Merk at endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.
VIKTIG:
Dersom koronasituasjonen endrer seg, kan det bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.
VIKTIG:
Dersom koronasituasjonen endrer seg, kan det bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.
FIL2025: Bioetikk
Timeplan | PDF-versjon til utskrift
Generell informasjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Merknad til litteraturlisten | Litteratur
| Emneansvarlig: | Morten Magelssen (Morten.Magelssen@mf.no) |
| Studiepoeng: | 10 |
| Undervisningsstart: | Vår |
| Studieprogramtilhørighet: | Bachelorprogrammer - Bachelor i ungdom, kultur og trosopplæring Bachelorprogrammer - Bachelor i teologi Bachelorprogrammer - Bachelor i religion og samfunn |
| Avdelingstilhørighet: | Avdeling for teologi og kirkelig utdanning |
Eksamens-/innleveringsdatoer
Klikk på en rad for å vise mer info.
| Eksamenstype | Eksamens- / innleveringsdato | Trekkfrist | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Individuell skriftlig oppgave | 2021-05-27 27. mai 2021 | 2021-05-01 1. mai 2021 | ||||||
| ||||||||
| Individuell skriftlig oppgave – Ny og utsatt - NB! Egne tilgangsregler. | 2021-08-16 16. aug. 2021 | 2021-08-01 1. aug. 2021 | ||||||
| ||||||||
Generell informasjon
Dette emnet utruster deg til å forstå og argumentere om noen av dagens og morgendagens store etiske spørsmål.Bioetikken er et stort og voksende felt som gir opphav til stadig nye, vanskelige etiske spørsmål som vi må ta stilling til som individer og samfunn. I bioetikken inngår helseetikk (medisinsk etikk) og bioteknologiens etikk (om dagens og fremtidens bruk av bioteknologi). Etiske overveielser på dette feltet må bygge på en korrekt forståelse av medisinske, bioteknologiske og andre fakta.
Gjennom diskusjon, casebaserte gruppearbeid og forelesning skal vi forstå faktagrunnlaget for og viktige argumenter i sentrale bioetiske spørsmål som: Dødshjelp og medisinske beslutninger ved livets slutt, fosterdiagnostikk og assistert reproduksjon, genredigering og «designerbarn», transhumanisme, fosterets moralske status, abort, prioritering i helsetjenesten, og helsepersonells reservasjonsrett.
Vi belyser temaene fra ulike livssyn, særlig kristent, naturalistisk/humanistisk og islamsk. Emnet synliggjør spenninger innenfor kristen etikk og mellom kristen og naturalistisk/humanistisk etisk argumentasjon.
Arbeidsform og organisering:
Seminarundervisning med kombinasjon av forelesning og casebasert gruppearbeid.
Forkunnskaper:
Ingen forkunnskaper kreves, men det anbefales at studenten har avlagt eksamen i EX1010 eller K1030 eller tilsvarende.
Studiekrav
For å få avsluttende vurdering må studenten:- Ha levert og fått godkjent skisse til individuell skriftlig oppgave (200-400 ord) med tydelig problemformulering som relateres til et eller flere av temaene i emnet.
- delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
Avsluttende vurdering
Emnet har individuell skriftlig oppgave (2500-3500 ord) som vurderingsform. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av oppgaven. For å få avsluttende vurdering må studenten innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene.Læringsutbytte etter fullført emne
KUNNSKAPStudenten har
- Grunnleggende kunnskap om faktagrunnlaget for de etiske diskusjonene om dødshjelp og medisinske beslutninger ved livets slutt, fosterdiagnostikk, assistert reproduksjon, bruk av bioteknologi, abort, prioritering i helsetjenesten og helsepersonells reservasjonsrett.
- Kunnskap om viktige argumenter i de bioetiske spørsmålene som drøftes i emnet.
- Kunnskap om hva som kjennetegner kristen og humanistisk argumentasjon i bioetikken, og grunnleggende kunnskap om hva som kjennetegner islamsk argumentasjon.
FERDIGHETER
Studenten kan
- Identifisere etiske problemstillinger innenfor bioetikken.
- Argumentere om bioetiske problemstillinger.
Merknad til litteraturlisten
Pensum i emnet er delt i to, først et «kjernepensum», deretter tilvalgsstoff for fordypning i de enkelte temaene som tas opp i emnet.Litteratur
For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:
- Logg deg inn på Oria
- Eller bruk "Ekstern tilgang" i bibliotekets databaseliste
- Bratlie, S. & Svenbalrud, H. K. (2020). Fremtidsmennesket: Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg. Oslo: Kagge forlag. Bibliotek
- Førde, R. & Magelssen, M. (2020). Etikk ved livets slutt. I M. Magelssen, R. Førde, L. Lillemoen & R. Pedersen (Red.), Etikk i helsetjenesten (s. 117-128). Oslo: Gyldendal. Bibliotek
- Greasley, K. & Kaczor, C. (2018). Abortion rights: For and against. Cambridge: Cambridge University Press. Bibliotek
- Hofmann, B., Oftestad, E. A. & Magelssen, M. (2021). Hva vil vi med fosterdiagnostikken?: Fosterdiagnostikkens etikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
- Horn, M. A., Kleiven, D. J. & Magelssen, M. (Red.) (2020). Kap. 1,5,9,10 og 13. I Dødshjelp i Norden?: Etikk, klinikk og politikk. Oslo: NOASP Cappelen Damm akademisk. Bibliotek. Hentet fra press.nordicopenaccess.no
- Jacobsen, K. A. & Feinberg, L. C. (Red.) (2010). Bioetikk i verdensreligionene: Religion, medisin og teknologisk endring (s. 24-168). Oslo: Abstrakt. Bibliotek
- Magelssen, M. (2011). To teorier om fosterets moralske status. Norsk filosofisk tidsskrift, 46(3), s. 199-211. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
- Magelssen, M. & Langeland, G. (2014). Fastlegers reservasjonsadgang - hyklersk eller velbegrunnet?. Etikk i praksis = Nordic journal of applied ethics, 8(2), s. 69-81. Bibliotek. Hentet fra www.ntnu.no
- Magelssen, M. & Norges kristelige legeforening, . (2013). Menneskeverd i klinikk og politikk: Bioetikk i lys av kristen tro. Oslo: Lunde Norges kristelige legeforening. Bibliotek
- Miljeteig, I. & Tranevåg, E. (2020). Prioritering av helseressurser. I M. Magelssen, R. Førde, L. Lillemoen & R. Pedersen (Red.), Etikk i helsetjenesten (s. 169-179). Oslo: Gyldendal. Bibliotek
- Moen, O. M. (2014). Slutten på mennesket slik vi kjenner til det. Samtiden., 122(4). Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
- Moen, O. M. & Sterri, A. B. (2019). Aktiv dødshjelp: Etikk ved livets slutt. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
- Myskja, B. (2016). Assistert befruktning og familieverdier i forandring: Er vi på et moralsk skråplan?. Nytt norsk tidsskrift, 33(1-2), s. 45-59. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
- NOU 2016:13., . (2016). Samvittighetsfrihet i arbeidslivet: Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. mars 2015: Avgitt til Arbeids- og sosialdepartementet 6. september 2016. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning. Bibliotek. Hentet fra www.regjeringen.no
- Oftestad, E. A. & Aavitsland, K. B. (2019). Kunsten å dø. I T. Rasmussen (Red.), Å minnes de døde: Døden og de døde i Norge etter reformasjonen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
- Solberg, B. & Hofmann, B. (2020). Bioteknologiens etikk. I M. Magelssen, R. Førde, L. Lillemoen & R. Pedersen (Red.), Etikk i helsetjenesten (s. 150-159). Oslo: Gyldendal. Bibliotek
- Solberg, B. & Magelssen, M. (2020). Abort og fosterdiagnostikk. I M. Magelssen, R. Førde, L. Lillemoen & R. Pedersen (Red.), Etikk i helsetjenesten (s. 139-149). Oslo: Gyldendal. Bibliotek
- Swensen, E. (2012, 02.03.2012). Det viktigaste er at fastlegen kjem til himmelen. Dag og tid,. Hentet fra nogo.retriever-info.com