OBS: Merk at lenker til emner vil gå til de nye versjonene av emnebeskrivelsene. Hvis du trenger å lese gamle emnebeskrivelser, sjekk i de arkiverte emnekatalog-filene.

Studieprogram våren 2019 - MF vitenskapelig høyskole


Viktig: Enkelte av disse programmene var allerede utgåtte i det angitte semesteret, men blir tatt vare på for historikkens skyld. Derfor kan enkelte programmer forekomme flere ganger her.


Diakoni

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

- Grad eller utdanning på bachelornivå innen helsefag, sosialfag eller pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng. Det forutsettes normalt at veiledet praksis inngår i bachelorgraden.

- Opptak kan i tillegg skje på grunnlag av dokumenterte kvalifikasjoner som anses som likeverdige med utdanningsløpene nevnt ovenfor.

Det kreves et karaktersnitt på minimum C (eventuelt 2,7) for å bli tatt opp til studiet. Det teologiske Menighetsfakultet avgjør hvilke emner som skal inngå i beregningsgrunnlaget.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Oppbygging

 Angående innpassing og fritak i programmet Master i diakoni

Studenter som har tidligere utdanning som kan inngå i graden, vil i forbindelse med opptak få innpasset dette og få en individuell utdanningsplan med utgangspunkt i studieprogrammets normalstruktur:

For studenter som har diakoni årsstudium eller tilsvarende, innpasses 30 stp på bakgrunn av en innpassingsprøve, dvs at studiet kan avkortes med 30 stp.

Beskrivelse av programmet

Struktur

Mastergraden i diakoni har et omfang 120 studiepoeng, inkludert et selvstendig arbeid på 30 poeng. Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling). De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om og god kunnskap om/innsikt i. Ferdighetsmålene er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen. Mastergradsavhandlingen skal være på 30 studiepoeng.

 

Innhold og progresjon

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører emner på mastergradsnivå, tilsvarende 90 studiepoeng (stp) og skriver en selvstendig avhandling på 30 studiepoeng (stp). Gjennom studiet vil studentene møte de konkrete utfordringene som en diakon vil stå overfor i sin tjeneste. Følgende emner er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:

DIA5010 Diakoniens historiske utvikling og teologiske begrunnelse (10 stp)

DIA5020 Diakoniens teologiske kontekst (10 stp)

DIA504 Kirke og samfunn (10 stp)

DIA571 Sjelesorg (10 stp)

TEOL5580 Ledelse i kirken (10 stp)

DIA5510 Diakoni i menighet (10 stp)

MET5010 Metodelære (10 stp)

 

I tillegg skal det velges 20 stp valgfrie fordypningsemner fra 6000-nivå eller mulige emner tilhørende andre studieprogram på masternivå.

 

Første fordypningsemne (2. semester) kan velges blant emner som har generell relevans for diakoniens fagområder. Andre fordypningsemne (3. semester) må velges blant de tre fordypningsemnene med praksis (innen internasjonal diakoni, institusjon eller sjelesorg), eller innenfor emner som behandler tilsvarende tematikk.

 

Obligatorisk deltakelse i troshistoriegrupper gjennom tre semestre er et krav for å oppnå graden.

 

Beskrivelse av programmet

Grunnlag og studieløp

Studiet bygger på en bachelorgrad innen helse-/sosialfag eller et pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng. I alle disse profesjonsorienterte utdanningene står arbeid med relasjoner til andre mennesker sentralt. Gjennom fag som ledelse, sjelesorg, etikk og praksisstudier, søker masterstudiet å videreutvikle den relasjonskompetansen du til nå har skaffet deg. I tillegg får du en solid innføring i teologiske emner som har relevans for diakonien. Studiet er også et tilbud til deg som allerede er utdannet diakon, og som ønsker å fordype deg videre i faget. Tidligere utdanning kan innpasses etter søknad.

 

Læring i praksis

Studiet er praksisorientert. Det er praksisfeltet som bestemmer valget av teoretiske perspektiver. Studiet er dessuten samarbeidsrettet. Deler av undervisningen foregår derfor i samarbeid med preste- og kateketutdanningen. Gjennom tilegnelse av kunnskap, og gjennom refleksjon over egen tro og livserfaring, sikter studiet også mot å være personlighetsdannende.

 

I henhold til Tjenesteordning for diakoner i Den norske kirke, vedtatt av Kirkemøtet i 2004, er diakonens arbeidsområde å være leder av menighetens diakonitjeneste. Kirkemøtet 2002 vedtok at diakonens utdanning skal være på mastergradsnivå, det samme som for kateketer og kantorer. Den foreliggende mastergraden i diakoni dekker utdanningskravene for diakontjeneste i Den norske kirke vedtatt av Kirkerådet på bakgrunn av Kirkemøtets vedtak (jfr. Kirkerådssak 15/03: «Kvalifikasjonskrav for diakoner»). Mastergraden vil også være relevant for diakontjeneste i andre kirkesamfunn. Studieprogrammet er samtidig rettet inn mot stillinger innenfor diakonale institusjoner og organisasjoner i Norge og internasjonalt, og er relevant for fag- og lederstillinger innenfor både offentlig og frivillig sektor. Mastergraden kvalifiserer videre for doktorgradsstudier.

Fagforståelse

Mastergradsstudiet er et diakonivitenskapelig og praktisk-teologisk studium, som bygger på og fordyper grad eller utdanning på bachelornivå innen helsefag, sosialfag eller pedagogisk fagområde. Felles for disse profesjonsutdanningene er blant annet at praksisstudier med veiledning inngår som et obligatorisk element, og at utvikling av relasjonskompetanse står sentralt. Denne kompetansen søker mastergradsstudiet å videreutvikle og utdype ved å relatere studentenes kunnskaper og ferdigheter til ulike diakonale kontekster og utfordringer. De fagområdene som masterstudiet eksplisitt viderefører fra bachelornivået er: Etikk, vitenskapsteori, samfunnsvitenskapelige emner, sykepleiefaglig omsorgsteori, pedagogiske emner, sosialt arbeid, praksisstudier og ferdighetstrening. Det vil ha vært ulik vekting av disse emnene på bachelornivå avhengig av hvilken utdanning studenten har. Studiet står i dialog med teologiske, helsefaglige og samfunnsvitenskapelige forskningsfag, og henter sin vitenskapelige legitimitet fra disse.

Studieplanen legger til grunn at teori og praksis skal samvirke til en allsidig og helhetlig tilnærming i møte med ulike diakonale utfordringer. De temaene og problemstillingene masterstudiet behandler er forankret i kirkens diakonale oppdrag, og springer ut av den omsorgstjenesten for medmennesket som studiet sikter mot. De ulike studiefagene skal bidra til en grundig faglig innsikt i de utfordringer en slik tjeneste rommer.

Studiets profil

Studiet har kirkens diakonale oppdrag som overgripende perspektiv. På Kirkemøtet 2007 ble ny Plan for diakoni i Den norske kirke vedtatt. Planen legger følgende definisjon av kirkens diakonale oppdrag til grunn:

 

"Diakoni er kyrkja si omsorgsteneste. Den er evangeliet i handling og blir uttrykt gjennom nestekjærleik, inkluderande fellesskap, vern om skaparverket og kampen for rettferd."

 

Med denne diakoniforståelsen som utgangspunkt kan mastergradsstudiets profil oppsummeres i følgende hovedpunkter:

- Studiet er kirkelig forankret. Diakoni blir forstått som en grunnleggende dimensjon ved kirkens liv og som en nødvendig del av kirkens oppdrag, lokalt og universelt.

- Studiet er samfunnsorientert. Kirkens diakonale oppdrag må forstås i relasjon til den sosialpolitiske og sosiokulturelle konteksten kirken befinner seg i. Dette innebærer at diakoniens relasjon til samfunnets allmenne omsorgstjeneste og til den religiøse og kulturelle pluralismen samfunnet reflekterer vil stå sentralt.

- Studiet er økumenisk orientert. Forholdet til andre kristne tros- og kirkesamfunn både lokalt og globalt vil være i fokus. Det er den verdensvide kirke som er satt til å realisere det diakonale oppdraget, i solidaritet med hele Guds skaperverk.

- Studiet er praksisorientert. Det er den diakonale praksis som er i fokus og som bestemmer valg av teoretiske perspektiver.

- Studiet er tverrfaglig orientert. I analysen av aktuelle diakonale utfordringer i samtiden søker studiet å integrere ulike faglige metoder og perspektiver. Det tverrfaglige perspektivet søkes ikke minst realisert gjennom bruk av PBL (problembasert læring) som undervisningsmetode.

- Studiet er samarbeidsrettet. Fordi diakoni forstås som en grunnleggende dimensjon ved hele kirkens liv, kan det diakonale oppdrag bare realiseres i rammen av fellesskap og samarbeid. Forholdet til andre kirkelige ansatte, lekfolk og aktuelle samarbeidspartnere innenfor offentlig og frivillig sektor, vil derfor stå sentralt i utdanningen. Deler av undervisningsopplegget vil av samme grunn foregå i samarbeid med preste- og kateketutdanningen.

- Studiet sikter mot å virke personlighetsdannende. Gjennom studium og tilegnelse av kunnskap, erfaringer i praksis, refleksjon over egen tro og bearbeiding av egen livserfaring, inviterer studiet til en prosess der studenten kan integrere tro og erfaring, kunnskaper og ferdigheter med sikte på framtidig tjeneste.

- Studiet er både tradisjonsforankret og tradisjonskritisk, og har en særlig vekt på kjønnsperspektivet. Store deler av dagens diakoni vokste frem på 1800-tallet som en kvinnebevegelse. Ikke bare barmhjertighet, men også kamp mot urett sto sentralt. Samtidig var tyngdepunktet omsorg for den enkelte, utført av kvinner. Studiet ønsker å ha et kritisk søkelys mot kjønnsrollemønstre der menn er ledere og kvinner omsorgsgivere ¿ og også etterstrebe en balanse mellom diakoni som barmhjertighet og diakoni som engasjement for rettferdighet.

Profilering av eget studium

Profilering av studiet kan skje ved valg av tema for avhandlingen og valg av valgfrie fordypningsemner. Relevante emner fra Master i kirkelig undervisning, Master i kristendomskunnskap/Profesjonsstudiet i teologi kan etter søknad benyttes som valgemner.

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Organisering

Studentene kan organiseres i pbl-grupper, PD-grupper (praktisk-diakonale grupper) og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning. På særlige vilkår kan det legges til rette for deltidsstudier.

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom seminarundervisning, praksis, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminargrupper hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgaard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag a.s. 2000.

Vurdering

Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med de ulike emnenes mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er det beskrevet hva som er obligatoriske kurs. Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

For å bestå de enkelte emnene må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav. Enkelte emner vurderes til «bestått» eller «ikke bestått». De øvrige emnene samt avhandlingen vurderes etter en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg.

Praksis

Praksisperiodene er veiledet. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om diakonpraksis.

Mastergradsavhandling

For å levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Litteratur

Den oppførte litteraturen under emnene (se emnekatalog) tolker studieplanen med hensyn til omfang og fordypningsgrad. Tilfanget av pensumlitteratur er i prinsippet åpent. Det betyr at en student etter søknad kan legge opp annen litteratur med tilsvarende omfang og fordypningsgrad. Fagseksjonene skal godkjenne litteratur som er valgt i stedet for den som er oppført under Mål og innhold i emnebeskrivelsen. En må søke skriftlig om slik godkjenning senest to måneder før eksamen.

Læringsutbytte

Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å dyktiggjøre studenter til diakonal tjeneste i kirke og samfunn, og til videre studier på doktorgradsnivå,

- å gi innsikt i og forståelse av diakoniens innhold og oppdrag,

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff,

- å bidra til at studentene kan utvikle diakonal holdning og identitet som utgangspunkt for tjeneste i kirke og samfunn,

- å legge til rette for at studentene kan utvikle ferdigheter som gjør at de er i stand til å gi en faglig begrunnet diakonal yrkesutøvelse,

- å gi diakonale perspektiver på yrkesutøvelse innenfor det sekulære felt.

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 500-/600-nivå og skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 studiepoeng.

Studieprogrammet Disiplinbasert master i diakoni følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderings-former og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet («Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).

Kvalifikasjonsbeskrivelse for kandidater fra masterstudiet i diakoni

Studieprogrammet master i diakoni ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF) og Høyskolen Diakonova kvalifiserer til diakontjeneste innenfor Den norske kirke og til videre studier på phd-nivå. Utdanningen kvalifiserer også til diakontjeneste innenfor andre kirkesamfunn, og gir kompetanse til arbeid innenfor diakonale institusjoner og organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt.

Diakoni blir i masterprogrammet primært forstått som kristen sosial praksis med og for mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kandidater fra masterstudiet har avansert kunnskap om diakoni, og har god evne til å nytolke denne kritisk og konstruktivt i møte med ulike velferdssystemer og samfunnsmessige kontekster.

Tradisjonelt har diakonifaget vært forstått som en underdisiplin innenfor praktisk teologi. Masterstudiet i diakoni legger i tråd med nyere diakoniforskning samtidig vekt på forskningsfagets selvstendige status og tverrfaglige karakter. Diakonifaget blir dermed forstått som et fag hvor helse- og sosialfaglige, pedagogiske og teologiske perspektiver sammen og hver for seg settes i dialog med diakonal praksis.

Masterstudiet i diakoni er en toårig utdanning som bygger på en bachelorgrad innen helse-/sosialfag eller innenfor et pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng (likeverdige kvalifikasjoner kan vurderes). Det er lagt inn to praksisperioder i utdanningen, én (obligatorisk) i menighet og én (valgfri) innenfor institusjoner eller organisasjoner i Norge eller internasjonalt. Deltagelse i troshistoriegrupper i tre semestre er dessuten obligatorisk. Studiet legger til rette for et kontinuerlig arbeid med forholdet mellom faglig identitet, tro og selvforståelse.

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Felt/aspekt:Kandidaten:
Oversikt over fagfeltet - Har god kunnskap om hvordan diakonifaglige perspektiver sammen og hver for seg kan bidra til å kaste lys over diakonal praksis innenfor ulike velferdssystemer, nasjonalt og globalt.

- Har god kunnskap om teorier, verktøy og metoder innenfor sjelesorgsfaget, ledelsesfaget og praktisk teologi som er relevante for utøvelsen av diakoni.

- Har god kunnskap om bibelfaglige, kirkehistoriske og systematisk-teologiske perspektiver på diakonal praksis.
Ajourføring - Har god evne til å oppdatere sin diakonifaglige kompetanse, og kan anvende ervervet kunnskap på nye områder.
Fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plas- Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kunnskap om diakonifagets historie, tradisjoner, og den samfunnsmessige konteksten den diakonale praksisen står i samspill med.
FERDIGHETER
Felt/aspekt:Kandidaten:
Beherske relevante faglige verktøy- Har god evne til å fremme myndiggjøring (empowerment) i møte med mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, strukturelt og individuelt.

- Har god evne til å være en samhandlende og strategisk leder av diakonalt arbeid.

- Har god evne til å være en sjelesørgerisk samtalepartner.
Teori og praksis- Kan indentifisere problemstillinger i det diakonale praksisfeltet og sette disse i gjensidig dialog med teoriperspektiver fra diakonifaget.
Faglig utøvelse og utvikling- Kan reflektere over egen faglige utøvelse og over forholdet mellom egen identitet, fag og tro og bearbeide denne i samspill med andre.
Samhandling - Kan samhandle og reflektere over egen rolle i team.

- Har god evne til å samhandle med offentlige og frivillige samarbeidspartnere, lokalt og globalt, med sikte på å fremme rettferdighet, verne om skaperverket og bygge inkluderende fellesskap.
GENERELL KOMPETANSE
Felt/aspektKandidaten:
Profesjons- og forskningsetikk- Kan utøve diakontjeneste med høy grad av etisk bevissthet, og har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger knyttet til maktforhold, grenser, seksualitet og taushetsplikt.

- Har innsikt i relevante forskningsetiske problemstillinger.
Planlegging og gjennomføring av prosesser - Kan planlegge og gjennomføre sammensatte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til utøvelsen av diakoni, alene og som deltager i gruppe.

- Kan planlegge og gjennomføre eget forskningsprosjekt.
Formidling og faglig utveksling- Kan formidle diakonale verdier og holdninger, i faglig og populær form, muntlig og skriftlig.

- Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det diakonifaglige området, både med spesialister og med allmennheten.
Refleksjon- Kan reflektere over og evaluere egen rolle og faglig utøvelse av kirkens diakonale praksis.

- Kan reflektere over kirkens rolle som velferdsaktør i et postsekulært, flerkulturelt og globalisert samfunn.
Nytenkning og innovasjon- Kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser knyttet til kirkens diakonale praksis i møte med mennesker i utsatte livssituasjoner.

Kvalifikasjon etter fullført program

Studiet gir graden Master i diakoni

Utveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 2 året, 3 semester.

Hvor:
MFs samarbeidsavtaler gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. Vi anbefaler imidlertid utenlandsstudiesteder ved følgende studiested:

- Luther Theological Seminary, Hong Kong


Hvordan:

MF vil hjelpe deg med å legge til rette for utenlandsopphold. Likevel bør et studieopphold i utlandet planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.

Hvorfor?
Studiet legger vekt på betydningen av den globaliseringen og internasjonaliseringen som samfunnet bærer preg av, og søker å integrere et flerkulturelt perspektiv i møte med de ulike temaene studiet tar opp. En ønsker å legge til rette for at studenter kan ta deler av studiet utenlands. Ved siden av kortere studieturer som kan godskrives som valgemne, vil særlig praksisstudiene kunne foregå utenlands. Studieprogrammet gir også opptak på bakgrunn av utenlandsk utdanning, som er tilsvarende den norske utdanning som det stilles krav om for å få opptak.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.




Diakoni

Mer om programmet

Master i diakoni er et profesjonsorientert studium som gir innsikt i og ferdigheter knyttet til utøvelsen av kirkens diakonale oppdrag i menighet, institusjon og samfunn. I diakonifaget settes helse- og sosialfaglige, pedagogiske og teologiske perspektiver i dialog med diakonal praksis. Studieløpet er lagt opp slik at studentene tar noen emner ved VID og andre emner ved MF. Emner som tas ved VID, er merket med MADIA, og emner som tas ved MF, er merket med DIA eller TEOL. Se VIDs hjemmesider for oversikt over programoppbygging på deltidsstudiet.

Programoppbygging

4.sem.Masteroppgave
3.sem.DIA5230
Ledelse, etikk og samfunnsansvar
Valgemne
og
MADIA 472 Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis
2.sem.DIA5210
Diakonivitenskap II: Teologiske perspektiver
DIA5220
Sjelesorg og fordypningspraksis
1.sem.MADIA 456
Diakonivitenskap I: Vitenskapsteori og metode
MADIA 466
Diakonalt arbeid
15 studiepoeng15 studiepoeng

Beskrivelse av programmet

Faglig organisering

Mastergraden i diakoni har et omfang på 120 studiepoeng (stp), inkludert 6 emner på 15 stp og et selvstendig arbeid på 30 stp (masteroppgaven).

Studiet kan tas på heltid over 2 år eller på deltid over 4 år. Undervisningen i hvert emne er lagt til tre uker pr semester. I tillegg til dette kommer to praksisperioder.

Deltidsstudenter og heltidsstudenter går sammen. Heltidsstudenter tar i utgangspunktet 30 studiepoeng pr semester, mens deltidsstudenter tar 15 studiepoeng i semesteret.

Studieløpet er lagt opp slik at studentene tar noen emner ved VID og andre emner ved MF.

Studenter som følger heltidsløpet (30 stp pr semester), blir registrert som heltidsstudenter ved MF og skal betale studieavgift der. Studenter som følger deltidsløpet (15 stp pr. semester), blir registrert som deltidsstudenter ved VID og skal betale studieavgift der. Det er mulig å melde overgang fra heltid til deltid/fra deltid til heltid underveis i studiet dersom dette lar seg gjøre i forhold til den enkeltes utdanningsplan. Studentene er selv ansvarlige for å melde fra om dette til VID (registrerte deltidsstudenter) eller MF (registrerte heltidsstudenter) innen utløpet av fristen for registrering i Studentweb i det aktuelle semesteret.

Studier ved Kirkelig Utdanningssenter i Nord (KUN)

Deltidsstudenter kan gjennomføre studiene de to første semestrene på Kirkelig Utdanningssenter i Nord (KUN). Deretter kan man følge kursene ved VID/MF. Det fylles da ut egen utdanningsplan ved VID vitenskapelige høgskole i samarbeid med Kirkelig utdanningssenter i nord.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisnings- og læringsformene er tilpasset studentens studiesituasjon og det enkelte emnets egenart og målsetting. I tillegg til forelesninger blir det innenfor de ulike emnene avholdt seminarer som tar for seg bestemte temaer. Det blir lagt vekt på en studentaktiv undervisningssituasjon der oppøving av evnen til selvstendig tenkning og kritisk analytisk refleksjon vil stå sentralt. Det legges også vekt på å involvere studenter i pågående forskningsprosjekter knyttet til studieprogrammets fagområder.

Undervisningen er samlingsbasert med 6 uker pr semester på heltid og 3 uker pr semester på deltid. I periodene mellom samlingene vil det være nettstøttet undervisning og oppgaver. Det legges vekt på å tilrettelegge for et fleksibelt studium, samtidig som det gis mulighet for studentaktivitet på tvers av geografisk avstand og tid.

Det gis ulike former for tilbakemelding på studentaktiviteter underveis i studiet. Hvilke former for tilbakemelding som vil bli benyttet, går fram av de ulike emnebeskrivelsene. For å kunne fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet forutsettes gjennomføring av arbeidskrav og deltakelse i undervisningen. Det er oppmøteplikt på 75% knyttet til alle emner (i praksisperiodene er det 100%, 30t pr uke).

Praksisstudier

Praksisundervisningen er en sentral del av det samlede undervisningstilbudet på studiet.

Det legges til rette for to praksisperioder på henholdsvis 3 og 4 uker.

3 ukers menighetspraksis

Denne praksisperioden er knyttet til emnet MADIA 466 Diakonalt arbeid og DIA5220 Sjelesorg og fordypningspraksis. Alle studentene skal ha praksisundervisning i menighet med ansatt diakon, primært innenfor Den norske kirke. Diakonen er veileder for studenten gjennom perioden. Undervisningen skal gi studentene innblikk i diakonens og menighetens forståelse av diakoni, og hva som gjøres av diakonalt arbeid i menigheten. I praksisperioden står observasjon, samtale, refleksjon og veiledning sentralt. I den grad det er mulig, skal studenten også delta med praktisk handling.

4 ukers fordypningspraksis

Denne praksisperioden er knyttet til emnet DIA5220 Sjelesorg og fordypningspraksis. Praksisundervisningen skal være i en diakonal kontekst nasjonalt eller internasjonalt. Veileder må være diakon eller ha en annen kirkefaglig/teologisk bakgrunn. Studenten vil bli utfordret gjennom observasjon, samtale, refleksjon og veiledning, men også gjennom praktisk handling; selvstendige oppgaver og støtte- /assistent-funksjoner.

Etter hver av praksisperiodene skal studenten delta med framlegg på et praksisseminar.

Det foreligger egne retningslinjer for praksisperiodene.

Vurderingsformer

Emnene har ulike vurderingsformer, tilpasset emnenes egenart og målsetting. Vurderingen gis med bokstavkarakterer fra A til F, eller med bestått/ikke bestått. For eksamener avlagt ved VID gjelder VIDs regelverk, og for eksamener ved MF gjelder MFs regelverk.

De fleste emnene har studiekrav/arbeidskrav som må være godkjent for å få gå opp til eksamen i emnet.

Godskriving og godkjenning / innpassing av annen utdanning

Studenter med årsenhet i diakoni fullført senest våren 2008, eller tilsvarende utdanning, kan etter søknad få innpasset utdanningen med 30 studiepoeng. Det forutsettes at studentene består en innpassingsprøve. Også annen relevant utdanning på masternivå kan innpasses etter søknad.

Kirkelig Utdanningssenter Nord (KUN) har en samarbeidsavtale med VID/MF om to emner MADIA 466 og DIA5220, hver på 15sp, som kan gjennomføres på KUN i Tromsø og innpasses med 30sp i mastergraden i diakoni.

Evaluering av studieprogrammet

Studieprogrammet evalueres forløpende i henhold til institusjonenes respektive kvalitetssystemer.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført mastergrad i diakoni skal ha det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011).

 

KUNNSKAPER

Kandidaten

har avansert kunnskap om hvordan diakonifaglige perspektiver sammen og hver for seg kan bidra til å kaste lys over diakonal praksis innenfor ulike velferdssystemer, nasjonalt og globalt.har inngående kunnskap om teorier, verktøy og metoder innenfor diakonifaget som er relevante for utøvelsen av diakoni. kan oppdatere sin diakonifaglige kompetanse, og anvende ervervet kunnskap på nye områder. kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kunnskap om diakonifagets historie, tradisjoner, og den samfunnsmessige konteksten den diakonale praksisen står i.

 

FERDIGHETER

Kandidaten

kan analysere eksisterende teorier, metoder og praksiser innenfor diakonifaget, og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning.kan bruke relevante forskningsmetoder på en selvstendig måtekan legge til rette for myndiggjøring (empowerment) i møte med mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, strukturelt og individuelt. kan være en samhandlende og strategisk leder av diakonalt arbeid. kan reflektere over egen faglige utøvelse og over forholdet mellom egen identitet, fag og tro, og bearbeide dette i samspill med andre. kan samhandle med offentlige og frivillige samarbeidspartnere, lokalt og globalt, med sikte på å fremme rettferdighet, verne om skaperverket og bygge inkluderende fellesskap.

 

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i sin profesjonelle praksishar tilegnet seg holdninger som reflekterer internasjonal og økumenisk bevissthet, et tverrfaglig og samfunnsmessig perspektiv, et deltakerperspektiv, samt et kjønnsperspektiv relatert til det diakonale oppdragkan planlegge og gjennomføre sammensatte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til utøvelsen av diakoni, alene og som deltaker i gruppe. kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan vurdere og bruke ulike typer vitenskapelige kunnskapskilder og spesialiserte databaser på avansert nivåkan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster og behersker disiplinens regler for god henvisningsskikk og kildekritikkkan formidle diakonale verdier og holdninger, i faglig og populær form, muntlig og skriftlig. kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det diakonifaglige området, både med spesialister og med allmennheten. kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser knyttet til kirkens diakonale praksis i møte med mennesker i utsatte livssituasjoner

Utveksling

Studentene kan ta deler av studiet i utlandet, enten knyttet til undervisning i emner som kan innpasses i studieprogrammet, eller gjennom arbeid med masteroppgaven. I praksisstudiene gis det også mulighet for utenlandsopphold. Vi anbefaler at man drar på utveksling i løpet 3. semester til ett av følgende studiesteder som vi har samarbeidsavtaler med:

- Lutheran Theological Seminary, Hong Kong

- Diaconia University of Applied Sciences, Finland

- Universität Heidelberg, Tyskland

 

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.

 

 

 

Videre studier og karrieremuligheter

Mastergraden i diakoni kvalifiserer for en rekke stillinger i kirke- og samfunnsliv: Diakon i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, ulike stillingstyper innenfor bistandsarbeid, misjon, og organisasjonsliv (både i Norge og internasjonalt) samt ulike fag- og lederstillinger innenfor offentlig og frivillig sektor. Studiet kvalifiserer dessuten for videre studier på PhD-nivå.


Master i kirkelig undervisning

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Krav til opptak

Bachelorgrad som inneholder minst 80 studiepoeng KRLE/teologi. Gjennomsnittskarakter må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden.

Søknadsfrist

1. juni for studiestart om høsten. Søk via SøknadsWeb. Søkere må fremlegge politiattest. 

Antall plasser

10

Oppbygging

Programmet er tegnet ut som et 2-årig program med krav om en bachelorgrad med spesifisert innhold, som opptakskrav.

 

Neste oppstart er høsten 19. Programmet revideres

Programoppbygging


Beskrivelse av programmet

Innhold og progresjon

Gjennom studiet vil studentene arbeide med praktisk-teologiske, pedagogiske og didaktiske utfordringer og møte konkrete oppgaver som en kateket vil stå overfor i sin tjeneste.

Programmet har et omfang på 120 studiepoeng (stp) normert til 2 års studier, inkludert er selvstendig vitenskapelig arbeid (30 stp) med relevant tema i forhold til kateketjeneste/kirkelig undervisning.

Se tabell under "Beskrivelse av programoppbygging".

Beskrivelse av programmet

Programmet består av faste emner (kjerneemner) Studieprogrammet har en klar progresjon, og avsluttes med at studenten skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 studiepoeng. 

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Masterstudiet forutsetter at grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse er tilegnet på bachelornivå. Dette forutsettes å ha skjedd gjennom en bachelorgrad som består av minimum 80 studiepoeng teologi/ kristendom/ KRLE. 

Studieprogrammet Master i kirkelig undervisning følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF.

Undervisning

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, seminarundervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving og et selvstendig vitenskapelig arbeid.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er beskrevet hva som er obligatoriske aktiviteter.

Studenter og lærere deltar i fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

For å bestå de enkelte emnene, må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav.

For de fleste emner brukes karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg. Vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk måte.

Noen av emnene i planen vurderes med karakterene bestått eller ikke bestått.

Praksis

Praksisperiodene er veiledet. Dersom man ikke består praksis, vil man få tilbud om ytterlige én ny praksis. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om praksis (felles for prestestudenter og kateketstudenter).

I vurderingen av praksisperiodene vil studentene bli gjenstand for egnethetsvurdering.

Studenter som i lære og livsførsel setter seg utover de rammer som gjelder for vigslet tjeneste i Den norske kirke, kan nektes å gjennomføre praksis.

Masteravhandling

Metodekurset må være fullført før man kan gå i gang med avhandlingsarbeidet. Alle andre emner i programmet må også være fullført enten før man begynner avhandlingsarbeidet eller senest samme semester som avhandlingen leveres. For å levere masteravhandlingen må studiekravene knyttet til avhandlingsemnet være oppfylt.

 

Læringsutbytte

 Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å gi god kristendomsfaglig kompetanse

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor kirkelig undervisning

- å stimulere til en menighetspedagogisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig kateketisk refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å legge grunnlag for videre forskning

- å dyktiggjøre for pedagogisk yrkesutøvelse i kirke, skole og samfunn

- å gi godt grunnlag for å formidle kristendom i møte med samfunnet og kulturen forøvrig

 

Kvalifikasjonsbeskrivelser

DimensjonKUNNSKAP
Felt/aspekt:Kandidaten:
• har avansert kunnskap om den kristne tradisjon og om barne- og ungdomsteologi
• har god kunnskap om religion og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
• har god psykologisk og sosiologisk kunnskap om barns og unges liv i en flerkulturell kontekst
Faglig kvalifisering• har avansert kunnskap om didaktikk og kan lede læringsarbeid i ulike institusjonelle sammenhenger som skole og kirke
• kan videreføre og aktualisere/nytolke den kristne tradisjon i møte med barn og unge i ulike kontekster
Didaktisk kvalifisering • kan vurdere ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver knyttet til skole og kirke som ulike rom, og kan anvende disse perspektivene på en saksvarende måte
Faglig bredde• har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole eller kirke, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid
• kan ajourføre seg faglig og pedagogisk og holde seg oppdatert på utviklingen innen religionspedagogikk nasjonalt og internasjonalt
Faglig endringskompetanse• har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole eller kirke, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid

Ajourføring• kan ajourføre seg faglig og pedagogisk og holde seg oppdatert på utviklingen innen religionspedagogikk nasjonalt og internasjonalt
Kirkens undervisningsleder Skolens ressursperson • er kirkens undervisningsleder, ansvarlig for læreplaner og opplæring og veiledning av medarbeidere
• er skolens ressursperson på religion, livssyn og etikk i undervisningen og på spørsmål som gjelder religion i skolesamfunnet
DimensjonFERDIGHET
Teori og praksis • kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringsarbeidet
• kan drøfte erfaringer fra praksis og bidra til utvikling av ny teori og nye planer
Beherske relevante faglige verktøy• har gode ferdigheter i å utøve religionspedagogisk arbeid i ulike kontekster
• kan begrunne didaktiske valg og lede prosjekter
Planlegging, overblikk og gjennomføring• kan planlegge og lede andre i planlegging av helhetlige undervisningsopplegg, der overordnede planer, formål, virkemiddel og verktøy ses i sammenheng med den kompetanse undervisningen skal gi
Faglig utøvelse, refleksjon og utvikling• kan utøve egen profesjon og forstår behovet for å være i utvikling
• kan reflektere over egen og andres praksis, og gjennom veiledning kunne endre kurs

Samhandling• forstår sin profesjonsrolle i stab
• kan arbeide i team, bygge nettverk og samhandle med ulike institusjoner og instanser
DimensjonGENERELL
Profesjonsetikk• har forståelse for grunnleggende faglige og profesjonsetiske problemstillinger omkring taushetsplikt, maktforhold, grenser, seksualitet, tro og livstolkning
• kan reflektere over sin egen rolle- og yrkesutøvelse
• forstår sin egen forbilderolle
Undervisnings-, prosjekt - og læringsledelse• har kunnskap om kriterier for god undervisningsledelse i ulike kontekster som skole og kirke
• kan undervise og tilrettelegge læringsarbeid innenfor rammen av ulike kontekster
• kan lede tverrfaglige prosjekter og planprosesser
Formidling og kommunikasjon• har evne til å formidle på en faglig og pedagogisk solid måte i ulike sammenhenger
• har evne til god kommunikasjon med ulike aldersgrupper
Nytenkning og innovasjon• kan holde seg oppdatert på faglige debatter, bidra til nytenkning og lede lokale innovasjonsprosesser

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Master i kirkelig undervisning.

Videre studier og karrieremuligheter

Graden har som primært mål å gi utdanning til profesjonen kateket i kirken. Med den fordypning studiet gir i pedagogikk og kristendom gir den kompetanse til arbeid i barne- og ungdomsorganisasjoner og i skoler med kristen verdiprofil.


Religion, Society and Global Issues

Mer om programmet

Program

4.sem.Thesis
3.sem.Thesis
2.sem.MET5010 Qualitative
and Quantitative Methods
(10 stp)
Elective (10 stp)
Elective (10 stp)
2.sem.Possible semester abroad
1.sem.SAM5110
Religion in the Public Sphere
(10 stp)
SAM5120
Religion, Culture and Global Issues
(10 stp)
SAM5130
Religion, Conflict and Reconciliation
(10 stp)
10 ECTS credits10 ECTS credits10 ECTS credits

Description of Qualifications – Master in Religion, Society and Global Issues

The Master’s program Religion, Society and Global Issues is a two-year academic course of study that aims at providing insights into various relationships between religion and society in an increasingly global and multicultural world.

The study program is based on courses in social sciences and religious studies. The candidate has insight into the different ways in which religion is shaped by various local and regional social conditions, and a good understanding of the relationship between religion, society and global issues. This will include questions related to religion and culture; religion, conflict and reconciliation; and religion in the public sphere.

Through the program, the candidate has a good background for positions within research and education, as well as within Norwegian and international institutions and organizations, where knowledge of religion in an international and global perspective is required.

The Master’s degree qualifies for further studies on the PhD level.

Description of Qualifications

KNOWLEDGE
Field/aspectThe candidate:
Academic qualification-has advanced knowledge of the role of religion in social cohesion and conflict in a globalized world
-has good knowledge of the role of religion in reconciliation processes
- has good knowledge of the role of religion in the public sphere
- has good knowledge of research methods and academic writing through a master’s thesis
Didactic qualification-knows how to present knowledge about the role of religion in different contexts
Academic width-has good knowledge about different academic perspectives on religion and society within ethics, sociology of religion, cultural anthropology, political theory, intercultural communication and science of religion
Competence of change-has ability to understand the need to revise traditional attitudes towards the role of religion in a rapidly changing, globalized society
Updating-has competence to acquire and make use of new knowledge of the field and to use it in different contexts
Religion in society-has enough relevant knowledge about the role of religion in society to be able to develop the understanding of this role in different sectors of society
SKILL
Field/aspectThe candidate:
Theory and practice-has developed skills which make it possible to work in the public and private sector at a national and/or international level, in aid organizations, international religious and/or secular organizations, and in various multicultural contexts
-is able to use theoretically founded knowledge in an active and flexible way in different work situations and to give good reasons for choice of actions in practical work challenges
-is able to work methodically and to discuss relevant experiences from practice in order to contribute to development of new theories and practices
Relevant tools-has good skills in implementing knowledge about religion and society in different contexts
-is able to give good reasons for choices in particular work challenges and to be a leader of specific projects
Planning and carrying out-is able to take part in planning and realization of specific work projects which requires knowledge about the role of religion in society
Academic reflection and development-is able to use one’s own academic competence and understands the need to develop this competence
-is able to reflect on one’s own and other peoples’ practices and to change direction through supervision
Acting together-understands the role of her/his specific competence in a work fellowship
-is able to work in team, to build networks and cooperate with different institutions
GENERAL COMPETENCE
Field/aspectThe candidate:
Professional ethics-has a good understanding of fundamental ethical challenges in the field of religion and society, especially in relation to issues about prevention/solution of conflicts
-is able to develop an independent critical reflection
-has a good understanding of the basic challenges in professional ethics
Communication-has ability to communicate academic knowledge in in different contexts
Innovative competence-is able to keep updated on relevant academic debates and to implement new knowledge in particular work processes




Religionshistorie

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Søknadsfrist: 1. juni for studiestart om høsten. Søk via SøknadsWeb.

Opptak bygger på følgende:

- Bachelorgrad innen religionshistorie, religionsvitenskap, historie, teologi, kunsthistorie, arkeologi eller lignende

- Minimum gjennomsnittskarakter C fra bachelorgraden

Alle kvalifiserte får opptak.

Alle emnene i programmet er obligatoriske. Studiestart er i august da HIS5010 er et grunnleggende teoretisk emne som normalt skal være fullført før andre semester.

Master in History of Religions

3.sem.AVH5080
Thesis for Master in History of Religions:
(60 stp)
4.sem.AVH5080
Thesis for Master in History of Religions:
(60 stp)
2.sem.HIS5060
Conflict and Negotiation: Selected topics
(10 stp)
HIS5050
Encounters: Common Categories and Concepts in Abrahamic religions
(10 stp)
MET5310
Methodology: Texts and History
(10 stp)
1.sem.HIS5010
Theoretical perspectives: The historial study of religion
(10 stp)
HIS5020
Religious change, exchange and counterchange: A long-term historical perspective
(10 stp)
HIS5030
Owning and sharing holy matter: texts, artefacts and places
(10 stp)
Semester10 ECTS10 ECTS10 ECTS

Alle emnene i programmet er obligatoriske. Studiestart er i august da HIS5010 er et grunnleggende teoretisk emne som normalt skal være fullført før andre semester.

Oppbygging f.o.m. høst 2019

4.sem.AVH5080
Thesis for Master in History of Religions:
(60 stp)
3.sem.AVH5080
Thesis for Master in History of Religions:
(60 stp)
2.sem.HIS5030
Owning and sharing holy matter: texts, artefacts and places
(10 stp)
HIS5050
Encounters: Common Categories and Concepts in Abrahamic religions
(10 stp)
MET5310
Methodology: Texts and History
(10 stp)
1.sem.HIS5010
Theoretical perspectives: The historial study of religion
(10 stp)
HIS5020
Religious change, exchange and counterchange: A long-term historical perspective
(10 stp)
SAM5030
The Craft: Research Skills and Professional Engagement in the Study of Religion
(10 stp)
Semester10 ECTS10 ECTS10 ECTS

Beskrivelse av programmet

Programmet befinner seg i skjæringspunktet mellom politisk historie og religionshistorie, men gjør også bruk av idéhistorie, kunsthistorie og arkeologi. Disse ulike disiplinene gir dypde og kontur til studiet av makrohistoriske tendenser.

Studenter som fullfører 10 studiepoeng eller mer på masternivå innen et relevant språk kan søke om å få disse studiepoengene innpasset som en del av sin grad. Språkemner kan erstatte HIS5030 og/eller HIS5050. Når en slik søknad blir vurdert, vil innholdet og karakternivået i studentens tidligere studier bli tatt i betraktning.

I forbindelse med arbeid med masteroppgave:
- Studenter på programmet må normalt ha bestått emner tilsvarende 30 studiepoeng på masternivå, i tillegg til metodeemne, før de kan melde seg opp til avhandlingsemnet.
- Alle emner innenfor programmet må normalt være bestått før masteroppgaven kan leveres.

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse.

Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.

Kvalifikasjonsbeskrivelse

Knowledge
The candidate..
has advanced knowledge of the historical development of the main religious traditions and specialised insight in the role that religion played in the evolution of society
has thorough knowledge of the principal theories about religion and religious phenomena
can understand and interact with academic discourses in the field of the history of religions
Skills
The candidate..
can critically analyse and use the existing theories within the history and phenomenology of religions as well as their specific methods and interpretative patterns in both practical cases and theoretical debates
can carry out independent scientific research on topics related to the history and phenomenology of religions
can apply knowledge to new areas within the history and phenomenology of religions, history proper or social sciences and address relevant challenges in society
can analyse and address critically different types of empirical data and use it to structure and formulate theoretically valid arguments
can assess the historical background of current social issues related to religious beliefs and practices and propose valid and balanced frameworks for relating to them
General competence
The candidate..
can analyse within a valid methodological framework problems related to religious conflict
can apply his/her knowledge and skills in new areas of society in order to carry out advanced assignments and projects in connection with people’s religious beliefs
can communicate the results of scientific work in the history and phenomenology of religion and masters the specific terminology of these fields
can communicate about issues in the history and phenomenology of religion with the general public
can contribute to theoretical research and practical conflict-solving in the areas of the history and phenomenology of religion

Kvalifikasjon etter fullført program

Master i religionshistorie.


Teologi

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Søknadsfrist: 1. juni for studiestart om høsten. Søk via SøknadsWeb.

Opptak til Master i teologi bygger på følgende:

- Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng
- Utdanningen på lavere grads nivå skal ha 80 studiepoeng innenfor teologiske fag eller andre relevante fag. Karaktergjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre. 

For de ulike studieretningene gjelder følgende tilleggskrav:

- I Det gamle testamente kreves dokumenterte forkunnskaper i bibelhebraisk, tilsvarende 20 studiepoeng.

- I Det nye testamente kreves dokumenterte forkunnskaper i nytestamentlig gresk (Koiné), tilsvarende 20 studiepoeng.

Alle kvalifiserte får opptak.

Beskrivelse av programmet

Følgende rammekrav stilles for å oppnå graden Master i teologi (med angitt studieretning) ved MF:

- studiet består av totalt 120 studiepoeng med teologiske eller andre relevante fag.

- minst to av teologiens fem hoveddisipliner må studeres på 5000-nivå

- i løpet av studiet skriver studenten et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteroppgave) under veiledning. Arbeidets omfang er 60 studiepoeng. Etter søknad kan masteroppgavens omfang reduseres til 30 studiepoeng.

- Studenter på programmet må normalt ha bestått emner tilsvarende 30 studiepoeng, i tillegg til metodeemne, før de kan melde seg opp til avhandlingsemnet.

- Alle emner innenfor programmet må normalt være bestått før masteroppgaven kan leveres.

For å oppnå graden med en spesifisert studieretning, må minst 70 poeng i graden totalt være avlagt innenfor den studieretningen man spesialiserer seg innenfor. Dette inkluderer normalt masteroppgaven.

Innpasning i studiet gis der studenten kan dokumentere å ha gjennomført tilsvarende studier ved andre læresteder. Likevel kreves det at man normalt avlegger eksamen for minst 60 studiepoeng (inklusive masteroppgaven) av sin toårige mastergrad ved MF. Normalt kreves det at masteroppgaven leveres ved MF. Studenter kan etter faglig begrunnet søknad skrive sin masteroppgave ved en samarbeidende utdanningsinstitusjon. I slike tilfeller teller masteroppgaven ikke som studiepoeng avlagt ved MF. MF kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsene.

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 60 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap og god kunnskap om. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. "Felles om organisering, arbeidsformer og vurdering" under).

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering
Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

- Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende emner i studiet. Disse gruppene ledes av én eller flere lærere. Seminargruppene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminargrupper, fysisk eller elektronisk.

Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med masteroppgaven. Alle studenter som skriver mastergradsoppgave, skal ha avtale med en veileder.

Arbeidsformer
Organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Vurdering
Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. MF legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av MFs system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Masteroppgave
For å få levere masteroppgave må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med masteroppgaven.

Læringsutbytte

Studieprogrammet for graden master i teologi tar sikte på å gi studentene, med støtte i forskningsbasert undervisning, et solid grunnlag til å kunne på egen hånd søke og håndtere store mengder informasjon, samt legge grunnlaget for videre studier på doktorgradsnivå.

En kandidat med fullført mastergrad i teologi skal ha det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, Kunnskapsdepartementet 15.desember 2011).

Kvalifikasjonsbeskrivelser

ENGLISH
KNOWLEDGE
After finishing the degree the candidate:
- has in-depth knowledge in fields relevant for academic theological study and research
- has an academic and interdisciplinary understanding of theology as an academic discipline
- has insight in philosophy of science and methodological questions
SKILLS
After finishing the degree the candidate:
- has the ability to carry out independent academic reflection, methodical study of academic literature and written presentation thereof
- has experience in conducting independent scientific studies
has the ability to communicate academic theological insights in dialogue with other academic disciplines and with other partners within the realm of society and culture
GENERAL COMPETENCE
After finishing the degree the candidate:
- has a basis for further academic research
- has the necessary skills for working in school, church and society
- has basic insight in Christian and religious topics which are asked for in churches, media, organizations and the culture at large
NORSK
KUNNSKAP
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for teologien
- ha en helhetsforståelse av teologien som fag
- ha innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger
FERDIGHETER
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff
- ha erfaring med og evne til å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid
- ha evne til å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig
GENERELL KOMPETANSE
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha grunnlag for å kunne drive videre forskning
- være dyktiggjort for yrkesutøvelse i skole, kirke og samfunn
- ha gode faglige forutsetninger for å kunne formidle fagets innhold på en kritisk reflektert måte i møte med andre fagtradisjoner og aktuelle utfordringer i samtidens kontekst
- ha grunnleggende innsikt i kristne og religiøse tema som etterspørres i kirker, i mediesektoren, i organisasjoner og ellers i kultur- og samfunnsliv

Kvalifikasjon etter fullført program

Master i teologi.

Utveksling

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 1 året, 1 eller 2 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av master i Teologi:
- Wartburg Seminary, USA
- Luther Seminary, USA
- VU Amsterdam, Nederland
- University of Tübingen og/eller Leipzig, Tyskland
- Stellenbosh University, Sør Afrika
- Luther Theological Seminary, Hong Kong

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om utveksling i utlandet.

Videre studier og karrieremuligheter

Masterstudiet kan kvalifisere for opptak til doktorgradsprogram. Med master i teologi vil du også bli en attraktiv arbeidstaker for kirker og organisasjoner som opererer innenfor felt som misjon, bistand og næringsliv.

Studieretninger/Spesialiseringer

Det gamle testamente

Studieretning Det gamle testamente

4.sem.AVH5010
Masteroppgave i teologi:
(60 stp)
3.sem.AVH5010

2.sem.TEOL5115
Salmene og troens liv
(5 stp)
Valgemne
(5 stp)
TEOL6110 eller valgemne (10 stp)MET5115
Bibelfaglig metode: Det gamle testamente
(10 stp)
1.sem.TEOL5110
Det gamle testamentets profetlitteratur og gammeltestamentlig teologi
(10 stp)
Valgemne (10 stp)K5410
Systematisk teologi
(10 stp)

Det nye testamente

Studieretning Det nye testamentet

4.sem.AVH5010
Masteroppgave i teologi:
(60 stp)
3.sem.AVH5010
(60 ects)

2.sem.TEOL5215
Første Korinterbrev og Johannes Åpenbaring
(5 stp)
Valgemne
(5 stp)
TEOL6210
Gresk fordypning
(10 stp)
MET5215
Bibelfaglig metode: Det nye testamente
(10 stp)
1.sem.TEOL5210
Det nye testamente: De synoptiske evangeliene: Historie, tradisjon og fortelling
(10 stp)
Valgemne (10 stp)K5410
Systematisk teologi
(10 stp)

Kirkehistorie

Studieretning Kirkehistorie

4.sem.AVH5010
Masteroppgave i teologi:
(60 stp)
3.sem.AVH5010
(60 stp)

2.sem.Valgemne
(10 stp)
Valgemne
(10 stp)
MET5310
Methodology: Texts and History
(10 stp)
1.sem.TEOL5310
Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie
(10 stp)
Valgemne
(10 stp)
K5410 eller NT513

Kirkelig undervisning

Opptakskrav: Bachelor som inneholder 80 stp. KRLE/Kristendom/teologi og 30 stp. pedagogikk. Karakteren C i snitt

Studieretning: Kirkelig undervisning (KU)

4.sem.AVH5040
Masteroppgave i kirkelig undervisning:
(30 stp)
3.sem.Valgfritt emne
Eks. RPSY5020 (10 stp.)
FIL5010 (10 stp.)
MET5010
Empiriske forskningsmetoder
(10 stp)
Valgfritt emne
Eks. TEOL5310 (10 stp.) TEOL5610 (10 stp.)
2.sem.TEOL5410
Åpenbaring, trinitet og inkarnasjon
(10 stp)
TEOL5550
Sjelesorg og diakoni i møte med barn, unge og familier
(5 stp)
PED5550
Kirkebyggets teologi, gudstjeneste og læring med veiledet praksis
(15 stp)
1.sem.PED5520
Kirken som lærende fellesskap
(10 stp)
TEOL5580
Ledelse i kirken og ideelle organisasjoner
(10 stp)
NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)

Systematisk teologi

Studieretning Systematisk teologi

4.sem.AVH5010
Masteroppgave i teologi:
(60 stp)
3.sem.AVH5010
(60 ects)

2.sem.TEOL5410
Åpenbaring, trinitet og inkarnasjon
(10 stp)
Valgemne
(10 stp)
MET5920
Metode: praktiske og systematiske disipliner
(10 stp)
1.sem.TEOL5420
Etikk og religionsfilosofi
(10 stp)
TEOL5310
Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie
(10 stp)
NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)

Teologi, misjon og samfunn

Theology, Mission and Society

3.sem.AVH5010
Masteroppgave i teologi:
(60 stp)
4.sem.AVH5010
Masteroppgave i teologi:
(60 stp)
2.sem.Methodology
MET5310, MET5920 or MET5010
TEOL5640
Teologi og kirke i sør
(10 stp)
Elective
1.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
K5410
Systematisk teologi
(10 stp)
TEOL5610
Misjon i forandring - hovedspørsmål i missiologien
(10 stp)

Åpen studieretning



Lektorprogram i KRLE/Religion og etikk og samfunnsfag

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Søknad gjennom Samordna Opptak. Søknadsfrist er 15. april. Søkere som søker med realkompetanse, om særskilt vurdering eller om tidlig opptak, må søke innen 1. mars.

Opptaksgrunnlag er generell studiekompetanse med karakteren 3 eller bedre i norsk og 4 i matematikk (f.o.m. høsten 2016). Søkere må dessuten ha 35 skolepoeng for å være kvalifisert til opptak. Søkere må fremlegge politiattest.

Søkere som har studert et annet relevant fag med omfang på inntil 60 studiepoeng på universitets-/høyskolenivå, kan bli innpasset i programmet. MF avgjør etter søknad hvilke fag som kan godkjennes. De praksiskomponentene man da mangler, kan tas i 9. semester.

Søkere med årsstudium i kristendom/KRLE, samfunnsfag eller interkulturell kommunikasjon fra MF, kan innpasses i programmet. De praksiskomponentene man da mangler, kan tas i 9. semester.

Det er et krav at man har praksiskomponenter i 4 av 5 år.

Studenter fra andre studiesteder kan søke om innpassing i programmet. Ta kontakt med studieveileder angående innpassing av emner tatt ved MF eller andre institusjoner.

Antall plasser

30 studieplasser pr. kull

Programoppbygging

10.sem.AVH5055
Masteroppgave Lektorprogram i KRLE/ religion og etikk og samfunnsfag:
(45 stp)
Praksiskomponeneter
(Med forbehold)
9.sem.MET5010
Empiriske forskningsmetoder
(10 stp)
RL5075
Filosofi
(5 stp)
AVH5055
Masteroppgave Lektorprogram i KRLE/ religion og etikk og samfunnsfag:
(45 stp)
Eventuell gjenstående praksis
8.sem.PPU1020
Pedagogikk 2, samfunnsfagdidaktikk og praksis
(30 stp)
7.sem.PPU1010
Pedagogikk 1, religionsdidaktikk og praksis
(30 stp)
6.sem.Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
6.sem.RL5040
Østlig religiøsitet
(10 stp)
PED5610
Utdanning og etikk: Filosofiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver
(10 stp)
RL5065
Samtidsreligion
(10 stp)
5.sem.RL2030
Islam (for lektorstudenter)
(10 stp)
RL2050
Kristendommens kulturhistorie
(10 stp)
BAO2700
Bacheloroppgave
(10 stp)
PRA1005
10 dager praksis i skolen
4.sem.SAM1040L
Demokrati, ulikhet og velferdsstat, Lektorprogrammet
(10 stp)
SAM1050L
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060L
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
PRA1004
15 dager praksis i skolen
3.sem.SAM1000L
Innføring i samfunnsfag, Lektorprogrammet
(20 stp)
SAM1030L
Ungdomskultur Lektorprogrammet
(10 stp)
2.sem.K1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
RL1025
Didaktikk og kristendommens historie
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
PRA1002
10 dager praksis i skole
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1015
Historie, livssynskunnskap og pedagogikk
(10 stp)
PRA1001
5 dager observasjonspraksis i skole

Beskrivelse av programmet

Faglig organisering

For informasjon om organisering av de innledende årsstudiene i kristendom/KRLE og samfunnsfag, se programbeskrivelser for disse.

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, profesjonssamlinger, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, observasjonspraksis, veiledet praksis, m.m. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast, osv.

Forelesningene skal gi studentene god kunnskap om vitenskapsfagene som ligger til grunn for skolefagene KRLE/religion og etikk og samfunnsfag, og kunnskap om forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag.

Seminarundervisningen skal gi trening i å sammenholde vitenskapsfag og skolefag, god kunnskap om didaktiske forutsetninger og arbeidsmåter i skolefagene, og trening i å treffe reflekterte valg i egen undervisningspraksis.

Profesjonssamlingene skal gi kunnskap om læreryrket og norsk skole som ikke er fagspesifikk for KRLE/religion og etikk og samfunnsfag.

Gjennom de obligatoriske praksiskomponentene (5-15 dager per semester) utenom PPU, skal studentene besøke skoler, observere og selv prøve ut undervisningsopplegg. De skal trenes i å reflektere faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning. Observasjonspraksis i religionssamfunn og eventuelt også ulike etater som arbeider i forhold til ungdom, inngår.

Masteroppgaven i 9. og 10. semester (45 studiepoeng) skrives innenfor fagområdet KRLE/religion og etikk. Arbeidet med oppgaven skjer under veiledning.

De ulike emnene har ulike vurderingsformer/eksamensformer. Disse tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke fagstoffet til å drøfte faglige og didaktiske problemstillinger. I de fleste emnene brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Studentene oppfordres til å gjøre seg kjent med kriteriene for de ulike karakterene.

Beskrivelse av programoppbygging

De to grunnleggende komponentene i utdanningen er årsstudiene i kristendom/KRLE og samfunnsfag. I årsstudiet i kristendom/KRLE inngår også examen philosophicum. Til sammen utgjør disse grunnstudiene fire semester.

Årsstudiene suppleres med fordypningsemner over to semestre, ett semester på bachelornivå der også bacheloroppgave (10 studiepoeng) inngår, og ett semester på masternivå. Det er valgfritt om man velger et religionsfaglig, samfunnsfaglig eller tverrfaglig tema for bacheloroppgaven.

I sjuende og åttende semester tar studentene den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). Praksis utgjør 12 uker av det ettårige programmet.

I masterdelen inngår fordypningsemner i KRLE/religion og etikk, metodekurs (9. semester) og masteravhandling (9. og 10. semester).

Læringsutbytte

Mål for Lektorprogrammet er

- å gi fagkunnskap om religion og samfunn på spesialisert nivå

- å utdanne lærere som er spesialister i fagene KRLE / religion og etikk, og som også kan undervise om religion som perspektiv på tvers av fag

- å sikre profesjonell praksis i skolen

- å utdanne lærere som kan undervise i tråd med skolens læreplaner (læreplaner, generell del og formålsparagrafen)

- å stimulere til å tenke faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning om religion, kultur, samfunn og verdier

- å utdanne lærere som kan delta aktivt i skolens dannende virksomhet

- å øve opp evnen til å tenke kritisk rundt egen undervisning og den faglige konteksten man er del av

- å utdanne lærere som kan møte framtidige endringer i fagplaner og pedagogisk praksis

- å stimulere til refleksjon over etiske og verdimessige utfordringer ved det å drive undervisning og være lærer

Kvalifikasjonsbeskrivelse

KUNNSKAPBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
(Vitenskaps)faglig kvalifisering- har bred kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn- har avansert kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn
Didaktisk kvalifisering- har bred kunnskap om hvordan didaktiske utfordringer påvirker fagformidling, og kan treffe hensiktsmessige valg for ulike klassetrinn og elever - har bred kunnskap om hvordan didaktiske vurderinger skaper det erfarte faget, og kan treffe velreflekterte valg for ulike klassetrinn og elever
Faglig bredde- er fortrolig med ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver - kan vurdere hensiktsmessigheten av ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver og benytte seg av disse på en saksvarende måte
Faglig endringskompetanse- har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer av læreplan og fagplan- har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer i læreplanen, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokale fagplaner
Ajourføring- kan oppdatere seg faglig og formidle nyervervet kunnskap til kollegaer- kan oppdatere seg faglig og aktivt vurdere hvilken kunnskap kollegaer og skolen/virksomheten bør videreutvikle
Religion i skolesamfunnet- har kunnskap om religioner og tradisjoner, og kan bruke kunnskapen i arbeid med elevgruppers sosiale kompetanse, etiske problemstillinger i skolesamfunnet og i skole-hjem-samarbeid- er skolens religionsekspert, og kan bruke religionskunnskap i utvikling av elevgruppers sosiale kompetanse, i møte med etiske problemstillinger i skolesamfunnet, samt bistå skoleledelsen i flerkulturelt skole-hjem samarbeid
FERDIGHETBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
Teori og praksis- kan sammenholde teori og praksis på en hensiktsmessig måte i læringssituasjoner- kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringssituasjoner, og gjøre velbegrunnede handlingsvalg i pågående undervisningsprosesser
Kommunikasjon og formidling i klasserommet- kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler - kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler
Læringsledelse- kan lede elevers læringsarbeid på en god måte- kan lede elevers læringsarbeid på en god måte
Planlegging, overblikk og gjennomføring- kan planlegge helhetlige undervisningsopplegg der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng - kan planlegge, veilede andre i planleggingen av, helhetlige undervisningsopplegg, der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng
Samhandling - kan arbeide i team med andre lærere, samhandle med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og forstår sin rolle i samhandling med foresatte - kan arbeide i lærerteam, samhandle og initiere samarbeid med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og bidra aktivt inn i et godt hjem-skole samarbeid
Refleksjon, respons og veiledning- kan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, gi andre relevant tilbakemeldinger, la seg veilede, og justere egen kurs i samråd med lærerteam eller ledelsekan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, la seg veilede, endre egen kurs, og gjennom respons bidra til at å skape en endringsprosess hos andre
GENERELL KOMPETANSEBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
Undervisningsledelse- er kjent med kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, og er i ferd med å utvikle en plattform for egen praksis- har kunnskap om kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, er i ferd med å utvikle en plattform egen praksis, og er i stand til å reflektere over denne
Profesjonsetikk- har innsikt i og tar høyde for grunnleggende yrkesetiske problemstillinger og forstår lærerens forbildefunksjon- har innsikt i og kan aktivt søke løsninger på yrkesetiske problemstillinger, og forstår lærerens forbildefunksjon
Nytenkning - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser i fagene- kan generere ny kunnskap, aktivt oppsøke kompetansemiljøer, og holde seg oppdatert på faglige nyvinninger

Kvalifikasjon etter fullført program

Mastergrad og PPU gir lektorkompetanse.

Utveksling

Lektorstudenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til 6. semester.

MFs samarbeidsavtaler gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. For lektorstudenter anbefaler vi følgende studiested:

- University of California, Berkeley, USA
- Aarhus Universitet, Danmark

Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om utveksling.

Videre studier og karrieremuligheter

Lektorprogrammets primære siktemål er å utdanne lærere til undervisning på grunnskolens mellomtrinn/ungdomstrinn og i videregående skole. Kandidatene vil også kunne være aktuelle for andre yrker og funksjoner i skolesektoren, og i øvrige samfunnssektorer der kunnskap om forholdet mellom religion, skole og samfunn er viktig.


Religion og samfunn

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Innen 15. april.
Søknad gjennom Samordna Opptak.

For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.  

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF (se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole).

Beskrivelse av programmet

Bachelorgraden i religion og samfunn består av en kombinasjon av ulike emner på 1000- og 2000-nivå. De to ulike studieretningene på programmet har ulike krav til hvilke emner som er obligatoriske og hvilke emner som er valgfrie. Se mer informasjon om hvordan graden kan bygges opp under punktet «Studieretninger». 

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.

For nærmere innhold i de enkelte emnene, samt når de undervises: se emnekatalogen.

Alle studenter på programmet skal etablere en elektronisk utdanningsplan som bekreftes hvert semester.

Emner fra andre studiesteder kan også innpasses. Hvis emner tas ved andre institusjoner enn MF, må studenten selv søke om å få disse innpasset. For å få bachelorgraden utstedt fra MF er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved MF.

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering
Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis hovedsakelig i form av fellesforelesninger og seminargrupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med årsstudiet i kristendom/KRLE, årsstudiet i samfunnsfag eller årsstudiet i interkulturell kommunikasjon. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff og gi hverandre respons på oppgaveutkast m.m.

Arbeidsformer
Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom fellesforelesninger, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, samt seminarer hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål.

Vurdering og karakterskala
Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

Kvalifikasjonsbeskrivelse

Læringsutbyttebeskrivelser Bachelor i religion, Kultur og samfunn




STUDIERETNING RELIGIONSVITENSKAP

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike fagfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om religionenes substansielle og funksjonelle sider
- har kunnskap om ulike religioner

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig og religionsfaglig kunnskap
- kan oppdatere seg faglig og anvende tilegnet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale og religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- Kan analysere og drøfte ulike religiøse fenomen og tradisjoner

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke og analysere historiske og aktuelle sosiale og religiøse fenomener og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale og religiøse fenomen og uttrykk
- kan skrive faglige oppgaver ved hjelp av pensumlitteratur og andre relevante kilder, som det henvises til på en standardisert måte.




STUDIERETNING SAMFUNNSVITENSKAP

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike fagfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om ulike samfunnsanalytiske tilnærminger
- har kunnskap om ulike samfunnssektorer

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig og religionsfaglig kunnskap
- kan oppdatere seg faglig og anvende tilegnet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale og religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- kan analysere og drøfte ulike sosiale fenomen

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke og analysere historiske og aktuelle sosiale og religiøse fenomener og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale og religiøse fenomen og uttrykk
- kan skrive faglige oppgaver ved hjelp av pensumlitteratur og andre relevante kilder, som det henvises til på en standardisert måte

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Utveksling

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i 4. eller 6. semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av bachelor i Religion og Samfunn:

- Universitetet i Aarhus
- UC, Berkeley, USA
- University of Leuven, Belgia

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om utveksling.

Videre studier og karrieremuligheter

Bachelor i religion og samfunn gir grunnlag for videre studier på masternivå innenfor enten religionsvitenskap eller samfunnsvitenskap. Studiet gir også grunnlag for jobb i skole, kirke og samfunn for øvrig.

Hvis du tar studieretning religionsvitenskap vil du være faglig kvalifisert til opptak på masterprogrammeti History of Religions ved MF.

Med en bachelor i religion og samfunn vil du også være faglig kvalifisert til opptak på masterprogram Religion in Contemporary Society ved MF.

Ved opptak til enkelte masterprogram er det satt opp spesielle krav til sammensetning av bachelorgraden. Det er også et krav om et karaktersnitt på minimum C fra bachelorgraden. Ta kontakt med studieveileder og sjekk programbeskrivelsene for de enkelte program for nærmere informasjon.

Hvis du ønsker å jobbe som lærer er det mulig å søke om overgang fra bachelor i religion og samfunn til Lektorprogrammet etter det første året. Det er kun mulig å innpasse 60 studiepoeng fra bachelorgraden i lektorprogrammet.


Studieretninger/Spesialiseringer

Religion og samfunn

Religionsvitenskap

Bachelorgraden i religion og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen religionsvitenskap fordeler seg slik:

  • 100-gruppe i religionsvitenskap (100 studiepoeng)
  • 40-gruppe i samfunnsvitenskap (40 studiepoeng)
  • Ex.phil og ex.fac (20 studiepoeng)
  • Valgfrie emner (20 studiepoeng)

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De tre første semestrene er felles for alle studentene på studieretning religionsvitenskap. I fjerde semester begynner du å velge fordypningsemner og valgfrie emner.

Studieretning Religionsvitenskap

6.sem.BAO2700 BacheloroppgaveFordypningsemne på 2000-nivå i religionsvitenskap
Valgfritt emne
5.sem.Fordypningsemne på 2000-nivå i religionsvitenskap
Valgfritt emne i samfunnsvitenskapEX1020
Examen facultatum
(10 stp)
4.sem.Utveksling /
fordypningsemne på 2000-nivå i religionsvitenskap
Utveksling /
valgfritt emne i samfunnsvitenskap
Utveksling /
valgfritt emne
3.sem.SAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
2.sem.K1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
K1020 eller RL1030EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1015
Historie, livssynskunnskap og pedagogikk
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

100-gruppe i religionsvitenskap (100 studiepoeng)

100-gruppen i religionsvitenskap består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner på grunnivå (1000-nivå) og fordypningsnivå (2000-nivå).

 

Obligatoriske emner (70 studiepoeng)
- K1010 Bibelfag (høst)

- RL1010 Religionsvitenskap (høst)

- RL1015 Historie, livssynskunnskap og pedagogikk (høst)

- RL1030 Religion og kristendommens historie (vår)

- K1030 Kristen livstolkning i dag (vår)

- SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag (høst)

- BAO2700 Bacheloroppgave (høst og vår)

 

Valgfrie fordypningsemner (30 studiepoeng)
Velg tre av følgende fordypningsemner:

- RL2035 Islam (høst)

- RL2040 Østlig religiøsitet (vår)

- RL2050 Kristendommens kulturhistorie (høst)

- RL2613 Hellige rom og estetikk i religionene (vår, uregelmessig)

- SAM2070 Religion og samfunn II: Religionssosiologisk fordypning (høst)

- SAM2075 Religion og samfunn III: Globale perspektiver (vår)

 

40-gruppe i samfunnsvitenskap (40 studiepoeng)

 

Obligatorisk emne: SAM1000 Innføring i samfunnsfag (høst)

 

Valgfrie emner (20 studiepoeng)
Vi anbefaler at du velger én av følgende kombinasjoner:

1) Fokus på demokrati og menneskerettigheter:
- SAM1040 Demokrati, ulikhet og velferdsstat (vår)

- SAM2040 Demokrati, menneskerettigheter og religion (høst)

 

2) Fokus på internasjonal politikk
- SAM1050 Internasjonal politikk (vår)

- SAM2020 Folkemord (vår og høst)

 

3) Fokus på det flerkulturelle samfunn
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge (vår)

- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av «de andre» i media, bistand og humanitært arbeid (vår)

 

Hvis du har tatt et årsstudium ved et annet lærested enn MF er det mulig å søke om å få innpasset emner fra dette årsstudiet i stedet for å ta 40-gruppen i samfunnsvitenskap.

 

Det er også mulig å ta emner fra årsstudiet i interkulturell kommunikasjon i stedet for 40-gruppen i samfunnsvitenskap.

 

Valgfrie emner (20 studiepoeng)
Du har stor valgfrihet i hvilke emner du tar for de resterende 20 studiepoengene i bachelorgraden. Du kan for eksempel:
- ta flere fordypningsemner i religionsvitenskap

- ta ett eller flere emner i samfunnsvitenskap, teologi eller filosofi

- dra på utveksling til et lærested i utlandet som MF har en utvekslingsavtale med. Vi anbefaler at du drar på utveksling i 4. eller 6. semester

- få innpassing for emner fra andre studiesteder

 

Fordypningsemner på 2000-nivå vil ofte ha som forkunnskapskrav at du har tatt bestemte emner på 1000-nivå først. Se emnekatalogen for oversikt over aktuelle emner, hvilket semester ulike emner undervises og eventuelle forkunnskapskrav.

 

Hvis du planlegger å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved MF for å kunne undervise i skolen, bør du som valgfrie emner ta flere emner i samfunnsvitenskap, slik at du får til sammen 60 studiepoeng i samfunnsvitenskap. Fra høsten 2019 vil det være et krav om mastergrad for opptak til PPU.

Samfunnsvitenskap

Bachelorgraden i religion og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen samfunnsvitenskap fordeler seg slik:

  • 100-gruppe i samfunnsvitenskap (100 studiepoeng)
  • 40-gruppe i religionsvitenskap (40 studiepoeng)
  • Ex.phil og ex.fac (20 studiepoeng)
  • Valgfrie emner (20 studiepoeng)

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De to første semestrene er felles for alle studentene på studieretning samfunnsvitenskap. I tredje semester begynner du å velge fordypningsemner og valgfrie emner.

Studieretning samfunnsvitenskap

6.sem.Utveksling eller
BAO2700 Bacheloroppgave
Utveksling eller valgfritt emne i religionsvitenskapUtveksling eller valgfritt emne
5.sem.Fordypningsemne på 2000-nivå i samfunnsvitenskapValgfritt emne i religionsvitenskapValgfritt emne
4.sem.Fordypningsemne på 2000-nivå i samfunnsvitenskapRL1030
Religion og kristendommens historie
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
3.sem.Fordypningsemne på 2000-nivå i samfunnsvitenskapRL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
EX1025
Examen facultatum, samfunnsfaglig variant
(10 stp)
2.sem.SAM1040
Demokrati, ulikhet og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

100-gruppe i samfunnsvitenskap (100 studiepoeng)

100-gruppen i samfunnsvitenskap består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner på grunnivå (1000-nivå) og fordypningsnivå (2000-nivå).

Obligatoriske emner (70 studiepoeng)
- SAM1000 Innføring i samfunnsfag (høst)
- SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag (høst)
- SAM1040 Demokrati, ulikhet og velferdsstat (vår)
- SAM1050 Internasjonal politikk (vår)
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge (vår)
- BAO2700 Bacheloroppgave (høst og vår)

Valgfrie fordypningsemner (30 studiepoeng)
Her velger du tre emner blant følgende fordypningsemner:
- SAM2020 Folkemord (høst og vår)
- SAM2040 Demokrati, menneskerettigheter og religion (høst)
- SAM2070 Religion og samfunn II: Religionssosiologisk fordypning (høst)
- SAM2075 Religion og samfunn III: Globale perspektiver (vår)
- SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II (vår)
- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av «de andre» i media, bistand og humanitært arbeid (vår)

40-gruppe i religionsvitenskap (40 studiepoeng)

Obligatoriske støtteemner (20 studiepoeng)
- RL1010 Religionsvitenskap (høst)
- RL1030 Religion og kristendommens historie (vår)

Valgfrie emner (20 studiepoeng)
Vi anbefaler at du velger én av følgende kombinasjoner:

1) Fokus på religioners historiske og estetiske betydning i samfunnet:
- RL2050 Kristendommens kulturhistorie (høst)
- RL2613 Hellige rom og estetikk i religionene (vår)

2) Fokus på islam, hinduisme og buddhisme:
- RL2035 Islam (høst)
- RL2040 Østlig religiøsitet (vår)

3)Fokus på kristendom:
- K1010 Bibelfag (høst)
- K1030 Kristen livstolkning i dag (vår)

Hvis du har tatt et årsstudium ved et annet lærested enn MF er det mulig å søke om å få innpasset emner fra dette årsstudiet i stedet for å ta 40-gruppen i religionsvitenskap.

Det er også mulig å ta emner fra årsstudiet i interkulturell kommunikasjon i stedet for 40-gruppen i religionsvitenskap.

Valgfrie emner (20 studiepoeng)
Du har stor valgfrihet i hvilke emner du tar for de resterende 20 studiepoengene i bachelorgraden. Du kan for eksempel:
- ta flere fordypningsemner i samfunnsvitenskap
- ta ett eller flere emner i religionsvitenskap, teologi eller filosofi
- ta ett eller flere emner fra årsstudiet i interkulturell kommunikasjon
- dra på utveksling til et lærested i utlandet som MF har en utvekslingsavtale med. Vi anbefaler at du drar på utveksling i 4. eller 6. semester
- få innpassing for emner fra andre studiesteder

Fordypningsemner på 2000-nivå vil ofte ha som forkunnskapskrav at du har tatt bestemte emner på 1000-nivå først. Se emnekatalogen for oversikt over aktuelle emner, hvilket semester ulike emner undervises og eventuelle forkunnskapskrav.

Hvis du planlegger å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved MF for å kunne undervise i skolen, bør du som valgfrie emner ta flere emner fra årsstudiet i K/RLE, slik at du får til sammen 60 studiepoeng i religionsvitenskap. Fra høsten 2019 vil det være et krav om mastergrad for opptak til PPU.



Teologi

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

For opptak til første året søker du via Samordna opptak. Søknadsfrist er 15. april. Søkere som søker med realkompetanse, om særskilt vurdering eller om tidlig opptak, må søke innen 1. mars.

Alle kvalifiserte får opptak.

Programoppbygging

Mulighet for utveksling 3. til 6. semester
6.sem.TEOL2310
Teologihistorie
(10 stp)
TEOL2410
Luthersk teologi i dag
(10 stp)
BAO2700
Bacheloroppgave
(10 stp)
5.sem.TEOL2450
Kristen initiasjon: Troen, dåpen og Ånden
(10 stp)
TEOL2610
Misjon, global kristendom og religionsdialog
(10 stp)
FIL2010
De store spørsmålene
(10 stp)
4.sem.TEOL1220
Gresk 2: Tekstarbeid
(10 stp)
TEOL2210
Nytestamentlig metode og kontekst, Johannesevangeliet og paulinsk teologi
(10 stp)
TEOL2740
Kulturanalyse: Teologi og populærkultur
(10 stp)
3.sem.TEOL1210
Gresk 1: Grunnelementer
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1510
Innføring i prestetjeneste og praktisk teologi
(10 stp)
2.sem.K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
K1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1015
Historie, livssynskunnskap og pedagogikk
(10 stp)
Semester10 stp10 stp10 stp

Beskrivelse av programmet

Følgende rammekrav stilles for å oppnå graden Bachelor i teologi:
- 80 stp Kristendom/KRLE, av disse skal minst 30 stp være på fordypningsnivå (2000-nivå),
- 20 stp examen philosophicum/examen facultatum,
- 20 stp i minst ett av teologiens grunnspråk (hebraisk eller gresk), som forutsettes anvendt i minst ett 10 stp-emne der språket er forkunnskapskrav, f.eks TEOL2210 Innføring i NT (som har gresk som forkunnskapskrav).

De øvrige studiepoengene kan velges fritt av emner på 1000- og 2000-nivå innenfor fagkretsene teologi eller kristendom/KRLE.

Det er opp til den enkelte å planlegge oppbygning av graden med tanke på opptak til videre studier eller ønsket jobbkompetanse.Se forslag til hvordan graden kan bygges opp under "Oppbygging".

 

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles underveis i semesteret for at studentene skal kunne gå opp til eksamen / få avsluttende vurdering.

Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås. Se emnebeskrivelsen for mer informasjon om de enkelte emnene.

Alle studenter på programmet skal etablere en utdanningsplan i StudentWeb som bekreftes hvert semester.

Emner fra andre studiesteder kan også innpasses. Studenten må selv søke om å få disse innpasset. For å få bachelorgraden utstedt fra MF er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved MF. Det er opp til den enkelte å planlegge oppbygning av graden med tanke på opptak til videre studier eller ønsket jobbkompetanse.Se forslag til hvordan graden kan bygges opp under "Beskrivelse av programoppbygging".

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Undervisningen gis i fellesforelesninger og i seminargrupper. Det første året følger studentene samme opplegg som studenter på grunnstudier/årsstudiet i kristendom/RLE, se dette studieprogrammet for nærmere informasjon. Noe av undervisningen på 3.-6. semester vil være felles med undervisning på profesjonsstudiet i teologi.

Studenter anbefales å danne arbeidsgrupper/kollokviegrupper.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene vil veksle mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver, m.m. Merk at arbeidsformene på noen emner vil variere etter hvilken eksamensform/vurderingsform studentene velger.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilken eksamensform/vurderingsformer emnet har.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått eksamen. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000- og 2000-nivå (se nivåspesifikke karakterbeskrivelser under "MF Student" og "Eksamen"). Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Praktisk-teologiske emner vurderes med bestått/Ikke bestått.

Studieprogrammet Bachelor i teologi ved MF er et treårig studieløp. Det gir grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi. Studieprogrammet kvalifiserer for videre masterstudier i teologi og gir mulighet for overgang til profesjonsstudiet i teologi. Studentene kan enten fordype i hele spekteret av teologiske fag (bl. a. GT, NT, kirkehistorie, systematisk teologi, samt et av teologiens grunnspråklige emner), eller man kan spesialisere seg innenfor enkelte fagområder som for eks. misjonsvitenskap, religionspedagogikk og religionsvitenskap. Med dette studieprogrammet er altså veien videre ganske åpen og vil kunne være aktuelt for dem som vil ta en noe kortere teologisk utdanning som gir mulighet for stillinger innenfor Den norske kirkes trosopplæringsprogram eller for ulike tjenester i andre kirkesamfunn.

Kvalifikasjonsbeskrivelse

KUNNSKAP
Kandidaten…
Bred og fagteologisk kompetanse Har oversikt over teologi som fagfelt og kjennskap til de teologiske disipliners egenart, materiale, problemstillinger og metoder.
Bred kompetanse om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Har kunnskap om Bibelen og kristne tradisjoner, slik disse kommer til uttrykk i ulike kirkesamfunn, og om kirkenes og religionens rolle i samtiden.
Faglig bredde og utviklings-kompetanseHar kjennskap et bredt spekter av teologiske emneområder, og innsikt i hvordan en videreutvikler egen teologiske kompetanse.
FERDIGHETER
Kandidaten…
Anvende faglige verktøyKan anvende tilegnet kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger. Har en kvalifisert og bevisst tilnærming til formidling innenfor de fagfelter som er eksponert i studieprogrammet. Har innsikt i og tilgang til faglige verktøy og uttrykksformer, og har oversikt over relevant fagstoff.
Faglig utøvelse og utviklingKan anvende sin faglige kompetanse innenfor de teologiske fagområder som dekkes av studiet. Har grunnleggende ferdigheter i tolkning av bibeltekster og kunnskap om betydningen av den kristne kirkes tro, tradisjon og historie. Har grunnleggende kompetanse til å gjennomføre oppgaver knyttet til en kirkelig tjeneste på mellomhøyt nivå. Kan også gi avgrenset teologisk rådgivning.
SamhandlingKan motta veiledning og i samarbeid med andre ta del i planlegging og gjennomføring av oppgaver knyttet til aktuelle stillinger som krever teologisk innsikt og kompetanse.
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten…
Refleksjon over identitet Kan reflektere over forholdet mellom egen identitet, tro og utøvelse av teologisk innsikt.
Faglig bredde Er fortrolig med ulike faglige perspektiver som er formidlet i studieprogrammet. Kan utveksle erfaringer og synspunkter som bidrar til utvikling av god praksis.
Selvstendighet og samhandling Har evne til selvstendig arbeid og deltar i teamarbeid, i tråd med etiske krav og retningslinjer.
Faglig endringskompetanseHar tilstrekkelig faglig kompetanse til å tilpasse seg endringer av arbeidsplaner.
Etisk grunnholdningHar kunnskap om problemstillinger som stimulerer til en yrkesetisk grunnholdning i tilknytning til kirkelige tjenester.

Kvalifikasjon etter fullført program

Bachelor i teologi.

Utveksling

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold enten i løpet av 2 eller 3 året, 3, 4, 5 eller 6 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av bachelor i Teologi:

- Pacific Lutheran University
- University of Tübingen, Tyskland
- University of Leipzig, Tyskland
- University of Durham, UK
- University of Aarhus, Danmark

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.

Videre studier og karrieremuligheter

Bacheloren kan bygges videre til master i teologi. Om du ønsker å bli prest kan deler av graden innpasses i Profesjonsstudiet i teollgi. Med en bachelor i teologi kan du også jobbe innenfor kirke og undervisning.


Teologi, religion og samfunn

Mer om programmet

Theology, Religion and Society

6.sem.TEOL2735
Biblical Exegesis
(10 stp)
The Bible and Social IssuesConstructive Theology
5.sem.Yet to be establishedChurch in SocietySociology of Religion
4.sem.TEOL2725
Methods and Tools for Biblical Interpretation
(10 stp)
TEOL2640
Church in the World: Denominations and Ecumenism
(10 stp)
Judaism and Islam
3.sem.TEOL2450
Kristen initiasjon: Troen, dåpen og Ånden
(10 stp)
TEOL1610
Introduction to Contemporary Mission Studies
(10 stp)
RL1012
Introduction to Religious Studies and Hinduism and Buddhism
(10 stp)
2.sem.TEOL1410
Introduction to the History of Christianity
(10 stp)
SAM1210
Introduction to the Social Sciences
(10 stp)
EX1011
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.TEOL1715
Introduction to the Bible
(10 stp)
TEOL1415
Introduction to Systematic Theology
(10 stp)
EX1022
Examen facultatum: Critical Thinking and Academic Writing
(10 stp)
Semester.10 ECTS10 ECTS10 ECTS




Ungdom, Kultur og Trosopplæring

Mer om programmet

Kort intro til søkere

Søknad og opptakskrav

Innen 15. april. Søknad gjennom Samordna Opptak.

Opptak: For å bli tatt opp på studieprogrammet må man ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering. Søkere må fremlegge politiattest.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

20

Overgang til profesjonsstudiet i teologi

6.sem.TEOL1220
Gresk 2: Tekstarbeid
(10 stp)
TEOL1110
Hebraisk 1: Grunnelementer
(10 stp)
TEOL2210
Nytestamentlig metode og kontekst, Johannesevangeliet og paulinsk teologi
(10 stp)
5.sem.TEOL1210
Gresk 1: Grunnelementer
(10 stp)
LED2541
Ledelse og medarbeiderskap
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.TEOL2310
Teologihistorie
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.PED1030
Ungdomskultur og trosopplæring
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Kirke i kontekst
(10 stp)
2.sem.K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
PED1640
Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
K1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1015
Historie, livssynskunnskap og pedagogikk
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Programoppbygging

6.sem.FIL2010 Religionsfilosofi eller et annet valgemneTEOL2544
Bacheloroppgave
(10 stp)
TEOL2740
Kulturanalyse: Teologi og populærkultur (10 stp.)
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
5.sem.LED2541 Ledelse og medarbeiderfellesskapPED2010
Barn og unge i trosopplæringen
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.SAM1040
Demokrati, ulikhet og velferdsstat (10 stp.) eller et annet valgemne
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.PED1030
Ungdomskultur med trosopplæring (10 stp.)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Kirke i kontekst
(10 stp)
2.sem.K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
PED1640
Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
K1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1015
Historie, livssynskunnskap og pedagogikk
(10 stp)
Semester10 Studiepoeng10 Studiepoeng10 Studiepoeng

Beskrivelse av programmet

I studieprogrammet inngår 80 sp K-RLE, 20 studiepoeng examen philosophicum og facultatum, og 50 studiepoeng praktisk teologi.

Grunnstudienivå (1000-nivå)

Følgende emner på grunnstudienivå inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):
K1010 Bibelfag (10 stp)
K1020 Bibelfag og kristendommens historiek (10 stp)
K1030 Kristen livstolkning i dag (10 stp)
RL1010 Religionsvitenskap (10 stp)
RL1015 Historie, livssynskunnskap og pedagogikk (10 stp)
EX1010 Examen philosophicum (10 stp)
EX1020 Examen facultatum (10 stp)
TEOL1540 Innføring i praktisk teologi med praksis (10 stp)
PED1640 Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid (10 stp)
PED1030 Ungdomskultur (10 stp)

Fordypningsnivå (2000-nivå)

Følgende emner inngår i studieprogrammet på fordypningsnivå og er kjerneemner:
TEOL2540 Forkynnelse og gudstjenesteliv m/ praksis (10 stp)
TEOL2542 Ungdomsdiakoni og sjelesorg m/ praksis (10 stp)

Det vil i løpet av praksisperioden, og fortrinnsvis i 2. semester i tilknytning til praksisen i PED1640, bli foretatt en egnethetsvurdering av studentene.

Studieprogrammets struktur

Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge anbefalt oppbygging.

Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 1000- og 2000-nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 10-20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger og ferdigheter i utøvelse av ungdomsarbeid. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende, med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen / få avsluttende vurdering. For egnethetsvurdering, se utfyllende innholdskrav og studieprogresjon under.

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering
Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis i fellesforelesninger, seminargrupper, øvingsgrupper og PT-grupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med Årsstudium i Kristendom/KRLE, i andre med profesjonsstudiet i teologi.
Studenter anbefales å danne arbeidsgrupper/kollokviegrupper.

Arbeidsformer
Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål, fellesforelesninger og praksis.

Vurdering og karakterskala
Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/200-nivå). I enkelte emner gis det ikke gradert karakter, men emnet vurderes med "bestått"/"ikke bestått". Praksis vil normalt vurderes som "godkjent"/"ikke godkjent" for hvert semester. Praksis er forankret i ulike emner, og praksisdelen må være godkjent for at man kan bestå emnet.

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

 

Læringsutbytte

Studiet skal

- gi et faglig grunnlag for tjeneste som ungdomsleder i menighet og organisasjon

- utvikle studentens evne til å reflektere teologisk over praksis

- gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- gi kunnskap om andre religioner og livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

gi studenten faglig basis for videre studier innen teologi, diakoni, kateketikk og pedagogikk

Kvalifikasjonsbeskrivelser

DimensjonKUNNSKAP
Felt/aspekt:Kandidaten:
Faglig kvalifisering- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor den kristne tro og barne- og ungdomsteologi
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kjennskap til problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen
Faglig bredde- har kjennskap til ulike faglige perspektiver på ungdom og på kristent ungdomsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt
- kan drøfte og kombinere teologi, religionspedagogikk og kulturkunnskap for å belyse barne- og ungdomsarbeid
Ajourføring- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet
Barne- og ungdomsledelse- har kompetanse på ledelse av barne- og ungdomsarbeid i ulike kontekster
- kan fortolke, forhandle og videreføre den kristne tradisjon i møte med barn og unge i ulike kulturelle kontekster
Kunnskap knyttet til ulike studieretninger:
Ungdomsledelse - har kunnskap om ulike sider av organisasjon og ledelse
- har kunnskap om læringsteorier og menigheten som lærende fellesskap
Menighetspedagogikk- har fordypet kunnskap i nytestamentlig teologi og kirkebyggets teologi
- har god kunnskap om kirkens undervisning i historisk perspektiv
- har kjenneskap til og erfaring med å arbeide didaktisk
- har kunnskap om kirkens læreplaner,
Teologi- Se profesjonsstudiet i teologi
DimensjonFERDIGHET
Felt/aspekt:Kandidaten:
Teori og praksis - kan bringe relevant teori inn i praksisfeltet og reflektere over praksis i lys av denne
- har erfaring med ulike lederoppgaver
Beherske relevante faglige verktøy- har gode ferdigheter i å utøve ulike former for kristent barne- og ungdomsarbeid i ulike kontekster
Faglig utøvelse, refleksjon og utvikling- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- har evne til å rekruttere frivillige, veilede unge medarbeidere og selv la seg veilede og kunne endre kurs
Samhandling- forstår sin egen rolle i et team og kan arbeide i team, bygge nettverk og samhandle med ulike grupper og institusjoner
Ferdigheter knyttet til studieretning:
Ungdomsledelse/Menighetspedagogikk- kan skrive et større og selvstendig skriftlig arbeid innen selvvalgt emne der teori og praktisk erfaring kobles sammen
- kan tilrettelegge for læring i møte med ulike aldersgrupper
Teologi- Se profesjonsstudiet i teologi
DimensjonGENERELL KOMPETANSE
Felt/aspekt:Kandidaten:
Profesjonsetikk- har innsikt i grunnleggende faglige og profesjonsetiske problemstillinger omkring maktforhold, grenser, seksualitet, egen rolle- og yrkesutøvelse og taushetsplikt
- forstår sin egen forbildefunksjon
Planlegging og gjennomføring av prosesser- kan planlegge og gjennomføre varierte prosjekter
- har erfaring med å gjennomføre ulike trosopplæringstiltak og større arrangement
Formidling og kommunikasjon- kan kommunisere med barn og unge
- kan formidle kristen tro til barn og unge både i større og mindre sammenhenger
Nytenkning og innovasjon- kan bidra til å bygge nye tiltak i et barne- og ungdomsarbeid
- kan reflektere over kirkens rolle i et flerkulturelt samfunn

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag med spesialisering i Ungdom, Kultur og Trosopplæring.

Utveksling

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 3 året, 6 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av bachelor i Ungdom, Kultur og Trosopplærring. Vi foreslår følgende studiesteder innenfor UKT:

- Bethel College, USA
- Centre for Youth Ministry, Ridley Hall, Cambridge University, UK

 

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om utveksling i utlandet.

Videre studier og karrieremuligheter

Studieprogrammet gir grunnlag for videre Masterstudier i kristendomskunnskap, diakoni, kirkelig undervisning, religion, society and global issues (RSGI) og teologistudiet.

Studiet kvalifiserer for arbeid som barne-, ungdoms og menighetsarbeider i kirken og i kristne organisasjoner. Studenten vil etter fullført bachelor kunne søke stillinger som menighetspedagog, trosopplærer og barne- og ungdomsleder. Utdannelsen gir også faglig kompetanse til å være ungdomsleder i andre sammenhenger, som kulturarbeider i en kommune eller miljøarbeider/terapeut på ungdomsinstitusjoner.




Menighetsledelse, misjon og media

Mer om programmet

Kort intro til søkere

The Ministry, Mission and Media programme is designed to equip students for different types of ministry in churches around the world.

Biblical and Theological Foundations
The programme begins with courses in biblical studies and theology, giving students a solid foundation for studying leadership, practical theology, missiology and church history. The focus throughout the program is on equipping the students to be a part of a multifaceted congregational life in any context. A strong focus on the church around the world helps students from a variety of ecclesial and cultural backgrounds to develop an understanding for the importance of interpretation and reflection in ministry and mission, in Norway and around the world.

Communication and Media
The program has a core media component that focuses on two dimensions of communication and media. Students will learn tools to study and interpret different media sources. Students will not only learn to analyze, but will also learn the skills to create their own digital media that will serve to communicate the message they want to share. This will be connected to the wider programme and focus on ways the use of Media fits into aspects of mission and ministry in the life of the church.

For further information we refer you to our English website. Please click the language button on the top right corner.

Søknad og opptakskrav

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Krav til opptak

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Antall plasser

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Ministry, Mission and Media

6.sem.TEOL2715
Bibelen 2: GT, NT og bibelteologi
(30 stp)
5.sem.RL1011
World Religions
(10 stp)
EX1021
Examen facultatum
(10 stp)
EX1011
Examen philosophicum
(10 stp)
4.sem.TEOL1592
Youth Ministry
(10 stp)
TEOL1612
Worldviews in Media and Popular Culture: A Missiological Approach
(10 stp)
TEOL1812
Digital Media in Ministry and Mission: Blogging
(10 stp)
3.sem.TEOL1590
Practical Theology and Congregational life
(10 stp)
TEOL1611
Holistic Mission: Diaconia, Reconciliation, and Cross-cultural Ministry
(10 stp)
TEOL1811
Digital Media in Ministry and Mission: Practical Project
(10 stp)
2.sem.TEOL1410
Introduction to the History of Christianity
(10 stp)
TEOL1610
Introduction to Contemporary Mission Studies
(10 stp)
TEOL1810
Introduction to Digital Media in Ministry and Mission
(10 stp)
1.sem.TEOL1415
Introduction to Systematic Theology
(10 stp)
TEOL1591
Christian Leadership in Church and Society
(10 stp)
TEOL1715
Introduction to the Bible
(10 stp)
Semester10 ECTS10 ECTS10 ECTS

Beskrivelse av programmet

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Læringsutbytte

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Kvalifikasjon etter fullført program

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.


Lederutdanning for kateketer og menighetspedagoger

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Målgruppen for studiet er kateketer og menighetspedagoger i Den norske kirke. Andre kan søke om opptak.

 

Studiet forutsetter grunnleggende pedagogisk og teologisk/kristendomsfaglig kompetanse. Studiet legger opp til arbeid og refleksjon i nær tilknytning til egen arbeidshverdag.

 

For å bli tatt opp til studiet må man ha:

- Bachelorgrad eller tilsvarende (omfang 180 studiepoeng)

- Utdanningen må inneholde fagene teologi/kristendom og pedagogikk, begge i et omfang av 30 studiepoeng eller tilsvarende.

 

Oppstart til studiet høsten 2013 med søknadsfrist: 21. juni 2013 ved MF som har ansvar for opptak. Det vil være mulig å søke opptak til enkeltemner. Studentene søker opptak ved MF og blir registrert som studenter ved begge institusjonene. Det utstedes felles vitnemål.

Oppstart av studiet forutsetter et tilstrekkelig antall studenter.

 

Studiet har et omfang på 30 studiepoeng, fordelt på tre studieemner à 10 studiepoeng.

LED 5050: Organisasjon og ledelse

LED5060: Styring, økonomi og samarbeid

LED5070: Planarbeid, evaluering og kvalitetsutvikling

Studieemnene bygger på hverandre, og det gir best utbytte å ta emnene i nevnte rekkefølge.

 

Institusjonene har delt ansvar for emne LED5050, Organisasjon og ledelse. DHS har hovedansvar for emne LED5060: Styring, økonomi og samarbeid. MF har hovedansvar for emne LED5070, Planarbeid, evaluering og kvalitetsutvikling.

 

Undervisningssted vil være Oslo, enten på DHS eller på MF Undervisningen består av tre todagers samlinger hvert semester, med egenarbeid mellom samlingene for å imøtekomme deltidsstudenter. Det planlegges en utenlands studietur i det siste emnet.

Beskrivelse av programmet

Studieenheten har et omfang på 30 studiepoeng, fordelt på tre studieemner à 10 studiepoeng.

LED5050: Organisasjon og ledelse

LED5060: Styring, økonomi og samarbeid

LED5070: Planarbeid, evaluering og kvalitetsutvikling

Studieemnene bygger på hverandre, og det gir best utbytte å ta emnene i nevnte rekkefølge.

 

Institusjonene har delt ansvar for delemne LED5050, Organisasjon og ledelse. DHS har hovedansvar for delemne LED5060: Styring, økonomi og samarbeid. MF har hovedansvar for delemne LED5070, Planarbeid, evaluering og kvalitetsutvikling.

 

Undervisningssted vil være Oslo, enten på DHS eller på MF Undervisningen består av tre todagers samlinger hvert semester, med egenarbeid mellom samlingene for å imøtekomme deltidsstudenter. Det planlegges en utenlands studietur i det siste emnet.

Læringsutbytte

For hvert studieemne er det formulert kompetansemål som vektlegger studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene og skal være utgangspunkt for vurderingen.

 

Studenten skal ha:

- inngående kunnskap om organisasjons- og ledelsesfag og ha evne til å anvende denne kunnskapen i egen arbeidshverdag

- utviklet god refleksjon over egen lederrolle og ha evne til ledelse og samarbeid

- utviklet god forståelse for strukturer og lederroller i Den norske kirke

- utviklet evne til å lede pedagogisk planarbeid og evne til evaluering og kvalitetsutvikling av dette

- utviklet forståelse for kirken som et lærende fellesskap i stab, i møte med barn og unge, foreldre/foresatte og frivillige medarbeidere




Praktisk-teologisk utdanning

Mer om programmet




Religion in Contemporary Society: Public Issues - Global Perspectives

Mer om programmet

Program

4.sem.Master's thesis
(60 ECTS)
3.sem.Master's Thesis
2.sem.MET5010
Empirical Research Methods
(10 ECTS)
Elective course
(10 ECTS)
Elective course
(10 ECTS)
1.sem.SAM5010
Theoretical Perspectives: Religion in Contemporary Society
(10 ECTS)
SAM5020
Maps and Key Issues: Case Studies of Religion in Contemporary Society
(10 ECTS)
SAM5030
The craft: Research Skills and Professional Engagement in the Study of Religion
(10 ECTS)




Videreutdanning i universitetspedagogikk og veiledning

Mer om programmet




Praktisk pedagogisk utdanning

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Minstekrav til søkere:
- mastergrad
- minimum 60 studiepoeng innenfor både samfunnsfag og religion/KRLE
- Studenten må kunne fremvise politiattest ved studiestart.
- Karakterer vedlegges ved opptak. Eksamener som er avgjørende for kvalifisering av søker må være bestått før studiet starter.

Rangering av søkere:
Søkere til PPU rangeres etter en helhetsvurdering av den enkelte søker, der utdanningsgrad, antall studiepoeng og oppnådde karakterer vektlegges.

Antall plasser

20

Praktisk pedagogisk utdanning

2. semesterPPU1020
Pedagogikk 2, samfunnsfagdidaktikk og praksis
(30 stp)
1. semesterPPU1010
Pedagogikk 1, religionsdidaktikk og praksis
(30 stp)




Katolsk presteutdanning

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

The requirements for admission to the study programme is the Norwegian equivalent of the General Certificate of Education-Advanced Level, (G.C.E.A.) qualifying for University studies.

In addition the student is supposed to have acquired knowledge of the elements of form and syntax of Latin. Students who do not have Latin before starting the programme must take the course LA151 Latin before the end of the third study year.

In order to be given admission to the Master´s level of the program, the student must successfully have acquired a bachelor degree with the average grade C or better.

Katolsk studieretning

12.sem.TEOL5220AVH504Seminaret
11.sem.TEOL5210
Det nye testamente: De synoptiske evangeliene: Historie, tradisjon og fortelling
(10 stp)
Elective (10 stp)AVH504Seminaret
10.sem.Pontifical Bachelor in TheologySeminaret (Roma)
9.sem.Pontifical Bachelor in TheologySeminaret (Roma)
8.sem.TEOL24XX Ecclesiology, Escatology and Medieval Church History (10 stp)TEOL2100
Ikke-grunnspråklig innføring i arbeidet med Det gamle testamente
(10 stp)
RPSY501Seminaret
7.sem.TEOL24XX Trinity, Grace, Mariology (10 stp)TEOL2210
Nytestamentlig metode og kontekst, Johannesevangeliet og paulinsk teologi
(10 stp)
K2010Seminaret
6.sem.TEOL2461TEOL1220
Gresk 2: Tekstarbeid
(10 stp)
FIL1067Seminaret
5.sem.TEOL2460TEOL1210
Gresk 1: Grunnelementer
(10 stp)
FIL2067 Philosophy of the Church Fathers (10 stp)
Seminaret
4.sem.FIL2065
Ethics (10 stp)
FIL2066 Politisk filosofi (10 stp)FIL1066 Philosophy of Nature and Metaphysics (10 stp)Seminaret
3.sem.FIL1505
History of Western Philosophy (10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
FIL1060Seminaret
2.sem.K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
TEOL1461EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
Seminaret
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1020Seminaret
Semester10 stp10 stp10 stp

Beskrivelse av programmet

Programme Aim and Structure

The programme focuses on the core themes of Christian theology that provide the indispensable foundation for Christian ministry and a basis for further studies in theology. The programme does also provide the student basic training in Philosophy. The programme introduces first basic courses in theology and philosophy at a bachelor´s level, and from the fifth year, the programme aims at developing the knowledge acquired at the bachelor´s level, in order to give a more profound understanding of how to work academically and critically with theology in the fruitful tension between Church and Academia. The study will be in dialogue with research within theology and philosophy, and is scientifically legitimated by these disciplines. This dialogue will also contribute to an understanding of the different theories and methods employed by these disciplines.

The considerable number of core elements provides a structured and coherent degree. The programme will enable students to satisfy the academic requirements of academic formation for candidates for the Catholic priesthood.

The programme gives familiarity with Catholic theology understood as service in the Church based on a life of prayer and worship of God. It includes the study of the Bible, the history of the Church, philosophical, theological and moral subjects.

Beskrivelse av programmet

MF Norwegian School of Theology offers lectures and seminars taught in Norwegian/English. The students are expected to be present in the classes that are set up for the programme. They are encouraged to form informal study groups among themselves. The programme consists of a system of courses on four different levels: 100 (introductory), 200 (intermediate), 500 (advanced) and 600 (specialised). In addition, the students are expected to write an independent scholarly research work. Contracted tuition and supervision is provided over the two last terms during the writing of the thesis. The courses count from 10 to 30 ECTS. All courses are described in detail in a course description.

For each course, learning outcomes and competences are formulated emphasising the students´ insights into central scientific problems. The competence aims are formulated independently for each subject. The learning outcomes are formulated on three levels; ability to basic, ability and good ability. The work to fulfil these learning outcomes will contribute to reaching the competence aims, and is the basis for evaluation.

The programme Master in Theology, Study option: Catholic Theology - academic training for priesthood follows the rules for academic degrees, study programs, study plan, educational plans, modes of assessment, examinations, modes of evaluation, established by MF Norwegian School of Theology ("Forskrift om opptak, studier og eksamen»).

The programme includes one year of studies at The Pontifical University of Saint Thomas Aquinas. The courses at the Angelicum are specified in the following diagram.

 

 

Undervisning

Assessment methods

Courses can have a variety of course work/assignments (Book reports, essays, seminar presentations) which are to be completed during the lectures/seminars. At the end of the course there is final assessment (written examination, thesis and oral examination).

A full year for pastoral training will be placed somewhere in the first 5 years of the programme.

Læringsutbytte

Students who successfully complete the programme can expect to achieve:

Knowledge and Understanding
By the end of the programme, competent and diligent students can expect to have attained the following:
- a critical and evaluative grasp of the overall shape of areas of theology most relevant to Christian ministry, including the theological study required of candidates for the Catholic priesthood;
- a fully adequate knowledge of critical areas in Christian theology;
- an understanding of the scriptural, intellectual and spiritual traditions of Christian theology, informed by reasoned reflection, and an ability to apply hermeneutical principles;
- a critical understanding of contemporary discussions of issues in theology, morals and related fields.

The cognitive skills which are fostered are:
- the ability to analyse and synthesise complex key concepts and theories;
- the ability to identify, gather and analyse material from a wide range of sources as the basis for research;
- the ability to use secondary material critically and responsibly, and to make sound intellectual judgements;
- the ability to carry out personal research and produce formal oral and written presentations within a given subject area.

The practical and transferable skills which are fostered are:
- the ability to work collaboratively with others, both learning from them and contributing to their learning;
- the ability to use clear and cogent language in various kinds of written and oral presentations;
- the ability to act independently in planning and implementing tasks with an appreciation of the range of strategies available;
- the ability to reflect critically upon one´s own experiences of learning.

Videre studier

The Master´s degree qualifies for further studies on a doctoral level.




Metodistisk presteutdanning

Mer om programmet

Programoppbygning

10.sem.TEOL5520
Stiftspraksis med øvingsdager
(10 stp)
TEOL5530
Avsluttende praktikum
(20 stp)
9.sem.AVH5015
Masteroppgave i teologi:
(30 stp)
8.sem.TEOL5475
Hellighet i kristen tradisjon
(10 stp)
TEOL5570
Kristen spiritualitet i dialog med aktuelle strømninger
(10 stp)
Metode
7.sem.TEOL5310
Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie
(10 stp)
TEOL5210
Det nye testamente: De synoptiske evangeliene: Historie, tradisjon og fortelling
(10 stp)
TEOL5510
Sjelesorg med institusjonspraksis
(10 stp)
6.sem.TEOL2310
Teologihistorie
(10 stp)
TEOL2100
Ikke-grunnspråklig innføring i arbeidet med Det gamle testamente
(10 stp)
TEOL2510
Menighetspraksis, liturgikk og muntlig formidling
(10 stp)
5.sem.TEOL2771
Metodismens historie og teologi 2
(10 stp)
TEOL2772
Metodistisk spiritualitet med røtter i østkirken
(5 stp)
TEOL2570
Metodistkirkens Lære og Kirkeordning
(5 stp)
TEOL2610
Misjon, global kristendom og religionsdialog
(10 stp)
4.sem.TEOL1220
Gresk 2: Tekstarbeid
(10 stp)
TEOL2770
Metodismens historie og teologi
(10 stp)
TEOL2210
Nytestamentlig metode og kontekst, Johannesevangeliet og paulinsk teologi
(10 stp)
3.sem.TEOL1210
Gresk 1: Grunnelementer
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1510
Innføring i prestetjeneste og praktisk teologi
(10 stp)
2.sem.K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
K1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1015
Historie, livssynskunnskap og pedagogikk
(10 stp)

Kvalifikasjonsbeskrivelse


KUNNSKAP:
- god kunnskap om Metodistkirkens spiritualitet
- god kunnskap om den internasjonale The United Methodist Church
- avansert kunnskap om Metodistkirkens teologi
- avansert kunnskap om Metodistkirkens historie

FERDIGHETER:
- god evne til å delta i økumenisk og religionsteologisk debatt
- god evne til å utøve prestetjeneste i Metodistkirken

GENERELL KOMPETANSE:
- god evne til å delta i den generelle samfunns- og etikkdebatten
- god evne til å utøve prestetjeneste og lederskap

Karrieremuligheter

Studiet kvalifiserer til å bli ordinert prest i Metodistkirken - i Norge og i resten av verden. Det gir også mulighet til å bli prest eller pastor i flere andre kirkesamfunn og kristne organisasjoner.


Profesjonsstudium teologi

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

For opptak til første året søker du via Samordna opptak. Søknadsfrist er 15. april. Søkere som søker med realkompetanse, om særskilt vurdering eller om tidlig opptak, må søke innen 1. mars.

Alle kvalifiserte søkere får tilbud om plass. Kullet er normalt mellom 20-30 studenter.

Programoppbygning

12.sem.TEOL5520
Stiftspraksis med øvingsdager
(10 stp)
TEOL5530
Avsluttende praktikum
(20 stp)
11.sem.AVH5065/AVH5060 Masteroppgave

Mulighet for utveksling 10. sem
10.sem.Valgemne (10 stp), eller AVH5060 MasteroppgaveValgemne (10 stp), eller AVH5060 MasteroppgaveMetode
(10 studiepoeng)
9.sem.TEOL5580
Ledelse i kirken og ideelle organisasjoner
(10 stp)
TEOL5420
Etikk og religionsfilosofi
(10 stp)
TEOL5510
Sjelesorg med institusjonspraksis
(10 stp)
8.sem.TEOL5115
Salmene og troens liv
(5 stp)
TEOL5215
Første Korinterbrev og Johannes Åpenbaring
(5 stp)
TEOL5410
Åpenbaring, trinitet og inkarnasjon
(10 stp)
TEOL5710
Mellom tekst og preken: Teologi, hermeneutikk og retorikk
(10 stp)
Mulighet for utveksling 8. sem
7.sem.TEOL5310
Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie
(10 stp)
TEOL5110
Det gamle testamentets profetlitteratur og gammeltestamentlig teologi
(10 stp)
TEOL5210
Det nye testamente: De synoptiske evangeliene: Historie, tradisjon og fortelling
(10 stp)
Mulighet for utveksling 7.sem
6.sem.TEOL2310
Teologihistorie
(10 stp)
TEOL2410
Luthersk teologi i dag
(10 stp)
TEOL2510
Menighetspraksis, liturgikk og muntlig formidling
(10 stp)
5.sem.TEOL2610
Misjon, global kristendom og religionsdialog
(10 stp)
TEOL1120
Hebraisk 2: Tekstarbeid
(10 stp)
TEOL2110
Gammeltestamentlig metode, Deuteronomium og deuteronomistisk litteratur
(10 stp)
4.sem.TEOL1110
Hebraisk 1: Grunnelementer
(10 stp)
TEOL1220
Gresk 2: Tekstarbeid
(10 stp)
TEOL2210
Nytestamentlig metode og kontekst, Johannesevangeliet og paulinsk teologi
(10 stp)
3.sem.TEOL1210
Gresk 1: Grunnelementer
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1510
Innføring i prestetjeneste og praktisk teologi
(10 stp)
2.sem.K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
K1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1015
Historie, livssynskunnskap og pedagogikk
(10 stp)
Semester10 stp10 stp10 stp

Beskrivelse av programmet

MF har satt opp et fast studieløp (se programoppbygging) som vil gi en god faglig progresjon. Planlegging av undervisning tar utgangspunkt i dette studieløpet.

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.Se emnebeskrivelsen for mer informasjon om de enkelte emnene.

Alle studenter på programmet skal etablere en utdanningsplan i StudentWeb som bekreftes hvert semester.

Studieprogrammet utruster studenter for prestetjeneste i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, og for videre studier. Profesjonsstudiet er i overordnet mening et praktisk-teologisk studium. Det tar sikte på å gi en bred innføring i ulike disipliner innenfor teologi og KRLE ut fra profesjonsrelaterte perspektiver og interesser. 

Profesjonsstudiets lavere grad har en ganske fast struktur uten valgemner. Etter grunnstudiene (1. året) vil studentene hovedsakelig ha undervisning sammen med sitt eget kull. Gjennom veien til prestetjeneste og andre tiltak som er rettet mot kommende prester skal det tilrettelegges for felles læring og støtte gjennom et langt studium.

Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet organisert dels i disiplinrettede emner, dels i tverrfaglige emner. Det er lagt vekt på integrasjon av teoretisk og praktisk teologi og på tverrfaglig integrasjon mellom ulike teologiske disipliner. Det er også lagt vekt på at studenten skal opparbeide dybdekunnskap i utvalgte disipliner og slik også eventuelt kunne forberede seg for videre studier.

For studenter som ønsker prestetjeneste i Den norske kirke etter endt studium, er det obligatorisk å følge innføringsprogrammet Veien til prestetjeneste. Dersom du vurderer prestetjeneste i fremtiden, men ikke har bestemt deg ennå, er du også velkommen til å følge dette opplegget.

For å ta emner på høyere grad, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført.

Det gis overgang til cand.theol.-studiet, høyere grad, etter tre år, under forutsetning at opptakskravene (jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen, § 7) er innfridd.

Utfyllende innholdskrav

- Ex.phil. og ex.fac. må være gjennomført i løpet av de første 180 studiepoengene.

- Minimum 330 studiepoeng må være gjennomført for å kunne ta TEOL5520 og TEOL5530. Etter begrunnet søknad kan fagrådsleder i særskilte tilfeller dispensere fra dette kravet.

Norsk språk
Profesjonsstudiet i teologi kvalifiserer til prestetjeneste og annet teologisk arbeid i norsk kontekst. Programmet tar derfor sikte på å utvikle studenenes språklige ferdigheter, og stiller høye krav til studentenes muntlige og skriftlige formuleringsevne i norsk.

Bakgrunnen for ambisjonsnivå og krav er at prestetjenestens ulike gjøremål er utpreget språklige, enten det er forkynnelse og undervisning, samtaler med mennesker i krevende livssituasjoner, eller deltakelse i offentlige samtaler. Det som ytterligere skjerper kravene er hvordan prestetjenesten kombinerer praksiser, f.eks. når presten først lytter til en kompleks fortelling om en avdød i en ofte emosjonelt preget samtale, og deretter skal skrive og fremføre et minneord som ivaretar denne fortellingen.

Vekten på godt norsk språk skal ikke være i veien for et flerkulturelt studentfellesskap. MF ønsker et studentfellesskap med studenter med ulik geografisk og kulturell bakgrunn, og vil så langt det er rimelig og mulig legge til rette for at alle studenter skal utvikle sine språklige ferdigheter.

Innpassing
Emner fra andre studiesteder kan også innpasses. Studenten må selv søke om å få disse innpasset. For å få grad utstedt fra MF er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved MF.

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. 

Studentens grunnleggende arbeidsform vil fortsatt være egen lesing og skriving samt innsats i kollokviegrupper i tillegg til forelesninger.  

Det er til en viss grad mulig å tilpasse studiet ved å velge langsommere progresjon og alternativ rekkefølge (ved innpassing osv.). MF kan ikke love fullt undervisningstilbud til studenter som foretar slike individuelle tilpassinger, og det er en generell regel ved MF at man ikke kan avlegge eksamen i emner det ikke undervises i. Unntak kan etter søknad gjøres i særskilte tilfeller der det er nødvendig for studentens studieprogresjon. Ta kontakt med studieveileder for nærmere avklaring.

Læringsutbytte

Kandidater fra profesjonsstudiet i teologi ved MF har tilegnet seg og utviklet selvstendig kunnskap og ferdigheter i alle de teologiske hoveddisipliner (GT, NT, kirkehistorie, systematisk teologi og praktisk teologi). Profesjonsstudiet har innretning mot yrkesutøvelse som prest, og prestetjeneste i relasjon til enkeltmennesker og fellesskap, er den grunnleggende konteksten for læring og kompetanseutvikling i studiet. Studiet sikter mot at kandidatene skal ha evne til å være selvstendige teologer, som relaterer de ulike teologiske disiplinene til hverandre og til praksis.

Profesjonsstudiet i teologi etablerer en nær sammenheng mellom studiets læringsformer og prestetjenestens arbeidsformer. I profesjonsstudiet i teologi inngår det veiledede praksisperioder i 6., 9. og 12.semester. MF legger også vekt på å legge til rette for læring og danning til profesjonsutøvelse som prest, gjennom ulike tiltak i studentmiljøet og gjennom gode tilbud om utveksling med læresteder i utlandet.

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Lavere gradHøyere grad
Kandidaten…Kandidaten…
Bred og spesialisert fagteologisk kompetanse Har oversikt over teologi som fagfelt og kjennskap til de teologiske disipliners egenart, materiale, problemstillinger og metoder. Har god kunnskap om den enkelte disiplins egenart, materiale, historie, problemstillinger og metoder, med spesialisert innsikt i et avgrenset område; og har god evne til å integrere kunnskapen på tvers av fag og å relatere den til prestetjenestens kontekster.
Bred og spesialisert kompetanse om praksisfeltet Har gjennom bred innføring og begynnende disiplinstudium kunnskap om kristen tradisjon, om ulike kirkesamfunn og religioner, og om kirkens og religionens rolle i samtiden. Har gjennom videregående disiplinstudium, og tverrfaglig, hermeneutisk og kontekstuelt teologisk arbeid avansert kunnskap om Bibelen og kristen tradisjon og om kirkens og religionens rolle i samtiden.
Faglig utviklings-kompetanseHar kjennskap til hvordan en utvikler egen teologiske kompetanse. Har god evne til å utvikle egen teologiske faglighet, ved kontinuerlig faglig oppdatering og integrasjon av erfaring og teologi.

FERDIGHETER
Lavere gradHøyere grad
Anvende faglige verktøyKan utøve avgrensede deler av prestetjenesten under veiledning, herunder gudstjenestearbeid, forkynnelse og undervisning.Kan anvende bred teologisk kompetanse i en selvstendig og samhandlende praktisk prestetjeneste, der alle pastorale praksiser inngår: Pastoral ledelse, gudstjenestearbeid og ritualforvaltning, forkynnelse, sjelesorg og undervisning.
Teori og praksisKan reflektere teologisk over observert og utført praksisKan bruke teologisk teori i en faglig reflektert prestetjeneste
Faglig utøvelse og utviklingKan anvende sin faglige kompetanse i de ulike teologiske disipliner til avgrenset teologisk rådgivning.
Har grunnleggende ferdigheter i tolkning av bibeltekster og kunnskap om betydningen av den kristne kirkes tro, tradisjon og historie.
Kan anvende sin faglige kompetanse i selvstendig teologisk rådgivning.
Kan tolke bibeltekster og reflektere kirkens tro, tradisjon og historie inn i aktuelle kontekster.
Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

SamhandlingKan i samarbeid med andre ta del i planlegging og gjennomføring av avgrensede deler av prestetjenesten.
Kan motta veiledning i rammen av studiet.
Kan lede et team i planlegging og gjennomføring av de ulike oppgaver som hører til prestetjenesten.
Kan gi og motta veiledning både på enkeltheter og helhet i prestetjenesten.
GENERELL KOMPETANSE
Lavere gradHøyere grad
Muntlig formidling Kjenner til prestetjenestens forankring i god forvaltning av kropp, pust og stemme, og har evne til muntlig formidling. Er bevisst prestetjenestens forankring i kropp, pust og stemme, har god evne til tilstedeværelse og muntlig formidling, og kan øve og videreutvikle dette.
Refleksjon over identitet Kan reflektere over forholdet mellom egen identitet, tro og profesjonsutøvelse. Kan utøve prestetjeneste med høy grad av refleksjon over forholdet mellom egen identitet, tro og profesjonsutøvelse.
Kritisk og konstruktiv aktør Kan reflektere over prestetjeneste som kritisk og konstruktiv i spennet mellom tradisjon og innovasjon. Kan utøve prestetjeneste med høy grad av bevissthet om egen rolle som kritisk og konstruktiv aktør i spennet mellom tradisjon og innovasjon.
Selvstendighet og samhandling Ha evne til selvstendig arbeid og deltakelse i teamarbeid. Kan utøve prestetjenesten ansvarlig, med høy grad av selvstendighet og med høy grad av involvering og samhandling, og med evne til å veksle mellom disse.
Formuleringsevne Har god skriftlig og muntlig formuleringsevne. Har meget god skriftlig og muntlig formuleringsevne.
ProfesjonsetikkHar kunnskap om etiske problemstillinger med tilknytning til prestetjenesten. Kan utøve prestetjeneste med høy grad av moralsk bevissthet, evner å analysere relevante profesjonsetiske problemstillinger.

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført grad gir tittelen Cand.theol. (Candidatus/candidata theologiae).

Utveksling

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at du drar på utenlandsopphold enten i løpet 7., 8., eller 10. semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av cand.theol.-graden:

- Wartburg Seminary, USA
- Luther Seminary, USA
- VU Amsterdam, Nederland
- University of Tübingen og/eller Leipzig, Tyskland
- Stellenbosh University, Sør Afrika
- Luther Theological Seminary, Hong Kong


Hvordan:

MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til fellesemnene, valgemnene eller arbeidet med masteroppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om utveksling.

Videre studier og karrieremuligheter

Profesjonsstudiet i teologi (cand.theol.) er den utdanningen som kreves for å bli prest i Den norske kirke. Fullført profesjonsutdanning kvalifiserer til å søke om opptak i ph.d.-programmer i teologi, Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi og Mastergrad i klinisk sjelesorg. Studiet er også relevant for prestetjeneste/pastortjeneste i mange andre kirkesamfunn og i kristne organisasjone, og gir kompetanse til være utøvende teolog i relevante sammenhenger.


Profesjonsstudium teologi

Mer om programmet




Profesjonsstudium teologi - høyere grad

Mer om programmet




KRLE (Religion, livssyn og etikk)

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Du søker om opptak via SøknadsWeb. Se faktaboks over.

Antall plasser

Dette er et åpent studium med ubegrenset antall plasser. Opptaket avsluttes ved semesterstart.

KRLE Deltid

4.sem.KRLE1040
Etikk, filosofi, og kristen livstolkning
(15 stp)
3.sem.KRLE1030
Bibelen, religion og religionspedagogikk
(15 stp)
2.sem.KRLE1020
Bibelen og kristen livstolkning
(15 stp)
1.sem.KRLE1010
Religioner og livssyn
(15 stp)
Semester15 studiepoeng

Beskrivelse av programmet

KRLE1010 Religion, etikk og filosofi
Faglig og didaktisk innføring 3,0 stp
Religioner og livssyn 7,5 stp
Etikk og filosofi 4,5 stp

KRLE1020 Bibelen og kristen livstolkning

Bibelen 6,0 stp
Kristendommens historie 6,0 stp
Kristen livstolkning i dag 3,0 stp


KRLE1030 Bibelen, religion, livssyn og fagdidaktikk
Bibelen 6,0 stp
Religion og livssyn 4,5 stp
Fagdidaktikk 4,5 stp

KRLE1040 Etikk, filosofi, religion og kristen livstolkning
Kristendommens historie 4,5 stp
Kristen livstolkning i dag 6,0 stp
Etikk og filosofi 4,5 stp

KRLE-emnene er disiplinbaserte. De gir grunnleggende innføring i de kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner samt i religionspedagogikk og didaktikk.

De enkelte emnene har et omfang på 15 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. (Se også Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Undervisning

Organisering og arbeidsformer
Studiet er organisert som et deltidsstudium, med undervisning på lørdager.

Arbeidsformene består i det vesentlige av fellesforelesninger og selvstudium, men kan også omfatte frivillig oppgaveskriving. Lærerne kan svare på faglige spørsmål via e-post. Studentene har tilgang ved egen brukerkode (brukernavn og passord) til institusjonens internettbaserte undervisningsstøtte (Canvas). Studentene oppfordres til å danne egne kollokviegrupper.

Evaluering er en del av MFs system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. Studenten skal delta i evaluering av studietilbudene, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester.

Vi anbefaler følgende ressursbok om arbeidsmåter i studiet: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala
Emnene har avsluttende vurdering med skriftlig eksamen på 4 timer. Ved skriftlig eksamen anvendes hjelpemidlene beskrevet i emnebeskrivelsene. Eksamen avholdes normalt i periodene 15. mai-15. juni/ 15. november-15. desember. Oversikt over eksamensdatoer for ordinære eksamener er tilgjengelig fra semesterstart. Se emnebeskrivelsene.

På eksamen prøves studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. I vurderingen av eksamensbesvarelsene brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-nivå.

Sensuren kunngjøres normalt på StudentWeb.

Læringsutbytte

Studenten skal

- bli fortrolige med ideen bak skolefaget og med de faglige og didaktiske utfordringene i skolefaget

- bli bedre i stand til å legge faget til rette pedagogisk for elever med ulik bakgrunn i religion og livssyn, og til å formidle lærestoffet på en levende måte

- tilegne seg kunnskap om Bibelen og kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kunnskap om jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ulike livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kjennskap til etikk og filosofi, og bli fortrolige med det verdigrunnlaget som norsk skole bygger på

- utvikle forståelse, toleranse og respekt mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål, og øve opp evnen til dialog og til selvstendig og kritisk vurdering i spørsmål som gjelder religion, livssyn og etikk

- stimuleres til personlig vekst, til avklaring av egne tros- og livssynsspørsmål og til utvikling av yrkesetiske holdninger

Kvalifikasjon etter fullført program

Deltidsemnene KRLE1010-1040 gir samlet sett en grunnleggende innføring i KRLE-faget med overføringsverdi til religion og etikk-faget i videregående skole. Studiet tilsvarer et årsstudium i KRLE.

Studieretninger/Spesialiseringer

Semesteremne i RLE 1

Semesteremne i RLE 2



Trosopplæring for Den norske kirke

Mer om programmet

Kort intro til søkere

Engasjerer du deg i arbeid blant barn og unge, og ønsker å bli bedre rustet til å delta i kirkens trosopplæringsvirksomhet? Har du lyst til å jobbe med faglige spørsmål om Bibel, tro og tradisjon? Studiet gir en god innføring i sentrale deler av trosopplæringsplanen, med sikte på å gi faglig trygghet for arbeid innenfor kirkens trosopplæring. Emnene kan bygges inn i et lengre studieløp som kan inngå i andre utdanninger til kirkelige stillinger.

Beskrivelse av programmet

Studiet i trosopplæring er kompetansegivende. Det består av fire emner som tas over fire semester og gir 60 studiepoeng. Hvert emne gir 15 studiepoeng og kan tas som en selv-stendig enhet. Deltagerne kan velge om de vil ta ett eller flere emner basert på behov og tidligere utdanning. Hvert emne undervises gjennom 4-5 kurssamlinger á 2 dager. Emnene kan bygges inn i et lengre studieløp som kan føre frem til menighetspedagog (bachelor) eller kateket (master). Studiet kan også inngå i andre utdanninger til kirkelige stillinger.

Studiet gir en god innføring i sentrale deler av trosopplæringsplanen, med sikte på å gi faglig trygghet for utøvere innenfor kirkens trosopplæring. Emnene er lagt opp slik at kunnskapen skal kunne anvendes i det lokale trosopplæringsarbeidet.

Målgruppe:

- Menighetspedagoger og andre ansatte i prosjektstillinger / programstillinger innenfor trosopplæring.

- Frivillige trosopplærere og personer som ønsker å skaffe seg kompetanse innenfor kristendomskunnskap. Studiet er åpent for alle interesserte.

- Fellesrådsansatte i undervisningsstillinger kan søke støtte gjennom kompetanseutviklings-midlene for undervisningsansatte. For utlysninger og kriterier se www.ka.no/midler

Eksamen

Hvert emne har en avsluttende vurdering. Det kan være en skriftlig prøve eller utarbeiding av en vurderingsmappe der anvendelsen av kunnskapen i en lokal sammeheng står i fokus.

Fire enkeltemner:

Barn og unge i trosopplæringen - 15 stp (Våren 17)

Emnet gir grunnleggende kunnskap om trosopplæringsreformen i Den norske kirke, reformens bakgrunn, innhold og kontekst. Det belyser bl.a. problemstillinger knyttet til den kristne oppdragelsen i hjemmet, i familiens nettverk, og i samspillet mellom hjem og kirke i trosopplæringen. Barne- og ungdomsteologi drøftes i lys av psykologi, læringsteori og luthersk dåpsteologi.

Bibelen - troens kilde - 15 stp

(Høsten 17)

Emnet belyser ulike tekster i Bibelen og viser hvordan Bibelen har en selvsagt og sentral plass i kirkens liv. Flere av tekstene er relatert til kirkeåret. Emnet gir kunnskap om hvordan Bibelen behandler sentrale emner i teologien, og hvordan livet i alle sine fasetter avspeiles i Bibelen. Emnet viser også hvordan bibel-tekster kan anvendes i trosopplæringen.

Kirkens tro og tradisjon - 15 stp

(Våren 2018)

Emnet gir grunnleggende kunnskap om kirkens trosoverlevering i historisk og aktuelt perspektiv, og hvordan denne arven kan stå i en fruktbar dialog med etiske utfordringer og dagens religions- og livssynsmangfold.

Levende tro - kristen tro i praksis - 15 stp (Høsten 2018)

I dette emnet skal studentene arbeide med spørsmål om hvordan troen leves og praktiseres,

både i en gudstjenestemessig ramme og i hverdags-livet. Emnet vil også ta opp et utvalg av sentrale tema ved det å være menneske og ung.




Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Opptakskrav: Bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minst 180 studiepoengs omfang og minst to års relevant yrkeserfaring etter avsluttet utdanning. Utdanningen må inneholde minimum 60 stp. KRLE/Kristendom og 30 stp. pedagogikk.

Yrkeserfaring skal være arbeid i kirke og/eller organisasjon. MF avgjør hva som er relevant yrkeserfaring.

Innpassing av tidligere studier: Ta kontakt med studierådgiver for religion og pedagogikk for innpassing av tidligere studier. Hver søker vurderes individuelt.

Søknadsfrist: 15. juni for studiestart om høsten, med løpende opptak frem til semesterstart. Lokalt opptak via SøknadsWeb.

Åpner for søknad 1. april.

Antall plasser

10

Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning

6.sem.AVH5045 Masteravhandling (15 stp.)
5.sem.K5720 Kristen tro som ressurs for livstolkning med selvstendig masterarbeid (15 stp.)
4.sem.K5710 Bibel og formidling med selvstendig masterarbeid (15 stp.)
3.sem.PED5520 Kirken som lærende fellesskap (10 stp.)MET5045 Metode kateket (5 stp.)
2.sem.PED5550 Kirkebyggets teologi, gudstjeneste og læring med veiledet praksis (15 stp.)
1.sem.LED5070 Pedagogisk planarbeid, evaluering og kvalitetsutvikling (10 stp.)TEOL5550 Sjelesorg og diakoni i møte med barn, unge og familier (5 stp.)

Oppstart høst 2019

6.sem.AVH5045
Masteravhandling i erfaringsbasert master i kirkelig undervisning:
(15 stp)
5.sem.K5720
Kristen tro som ressurs for livstolkning og livsmestring med selvstendig masterarbeid
(15 stp)
4.sem.PED5550
Kirkebyggets teologi, gudstjeneste og læring med veiledet praksis
(15 stp)
3.sem.TEOL5580
Ledelse i kirken og ideelle organisasjoner
(10 stp)
TEOL5550
Sjelesorg og diakoni i møte med barn, unge og familier
(5 stp)
2.sem.K5710
Bibel og formidling med selvstendig masterarbeid
(15 stp)
1.sem.PED5520
Kirken som lærende fellesskap
(10 stp)
MET5045

Beskrivelse av programmet

Studiet tilbys på deltid, med emner på til sammen 15 studiepoeng pr. semester. Emnene kan tas som enkeltemner.

Det vil normalt være 2-3 samlinger per semester (à 2-4 dager). Arbeidsform er forelesninger, diskusjon,gruppearbeid og case, samt nettstøttet undervisning og arbeidsoppgaver mellom samlingene. Samlingene er lagt til MFs lokaler i Oslo. Studiet forutsetter mye selvstendig arbeid. Det vil være oppgaveinnleveringer underveis i emnene. De fleste emnene har hjemmeeksamen.

- LED5070: Pedagogisk planarbeid, evaluering og kvalitetsutvikling (10 stp) og TEOL5550: Sjelesorg og diakoni i møte med barn, unge og familier (5 stp).

- PED5550 Kirkebyggets teologi , gudstjeneste og læring med veiledet praksis (15 stp.)

- PED5520 Kirken som lærende fellesskap (10 stp.) + MET5045 Metode kateket (5 stp)

- K5710 Bibel og formidling (10 stp.) med selvstendig masterarbeid (5 stp.)

- K5720 Kristen tro som ressurs for livstolkning og livsmestring (5stp.) med selvstendig masterarbeid (10 stp.)

- AVH5045 Masteravhandling (15 stp.)

 De enkelte emnene har et omfang på 5 til 15 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Avhandling

Studenten leverer tre selvstendige oppgaver som til sammen utgjør det selvstendige arbeidet (30 stp.) For studenter som får innpasset emner fra andre studiesteder og som derfor ikke har fullført deler av det selvstendige arbeidet innenfor rammen av disse emnene, gis mulighet til å levere ett større arbeid på 30 stp. etter søknad.

Praksis

Det skal være veiledet praksis i menighet.

Profesjonssamlinger

Profesjonssamlingene er et møtepunkt for studenter både på erfaringsbasert og disiplinbasert master.

Masterstudiet forutsetter at grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse er tilegnet på bachelornivå. For Masterprogrammet forutsettes dette å ha skjedd gjennom en bachelorgrad som består av minimum 60 studiepoeng Teologi/ Kristendom/ KRLE og 30 stp. pedagogikk.

Studieprogrammet Erfaringsbaset Master i kirkelig undervisning følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF.

 

Innhold og progresjon

Gjennom studiet vil studentene arbeide med praktisk-teologiske, pedagogiske og didaktiske utfordringer og møte konkrete oppgaver som en kateket vil stå overfor i sin tjeneste.

Se tabell.

Undervisning

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

 Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, seminarundervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving og et selvstendig vitenskapelig arbeid.

 Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er beskrevet hva som er obligatoriske aktiviteter.

Studenter og lærere deltar i fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

 Karakterskala

For å bestå de enkelte emnene, må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav.

For de fleste emner brukes karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg. Vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk måte.

Noen av emnene i planen vurderes med karakterene bestått eller ikke bestått

 Praksis

Praksisperioden er veiledet. Dersom man ikke består praksis, vil man få tilbud om ytterlige én ny praksis. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om praksis (felles for prestestudenter og kateketstudenter).

I vurderingen av praksisperiodene vil studentene bli gjenstand for egnethetsvurdering.

Studenter som i lære og livsførsel setter seg utover de rammer som gjelder for vigslet tjeneste i Den norske kirke, kan nektes å gjennomføre praksis.

Læringsutbytte

 Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å gi god kristendomsfaglig kompetanse

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor kirkelig undervisning

- å stimulere til en menighetspedagogisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig kateketisk refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre selvstendig vitenskapelig arbeid

- å dyktiggjøre for pedagogisk yrkesutøvelse i kirke, skole og samfunn

- å gi godt grunnlag for å formidle kristendom i møte med samfunnet og kulturen forøvrig

Kvalifikasjonsbeskrivelse

DimensjonKUNNSKAP
Felt/aspektKandidaten:
• har avansert kunnskap om den kristne tradisjon og om barne- og ungdomsteologi
• har god kunnskap om religion og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
• har god kunnskap om barns og unges liv i en flerkulturell kontekst
Faglig kvalifisering• har avansert kunnskap om didaktikk og kan lede læringsarbeid i ulike institusjonelle sammenhenger som skole og kirke
• kan videreføre og aktualisere/nytolke den kristne tradisjon i møte med barn og unge i ulike kontekster
Didaktisk kvalifisering• kan vurdere ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver knyttet til skole og kirke som ulike rom, og kan anvende disse perspektivene på en saksvarende måte
Faglig bredde• har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole eller kirke, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid
Faglig endringskompetanse• har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole eller kirke, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid
Ajourføring• kan ajourføre seg faglig og pedagogisk og holde seg oppdatert på utviklingen innen religionspedagogikk nasjonalt og internasjonalt
Kirkens undervisningsleder, skolens ressursperson • er kirkens undervisningsleder, ansvarlig for læreplaner og opplæring og veiledning av medarbeidere
• er skolens ressursperson på religion, livssyn og etikk i undervisningen og på spørsmål som gjelder religion i skolesamfunnet
Teori og praksis• kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringsarbeidet
• kan drøfte erfaringer fra praksis og bidra til utvikling av ny teori og nye planer
DimensjonFERDIGHET
Beherske relevante, faglige verktøy• har gode ferdigheter i å utøve religionspedagogisk arbeid i ulike kontekster
• kan begrunne didaktiske valg og lede prosjekter
Planlegging, overblikk og gjennomføring• kan planlegge og lede andre i planlegging av helhetlige undervisningsopplegg, der overordnede planer, formål, virkemiddel og verktøy ses i sammenheng med den kompetanse undervisningen skal gi
Faglig utøvelse, refleksjon og utvikling• kan utøve egen profesjon og forstår behovet for å være i utvikling
• kan reflektere over egen og andres praksis, og gjennom veiledning kunne endre kurs
Samhandling• forstår sin profesjonsrolle i stab
• kan arbeide i team, bygge nettverk, lede frivillige og samhandle med ulike institusjoner og instanser
DimensjonGENERELL
Profesjonsetikk• har forståelse for grunnleggende faglige og profesjonsetiske problemstillinger omkring taushetsplikt, maktforhold, grenser, seksualitet, tro og livstolkning
• kan reflektere over sin egen rolle- og yrkesutøvelse
• forstår sin egen forbilderolle
Undervisningsprosjekt og læringsledelse• har kunnskap om kriterier for god undervisningsledelse i ulike kontekster som skole og kirke
• kan undervise og tilrettelegge læringsarbeid innenfor rammen av ulike kontekster
• kan lede tverrfaglige prosjekter og planprosesser
Formidling og kommunikasjon• har evne til å formidle på en faglig og pedagogisk måte i ulike sammenhenger
• har evne til god kommunikasjon med ulike aldersgrupper
Nytenking og innovasjon* kan holde seg oppdatert på faglige debatter, bidra til nytenkning og lede lokale innovasjonsprosesser

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen erfaringsbasert Master i kirkelig undervisning.

Videre studier og karrieremuligheter

Erfaringsbasert master i kirkelig undervisning kvalifiserer for arbeid som kateket i Den norske kirke.

Utdannelsen kvalifiserer også til arbeid i kristne organisasjoner, folkehøyskole og annet tilsvarende undervisningsarbeid.




Klinisk sjelesorg

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Opptaket foretas av MF i samarbeid med de institusjoner som er kurssteder for PKU. Det benyttes eget søknadsskjema, vedlagt egenberetning og opptaksintervju.

 

Det er løpende opptak hele året. Vi anbefaler at du søker om opptak til det semesteret du starter på avhandlingsarbeidet

 

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Oppbygging

 

Studieprogrammets struktur

4.sem.AVH8010
Masteroppgave i klinisk sjelesorg:
(30 stp)
3.sem.PKU503
Pastoralklinisk utdanning, 3. kurs
(20 stp)
Valgfritt fordypningsemne på 500-/600-nivå
2.sem.PKU502
Pastoralklinisk utdanning, 2. kurs
(20 stp)
Valgfritt fordypningsemne på 500-/600-nivå
1.sem.PKU501
Pastoralklinisk utdanning, 1. kurs
(20 stp)
Fellesemne
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Beskrivelse av programmet

Studieprogrammet innholder 3 PKU emner, hvert på 400 timers veiledet læring. Emnene utlyses oftest som heltidsstudium på 11-12 uker, av og til som deltidsstudium over 6-9 måneder. Minst ett av kursene må tas i Norge og minst ett av kursene skal være heltidsstudium (11-12 uker). Undervisning med læringspraksis er lagt til institusjoner som MF har samarbeidsavtale med. Det forutsettes en faglig progresjon og utvikling fra kurs til kurs i henhold til emnebeskrivelsene. Videre innholder studiet valgfrie fordypningsemner på til sammen 20 studiepoeng og et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng (masteravhandling), inklusive kurs i vitenskapsteori- og metode.

De overordnede målene for studiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500/600-nivå og skriver et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng, inklusive vitenskapsteori og metode.

Følgende emner inngår som studieretningsfag og er kjerneemner i graden:

PKU501 Pastoralklinisk utdanning, 1. kurs (20 stp)
PKU502 Pastoralklinisk utdanning, 2. kurs (20 stp)
PKU503 Pastoralklinisk utdanning, 3. kurs (20 stp)
Portalkurset (10 stp)
AVH8010 Masteravhandling (30 stp)
I tillegg kommer 20 studiepoengs valgfrie fordypningsemner.

Progresjon

PKU-emnene 501-503 utgjør grunnstammen i graden. Progresjonen fra kurs til kurs er beskrevet i emneheftet. Studiet starter ved opptak til PKU501. Det anbefales at Portalkurset tas like før eller etter PKU501. De valgfrie emnene kan tas mellom, før eller etter PKU501, PKU502 og PKU503.
De enkelte emnene har et omfang på fra 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene.

Profilering av eget studium
Studieprogrammet gir studentene anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje ved valg av kurssteder for PKU-emnene, ved valg av fordypningsemner samt tema for avhandling. De valgfrie fordypningsemnene skal være sjelesorgfaglige relevante og godkjent av MF ved Programutvalget. I Programutvalget er MF og PKU-veiledere representert med 2 representanter hver.

Læringsutbytte

 

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- Ha omfattende og grundig kunnskap om sjelesorgfaget som teologisk og klinisk disiplin
- Ha god kunnskap om metoder og arbeidsmåter i sjelesørgerisk praksis
- Ha god kunnskap om egen person og livserfaring og betydningen av slik innsikt i møte med konfidenten
- Ha kunnskap om vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger og den rolle disse spiller i utformingen av en reflektert sjelesorgforståelse
- Ha god kunnskap om vilkår for interdisiplinære og tverrfaglige dialoger og hvordan sjelesorgens egenart kan artikuleres i slike dialoger
FERDIGHETER
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- Ha ferdigheter som sikrer høy kvalitet i en spesialisert utøvelse av sjelesorg i kirke, helsevesen og samfunn
- Ha gode ferdigheter i å anvende et bredt spekter av sjelesørgerisk metoder og teknikker tilpasset den konkrete sjelesørgeriske situasjon
- Ha gode ferdigheter i å tilrettelegge praktiske og relasjonelle rammer som ivaretar konfidenten og optimaliserer utbytte av sjelesorgsamtalen
- Ha ferdigheter knyttet til utforming og gjennomføring av selvstendig faglig-vitenskapelig arbeid innenfor fagfeltet
GENERELL KOMPETANSE
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- Ha god kunnskap om sjelesorgens identitet og kirkelige forankring både slik denne utformes teologisk og slik den tar form i praktisk-sjelesørgerisk virksomhet
- Ha gode faglige forutsetninger for å kunne formidle fagets innhold på en kritisk reflektert måte i møte med andre fagtradisjoner og aktuelle utfordringer i samtidens sosiale og kulturelle kontekst

Kvalifikasjon etter fullført program

Mastergrad i klinisk sjelesorg.

Utveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.




KRLE / religion og etikk

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Opptak: MF har følgende rammebestemmelse og opptakskrav til studieprogrammet:

- Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minimum 180 studiepoeng, eller tilsvarende.
- En fordypning i emner eller emnegruppe i KRLE/kristendomskunnskap/religionsvitenskap på minst 60 studiepoeng.
- 2 års relevant yrkespraksis. MF vurderer hva som er relevant yrkespraksis.

MF kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpet nevnt ovenfor.

Søknadsfrist
Søknadsfrist er 15. august. Søk via SøknadsWeb

Antall plasser

20

Erfaringsbasert Master i KRLE/Religion og etikk

3. årAVH505
Masteroppgave erfaringsbasert master i KRLE/Religion og etikk:
(30 stp)
2. årValgfritt fordypningsemne
(10 stp.)
BIB511
Bibelteologi
(10 stp)
ST525
Filosofi og hermeneutikk
(5 stp)
MET508
Metodelære: Deltid
(5 stp)
1. årRP501
Religion og læring
(10 stp.)
RL5020
Mediert religion: Hellige tekster, skjønnlitteratur og underholdningsmedier
(10 stp)
RV502
Islam: Tro, tradisjon og fornyelse
(10 stp)

Kvalifikasjonsbeskrivelse

KUNNSKAP
Felt/aspekt:KANDIDATEN:
Faglig kvalifisering- har omfattende kunnskaper på sentrale områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning
- har kunnskap om forskningsmetoder og evne til selvstendig faglig skriving gjennom masteravhandlingen
Faglig bredde- kan vurdere ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver
Faglig endringskompetanse- har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid
Skolens ressursperson på religion - er skolens ressursperson på religion/livssyn i undervisningen og på spørsmål som gjelder religion i skolesamfunnet
 
FERDIGHET
Felt/aspekt:KANDIDATEN:
Teori og praksis - kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringsarbeidet
- kan drøfte erfaringer fra praksis og bidra til utvikling av ny teori og nye planer
Beherske relevante faglige verktøy- har gode ferdigheter i å analysere ulike kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over religionspedagogisk arbeid i ulike kontekster og begrunne didaktiske valg
Planlegging, overblikk og gjennomføring- kan planlegge helhetlige undervisningsopplegg, der overordnede planer, formål, virkemiddel og verktøy og ønsket kompetanse, sees i sammenheng
 
GENERELL KOMPETANSE
Felt/aspekt:KANDIDATEN:
Fordypning og anvendelse- behersker fagområdet religion, livssyn og etikk, og kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder i skole og samfunn
Refleksjon og formidling- har evne til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid og skriftlig framstilling av fagstoffet
Nytenkning og innovasjon- kan holde seg oppdatert på faglige debatter og bidra til nytenkning

Beskrivelse av programmet

Det erfaringsbaserte studiet er primært rettet mot KRLE-faget i grunnskolen og religion og etikk i den videregående skolen. Studiet tar sikte på å bedre forståelsen for faglige og didaktiske problemstillinger i grunnskolen og i den videregående skolen. Studiet er åpent for alle som er kvalifisert for opptak.

Profilering av eget studium
Dette mastergradsprogrammet gir studentene noe anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje ved valg av tema for avhandling og ved valg av fordypningsemne.

Studentene kan etter søknad bytte ut enkelte emner med ekvivalerende emner avlagt ved MF eller ved andre institusjoner.

Innhold og progresjon
Programmet er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 5000- og 600-nivå og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling).

Følgende emner i mastergradsstudiet er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:
RP501 Religion og læring (10 stp)
RL5020 Mediert religion: Hellige tekster, litteratur, populære medier (10 stp)
RV502 Islam (10 stp)
BIB511 Bibelteologi (10 stp)
ST525 Filosofi og hermenutikk (5 stp)
MET508 Metodelære (5 stp)
AVH505 Masteravhandling (30 stp) med relevans for studieprogrammet.

I tillegg skal det velges ett valgfritt fordypningsemne (10 stp) fra 6000-nivå eller mulige emner på 5000-nivå tilhørende andre studieprogram. Det undervises i emne TE607 Kristendommens kulturhistorie som fordypningsemne, men studentene står fritt til å velge et annet emne på masternivå.

Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra til å nå kompetansemålene.

Progresjon: Normert tid for programmet er tre år. Progresjonen i studiet er organisert slik at det undervises i tre emner hvert år over to år. Det betyr at studentene får et slags «tre-semestersystem» i løpet av et studieår. Det siste året er det arbeid med avhandling. Etter hvert emne er det avsluttende vurdering.

Undervisning

Arbeidsformer
Arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Arbeidsformer
Det legges opp til arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, avhandlingsseminar og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Som ressursbøker til arbeidsmåter i studiet brukes:

Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Tove Pettersen: Skriv: fra idé til fagoppgave, Ad Notam Gyldendal, 2. opplag Oslo 2003.

Læringsutbytte

 Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning

- å stimulere til en faglig og fagdidaktisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, samfunn og kirke

- å gi et faglig grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir graden Erfaringsbasert master i KRLE / Religion og etikk.


Praktisk teologi

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Det er anledning til å søke opptak til programmet samtidig med søknad om opptak til enkeltemner innenfor programmet.
Søknadsfrist til enkeltemner angis ved utlysning. Søknad sendes den institusjon som tilbyr emnet. Søknad om permisjon og økonomisk støtte for ansatte i bispedømmene sendes arbeidsgiver innen de fastsatte fristene 15. mars og 15. september.

Krav til opptak

 For å bli tatt opp teologi på programmet må man:

- Være tildelt graden cand. theol. eller tilsvarende.

- Ha minimum 2 års praksis i prestetjeneste. MF avgjør hva som er relevant praksis.

For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer.

 

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Oppbygging

 

Beskrivelse av programmet

Følgende rammekrav stilles for å oppnå graden Master i praktisk teologi (med angitt fordypning) ved ett av de tre teologiske fakultetene i Norge.

Obligatorisk emne
Programmet har ett obligatorisk emne på 10 stp: Prest og teolog i praksis


På bakgrunn av kompetanse og praktisk erfaring som prest skal deltageren etter fullført emne ha videreutviklet sin grunnkompetanse, og ha tilegnet seg fordypet innsikt i hvordan teologi utøves i forholdet mellom praksis - teori/refleksjon - praksis. Dette skal resultere i at deltageren har tilegnet seg ny kunnskap om presten som utøvende teolog i kirke, i profesjon og i praksis, og deltageren skal videre være i stand til å omsette denne kunnskapen i praksis. Emnet må være avlagt før det selvstendige arbeidet kan påbegynnes.

Selvstendig arbeid
Graden må inneholde et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Institusjonene avgjør selv hvor mange studiepoeng kandidaten må ha avlagt før det selvstendige arbeidet påbegynnes. Arbeidet med det selvstendige arbeidet skal være forskningsbasert og ta i bruk metoder og teoretiske perspektiv som er spesifikke for dette masterstudiet. Det selvstendige arbeidet kan utføres som ett av de nedenstående:
- et større skriftlig arbeid (normalt 50 - 70 sider)
- et praktisk forskningsprosjekt i felt/praksis med en forskningsrapport (se nærmere spesifikasjoner i emnebeskrivelse)
- en del (delarbeid) av en gruppeundersøkelse dersom den representerer en innsats hvor arten og omfanget av den enkeltes arbeidsinnsats lar seg identifisere (se nærmere spesifikasjoner i emnebeskrivelse).
- levere flere enkeltarbeider dersom disse samlet sett utgjør et innholdsmessig hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides en sammenfattende introduksjon som gjør nærmere rede for helhet og struktur i arbeidet.

I tilknytning til arbeidet med masteroppgaven skal deltageren delta i 2 framleggsseminar. Det første skal gjennomføres tidlig i studiet, og deltageren skal her legge fram et tema for oppgaven som så drøftes. Når deltageren er i gang med å utarbeide oppgaven, skal det andre gjennomføres. Da skal en del av oppgaven/arbeidet legges fram til felles drøfting. Samtidig skal deltageren være hovedrespondent på en annens framlegg.

Det selvstendige arbeidets problemstilling skal velges innenfor fagområdet til ett av de emner kandidaten har tatt. Valg av oppgave skal skje i god tid før arbeidet påbegynnes. Institusjonen studenten knytter seg til for oppgaven skal godkjenne valg av fagområde samt utpeke veileder. Emnet/prosjektbeskrivelse/disposisjon for oppgaven skal godkjennes av veileder. Emnet for oppgaven må være slik at den planlagte utarbeidelse ikke er dekket av tidligere arbeider, selv om det i mange tilfelle vil være mulig å ta opp et tidligere behandlet emne under nye synsvinkler.

Oppbygning av graden og faglig fordypning

Utover dette kan kandidatene bygge opp sin egen grad etter egne og eventuelt arbeidsgivers ønsker. Dersom man ønsker en særskilt faglig fordypning kreves det at man har tatt et 20- poengsemne innenfor fordypningen. Det selvstendige arbeidet gjennomføres innenfor samme fagområde. Programmet kan også gjennomføres uten at det angis særskilt fordypning.

Tilknytningskrav
Minst 60 av gradens studiepoeng må være avlagt ved de tre teologiske fakultetene. Øvrige emner kan tas ved de samme institusjoner, eller ved andre norske eller utenlandske institusjoner som er akkreditert, og dersom de aktuelle emnene er gitt på mastergradsnivå. Selvstendige studier kan på forhånd godkjennes som fordypningsemner ved en av de ovennevnte institusjoner. Kurs som gis av institusjoner som ikke er akkreditert vil normalt ikke kunne inngå i graden dersom kursopplegget på forhånd ikke er godkjent av de samarbeidende institusjoner gjennom en samarbeidsavtale eller annen forhåndsgodkjenning.

Faglige områder for graden
Samarbeidspartene for graden forplikter seg over en rulleringsperiode å gi tilbud om undervisning innenfor sentrale emner innenfor praktisk teologi. Det er utarbeidet en plan som angir emner som undervises for de neste tre år. Hovedemner som vil bli undervist med jevne mellomrom er bl.a.:
- Liturgikk
- Homiletikk
- Pastorallære
- Menighetspedagogikk
- Sjelesorg
- Missiologi
- Spiritualitet
- Arbeidsveiledning
- Kirkerett

I tillegg vil det bli gitt kurs/bli undervist i emner som er hentet fra teologiens klassiske disipliner (teoretikumsdisipliner). Forutsetningen for å få emner fra denne gruppen inkludert i graden er at emnet forholder seg aktivt til praksis i kunnskaps- og ferdighetstilegnelse.

Generelt om strukturen
Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på masternivå og av et større selvstendig arbeid. I emnebeskrivelsene er det angitt om det aktuelle emnet kan inngå i denne graden. For at et emne skal kunne inngå i graden er det et krav at emnet leder frem til økt teologisk refleksjon, og at emnet bygger på praksis og bruker praksiserfaringer aktivt i kunnskaps- og ferdighetstilegnelse. Som en hovedregel kan emner byttes ut med emner på samme nivå, forutsatt at emnet er godkjent for å kunne inngå i graden master i praktisk teologi.

De enkelte emnene har normalt et omfang på 10 eller 20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på deltagerens innsikt i sentrale faglige problemstillinger.

For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (jfr. -Vurdering-).
Hvis et emne som inngår i graden overlapper i faglig innhold med et annet emne i graden, reduseres antall studiepoeng i samsvar med graden av overlapp.

Profilering av eget studium
Studieprogrammet gir kandidatene god anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje først og fremst ved valg av faglige emner, dernest ved valg av omfang og tema for masteravhandlingen.

 

Ta kontakt med studieveileder for planlegging av studiet, som er individuelt sammensatt.

Erfaringsbasert master i praktisk teologi er en videreutdanningsgrad som bygger på graden cand theol/profesjonsstudiet i teologi. Med utgangspunkt i kompetanse tilegnet i grunnstudiet, samt praksiserfaringer gir studiet perspektiver og kompetanse til å forstå praksisfeltet for prestetjenesten på nye måter. Studiet gir spesialkompetanse til å være utøvende teolog i prestetjeneste og i andre relevante sammenhenger. Studieprogrammets hovedmålsetning er å gi en utdannelse på høyt nivå som bidrar til å gi prester en styrket kompetanse til å utøve teologi i praksis, og til å gi kandidatene økt kompetanse innen de praktisk-teologiske disipliner. Studiet skal dessuten gjøre kandidatene i stand til å gjennomføre et vitenskapelig selvstendig arbeid, skriftliggjort i en Masteroppgave. (30 stp) Programmet forutsetter praksiserfaring som bringes med inn i studiet. Alle emner i programmet er orientert mot praksisfeltet eller prøves ut i praksisfeltet. Studiet gir stor grad av individuell fordypning og valg av studieemner med praktiskteologisk relevans.

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Kandidaten…
Bred og spesialisert praktiskteologisk fagkompetanse - Har god kunnskap om de praktiskteologiske disipliners egenart, materiale, historie, problemstillinger og metoder.
- Har spesialisert innsikt i et avgrenset område innenfor praktisk prestetjeneste.
- Har god evne til å integrere kunnskapen på tvers av disipliner og å relatere den til prestetjenestens ulike kontekster.
Kompetanse i praktiskteologisk metode - Har god kunnskap om modeller for teologisk refleksjon over pastoral praksis.
Faglig utviklings-kompetanse- Har god evne til å utvikle egen teologiske faglighet, ved kontinuerlig faglig oppdatering og integrasjon av erfaring og teologi.
FERDIGHETER
Kandidaten...
Anvende faglige verktøy- Kan anvende modeller for teologisk refleksjon over helheten i den pastorale praksis.
- Kan på en fordypet måte reflektere teologisk over ett eller flere utvalgte pastorale praksisfelt.
Faglig utøvelse og utvikling- Kan gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid der utfordringer fra praktisk prestetjeneste bearbeides metodisk og der resultatet gjøres tilgjengelig gjennom en masteroppgave (30stp)
Samhandling- Kan inngå i en fordypet faglig refleksjon over pastoral praksis i samspill med andre.
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten...
Refleksjon over identitet- Kan utøve god prestetjeneste med høy grad av refleksjon over forholdet mellom egen identitet, tro og profesjonsutøvelse.
Kritisk og konstruktiv aktør - Kan utøve god og spesialisert prestetjeneste innen en eller flere pastorale praksisområder. Prestetjenesten kan utøves med høy grad av bevissthet om egen rolle som kritisk og konstruktiv aktør i spennet mellom tradisjon og innovasjon.
Selvstendighet og samhandling - Kan utøve prestetjenesten ansvarlig, med høy grad av selvstendighet og med høy grad av involvering og samhandling, og med evne til å veksle mellom disse.
Formuleringsevne - Kan på en meget god måte formidle praktiskteologisk fagkompetanse, både skriftlig og muntlig
Profesjonsetikk- Kan utøve praktisk prestetjeneste med høy grad av moralsk bevissthet, og kan innenfor en eller flere pastorale praksisområder ha spesialkompetanse til å analysere relevante profesjonsetiske problemstillinger.

Kvalifikasjon etter fullført program

Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi.

Utveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.




Interkulturell kommunikasjon

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 418 

Opptak: For å bli tatt opp til årsstudiet må man ha generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering.

Antall plasser

35 studieplasser pr. år.

Oppbygging

Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):

Studiets første semester (30 sp) som består av emnene
- SAM1515 Interkulturell kommunikasjon (10 stp)
- SAM1525 Interkultuell kommunikasjon - Studieopphold (20 stp

Studiets annet semester (30 sp) som består av de frittstående emnene
- SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II (10 stp)
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge (10 stp)

- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av "de andre" i media, bistand og humanitært arbeid (10 stp)

IK

2.sem.SAM2510
Interkulturell kommunikasjon II
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
SAM2550
Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av "de andre" i media, bistand og humanitært arbeid
(10 stp)
1.sem.SAM1515
Interkulturell kommunikasjon
(10 stp)
SAM1525
Interkulturell kommunikasjon - Studieopphold
(20 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Beskrivelse av programmet

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon har et omfang på 60 studiepoeng (stp).

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF vitenskapelig høyskole., jf. forskrift 2. november 2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole..

For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning samt forskrift 2. november 2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole.

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon er et tverrfaglig og flerfaglig studium. Det bygger på sentrale bidrag fra sosialantropologi, generell kommunikasjonsteori og tverrfaglig u-landskunnskap. I studiet inngår det også praktisk erfaring med interkulturell kommunikasjon, gjennom studieopphold i en lokal/regional kulturell kontekst i sør eller øst.

Gjennom teoretisk studium og praktisk kommunikasjon i en lokal/regional kulturell kontekst vil studentene få grunnleggende innsikt i andres kultur. En viktig forutsetning for å forstå andre er å forstå egen kultur. Derfor er også reflektert innsikt i hvordan egne kulturelle forestillinger og uttrykk utvikles og fungerer, sentralt for studiet. Denne innsikt og den formidlingskompetanse den gir, er et godt grunnlag for studenter som sikter seg inn på yrker eller fagstudier i inn- og utland der interkulturell kompetanse er relevant.

Det faglige arbeidet omfatter også livssynsspørsmål og spørsmål knyttet til et kristent verdigrunnlag og kristen formidling. Samtidig legges det vekt på at god kommunikasjon krever innlevelse, forståelse og respekt for andres kultur, religion og livssyn. Studentene skal få et grunnlag til å sette seg inn i andres livssyn og se hvordan det preger deres holdninger og handlinger, og finne fram til dialogiske måter å løse felles samfunnsoppgaver på.

De felles, overordnede målene for studiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 1000-nivå og 2000-nivå. Studiet inneholder blant annet en studietur, for tiden til Kina.

 

Oppbygning

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og ev. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og ev. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid (essay).

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Det foreligger en beskrivelse av vurderingskriteriene for karakterene på 1000-nivå og 2000-nivå.  

Læringsutbytte

Studiet skal
- gi grunnleggende teoretisk innsikt med relevans for interkulturell kommunikasjon
- gi praktisk erfaring med interkulturell kommunikasjon i en lokal/regional kulturkontekst
- stimulere til holdninger som kombinerer refleksjon over kristen kultur- og verditradisjon med forståelse og respekt for andre kulturer og tradisjoner
- kvalifisere for ulike yrker og for videre studier hvor det kreves kompetanse i interkulturell kommunikasjon

Studiets første semester skal gi studenten:
- god kunnskap om interkulturell teori
- kjennskap til globale strukturer og utviklingstrekk i en verden preget av økt utveksling og kontakt på det personlige plan og gjennom ulike medier
- god kunnskap om den rolle livssyn og religion spiller i interkulturell kommunikasjon
- god kunnskap om hvordan en kommuniserer på en meningsfull måte med personer fra andre kulturer
- evne til å reflektere over egen kulturbakgrunn i møte med mennesker i andre kulturer
- evne til å reflektere over et personlig møte med en kulturkontekst i sør eller i øst 

Studiets annet semester er en videreføring av første semester og innebærer både en fordypning og spesialisering. Studiet av annet semester skal gi studenten:
- god kunnskap om viktige teoretiske grunnlagsproblemer og deres forhold til en interkulturell kontekst
- god kunnskap om interkulturell kommunikasjon i relasjon til en eller flere spesifikke faglige eller kulturelle kontekster
- evne til å relatere faget til sentrale problemstillinger i ulike yrker hvor interkulturell kommunikasjon inngår
- evne til å kommunisere på en tilfredsstillende måte med mennesker fra andre kulturer
- evne til å gjøre bruk av empiriske vitenskapelige metoder brukt ved beskrivelse og analyse av kultur og livssyn, og gjennom dette reflektere over praktiske og teoretiske problemstillinger på den interkulturelle arenaen.

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Videre studier og karrieremuligheter

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon er relevant for alle som ønsker en dypere forståelse av det kulturelle mangfold som vi lever i, og hvorfor samfunnet er blitt slik det er. Det er særlig aktuelt for mennesker som gjennom sin yrkesutøvelse eller i annen sammenheng vil arbeide sammen med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn sin egen, enten i Norge eller i et annet land. Dette kan gjelde innenfor skole, helse-/sosialsektoren eller annen offentlig tjenesteyting, frivillige organisasjoner eller internasjonalt arbeid som bistand, misjon eller næringsliv.


Kristendom/KRLE

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Søknadsfrist
15. april for studiestart om høsten. Søknad via Samordna Opptak.
15. desember for studiestart om våren. Søk enkeltemner via Søknadsweb.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

 

Antall plasser

40

Oppbygging

 

Årsstudium i Kristendom/KRLE

Vår semesterK1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
K1020 eller RL1030EX1010 Examen philosophicum eller fordypningsemne
Høst semesterK1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1015
Historie, livssynskunnskap og pedagogikk
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Beskrivelse av programmet

Reglement

Studieprogrammet Årsstudium i kristendom/KRLE følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).

Oppbygning
De enkelte grunnstudieemnene gir grunnleggende innføring i kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner og i religionspedagogikk og didaktikk. Det er lagt vekt på at studentene gjennom disse innføringsemnene skal opparbeide seg kunnskap i de enkelte disiplinene, og slik være faglig forberedt på eventuelle videre studier innenfor religionsfag eller teologi.
De enkelte emnene har et omfang på 10, 20 eller 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål: Kunnskapsmål med stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om og god kunnskap om og ferdighetsmål: evne til.

De enkelte emnene har et omfang på 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål: Kunnskapsmål med stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om og god kunnskap om og ferdighetsmål: evne til.

Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):

Høstsemesteret:

K1010 Bibelfag (10 stp)

RL1010 Religionsvitenskap (10 stp)

RL1015 Historie, livsynsskunnskap og pedagogikk (10 stp)

Vårsemesteret:

K1020 Bibelfag og Kristendommens historie (10 stp) eller RL1030 Religion og kristendommens historie (10 stp.)

K1030 Kristen livstolkning i dag (10 stp).

Studentene velger i tillegg enten EX1010 Examen philosophicum (10 stp), eller (for studenter som enten har ex.phil. fra tidligere, eller ikke trenger ex.phil.) et 10 poengsemne på 2000-nivå, for eksempel RL2040 Østlig religiøsitet. For nærmere informasjon om hvilke emner som kan velges, kontakt studierådgiver. Merk at emnene på 2000-nivå normalt har forkunnskapskrav (se de enkelte emnebeskrivelsene).

For nærmere beskrivelse av innhold i de enkelte emnene, se Emnekatalogen på MFs nettsider.

 

 

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene gjennom hele studiet skal ha en aktiv læringsprosess.

Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Deltakelse i seminargruppe er obligatorisk Studentene melder seg på seminargruppe når de melder seg opp i emnet i Studentweb. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan presentere faglige tema for hverandre og drøfte fagstoff.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver og deltakelse i frivillige arbeidsgrupper.

Vurdering og karakterskala

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Læringsutbytte

Studiet skal
- gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning
- gi kunnskap om jødedom, islam, hinduisme og buddhisme som levende kilder for tro, moral og livstolkning
- gi kunnskap om sentrale livssynstradisjoner som aktuelle kilder for moral og livstolkning
- gi kjennskap til religion som fenomen og til forholdet mellom de faglige begrepene religion, livssyn og ideologi.
- gi grunnlag for faglig og didaktisk god undervisning i skole eller kirke
- stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen
- stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og en integrert faglig helhetsforståelse
- gi grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi

Examen philosophicum og fordypningsemnene har egne spesifikke målformuleringer

 

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan inngå i ulike bachelorprogram, lektorprogrammet og profesjonsstudiet i teologi.

Videre studier og karrieremuligheter

Kompetanse innen feltet kristendom, religion, livssyn og etikk er etterspurt i mange sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Den kompetansen som årsstudiet gir, er nyttig for ulike typer arbeid innen kirke, skole eller andre deler av samfunnslivet. Studiet gir fagkompetanse til å undervise i KRLE i grunnskolen og Religion og etikk i videregående skole. Kombinert med utdanning i andre skolefag og praktisk pedagogisk utdanning gir studiet mulighet til tilsetting i skoleverket.


Samfunnsfag

Mer om programmet

Søknad og opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Søknadsfrist er 15. april for studiestart om høsten. Søknad gjennom Samordna Opptak (www.samordnaopptak.no)

Antall plasser

Det er 60 studieplasser på Årsstudium i samfunnsfag.

Oppbygging

Årsstudium i samfunnsfag har et omfang på 60 studiepoeng (stp).

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogrammer, studieplaner, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for MF vitenskapelig høyskole. (se forskrift 02.11.2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved MF vitenskapelig høyskole.t).

Programoppbygning

2.sem.SAM1040
Demokrati, ulikhet og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1000
Innføring i samfunnsfag
(20 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Beskrivelse av programmet

Årsstudium i samfunnsfag gir en bred innføring i samfunnsfagene og samfunnsfaglige tenkemåter, med vekt på perspektiver og metodiske tilnærminger knyttet til sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Det vektlegges at studentene skal få en grundig innføring i både klassisk og nyere samfunnsfaglig teori, samt at de får god kjennskap til både kvantitative og kvalitative metoder.

Det legges videre vekt på at ulike teoretiske perspektiver anvendes på aktuelle problemstillinger og samfunnsforhold. Kultur, etikk og religionens sosiale forankring vil bli drøftet. I denne sammenhengen vil studentene få innblikk i både teoretiske perspektiver og relevante empiriske studier.

Studiet vil gi en innføring i politiske og sosiale prosesser både i Norge og internasjonalt. Det blir lagt vekt på å skape en forståelse av hvordan og hvorfor globalisering og internasjonal migrasjon oppstår, og hvordan slike prosesser virker inn på det norske samfunnet. Tilsvarende vil forholdet mellom politiske prosesser i Norge og norsk utenrikspolitikk bli belyst. I dette inngår en drøfting av velferdsstaten og forutsetninger for deltakelse og medborgerskap i det norske samfunnet, samt ulike subkulturer og livsløp.

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund, og gjennom hele studiet, får en aktiv læringsprosess.

Oppbygning

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse. Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås.

Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Studentene melder seg på seminargrupper når de melder seg opp til de enkelte emnene i Studentweb.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast eller lignende.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver m.m.

Vurdering og karakterskala

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Undervisning

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen. 

Læringsutbytte

Studiet skal gi:

- god kunnskap i samfunnsvitenskapelig teori og metode
- god kunnskap om politiske prosesser og samfunnsforhold i Norge
- god kunnskap om internasjonal politikk, globalisering og migrasjon
- god kunnskap om spørsmål knyttet til religion, etikk og kultur i et samfunnsfaglig perspektiv
- kompetanse til å anvende samfunnsvitenskapelige teorier i tolkningen av aktuelle utviklingstrekk i samfunnet 

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Videre studier og karrieremuligheter

Studiet kan inngå i programmet Bachelor i religion og samfunn, som har to studieretninger. Du kan også bygge videre med mastergraden Religion, Society and Global Issues.

Som en del av en lærerutdanning gir studiet undervisningskompetanse i samfunnsfag i skolen. Du kan også søke deg jobb innen kirke, organisasjonsliv og offentlig forvaltning.

Studiet gir fagkompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskole og videregående skole. Sammen med andre skolefag og praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet mulighet for tilsetting i skoleverket. Kompetanse i samfunnsfag etterspørres både i privat og offentlig forvaltning. I dagens kompliserte samfunn vil denne kompetansen være viktig innen media og journalistikk, nasjonalt og internasjonalt hjelpearbeid, freds- og utviklingsarbeid og politisk, kulturell og verdibasert virksomhet.