kristen, buddhist, jøde og muslim som ber

Årsstudium i religion

Vil du lære mer om religion og religiøs praksis? Ta et årsstudium i religion! 

Varighet
1 år (60 studiepoeng)

Søknadsfrist 
15. april

Søk via Samordna Opptak

Studieavgift
Ordinær studieavgift inkl. medlemsskap i SiO

Kontakt
religion@mf.no

Årsstudiet i religion gjør deg bedre kjent med de store verdensreligionene og deres historie og særpreg. Studiet tar opp en rekke spørsmål knyttet til studiet av religion, religiøs praksis og tolkning av hellige tekster. Det legges særlig vekt på tro og tradisjon innen kristendom, islam, hinduisme og buddhisme. Programmet gir grunnleggende innføring i religionsvitenskap.

  • Hva er religion og hvordan kan man studere tro og religiøs praksis?
  • Hva tror og praktiserer kristne, jøder, muslimer, hinduer og buddhister?
  • Hva er problemet med begrepet "de store verdensreligionene"?
  • Hvilken historisk kontekst ble disse religionene til i?
  • Hva kjennetegner hellige skrifter i ulike religioner?
  • Hva kjennetegner det religiøse og livssynsmessige landskapet i dagens Norge?
  • Hvordan begrunnes etikk innenfor ulike religioner og livssyn?

Videre muligheter

Studiet gir bred allmennkunnskap, og er relevant for ulike yrker innen skole, organisasjonsliv og offentlig virksomhet.

Årsstudiet i religion kan inngå i vår bachelor i religionsvitenskap. Ønsker du å studere mer kan du gå videre til en master i Religion in Contemporary Society eller History of Religions.

Flere av emnene som inngår i Årsstudium i religion kan også innpasses i vår 5-årige lektorutdannelse.

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Søknadsfrist er 15. april for studiestart om høsten. Søknad gjennom Samordna Opptak (www.samordnaopptak.no)

Oppbygging

Årsstudium i religion har et omfang på 60 studiepoeng (stp).

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogrammer, studieplaner, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF vitenskapelig høyskole. (Se forskrift 02.11.2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole.)

I vårsemesteret vil studenter ha muligheten å velge et valgfritt emne.
Det blir lagt til rette for at valgemnet RL2040: Østlig religiøsitet ikke kolliderer med de andre emnene som tilbys i vårsemesteret i årsstudiet.

Programoppbygging

2.sem.RL1013 Kristendom: Tradisjon og tolkning (10 stp)EX1010 Examen philosophicum (10 stp)Valgfritt emne (10 stp)
1.sem.RL1010 Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1016 Historie og livssyn: den antikke verden, kristendommens historie og det moderne livssynsmangfold (10 stp)RL1014 Hellige skrifter (10 stp)
10 stp10 stp10 stp

Beskrivelse av programmet

Årsstudiet i religion gir grunnleggende innføring i religionsvitenskap og studiet av religion og religiøs praksis. Studiet gir bred allmennkunnskap, og er relevant for ulike yrker innen skole, organisasjonsliv og offentlig virksomhet. Det kan inngå i bachelorprogrammet Religion og samfunn, og flere av emnene inngår i MFs lektorprogram. Studenter som ønsker å fullføre disse programmene, søker opptak direkte på disse.

Årsstudiet legger opp til selvstendig innsats og kritisk vurdering av fenomener og begreper. Studiet gir en integrert faglig helhetsforståelse og grunnlag for videre studier i religionsvitenskap/-historie, religionssosiologi, religion og samfunn m.m.

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund, og gjennom hele studiet, får en aktiv læringsprosess.

Oppbygning

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, der de fleste utgjør 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og ev. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.

Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Studentene melder seg på seminargrupper når de melder seg opp til de enkelte emnene i Studentweb.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast eller lignende.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver m.m.

Vurdering og karakterskala

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Undervisning

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver samt framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen. 

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten har:

- god kunnskap om religion og hvordan man kan studere tro og religiøs praksis
- god kunnskap om kristendom, islam, jødedom, hinduisme og buddhisme
- god kunnskap om hellige tekster, og hvordan disse tolkes innen ulike religioner
- god kunnskap om hvordan religion er blitt forstått og praktisert gjennom historien
- kunnskap om den historiske konteksten som jødedom, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme ble til i
- kunnskap om det religiøse og livssynsmessige landskapet i Norge

Ferdigheter

Kandidaten kan:

- reflektere over ulike religioner som historiske fenomen og deres aktuelle betydning
- analysere og tolke hellige tekster
- analysere og drøfte ulike religiøse fenomen og tradisjoner
- finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

- tolke og analysere historiske og aktuelle religiøse fenomener og uttrykk
- skrive faglige oppgaver ved hjelp av pensumlitteratur og andre relevante kilder, som det henvises til på en standardisert måte.
- formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger
- utveksle synspunkter og erfaringer med andre som har bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. Bachelor religion og samfunn.

Videre studier og karrieremuligheter

Det er behov for religionsfaglig kompetanse i en rekke yrker innen skole, organisasjons- og samfunnsliv. Studietilbudet kvalifiserer til videre opptak på BA-, MA- og phd-nivå innen religionsvitenskap