Merk at endringer i emnebeskrivelsene (inkludert litteraturlistene) og eksamensdatoene kan forekomme fram til semesterstart det aktuelle semestret. Ved få studenter kan det på noen emner forekomme endringer i undervisningstilbud og eksamensform.

VIKTIG:
Dersom koronasituasjonen endrer seg, kan det bli endringer i emnets vurderingsformer (studiekrav og/eller eksamen). Slike endringer vil bli kunngjort i emnerommet i Canvas. Alle studenter må holde seg løpende oppdatert om disse endringene.

FIL2025: Bioetikk

Timeplan | PDF-versjon til utskrift

Generell informasjon | Studiekrav | Avsluttende vurdering | Læringsutbytte etter fullført emne | Merknad til litteraturlisten | Litteratur 


Emneansvarlig:Morten Magelssen (Morten.Magelssen@mf.no)
Studiepoeng:10
Undervisningsstart:Vår
Studieprogramtilhørighet:Bachelorprogrammer - Bachelor i ungdom, kultur og trosopplæring
Bachelorprogrammer - Bachelor i teologi
Bachelorprogrammer - Bachelor i religion og samfunn
Avdelingstilhørighet:Avdeling for teologi og kirkelig utdanning

Eksamens-/innleveringsdatoer

Klikk på en rad for å vise mer info.

EksamenstypeEksamens- / innleveringsdatoTrekkfrist
Individuell skriftlig oppgave2021-05-27 27. mai 20212021-05-01 1. mai 2021
Innleveringsfrist:12:00
Kunngjøringsdato:17. juni 2021
Individuell skriftlig oppgave – Ny og utsatt - NB! Egne tilgangsregler.2021-08-16 16. aug. 20212021-08-01 1. aug. 2021
Innleveringsfrist:12:00
Kunngjøringsdato: 6. sep. 2021

Generell informasjon

Dette emnet utruster deg til å forstå og argumentere om noen av dagens og morgendagens store etiske spørsmål.
 
Bioetikken er et stort og voksende felt som gir opphav til stadig nye, vanskelige etiske spørsmål som vi må ta stilling til som individer og samfunn. I bioetikken inngår helseetikk (medisinsk etikk) og bioteknologiens etikk (om dagens og fremtidens bruk av bioteknologi). Etiske overveielser på dette feltet må bygge på en korrekt forståelse av medisinske, bioteknologiske og andre fakta.
 
Gjennom diskusjon, casebaserte gruppearbeid og forelesning skal vi forstå faktagrunnlaget for og viktige argumenter i sentrale bioetiske spørsmål som: Dødshjelp og medisinske beslutninger ved livets slutt, fosterdiagnostikk og assistert reproduksjon, genredigering og «designerbarn», transhumanisme, fosterets moralske status, abort, prioritering i helsetjenesten, og helsepersonells reservasjonsrett.
 
Vi belyser temaene fra ulike livssyn, særlig kristent, naturalistisk/humanistisk og islamsk. Emnet synliggjør spenninger innenfor kristen etikk og mellom kristen og naturalistisk/humanistisk etisk argumentasjon.
 
Arbeidsform og organisering:
Seminarundervisning med kombinasjon av forelesning og casebasert gruppearbeid.
 
Forkunnskaper:
Ingen forkunnskaper kreves, men det anbefales at studenten har avlagt eksamen i EX1010 eller K1030 eller tilsvarende.

Studiekrav

For å få avsluttende vurdering må studenten:
  • Ha levert og fått godkjent skisse til individuell skriftlig oppgave (200-400 ord) med tydelig problemformulering som relateres til et eller flere av temaene i emnet.
  • delta i evaluering av emnet dersom det skal evalueres elektronisk i det aktuelle semesteret.
Studenter som ikke oppfyller studiekravene, kan ikke gå opp til eksamen i emnet. For ikke å bruke et eksamensforsøk, må studenten aktivt trekke sin vurderingsmelding til emnet innen trekkfristen 1. mai/1. november.
 
 

Avsluttende vurdering

Emnet har individuell skriftlig oppgave (2500-3500 ord) som vurderingsform. Karakteren (A-F) settes på grunnlag av oppgaven. For å få avsluttende vurdering må studenten innen fastsatte frister ha oppfylt studiekravene.

Læringsutbytte etter fullført emne

KUNNSKAP
Studenten har
  • Grunnleggende kunnskap om faktagrunnlaget for de etiske diskusjonene om dødshjelp og medisinske beslutninger ved livets slutt, fosterdiagnostikk, assistert reproduksjon, bruk av bioteknologi, abort, prioritering i helsetjenesten og helsepersonells reservasjonsrett.
  • Kunnskap om viktige argumenter i de bioetiske spørsmålene som drøftes i emnet.
  • Kunnskap om hva som kjennetegner kristen og humanistisk argumentasjon i bioetikken, og grunnleggende kunnskap om hva som kjennetegner islamsk argumentasjon.
 
FERDIGHETER
Studenten kan
  • Identifisere etiske problemstillinger innenfor bioetikken.
  • Argumentere om bioetiske problemstillinger.

Merknad til litteraturlisten

Pensum i emnet er delt i to, først et «kjernepensum», deretter tilvalgsstoff for fordypning i de enkelte temaene som tas opp i emnet.

Litteratur

For å få tilgang til elektronisk litteratur når du ikke sitter på MF:

LITTERATUR
  • Bratlie, S. & Svenbalrud, H. K. (2020). Fremtidsmennesket: Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg. Oslo: Kagge forlag. Bibliotek
  • Førde, R. & Magelssen, M. (2020). Etikk ved livets slutt. I M. Magelssen, R. Førde, L. Lillemoen & R. Pedersen (Red.), Etikk i helsetjenesten (s. 117-128). Oslo: Gyldendal. Bibliotek
  • Greasley, K. & Kaczor, C. (2018). Abortion rights: For and against. Cambridge: Cambridge University Press. Bibliotek
  • Hofmann, B., Oftestad, E. A. & Magelssen, M. (2021). Hva vil vi med fosterdiagnostikken?: Fosterdiagnostikkens etikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
  • Horn, M. A., Kleiven, D. J. & Magelssen, M. (Red.) (2020). Kap. 1,5,9,10 og 13. I Dødshjelp i Norden?: Etikk, klinikk og politikk. Oslo: NOASP Cappelen Damm akademisk. Bibliotek. Hentet fra press.nordicopenaccess.no
  • Jacobsen, K. A. & Feinberg, L. C. (Red.) (2010). Bioetikk i verdensreligionene: Religion, medisin og teknologisk endring (s. 24-168). Oslo: Abstrakt. Bibliotek
  • Magelssen, M. (2011). To teorier om fosterets moralske status. Norsk filosofisk tidsskrift, 46(3), s. 199-211. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Magelssen, M. & Langeland, G. (2014). Fastlegers reservasjonsadgang - hyklersk eller velbegrunnet?. Etikk i praksis = Nordic journal of applied ethics, 8(2), s. 69-81. Bibliotek. Hentet fra www.ntnu.no
  • Magelssen, M. & Norges kristelige legeforening, . (2013). Menneskeverd i klinikk og politikk: Bioetikk i lys av kristen tro. Oslo: Lunde Norges kristelige legeforening. Bibliotek
  • Miljeteig, I. & Tranevåg, E. (2020). Prioritering av helseressurser. I M. Magelssen, R. Førde, L. Lillemoen & R. Pedersen (Red.), Etikk i helsetjenesten (s. 169-179). Oslo: Gyldendal. Bibliotek
  • Moen, O. M. (2014). Slutten på mennesket slik vi kjenner til det. Samtiden., 122(4). Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • Moen, O. M. & Sterri, A. B. (2019). Aktiv dødshjelp: Etikk ved livets slutt. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
  • Myskja, B. (2016). Assistert befruktning og familieverdier i forandring: Er vi på et moralsk skråplan?. Nytt norsk tidsskrift, 33(1-2), s. 45-59. Bibliotek. Hentet fra www.idunn.no
  • NOU 2016:13., . (2016). Samvittighetsfrihet i arbeidslivet: Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. mars 2015: Avgitt til Arbeids- og sosialdepartementet 6. september 2016. Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning. Bibliotek. Hentet fra www.regjeringen.no
  • Oftestad, E. A. & Aavitsland, K. B. (2019). Kunsten å dø. I T. Rasmussen (Red.), Å minnes de døde: Døden og de døde i Norge etter reformasjonen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Bibliotek
  • Solberg, B. & Hofmann, B. (2020). Bioteknologiens etikk. I M. Magelssen, R. Førde, L. Lillemoen & R. Pedersen (Red.), Etikk i helsetjenesten (s. 150-159). Oslo: Gyldendal. Bibliotek
  • Solberg, B. & Magelssen, M. (2020). Abort og fosterdiagnostikk. I M. Magelssen, R. Førde, L. Lillemoen & R. Pedersen (Red.), Etikk i helsetjenesten (s. 139-149). Oslo: Gyldendal. Bibliotek
  • Swensen, E. (2012, 02.03.2012). Det viktigaste er at fastlegen kjem til himmelen. Dag og tid,. Hentet fra nogo.retriever-info.com

> PDF-versjon for utskrift