). Grand Rapids, Mich: Baker Academic. Bibliotek (Kompendium)
  • James, E. (2012). Sarah, Hagar and Their Interpreters. I C. A. Newsom, S. H. Ringe & J. E. Lapsley (Red.), Women's Bible commentary (Revised and Expanded utg., s. 51-55). Louisville, Ky.: Westminster John Knox Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Martens, J. W. (2019). Ch. 11. Methodology: Who is a child and where do we find children in the Greco Roman world.. I S. Betsworth & J. F. Parker (Red.), T&T Clark handbook of children in the Bible and the biblical world (s. 223-243). London: Bloomsbury T&T Clark. Bibliotek (Kompendium)
  • Martinson, M. (2007). Skrift, tradition och auktoritet. I M. Martinson, O. Sigurdson & J. Svenungsson (Red.), Systematisk teologi: En introduktion (s. 45-68). Stockholm: Verbum. Bibliotek (Kompendium)
  • Moxnes, H. (2017). Historien om Jesus (s. 112-124). Oslo: Verbum. Bibliotek (Kompendium)
  • Nielsen, K. (2013). The Violent God of the Old Testament: Reading Strategies and Responsibility. I M. Zehnder & H. Hagelia (Red.), Encountering violence in the Bible (s. 207-215). Sheffield: Sheffield Phoenix Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Pennington, J. T. (2012). Reading the Gospels wisely: A narrative and theological introduction (s. 143-182). Grand Rapids, Mich: Baker Academic. Bibliotek (Kompendium)
  • Santmire, H. P. (1991). The Genesis creation narratives revisited: Themes for a global age. Interpretation, 45(4), s. 366-379. Bibliotek. Hentet fra search.ebscohost.com
  • Schüngel-Straumann, H. . (1993). On the creation on man and woman in Genesis 1-3: The history and reception of the texts reconsidered. I A. Brenner (Red.), The Feminist companion to the Bible: 2: A feminist companion to Genesis (s. 53-76). Sheffield: JSOT Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Solevåg, A. R. (2017). Listening for the voices of two disabled girls in early Christian literature. I C. Laes & V. Vuolanto (Red.), Children and everyday life in the Roman and late antique world (s. 287-299). London: Routledge. Bibliotek (Kompendium)
  • Solevåg, A. R. (2017). "Hysterical Women?": Gender and Disability in Early Christian Narrative. I C. Laes (Red.), Disability in antiquity (s. 315-327). London: Routledge. Bibliotek (Kompendium)
  • Stewart, A. W. (2012). Eve and her interpreters. I C. A. Newsom, S. H. Ringe & J. E. Lapsley (Red.), Women's Bible commentary (Revised and Expanded utg., s. 46-50). Louisville, Ky.: Westminster John Knox Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Thompson, M. M. (2015). John: A commentary (s. 137-156, 279-292, 408-431). Louisville, Kentucky: Westminster John Knox Press. Bibliotek (Kompendium)
  • Vanhoozer, K. J. (2010). The reader in New Testament interpretation. I J. B. Green (Red.), Hearing the New Testament: Strategies for interpretation (2. utg., s. 259-288). Grand Rapids, Mich.: Eerdmans. Bibliotek (Kompendium)
  • Wilson, B. (2012). Mary Magdalene and her interpreters. I C. A. Newsom, S. H. Ringe & J. E. Lapsley (Red.), Women's Bible commentary (Rev. and updated. utg., s. 531-535). Louisville, Ky: Westminster John Knox Press. Bibliotek (Kompendium)

DELEMNE B LITTERATUR

  • (2019). Barnebibler. Prismet, 70(2). Bibliotek. Hentet fra journals.uio.no
  • Den norske kirke, . (2010). Gud gir - vi deler: Plan for trosopplæring i Den norske kirke. Oslo: Kirkerådet. Bibliotek. Hentet fra kirken.no
  • Green, J. B. & Pasquarello, M. (Red.) (2003). Narrative reading, narrative preaching: Reuniting New Testament interpretation and proclamation (s. 11-105). Grand Rapids, Mich: Baker Academic. Bibliotek
  • Leganger-Krogstad, H. (2018). Hvordan foregår bibelundervisningen i trosopplæringen i Den norske kirke?. Oslo: MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn. Bibliotek. Hentet fra www.mf.no
  • Leganger-Krogstad, H., Langkaas, R., Engen, N., Nygård, I. H. & Skeie, S. (2015). Konfirmantbibelen: Lærerveiledning. Oslo: Verbum. Bibliotek
  • Lerheim, B. (2016). Trosopplæring for Guds små prinsesser: Teologi, kjønn og læring i bibelbøker for barn. Prismet, 67(1), s. 19-34. Bibliotek. Hentet fra journals.uio.no
  • Midttun, A., Tveito, H. B. S. & Joachimsen, K. (2018). Bibelen i utvalgte lokale trosopplæringsplaner i Den norske kirke. Oslo: MF vitenskapelig høyskole.. Hentet fra hdl.handle.net
  • Mogstad, S. D. & Eidhamar, L. G. (1999). Fag, identitet og fortelling: Didaktikk til kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (2. utg., s. 110-141). Oslo: Universitetsforl. Bibliotek (Kompendium)
  • Saxegaard, K. M. (2009). Når Gud angrer - nesten ; gammeltestamentlige fortellinger fremstilt i norske barnebibler. Prismet, 60(2), s. 77-90. Bibliotek (Kompendium).

> PDF-versjon for utskrift