OBS: Merk at lenker til emner vil gå til de nye versjonene av emnebeskrivelsene. Hvis du trenger å lese gamle emnebeskrivelser, sjekk i de arkiverte emnekatalog-filene.

Studieprogram høsten 2016 - Det teologiske menighetsfakultet



Diakoni

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Lurer du på hvordan evangeliet kan leves ut i handling? Ønsker du å lære om hvordan mennesker i utsatte livssituasjoner kan møtes med omsorg og respekt? Vil du vite mer om hvordan kirken kan bidra til å fremme rettferdighet og ta vare på skaperverket?

 

Denne mastergraden kvalifiserer for en rekke stillinger i kirke- og samfunnsliv:diakon i Den norske kirke ulike stillingstyper innenfor bistandsarbeid, misjon, og organisasjonsliv, både i Norge og internasjonalt ulike fag- og lederstillinger innenfor offentlig og frivillig sektor

 

Masterprogrammet gjennomføres i samarbeid med Diakonhjemmet Høgskole.

 

Hvordan søke?

- Grad eller utdanning på bachelornivå innen helsefag, sosialfag eller pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng. Det forutsettes normalt at veiledet praksis inngår i bachelorgraden.

- Opptak kan i tillegg skje på grunnlag av dokumenterte kvalifikasjoner som anses som likeverdige med utdanningsløpene nevnt ovenfor.

Det kreves et karaktersnitt på minimum C (eventuelt 2,7) for å bli tatt opp til studiet. Det teologiske Menighetsfakultet avgjør hvilke emner som skal inngå i beregningsgrunnlaget.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Omfang og innhold: Den disiplinbaserte mastergraden i diakoni har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid (30 stp).

Kvalifikasjon etter fullført program

Studiet gir graden Master i diakoni

Mer om programmet

Faglig organisering

Struktur

Mastergraden i diakoni har et omfang 120 studiepoeng, inkludert et selvstendig arbeid på 30 poeng. Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling). De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om og god kunnskap om/innsikt i. Ferdighetsmålene er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen. Mastergradsavhandlingen skal være på 30 studiepoeng.

 

Innhold og progresjon

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører emner på mastergradsnivå, tilsvarende 90 studiepoeng (stp) og skriver en selvstendig avhandling på 30 studiepoeng (stp). Gjennom studiet vil studentene møte de konkrete utfordringene som en diakon vil stå overfor i sin tjeneste. Følgende emner er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:

DIA5010 Diakoniens historiske utvikling og teologiske begrunnelse (10 stp)

DIA5020 Diakoniens teologiske kontekst (10 stp)

DIA504 Kirke og samfunn (10 stp)

DIA571 Sjelesorg (10 stp)

TEOL5580 Ledelse i kirken (10 stp)

DIA5510 Diakoni i menighet (10 stp)

MET5010 Metodelære (10 stp)

 

I tillegg skal det velges 20 stp valgfrie fordypningsemner fra 6000-nivå eller mulige emner tilhørende andre studieprogram på masternivå.

 

Første fordypningsemne (2. semester) kan velges blant emner som har generell relevans for diakoniens fagområder. Andre fordypningsemne (3. semester) må velges blant de tre fordypningsemnene med praksis (innen internasjonal diakoni, institusjon eller sjelesorg), eller innenfor emner som behandler tilsvarende tematikk.

 

Obligatorisk deltakelse i troshistoriegrupper gjennom tre semestre er et krav for å oppnå graden.

 

Beskrivelse av programoppbygging

 Angående innpassing og fritak i programmet Master i diakoni

Studenter som har tidligere utdanning som kan inngå i graden, vil i forbindelse med opptak få innpasset dette og få en individuell utdanningsplan med utgangspunkt i studieprogrammets normalstruktur:

For studenter som har diakoni årsstudium eller tilsvarende, innpasses 30 stp på bakgrunn av en innpassingsprøve, dvs at studiet kan avkortes med 30 stp.

Mer om programmet

Grunnlag og studieløp

Studiet bygger på en bachelorgrad innen helse-/sosialfag eller et pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng. I alle disse profesjonsorienterte utdanningene står arbeid med relasjoner til andre mennesker sentralt. Gjennom fag som ledelse, sjelesorg, etikk og praksisstudier, søker masterstudiet å videreutvikle den relasjonskompetansen du til nå har skaffet deg. I tillegg får du en solid innføring i teologiske emner som har relevans for diakonien. Studiet er også et tilbud til deg som allerede er utdannet diakon, og som ønsker å fordype deg videre i faget. Tidligere utdanning kan innpasses etter søknad.

 

Læring i praksis

Studiet er praksisorientert. Det er praksisfeltet som bestemmer valget av teoretiske perspektiver. Studiet er dessuten samarbeidsrettet. Deler av undervisningen foregår derfor i samarbeid med preste- og kateketutdanningen. Gjennom tilegnelse av kunnskap, og gjennom refleksjon over egen tro og livserfaring, sikter studiet også mot å være personlighetsdannende.

 

I henhold til Tjenesteordning for diakoner i Den norske kirke, vedtatt av Kirkemøtet i 2004, er diakonens arbeidsområde å være leder av menighetens diakonitjeneste. Kirkemøtet 2002 vedtok at diakonens utdanning skal være på mastergradsnivå, det samme som for kateketer og kantorer. Den foreliggende mastergraden i diakoni dekker utdanningskravene for diakontjeneste i Den norske kirke vedtatt av Kirkerådet på bakgrunn av Kirkemøtets vedtak (jfr. Kirkerådssak 15/03: «Kvalifikasjonskrav for diakoner»). Mastergraden vil også være relevant for diakontjeneste i andre kirkesamfunn. Studieprogrammet er samtidig rettet inn mot stillinger innenfor diakonale institusjoner og organisasjoner i Norge og internasjonalt, og er relevant for fag- og lederstillinger innenfor både offentlig og frivillig sektor. Mastergraden kvalifiserer videre for doktorgradsstudier.

Fagforståelse

Mastergradsstudiet er et diakonivitenskapelig og praktisk-teologisk studium, som bygger på og fordyper grad eller utdanning på bachelornivå innen helsefag, sosialfag eller pedagogisk fagområde. Felles for disse profesjonsutdanningene er blant annet at praksisstudier med veiledning inngår som et obligatorisk element, og at utvikling av relasjonskompetanse står sentralt. Denne kompetansen søker mastergradsstudiet å videreutvikle og utdype ved å relatere studentenes kunnskaper og ferdigheter til ulike diakonale kontekster og utfordringer. De fagområdene som masterstudiet eksplisitt viderefører fra bachelornivået er: Etikk, vitenskapsteori, samfunnsvitenskapelige emner, sykepleiefaglig omsorgsteori, pedagogiske emner, sosialt arbeid, praksisstudier og ferdighetstrening. Det vil ha vært ulik vekting av disse emnene på bachelornivå avhengig av hvilken utdanning studenten har. Studiet står i dialog med teologiske, helsefaglige og samfunnsvitenskapelige forskningsfag, og henter sin vitenskapelige legitimitet fra disse.

Studieplanen legger til grunn at teori og praksis skal samvirke til en allsidig og helhetlig tilnærming i møte med ulike diakonale utfordringer. De temaene og problemstillingene masterstudiet behandler er forankret i kirkens diakonale oppdrag, og springer ut av den omsorgstjenesten for medmennesket som studiet sikter mot. De ulike studiefagene skal bidra til en grundig faglig innsikt i de utfordringer en slik tjeneste rommer.

Studiets profil

Studiet har kirkens diakonale oppdrag som overgripende perspektiv. På Kirkemøtet 2007 ble ny Plan for diakoni i Den norske kirke vedtatt. Planen legger følgende definisjon av kirkens diakonale oppdrag til grunn:

 

"Diakoni er kyrkja si omsorgsteneste. Den er evangeliet i handling og blir uttrykt gjennom nestekjærleik, inkluderande fellesskap, vern om skaparverket og kampen for rettferd."

 

Med denne diakoniforståelsen som utgangspunkt kan mastergradsstudiets profil oppsummeres i følgende hovedpunkter:

- Studiet er kirkelig forankret. Diakoni blir forstått som en grunnleggende dimensjon ved kirkens liv og som en nødvendig del av kirkens oppdrag, lokalt og universelt.

- Studiet er samfunnsorientert. Kirkens diakonale oppdrag må forstås i relasjon til den sosialpolitiske og sosiokulturelle konteksten kirken befinner seg i. Dette innebærer at diakoniens relasjon til samfunnets allmenne omsorgstjeneste og til den religiøse og kulturelle pluralismen samfunnet reflekterer vil stå sentralt.

- Studiet er økumenisk orientert. Forholdet til andre kristne tros- og kirkesamfunn både lokalt og globalt vil være i fokus. Det er den verdensvide kirke som er satt til å realisere det diakonale oppdraget, i solidaritet med hele Guds skaperverk.

- Studiet er praksisorientert. Det er den diakonale praksis som er i fokus og som bestemmer valg av teoretiske perspektiver.

- Studiet er tverrfaglig orientert. I analysen av aktuelle diakonale utfordringer i samtiden søker studiet å integrere ulike faglige metoder og perspektiver. Det tverrfaglige perspektivet søkes ikke minst realisert gjennom bruk av PBL (problembasert læring) som undervisningsmetode.

- Studiet er samarbeidsrettet. Fordi diakoni forstås som en grunnleggende dimensjon ved hele kirkens liv, kan det diakonale oppdrag bare realiseres i rammen av fellesskap og samarbeid. Forholdet til andre kirkelige ansatte, lekfolk og aktuelle samarbeidspartnere innenfor offentlig og frivillig sektor, vil derfor stå sentralt i utdanningen. Deler av undervisningsopplegget vil av samme grunn foregå i samarbeid med preste- og kateketutdanningen.

- Studiet sikter mot å virke personlighetsdannende. Gjennom studium og tilegnelse av kunnskap, erfaringer i praksis, refleksjon over egen tro og bearbeiding av egen livserfaring, inviterer studiet til en prosess der studenten kan integrere tro og erfaring, kunnskaper og ferdigheter med sikte på framtidig tjeneste.

- Studiet er både tradisjonsforankret og tradisjonskritisk, og har en særlig vekt på kjønnsperspektivet. Store deler av dagens diakoni vokste frem på 1800-tallet som en kvinnebevegelse. Ikke bare barmhjertighet, men også kamp mot urett sto sentralt. Samtidig var tyngdepunktet omsorg for den enkelte, utført av kvinner. Studiet ønsker å ha et kritisk søkelys mot kjønnsrollemønstre der menn er ledere og kvinner omsorgsgivere ¿ og også etterstrebe en balanse mellom diakoni som barmhjertighet og diakoni som engasjement for rettferdighet.

Profilering av eget studium

Profilering av studiet kan skje ved valg av tema for avhandlingen og valg av valgfrie fordypningsemner. Relevante emner fra Master i kirkelig undervisning, Master i kristendomskunnskap/Profesjonsstudiet i teologi kan etter søknad benyttes som valgemner.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å dyktiggjøre studenter til diakonal tjeneste i kirke og samfunn, og til videre studier på doktorgradsnivå,

- å gi innsikt i og forståelse av diakoniens innhold og oppdrag,

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff,

- å bidra til at studentene kan utvikle diakonal holdning og identitet som utgangspunkt for tjeneste i kirke og samfunn,

- å legge til rette for at studentene kan utvikle ferdigheter som gjør at de er i stand til å gi en faglig begrunnet diakonal yrkesutøvelse,

- å gi diakonale perspektiver på yrkesutøvelse innenfor det sekulære felt.

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 500-/600-nivå og skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 studiepoeng.

Studieprogrammet Disiplinbasert master i diakoni følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderings-former og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet («Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).

Kvalifikasjonsbeskrivelse for kandidater fra masterstudiet i diakoni

Studieprogrammet master i diakoni ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF) og Høyskolen Diakonova kvalifiserer til diakontjeneste innenfor Den norske kirke og til videre studier på phd-nivå. Utdanningen kvalifiserer også til diakontjeneste innenfor andre kirkesamfunn, og gir kompetanse til arbeid innenfor diakonale institusjoner og organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt.

Diakoni blir i masterprogrammet primært forstått som kristen sosial praksis med og for mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kandidater fra masterstudiet har avansert kunnskap om diakoni, og har god evne til å nytolke denne kritisk og konstruktivt i møte med ulike velferdssystemer og samfunnsmessige kontekster.

Tradisjonelt har diakonifaget vært forstått som en underdisiplin innenfor praktisk teologi. Masterstudiet i diakoni legger i tråd med nyere diakoniforskning samtidig vekt på forskningsfagets selvstendige status og tverrfaglige karakter. Diakonifaget blir dermed forstått som et fag hvor helse- og sosialfaglige, pedagogiske og teologiske perspektiver sammen og hver for seg settes i dialog med diakonal praksis.

Masterstudiet i diakoni er en toårig utdanning som bygger på en bachelorgrad innen helse-/sosialfag eller innenfor et pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng (likeverdige kvalifikasjoner kan vurderes). Det er lagt inn to praksisperioder i utdanningen, én (obligatorisk) i menighet og én (valgfri) innenfor institusjoner eller organisasjoner i Norge eller internasjonalt. Deltagelse i troshistoriegrupper i tre semestre er dessuten obligatorisk. Studiet legger til rette for et kontinuerlig arbeid med forholdet mellom faglig identitet, tro og selvforståelse.

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Felt/aspekt:Kandidaten:
Oversikt over fagfeltet - Har god kunnskap om hvordan diakonifaglige perspektiver sammen og hver for seg kan bidra til å kaste lys over diakonal praksis innenfor ulike velferdssystemer, nasjonalt og globalt.

- Har god kunnskap om teorier, verktøy og metoder innenfor sjelesorgsfaget, ledelsesfaget og praktisk teologi som er relevante for utøvelsen av diakoni.

- Har god kunnskap om bibelfaglige, kirkehistoriske og systematisk-teologiske perspektiver på diakonal praksis.
Ajourføring - Har god evne til å oppdatere sin diakonifaglige kompetanse, og kan anvende ervervet kunnskap på nye områder.
Fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plas- Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kunnskap om diakonifagets historie, tradisjoner, og den samfunnsmessige konteksten den diakonale praksisen står i samspill med.
FERDIGHETER
Felt/aspekt:Kandidaten:
Beherske relevante faglige verktøy- Har god evne til å fremme myndiggjøring (empowerment) i møte med mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, strukturelt og individuelt.

- Har god evne til å være en samhandlende og strategisk leder av diakonalt arbeid.

- Har god evne til å være en sjelesørgerisk samtalepartner.
Teori og praksis- Kan indentifisere problemstillinger i det diakonale praksisfeltet og sette disse i gjensidig dialog med teoriperspektiver fra diakonifaget.
Faglig utøvelse og utvikling- Kan reflektere over egen faglige utøvelse og over forholdet mellom egen identitet, fag og tro og bearbeide denne i samspill med andre.
Samhandling - Kan samhandle og reflektere over egen rolle i team.

- Har god evne til å samhandle med offentlige og frivillige samarbeidspartnere, lokalt og globalt, med sikte på å fremme rettferdighet, verne om skaperverket og bygge inkluderende fellesskap.
GENERELL KOMPETANSE
Felt/aspektKandidaten:
Profesjons- og forskningsetikk- Kan utøve diakontjeneste med høy grad av etisk bevissthet, og har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger knyttet til maktforhold, grenser, seksualitet og taushetsplikt.

- Har innsikt i relevante forskningsetiske problemstillinger.
Planlegging og gjennomføring av prosesser - Kan planlegge og gjennomføre sammensatte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til utøvelsen av diakoni, alene og som deltager i gruppe.

- Kan planlegge og gjennomføre eget forskningsprosjekt.
Formidling og faglig utveksling- Kan formidle diakonale verdier og holdninger, i faglig og populær form, muntlig og skriftlig.

- Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det diakonifaglige området, både med spesialister og med allmennheten.
Refleksjon- Kan reflektere over og evaluere egen rolle og faglig utøvelse av kirkens diakonale praksis.

- Kan reflektere over kirkens rolle som velferdsaktør i et postsekulært, flerkulturelt og globalisert samfunn.
Nytenkning og innovasjon- Kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser knyttet til kirkens diakonale praksis i møte med mennesker i utsatte livssituasjoner.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Organisering

Studentene kan organiseres i pbl-grupper, PD-grupper (praktisk-diakonale grupper) og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning. På særlige vilkår kan det legges til rette for deltidsstudier.

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom seminarundervisning, praksis, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminargrupper hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgaard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag a.s. 2000.

Vurdering

Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med de ulike emnenes mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er det beskrevet hva som er obligatoriske kurs. Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

For å bestå de enkelte emnene må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav. Enkelte emner vurderes til «bestått» eller «ikke bestått». De øvrige emnene samt avhandlingen vurderes etter en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg.

Praksis

Praksisperiodene er veiledet. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om diakonpraksis.

Mastergradsavhandling

For å levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Litteratur

Den oppførte litteraturen under emnene (se emnekatalog) tolker studieplanen med hensyn til omfang og fordypningsgrad. Tilfanget av pensumlitteratur er i prinsippet åpent. Det betyr at en student etter søknad kan legge opp annen litteratur med tilsvarende omfang og fordypningsgrad. Fagseksjonene skal godkjenne litteratur som er valgt i stedet for den som er oppført under Mål og innhold i emnebeskrivelsen. En må søke skriftlig om slik godkjenning senest to måneder før eksamen.



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 2 året, 3 semester.

Hvor:
MFs samarbeidsavtaler gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. Vi anbefaler imidlertid utenlandsstudiesteder ved følgende studiested:

- Luther Theological Seminary, Hong Kong


Hvordan:

MF vil hjelpe deg med å legge til rette for utenlandsopphold. Likevel bør et studieopphold i utlandet planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.

Hvorfor?
Studiet legger vekt på betydningen av den globaliseringen og internasjonaliseringen som samfunnet bærer preg av, og søker å integrere et flerkulturelt perspektiv i møte med de ulike temaene studiet tar opp. En ønsker å legge til rette for at studenter kan ta deler av studiet utenlands. Ved siden av kortere studieturer som kan godskrives som valgemne, vil særlig praksisstudiene kunne foregå utenlands. Studieprogrammet gir også opptak på bakgrunn av utenlandsk utdanning, som er tilsvarende den norske utdanning som det stilles krav om for å få opptak.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Diakoni

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Mastergraden i diakoni retter seg mot sosionomer, sykepleiere, ergoterapeuter, vernepleiere, lærere eller andre med bachelorgrad eller tilsvarende innenfor helse-, sosial- eller pedagogisk utdanning som ønsker å engasjere seg i framtidsrettet omsorg, diakoni, bistand og misjon. Masterstudiet i diakoni gir deg innsikt i kirkens diakonale oppdrag. Samtidig sikter studiet mot å utvikle ferdigheter og holdninger som er aktuelle for utøvelsen av diakoni.

Masterstudiet i diakoni er et fellesgradsprogram som tilbys i samarbeid mellom VID Diakonhjemmet og Det teologiske Menighetsfakultet (MF).

Hvordan søke?

Opptaksgrunnlag

Studiet blir tilrettelagt som heltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over fire år for studenter som i utgangspunktet minimum har en bachelorgrad innen pedagogisk, helsefaglig eller sosialfaglig utdanning. Det forutsettes normalt at veiledet praksis inngår i bachelorgraden.

Opptak kan i tillegg skje på grunnlag av dokumenterte kvalifikasjoner som anses som likeverdige med utdanningsløpene nevnt ovenfor.

Det kreves et karaktersnitt på minimum C (eventuelt 2,7) for å bli tatt opp til studiet. Opptaksinstitusjonene avgjør hvilke emner som skal inngå i beregningsgrunnlaget.

For søkere til "utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier", er det nå krav om at det legges fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Søkere som tas opp til studiet, må derfor legge fram politiattest.

Det kan søkes opptak til enkeltemner.

Søknad

Søknadsskjema finnes på institusjonens hjemmesider.

Søknadsfrist: 15. april


Mer om programmet

Beskrivelse av programoppbygging

To studiesteder - noen ulikheter 

Undervisningen vil bli avholdt både på Det teologiske Menighetsfakultet og VID Diakonhjemmet. Det er ca 10 minutter å gå mellom de to campusene.

Emnene er fordelt mellom de to institusjonene etter 50-50 prinsippet.

I studieplanen vil emnene være satt opp på litt ulike måter siden de to institusjonene har noe forskjellig mal for emnebeskrivelsene på hjemmesidene sine. De emnene som MF har ansvar for, vil være betegnet med koder som starter med DIA, TEOL eller AVH, mens de emnene som arrangeres på VID Diakonhjemmet, vil ha koder som starter med MADIA. Studentene vil få de opplysningene de trenger gjennom begge malene.

Innhold og progresjon 

Følgende emner er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:

Diakoniens bibelske og teologiske grunnlag (10 stp)

Innføring i diakonivitenskap (10sp)

Sjelesorg (10 stp)

Metode (10 stp)

Diakonalt arbeid (10 stp)

Etikk og verdier (10sp)

Ledelse i kirke og samfunn (10 stp)

Diaconia in a global context (5 stp)

Praksisstudier (5 stp)

I tillegg skal det velges et fordypningsemne på 10 studiepoeng med relevans for forståelsen av diakonal praksis. Emnene fordeles mellom de to institusjonene som vist i skjemaet nedenfor.

Heltidsstudentene følger emnene etter skjemaet nedenfor, som leses nedenfra og opp.

Deltidsstudenter og heltidsstudenter går sammen. Det betyr at studieløpet for deltidsstudenter blir satt sammen på forskjellig måte fra år til år, og at emnene blir tatt i ulik rekkefølge. Fordi hvert enkelt emne er en helhet som avsluttes ved enden av semesteret, blir helheten i studiet godt ivaretatt både på heltids- og deltidsløpet.

Alle emnene må være avsluttet før masteroppgaven kan leveres.

For studenter som startet på Master i diakoni høsten 2013 eller tidligere, gjelder studieplanen for 2013. Se programkatalogen for 2013 for oversikt over emner som inngår i studieprogrammet.

Programoppbygging

4.sem.Masteravhandling
(30 stp)
3.sem.TEOL5580
Ledelse i kirken
(10 stp)
Velgemne
(10 stp)
MADIA 521
Diaconia in a global context
(5 stp)
MADIA 522
Praksisstudier
(5 stp)
2.sem.MADIA 405
Metode
(10 stp)
DIA5130
Etikk og verdier
(10 stp)
MADIA 465
Diakonalt arbeid med menighetspraksis
(10 stp)
1.sem.DIA5110
Diakoniens bibelske og teologiske grunnlag
(10 stp)
MADIA 455
Innføring i diakonivitenskap
(10 stp)
DIA5120
Sjelesorg
(10 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Masterstudiet i diakoni er et fellesgradsprogram som tilbys i samarbeid mellom VID Diakonhjemmet og Det teologiske Menighetsfakultet. Programmet fører fram til fellesgraden Master i diakoni (jf. forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 4). Dette innebærer at de to institusjonene sammen eier og har et helhetlig ansvar for studieprogrammet. Institusjonene har utarbeidet en avtale vedrørende fellesgraden, og har i fellesskap forpliktet seg på å tilby masterstudium i diakoni innenfor rammene av avtalen. Begge institusjoner har akkreditering på masternivå på 120 studiepoeng.

Både VID Diakonhjemmet og Det teologiske Menighetsfakultet (MF) har en lang historie innenfor høyere utdanning. Det norske Diakonhjem ble opprettet i 1890. Utdanningen av diakoner til stillinger i kirke og samfunn har stått sentralt i hele Diakonhjemmets historie. Det teologiske Menighetsfakultet ble opprettet i 1907 og har en lang tradisjon med utdanning innenfor teologi. Fra 2005 har også MF utdannet diakoner, fram til 2014 i samarbeid med Høyskolen Diakonova. Begge institusjonene har de siste årene åpnet for en større økumenisk bredde, og mottar studenter fra ulike tros- og livssynsgrupper.  

Masterprogrammet i diakoni er et profesjonsorientert studium som gir innsikt i og ferdigheter knyttet til utøvelsen av kirkens diakonale oppdrag i menighet, institusjon og samfunn. Studiet retter seg mot sosionomer, sykepleiere, ergoterapeuter, vernepleiere, lærere, eller andre med bachelorgrad eller tilsvarende innenfor helse-, sosial- eller pedagogisk utdanning. Masterstudiet i diakoni legger i tråd med nyere diakoniforskning vekt på forskningsfagets selvstendige status og tverrfaglige karakter. Diakonifaget blir dermed forstått som et fag hvor helse- og sosialfaglige, pedagogiske og teologiske perspektiver sammen og hver for seg settes i dialog med diakonal praksis.  

Sammenhengen mellom diakoni og sykepleie/sosialt arbeid har historisk vært tett. Disse fagene kan sies å ha sine røtter i diakonien. I dag er imidlertid det diakonale arbeidet ofte sterkt preget av å være organisert innenfor kirkelige sammenhenger, med den følge at det langt på vei utgjør et alternativ eller særegent supplement til en mer allmenn helse- og sosialtjeneste. Faglig sett blir da deler av diakonien en fordypning i omsorgsfagenes verdigrunnlag, menneskesyn og etiske/ideologiske begrunnelse.  

Denne utvidelsen av handlingsarena og perspektiv finnes også uttrykt i Den norske kirkes Plan for diakoni som fokuserer på fire hovedområder for diakonien: nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. I tillegg kommer at diakoner vanligvis innehar lederoppgaver som hovedansvarlig for å organisere og gjennomføre diakonal virksomhet. Dette krever oversikt og fordypning på nye fagområder. Studentene må gjennom studiet samtidig få videreutviklet de ferdighetene de har fra sine pedagogiske og helse-/sosialfaglige utdanninger, og få satt disse inn i en diakonifaglig ramme. Praksisstudier i menigheter og diakonale institusjoner/organisasjoner nasjonalt og/eller internasjonalt utgjør derfor et sentralt element i studieprogrammet. Studiet inviterer dessuten til en prosess der studentene kan integrere tro og erfaring med sikte på fremtidig tjeneste. 

Mastergraden i diakoni kvalifiserer for en rekke stillinger i kirke- og samfunnsliv: diakon i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, ulike stillingstyper innenfor bistandsarbeid, misjon, og organisasjonsliv, både i Norge og internasjonalt; ulike fag- og lederstillinger innenfor offentlig og frivillig sektor. Studiet kvalifiserer dessuten for videre studier på PhD-nivå. 

Faglig organisering 

Planen som her foreligger, bygger på forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. Mastergraden i diakoni har et omfang på 120 studiepoeng, inkludert et selvstendig arbeid på 30 poeng. Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner og av et større selvstendig arbeid (mastergradsoppgave/avhandling). De enkelte emnene har et omfang på 10 studiepoeng. Det er samtidig satt opp arbeidskrav/studiekrav for de enkelte emnene.

Studiet er inndelt i to studieår, hvert på to semestre. Studiet kan tas på heltid over 2 år eller deltid over 4 år. På heltidsløpet er undervisningen fordelt utover hele semesteret, mens på deltidsløpet er undervisningen lagt til tre uker pr semester. 

Praksisperiodene kommer i tillegg til de oppsatte deltidsukene. 

Studenter som følger heltidsløpet, blir registrert som heltidsstudenter ved MF og skal betale studieavgift der. Studenter som følger deltidsløpet, blir registrert som deltidsstudenter ved VID Diakonhjemmet og skal betale studieavgift der.

For studenter som ikke følger normert studieplan for heltids- eller deltidsstudiet, gjelder følgende: Studenter som planlegger og vurderingsmelder seg til emner som utgjør 20 studiepoeng eller mindre i et semester, skal registreres som deltidsstudenter ved VID Diakonhjemmet. Studenter som vurderingsmelder seg til mer enn 20 studiepoeng per semester, skal registreres som heltidsstudenter ved MF. (Det avgjørende for registreringen er hva studentene har vurderingsmeldt seg til, når fristen for å melde seg i Studentweb går ut.)

Heltidsstudenter som tar full permisjon i ett eller flere semestre, skal tilhøre heltidsstudiet dersom de i semesteret etter permisjonen planlegger å ta mer enn 20 studiepoeng.

Godskriving og godkjenning / innpasning av annen utdanning 

Studenter som har avlagt eksamener i diakonale emner tilsvarende minimum «Årsenhet i diakoni» (dersom denne er fullført innen 2008 på Diakonhjemmet Høgskole og Diakonova, eller tilsvarer et årsstudium i diakoni på postbachelornivå), kan få innpasset denne utdanningen i mastergraden. Dette gjøres ved at det avlegges en prøve som bygger på et oppgitt pensum. Også annen relevant utdanning på masternivå kan innpasses etter søknad. 

Læringsaktiviteter

Undervisnings- og arbeidsformene skal bidra til at studentene skal ha en aktiv læringssituasjon. De skal stimulere studenten til aktivt å søke kunnskap og utvikle en kritisk reflekterende holdning. Det vil derfor bli benyttet ulike undervisnings- og læringsformer i studiet med vekt på å knytte sammen teoretisk undervisning og praksisfeltet der diakoni utøves. Undervisnings- og læringsformene vil være tilpasset studentens studiesituasjon og det enkelte emnets egenart og målsetting. I tillegg til forelesninger vil det innenfor de ulike emnene bli avholdt seminarer som tar for seg bestemte temaer. Det vil også bli lagt vekt på en studentaktiv undervisningssituasjon der oppøving av evnen til selvstendig tenkning og kritisk analytisk refleksjon vil stå sentralt.

Det blir benyttet elektroniske læringsplattformer i undervisningen. På VID Diakonhjemmet er det Its learning som er i bruk, og på MF brukes Fronter.

I løpet av studiet skal studenten gjennomføre 7 ukers praksis; 3 uker i en menighet og 4 ukers fordypningspraksis i menighet, organisasjon eller institusjon i innland eller utland. Det vil også bli arrangert en øvelsesuke med øvelser knyttet til ulike emner. Uka vil inneholde praktiske sjelesorgøvelser, trosfortellingsarbeid, liturgiske øvelser og andaktsverksted. Denne uka vil studenter og lærere reise bort sammen.

Studentene får ved oppstart av studiet en utdanningsplan som viser planlagt progresjon.

Individuell, faglig veiledning vil i hovedsak være reservert for praksisstudiene og for arbeidet med masteroppgaven/avhandlingen. 

Nærværsplikten på 60% er knyttet til alle emner (i praksisperiodene er det 100%, er 30t pr uke), da dette programmet er en profesjonsutdanning som krever at studentene viser deltakelse i læringsaktiviteter som inviterer til aktiv deltakelse i gruppesamtaler, diskusjoner og muntlige framlegg. I flere av emnene er det også praktiske øvelser som studenten ikke kan ta del i uten gjennom nærvær.

Vurderingsformer 

Emnene har ulike vurderingsformer, tilpasset emnenes egenart. Pensum er angitt under beskrivelsen av hvert emne. De fleste emnene har studiekrav/arbeidskrav som må være godkjent for å få gå opp til eksamen i emnet. Emneansvarlig vurderer studiekravene/arbeidskravet. Studiekrav/arbeidskrav som ikke blir godkjent må omarbeides til det blir godkjent.

Institusjonenes reglement for vurdering av eksamen benyttes, og vurderingen gis med bokstavkarakterer fra A til F, eller med bestått/ikke bestått. Det vil fremgå i beskrivelsen av hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Institusjonene legger vekt på å bruke vurderingsformer tilpasset emnets egenart og målsetting.

Evaluering 

Studenter og lærere skal være med på den fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette gjelder undervisning og veiledning, organisering og studieplaner. Dette er en del av institusjonenes system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

En kandidat med fullført mastergrad i diakoni skal ha det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet 20.mars 2009).

KUNNSKAPER

Kandidaten

- har god kunnskap om hvordan diakonifaglige perspektiver sammen og hver for seg kan bidra til å kaste lys over diakonal praksis innenfor ulike velferdssystemer, nasjonalt og globalt.

- har kunnskaper som gir den diakonifaglige kompetanse som kvalifiserer for diakonstillinger i menighet, institusjon og organisasjoner så vel i Den norske kirke som i økumenisk og/eller internasjonal sammenheng.

- har god kunnskap om teorier, verktøy og metoder innenfor diakonifaget som er relevante for utøvelsen av diakoni.

- kan oppdatere sin diakonifaglige kompetanse, og anvende ervervet kunnskap på nye områder.

- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kunnskap om diakonifagets historie, tradisjoner, og den samfunnsmessige konteksten den diakonale praksisen står i.

FERDIGHETER

Kandidaten

- kan legge til rette for myndiggjøring (empowerment) i møte med mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, strukturelt og individuelt.

- kan være en samhandlende og strategisk leder av diakonalt arbeid.

- kan identifisere problemstillinger i det diakonale praksisfeltet, og sette disse i gjensidig dialog med teoriperspektiver fra diakonifaget.

- kan reflektere over egen faglige utøvelse og over forholdet mellom egen identitet, fag og tro og bearbeide dette i samspill med andre.

- kan samhandle med offentlige og frivillige samarbeidspartnere, lokalt og globalt, med sikte på å fremme rettferdighet, verne om skaperverket og bygge inkluderende fellesskap.

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

- kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i sin profesjonelle praksis.

- har innsikt i relevante forskningsetiske problemstillinger.

- har tilegnet seg holdninger som reflekterer internasjonal og økumenisk bevissthet, et tverrfaglig og samfunnsmessig perspektiv, et deltakerperspektiv, samt et kjønnsperspektiv relatert til det diakonale oppdrag.

- kan planlegge og gjennomføre sammensatte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til utøvelsen av diakoni, alene og som deltager i gruppe.

- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

- kan formidle diakonale verdier og holdninger, i faglig og populær form, muntlig og skriftlig.

- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det diakonifaglige området, både med spesialister og med allmennheten.

- kan reflektere over, og evaluere egen rolle og faglig utøvelse av kirkens diakonale praksis.

- kan reflektere over kirkens rolle som velferdsaktør i et postsekulært, flerkulturelt og globalisert samfunn.

- kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser knyttet til kirkens diakonale praksis i møte med mennesker i utsatte livssituasjoner.

- kan kritisk vurdere og bruke ulike typer  faglige vitenkilder, samt søkemotorer og databaser  på et avansert nivå.

- kan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster og beherske disiplinens regler for referansehåndtering, siteringsteknikk og kildekritikk. 

Karrieremuligheter

Målgrupper for studiet 

- de som vil kvalifisere seg for diakonstilling i Den norske kirke eller i andre kirkesamfunn

- de som har sitt arbeid innenfor ulike diakonale institusjoner eller organisasjoner

- de som har sitt arbeid i den offentlige helse- og sosialomsorg

- de som allerede har en diakonutdanning, men som ønsker å fordype seg i diakonifaget

- de som vil ta enkeltemner som del av andre eksterne eller interne masterprogrammer

- de som ønsker å gå videre med en Phd-grad innenfor diakonifaget


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Gjennom en av VID Diakonhjemmet/MFs utvekslingsavtaler, kan studentene ta deler av studiet i utlandet.

 

Hvorfor?

Studiet legger vekt på betydningen av den globaliseringen og internasjonaliseringen som samfunnet bærer preg av, og søker å integrere et flerkulturelt perspektiv i møte med de ulike temaene studiet tar opp. Vi ønsker å legge til rette for at studenter kan ta deler av studiet utenlands. Ved siden av kortere studieturer som kan godskrives som valgemne, vil særlig praksisstudiene kunne foregå utenlands.

Når: Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 2. året, 3. semester.

Hvor?

VID Diakonhjemmet/MFs samarbeidsavtaler gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. Vi anbefaler imidlertid utenlandsstudiesteder ved følgende studiesteder:

- Luther Theological Seminary, Hong Kong

- Charles University in Prague, Tsjekkia

- Diaconia University of Applied Sciences, Finland


Hvordan?

VID Diakonhjemmet/MF vil hjelpe studentene med å legge til rette for utenlandsopphold. Likevel bør et studieopphold i utlandet planlegges i god tid; gjerne ett år før studenten har tenkt å reise ut.

 

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Interkulturell kommunikasjon

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Årsstudiet i interkulturell kommunikasjon fokuserer på forholdet mellom ulike kulturer og hvordan man kan forstå hverandre på tvers av kulturelle barrierer. Med økende bevegelse av mennesker, teknologi og kulturytringer mellom ulike kulturer er innsikt i interkulturell kommunikasjon av sentral betydning. Vår tid preges av utfordringer som er globale i sin karakter. Det gjelder ikke minst med tanke på menneskerettigheter, demokrati og livssyn. Arbeid med interkulturell komunikasjon blir viktig som grunnlag for faglig virksomhet på stadig flere områder.

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 418 

Opptak: For å bli tatt opp til årsstudiet må man ha generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering.

Antall plasser

35 studieplasser pr. år.

Antall semester varighet for programmet

2 semestre fulltid (60 stp)

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Mer om programmet

Faglig organisering

Studiet består av to semestre, hver på 30 studiepoeng:

Det er formulert noen mål for hvert av de to semestrene.

Studiets første semester skal gi studenten:
- god kunnskap om interkulturell teori
- kjennskap til globale strukturer og utviklingstrekk i en verden preget av økt utveksling og kontakt på det personlige plan og gjennom ulike medier
- god kunnskap om den rolle livssyn og religion spiller i interkulturell kommunikasjon
- god kunnskap om hvordan en kommuniserer på en meningsfull måte med personer fra andre kulturer
- evne til å reflektere over egen kulturbakgrunn i møte med mennesker i andre kulturer
- evne til å reflektere over et personlig møte med en kulturkontekst i sør eller i øst 

Studiets annet semester er en videreføring av første semester og innebærer både en fordypning og spesialisering. Studiet av annet semester skal gi studenten:
- god kunnskap om viktige teoretiske grunnlagsproblemer og deres forhold til en interkulturell kontekst
- god kunnskap om interkulturell kommunikasjon i relasjon til en eller flere spesifikke faglige eller kulturelle kontekster
- evne til å relatere faget til sentrale problemstillinger i ulike yrker hvor interkulturell kommunikasjon inngår
- evne til å kommunisere på en tilfredsstillende måte med mennesker fra andre kulturer
- evne til å gjøre bruk av empiriske vitenskapelige metoder brukt ved beskrivelse og analyse av kultur og livssyn, og gjennom dette reflektere over praktiske og teoretiske problemstillinger på den interkulturelle arenaen.

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 20 studiepoeng. For hvert emne eller delemnene formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i.

Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (jf. avsnittet Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Beskrivelse av programoppbygging

Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):

Studiets første semester (30 sp) som består av emnene
- SAM1515 Interkulturell kommunikasjon (10 stp)
- SAM1525 Interkultuell kommunikasjon - Studieopphold (20 stp

Studiets annet semester (30 sp) som består av de frittstående emnene
- SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II (10 stp)
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge (10 stp)

- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av "de andre" i media, bistand og humanitært arbeid (10 stp)

IK

2.sem.SAM2510
Interkulturell kommunikasjon II
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
SAM2550
Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av "de andre" i media, bistand og humanitært arbeid
(10 stp)
1.sem.SAM1515
Interkulturell kommunikasjon
(10 stp)
SAM1525
Interkulturell kommunikasjon - Studieopphold
(20 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon har et omfang på 60 studiepoeng (stp).

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet, jf. forskrift 2. november 2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet.

For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning samt forskrift 2. november 2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet. 

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon er et tverrfaglig og flerfaglig studium. Det bygger på sentrale bidrag fra sosialantropologi, generell kommunikasjonsteori og tverrfaglig u-landskunnskap. I studiet inngår det også praktisk erfaring med interkulturell kommunikasjon, gjennom studieopphold i en lokal/regional kulturell kontekst i sør eller øst.

Gjennom teoretisk studium og praktisk kommunikasjon i en lokal/regional kulturell kontekst vil studentene få grunnleggende innsikt i andres kultur. En viktig forutsetning for å forstå andre er å forstå egen kultur. Derfor er også reflektert innsikt i hvordan egne kulturelle forestillinger og uttrykk utvikles og fungerer, sentralt for studiet. Denne innsikt og den formidlingskompetanse den gir, er et godt grunnlag for studenter som sikter seg inn på yrker eller fagstudier i inn- og utland der interkulturell kompetanse er relevant.

Det faglige arbeidet omfatter også livssynsspørsmål og spørsmål knyttet til et kristent verdigrunnlag og kristen formidling. Samtidig legges det vekt på at god kommunikasjon krever innlevelse, forståelse og respekt for andres kultur, religion og livssyn. Studentene skal få et grunnlag til å sette seg inn i andres livssyn og se hvordan det preger deres holdninger og handlinger, og finne fram til dialogiske måter å løse felles samfunnsoppgaver på.

De felles, overordnede målene for studiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 1000-nivå og 2000-nivå. Studiet inneholder blant annet en studietur, for tiden til Kina.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal
- gi grunnleggende teoretisk innsikt med relevans for interkulturell kommunikasjon
- gi praktisk erfaring med interkulturell kommunikasjon i en lokal/regional kulturkontekst
- stimulere til holdninger som kombinerer refleksjon over kristen kultur- og verditradisjon med forståelse og respekt for andre kulturer og tradisjoner
- kvalifisere for ulike yrker og for videre studier hvor det kreves kompetanse i interkulturell kommunikasjon

Karrieremuligheter

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon er relevant for alle som ønsker en dypere forståelse av det kulturelle mangfold som vi lever i, og hvorfor samfunnet er blitt slik det er. Det er særlig aktuelt for mennesker som gjennom sin yrkesutøvelse eller i annen sammenheng vil arbeide sammen med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn sin egen, enten i Norge eller i et annet land. Dette kan gjelde innenfor skole, helse-/sosialsektoren eller annen offentlig tjenesteyting, frivillige organisasjoner eller internasjonalt arbeid som bistand, misjon eller næringsliv.

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid (essay).

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Det foreligger en beskrivelse av vurderingskriteriene for karakterene på 1000-nivå og 2000-nivå.  



Studieopphold i utlandet



Katolsk presteutdanning

Generell informasjon

Hvordan søke?

The requirements for admission to the study programme is the Norwegian equivalent of the General Certificate of Education-Advanced Level, (G.C.E.A.) qualifying for University studies.

In addition the student is supposed to have acquired knowledge of the elements of form and syntax of Latin. Students who do not have Latin before starting the programme must take the course LA151 Latin before the end of the third study year.

In order to be given admission to the Master´s level of the program, the student must successfully have acquired a bachelor degree with the average grade C or better.


Mer om programmet

Faglig organisering

Programme Aim and Structure

The programme focuses on the core themes of Christian theology that provide the indispensable foundation for Christian ministry and a basis for further studies in theology. The programme does also provide the student basic training in Philosophy. The programme introduces first basic courses in theology and philosophy at a bachelor´s level, and from the fifth year, the programme aims at developing the knowledge acquired at the bachelor´s level, in order to give a more profound understanding of how to work academically and critically with theology in the fruitful tension between Church and Academia. The study will be in dialogue with research within theology and philosophy, and is scientifically legitimated by these disciplines. This dialogue will also contribute to an understanding of the different theories and methods employed by these disciplines.

The considerable number of core elements provides a structured and coherent degree. The programme will enable students to satisfy the academic requirements of academic formation for candidates for the Catholic priesthood.

The programme gives familiarity with Catholic theology understood as service in the Church based on a life of prayer and worship of God. It includes the study of the Bible, the history of the Church, philosophical, theological and moral subjects.

Katolsk studieretning

12.sem.TEOL5220AVH504
Spesialavhandling med metode:
(30 stp)
Seminaret
11.sem.TEOL5210
Det nye testamente: Den historiske Jesus og de synoptiske evangeliene
(10 stp)
Elective (10 stp)AVH504
Spesialavhandling med metode:
(30 stp)
Seminaret
10.sem.Pontifical Bachelor in TheologySeminaret (Roma)
9.sem.Pontifical Bachelor in TheologySeminaret (Roma)
8.sem.TEOL24XX Ecclesiology, Escatology and Medieval Church History (10 stp)TEOL2100
Ikke-grunnspråklig innføring i arbeidet med Det gamle testamente
(10 stp)
RPSY501
Religionspsykologisk grunnlagsteori: fagforståelse og fagtradisjoner
(10 stp)
Seminaret
7.sem.TEOL24XX Trinity, Grace, Mariology (10 stp)TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
K2010Seminaret
6.sem.TEOL2461
Moralteologi
(10 stp)
TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
FIL1067Seminaret
5.sem.TEOL2460
Teologi og kirkens liv
(10 stp)
TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
FIL2067 Philosophy of the Church Fathers (10 stp)
Seminaret
4.sem.FIL2065
Ethics (10 stp)
FIL2066 Politisk filosofi (10 stp)FIL1066 Philosophy of Nature and Metaphysics (10 stp)Seminaret
3.sem.FIL1505
History of Western Philosophy (10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
FIL1060Seminaret
2.sem.K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
TEOL1461
Innføring i systematisk teologi - katolsk variant
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
Seminaret
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1020
Livssynskunnskap og religionspedagogikk
(10 stp)
Seminaret
Semester10 stp10 stp10 stp

Mer om programmet

MF Norwegian School of Theology offers lectures and seminars taught in Norwegian/English. The students are expected to be present in the classes that are set up for the programme. They are encouraged to form informal study groups among themselves. The programme consists of a system of courses on four different levels: 100 (introductory), 200 (intermediate), 500 (advanced) and 600 (specialised). In addition, the students are expected to write an independent scholarly research work. Contracted tuition and supervision is provided over the two last terms during the writing of the thesis. The courses count from 10 to 30 ECTS. All courses are described in detail in a course description.

For each course, learning outcomes and competences are formulated emphasising the students´ insights into central scientific problems. The competence aims are formulated independently for each subject. The learning outcomes are formulated on three levels; ability to basic, ability and good ability. The work to fulfil these learning outcomes will contribute to reaching the competence aims, and is the basis for evaluation.

The programme Master in Theology, Study option: Catholic Theology - academic training for priesthood follows the rules for academic degrees, study programs, study plan, educational plans, modes of assessment, examinations, modes of evaluation, established by MF Norwegian School of Theology ("Forskrift om opptak, studier og eksamen»).

The programme includes one year of studies at The Pontifical University of Saint Thomas Aquinas. The courses at the Angelicum are specified in the following diagram.

 

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Students who successfully complete the programme can expect to achieve:

Knowledge and Understanding
By the end of the programme, competent and diligent students can expect to have attained the following:
- a critical and evaluative grasp of the overall shape of areas of theology most relevant to Christian ministry, including the theological study required of candidates for the Catholic priesthood;
- a fully adequate knowledge of critical areas in Christian theology;
- an understanding of the scriptural, intellectual and spiritual traditions of Christian theology, informed by reasoned reflection, and an ability to apply hermeneutical principles;
- a critical understanding of contemporary discussions of issues in theology, morals and related fields.

The cognitive skills which are fostered are:
- the ability to analyse and synthesise complex key concepts and theories;
- the ability to identify, gather and analyse material from a wide range of sources as the basis for research;
- the ability to use secondary material critically and responsibly, and to make sound intellectual judgements;
- the ability to carry out personal research and produce formal oral and written presentations within a given subject area.

The practical and transferable skills which are fostered are:
- the ability to work collaboratively with others, both learning from them and contributing to their learning;
- the ability to use clear and cogent language in various kinds of written and oral presentations;
- the ability to act independently in planning and implementing tasks with an appreciation of the range of strategies available;
- the ability to reflect critically upon one´s own experiences of learning.

Videre studier

The Master´s degree qualifies for further studies on a doctoral level.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Assessment methods

Courses can have a variety of course work/assignments (Book reports, essays, seminar presentations) which are to be completed during the lectures/seminars. At the end of the course there is final assessment (written examination, thesis and oral examination).

A full year for pastoral training will be placed somewhere in the first 5 years of the programme.



Studieopphold i utlandet



Klinisk sjelesorg

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Master i klinisk sjelesorg er en videreutdanning som spesielt retter seg mot prester og diakoner, men også andre kirkelige medarbeidere som oppfyller opptakskravene kan tas opp. Formålet med studiet er å dyktiggjøre for stillinger i kirke, helsevesen og samfunn som stiller særskilte krav til sjelesorgfaglig spesialistkompetanse.

Utdanningsprogrammet tilsikter balanse mellom klinisk og teoretisk læring med veiledet praksis, faglig refleksjon, oppgaveskriving og valgfrie fordypningstema som sentrale elementer.

Hvordan søke?

Opptaket foretas av Det teologiske Menighetsfakultet i samarbeid med de institusjoner som er kurssteder for PKU. Det benyttes eget søknadsskjema, vedlagt egenberetning og opptaksintervju.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Graden har et omfang på 120 studiepoeng. Normalt vil graden gjennomføres i løpet av 5-6 år, vekslende mellom heltids og deltids studieperioder.

Kvalifikasjon etter fullført program

Mastergrad i klinisk sjelesorg

Mer om programmet

Studieprogrammets struktur

4.sem.AVH8010
Masteroppgave i klinisk sjelesorg:
(30 stp)
3.sem.PKU503
Pastoralklinisk utdanning, 3. kurs
(20 stp)
Valgfritt fordypningsemne på 500-/600-nivå
2.sem.PKU502
Pastoralklinisk utdanning, 2. kurs
(20 stp)
Valgfritt fordypningsemne på 500-/600-nivå
1.sem.PKU501
Pastoralklinisk utdanning, 1. kurs
(20 stp)
Fellesemne
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Studieprogrammet innholder 3 PKU emner, hvert på 400 timers veiledet læring. Emnene utlyses oftest som heltidsstudium på 11-12 uker, av og til som deltidsstudium over 6-9 måneder. Minst ett av kursene må tas i Norge og minst ett av kursene skal være heltidsstudium (11-12 uker). Undervisning med læringspraksis er lagt til institusjoner som MF har samarbeidsavtale med. Det forutsettes en faglig progresjon og utvikling fra kurs til kurs i henhold til emnebeskrivelsene. Videre innholder studiet valgfrie fordypningsemner på til sammen 20 studiepoeng og et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng (masteravhandling), inklusive kurs i vitenskapsteori- og metode.

De overordnede målene for studiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500/600-nivå og skriver et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng, inklusive vitenskapsteori og metode.

Følgende emner inngår som studieretningsfag og er kjerneemner i graden:

PKU501 Pastoralklinisk utdanning, 1. kurs (20 stp)
PKU502 Pastoralklinisk utdanning, 2. kurs (20 stp)
PKU503 Pastoralklinisk utdanning, 3. kurs (20 stp)
Portalkurset (10 stp)
AVH501 Masteravhandling (30 stp)
I tillegg kommer 20 studiepoengs valgfrie fordypningsemner.

Progresjon

PKU-emnene 501-503 utgjør grunnstammen i graden. Progresjonen fra kurs til kurs er beskrevet i emneheftet. Studiet starter ved opptak til PKU501. Det anbefales at Portalkurset tas like før eller etter PKU501. De valgfrie emnene kan tas mellom, før eller etter PKU501, PKU502 og PKU503.
De enkelte emnene har et omfang på fra 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene.

Profilering av eget studium
Studieprogrammet gir studentene anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje ved valg av kurssteder for PKU-emnene, ved valg av fordypningsemner samt tema for avhandling. De valgfrie fordypningsemnene skal være sjelesorgfaglige relevante og godkjent av MF ved Programutvalget. I Programutvalget er MF og PKU-veiledere representert med 2 representanter hver.

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

 

Master i klinisk sjelesorg (MKS) er en videreutdanning som spesielt retter seg mot prester og diakoner, men også andre kirkelige medarbeidere som oppfyller opptakskravene kan tas opp. Formålet med studiet er å dyktiggjøre for stillinger i kirke, helsevesen og samfunn som stiller særskilte krav til sjelesorgfaglig spesialistkompetanse. Utdanningsprogrammet tilsikter balanse mellom klinisk og teoretisk læring med veiledet praksis, faglig refleksjon, oppgaveskriving og valgfrie fordypningstema som sentrale elementer. Pastoralklinisk utdannelse (PKU) utgjør en sentral del av studiet med tre obligatoriske emner, hver på 20 studiepoeng. I PKU står erfaringsbasert og prosessorientert læring sentralt. Det forutsettes en faglig progresjon og utvikling fra kurs til kurs i henhold til emnebeskrivelsene. PKU vektlegger et læringsmiljø som fremmer faglig og personlig formasjon. Mastergraden inneholder videre et fellesemne (10 studiepoeng), valgfrie fordypningsemner på til sammen 20 studiepoeng og et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng (masteravhandling), inklusive kurs i vitenskapsteori- og metode. For opptak til studieprogrammet kreves fullført cand.theol.-grad inkludert praktikum, master i teologi / kristendomskunnskap, mastergrad i diakoni, eller tilsvarende grad med minst 300 studiepoeng, der sjelesorg inngår i grunnutdanningen. Det kreves normalt to års praksis fra kirkelig tjeneste. Videre kreves det at man kan nyttiggjøre seg en prosessorientert / klinisk læringsmodell og har grunnleggende forutsetninger for å ta hånd om praksisinstitusjonenes konfidenter på en forsvarlig måte. Dette siste er et særskilt krav som gjelder for PKU-emnene, og dermed hele graden, siden PKU-emnene er integrert i studieprogrammet.

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- Ha omfattende og grundig kunnskap om sjelesorgfaget som teologisk og klinisk disiplin
- Ha god kunnskap om metoder og arbeidsmåter i sjelesørgerisk praksis
- Ha god kunnskap om egen person og livserfaring og betydningen av slik innsikt i møte med konfidenten
- Ha kunnskap om vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger og den rolle disse spiller i utformingen av en reflektert sjelesorgforståelse
- Ha god kunnskap om vilkår for interdisiplinære og tverrfaglige dialoger og hvordan sjelesorgens egenart kan artikuleres i slike dialoger
FERDIGHETER
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- Ha ferdigheter som sikrer høy kvalitet i en spesialisert utøvelse av sjelesorg i kirke, helsevesen og samfunn
- Ha gode ferdigheter i å anvende et bredt spekter av sjelesørgerisk metoder og teknikker tilpasset den konkrete sjelesørgeriske situasjon
- Ha gode ferdigheter i å tilrettelegge praktiske og relasjonelle rammer som ivaretar konfidenten og optimaliserer utbytte av sjelesorgsamtalen
- Ha ferdigheter knyttet til utforming og gjennomføring av selvstendig faglig-vitenskapelig arbeid innenfor fagfeltet
GENERELL KOMPETANSE
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- Ha god kunnskap om sjelesorgens identitet og kirkelige forankring både slik denne utformes teologisk og slik den tar form i praktisk-sjelesørgerisk virksomhet
- Ha gode faglige forutsetninger for å kunne formidle fagets innhold på en kritisk reflektert måte i møte med andre fagtradisjoner og aktuelle utfordringer i samtidens sosiale og kulturelle kontekst


Undervisning og gjennomføring

Krav til opptak

For opptak til studieprogrammet kreves fullført cand.theol.-grad inkludert praktikum, master i teologi / kristendomskunnskap, mastergrad i diakoni, eller tilsvarende grad med minst 300 studiepoeng, der sjelesorg inngår i grunnutdanningen. Det kreves normalt to års praksis fra kirkelig tjeneste. Videre kreves det at man kan nyttiggjøre seg en prosessorientert / klinisk læringsmodell og har grunnleggende forutsetninger for å ta hånd om praksisinstitusjonenes konfidenter på en forsvarlig måte. Dette siste er et særskilt krav som gjelder for PKU-emnene, og dermed hele graden, siden PKU-emnene er integrert i studieprogrammet.

 



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Kristendom/KRLE

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Studiet gir bred allmennkunnskap, og er relevant for ulike yrker innen kirke, skole og samfunn. Det inngår i MFs lektorprogram, flere bachelorprogram og teologistudiet. Studenter som ønsker seg inn på disse programmene, søker opptak direkte på disse. K/RLE-emnene på årsstudiet tar opp en rekke spørsmål knyttet til kristendom, religion og livssyn:Hva er religion?Hva er etikk?Kan tro læres?Hva slags bok er Bibelen? Hvordan analysere bibeltekster?Hvordan er kristendommen blitt forstått og praktisert gjennom historien?Hva lærer kristendommen om Gud, verden og mennesket?Hva er forskjellen mellom de ulike kirkesamfunnene?Hva tror muslimer, hinduer, buddhister, jøder?Hva er de viktigste ikke-religiøse livssynene i samfunnet vårt?Hva er RLE-fagets sentrale målsetninger, og hvordan kan disse oppnås?

Hvordan søke?

Søknadsfrist

15. april for studiestart om høsten. Søknad gjennom Samordna Opptak.
1. desember for studiestart om våren. Søknad gjennom lokalt opptak med eget søknadsskjema/søknadsweb.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Antall plasser

Ca 100.

Antall semester varighet for programmet

Årsstudiet har et omfang på 60 studiepoeng (1 år). Av disse utgjør K/RLE-emnene på 1000-nivå ("grunnstudieemnene") 50 studiepoeng. Som de siste 10 studiepoengene velger studentene enten Examen philosophicum eller et K/RLE-emne på 2000-nivå (fordypningsnivå). Det er mulig å starte på årsstudiet både i august og i januar. Vi anbefaler oppstart i august, da dette gir den beste faglige progresjonen.

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan inngå i ulike bachelorprogram, lektorprogrammet og profesjonsstudiet i teologi.

Mer om programmet

Faglig organisering

 Reglement

Studieprogrammet Årsstudium i kristendom/RLE følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).

Oppbygning
De enkelte grunnstudieemnene gir grunnleggende innføring i kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner og i religionspedagogikk og didaktikk. Det er lagt vekt på at studentene gjennom disse innføringsemnene skal opparbeide seg kunnskap i de enkelte disiplinene, og slik være faglig forberedt på eventuelle videre studier innenfor religionsfag eller teologi.
De enkelte emnene har et omfang på 10, 20 eller 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål: Kunnskapsmål med stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om og god kunnskap om og ferdighetsmål: evne til.

Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):

Høstsemesteret:
K1010 Bibelfag (10 stp)
RL1010 Religionsvitenskap (10 stp)
RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk (10 stp)

Disse tre emnene kan settes sammen til emnekombinasjonen K-RLE1110, K/RLE grunnstudier - høst (30 stp.),som har mappevurdering som eksamensform.

Vårsemesteret:
K1020 Bibelfag og Kristendommens historie (10 stp) eller RL1030 Religion og kristendommens historie (10 stp.)
K1030 Kristen livstolkning i dag (10 stp)

Emnene K1020 og K1030 kan settes sammen til emnekombinasjonen K-RLE1120, K/RLE grunnstudier vår (20 stp.) som har mappevurdering. Emnene RL1030 og K1030 kan settes sammen til emnekombinasjonen K-RLE1125, K/RLE grunnstuider - vår lektorprogrammet (20 stp.) som har mappevurdering.

Studentnene velger i tillegg enten EX1010 Examen philosophicum (10 stp), eller (for studenter som enten har ex.phil. fra tidligere, eller ikke trenger ex.phil.) et 10 poengsemne på 2000-nivå, for eksempel RL2040 Østlig religiøsitet. For nærmere informasjon om hvilke emner som kan velges, kontakt studieveileder. Merk at emnene på 2000-nivå normalt har forkunnskapskrav (se de enkelte emnebeskrivelsene).

For nærmere beskrivelse av innhold i de enkelte emnene, se Emnekatalogen på MFs nettsider.

Årsstudium i Kristendom/RLE

Vår semesterK-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
K1020+K1030
Alternativt
K-RLE1125
Eller
RL1030+K1030
EX1010 Examen philosophicum eller fordypningsemne
Høst semesterK-RLE1110 K/RLE grunnstudier- høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal
- gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning
- gi kunnskap om jødedom, islam, hinduisme og buddhisme som levende kilder for tro, moral og livstolkning
- gi kunnskap om sentrale livssynstradisjoner som aktuelle kilder for moral og livstolkning
- gi kjennskap til religion som fenomen og til forholdet mellom de faglige begrepene religion, livssyn og ideologi.
- gi grunnlag for faglig og didaktisk god undervisning i skole eller kirke
- stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen
- stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og en integrert faglig helhetsforståelse
- gi grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi

Examen philosophicum og fordypningsemnene har egne spesifikke målformuleringer

 

Karrieremuligheter

 Kompetanse innen feltet kristendom, religion, livssyn og etikk er etterspurt i mange sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Den kompetansen som årsstudiet gir, er nyttig for ulike typer arbeid innen kirke, skole eller andre deler av samfunnslivet. Studiet gir fagkompetanse til å undervise i K/RLE i grunnskolen og Religion og etikk i videregående skole. Kombinert med utdanning i andre skolefag og praktisk pedagogisk utdanning gir studiet mulighet til tilsetting i skoleverket.

 


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene gjennom hele studiet skal ha en aktiv læringsprosess.

Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Deltakelse i seminargruppe er obligatorisk for studenter som legger opp emnekombinasjonene, og dermed skal ha mappevurdering som eksamensform. Disse studentene melder seg på seminargruppe når de melder seg opp i emnet i Studentweb. Også studenter som tar emnene som enkeltemner, har anledning til å være med i seminargrupper, hvis det er plass i gruppene.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan presentere faglige tema for hverandre og drøfte fagstoff.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver og deltakelse i frivillige arbeidsgrupper. Merk at arbeidsformene vil variere noe etter hvilken eksamensform studenten velger.

Vurdering og karakterskala

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Eksamensformer/vurderingsformer

På grunnstudieemnene kan studenten velge mellom to eksamensformer:

Enten:
Mappevurdering kombinert med en avsluttende skriftlig prøve i de faste emnekombinasjonene (K-RLE1110 i høstsemesteret og K-RLE1120 eller K-RLE1125 i vårsemesteret).

Eller:
Avsluttende skriftlig prøve i frittstående enkeltemner (K1010, RL1010 og RL1020 i høstsemesteret. K1030 og enten K1020 eller RL1030 i vårsemesteret)

Det er mulig å velge én eksamensform det ene semesteret og en annen det andre. Merk at det for begge eksamensformene foreligger studiekrav som må oppfylles underveis i semesteret.

Nærmere informasjon om eksamensformer og studiekrav finnes i emnebeskrivelsene for de enkelte emnene og i semesterhefter/semesterark som utarbeides for hvert semester.

Se emnebeskrivelsen for EX1010 Examen philosophicum for eksamensform på dette emnet.

Emnene på 2000-nivå som er aktuelle å velge for studenter på årsstudiet, har vanligvis skriftlig eksamen (6 timer) som vurderingsform.



Studieopphold i utlandet



Kristendomskunnskap

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Målet med mastergradsstudiet i kristendomskunnskap er å gi en solid utdannelse innenfor kristendom og teologi og gi et godt grunnlag for arbeid innenfor bistandsarbeid, organisasjon, skole og institusjon, samt videre studier på doktorgradsnivå.

Hvordan søke?

Søknadsfrist:
1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak gjennom SøknadsWeb.

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

Graden Master i kristendomskunnskap har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid på 60 poeng. Denne mastergraden bygger på grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng, eller tilsvarende. Utdanningen på lavere grads nivå skal ha en fordypning i emner eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng. Som alternativ kan utdanningen på lavere grads nivå være en integrert yrkesrettet utdanning med minst 120 studiepoeng innenfor fagområdet for mastergraden.

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Master i kristendomskunnskap.

Mer om programmet

Programoppbygning

4.sem.
3.sem.AVH5020
Masteroppgave i kristendomskunnskap
(60 stp)
2.sem.
Valgemne

Valgemne

Metode
1.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
ValgemneK5410
Systematisk teologi
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Struktur

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 60 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på fire stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om, god kunnskap om og innsikt i. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Obligatoriske emner:
- NT513 Det nye testamentet - bibelteologi
- K5410 Systematisk teologi
- Metodeemne (type metodeemne er avhengig av hvilken fagdisiplin du ønsker å arbeide innenfor i avhandlingen)
- AVH5020 Avhandling

Valgemner:
De tre valgemnene gir rom for ulik fordypning. Ønsker du en samfunnsorientert mastergrad kan MF tilby emner innen religionspsykologi og innen religion og samfunn. Det gis også mulighet til å fordype seg innen kirkehistorie, systematisk teologi, Det nye testamentet og Det gamle testamentet. Eventuelle krav til forkunnskap må være oppfylt. Ta kontakt med studieveileder for mer informasjon (teologi@mf.no).

Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet master i kristendomskunnskap:
- studiet bygger på en bachelor i samfunns- og kulturfag med 80-studiepoengs fordypning i RLE
- minst to disipliner fra fagkretsene teologi, kristendomskunnskap og religionskunnskap må være representert i mastergraden
- i løpet av studiet skriver studenten et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteravhandling) under veiledning. Arbeidets omfang er 60 studiepoeng. Etter søknad kan avhandlingens omfang reduseres til 30 studiepoeng (liten avhandling).
- for å få utstedt graden ved Det teologiske Menighetsfakultet må avhandlingen leveres ved fakultetet. I tillegg må den som skriver liten avhandling avlegge minst 40 stp og den som skriver ordinær avhandling minst 20 stp ved fakultetet. Fakultetet kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsene.

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning
- ha en faglig helhetsforståelse av kristendoms-, religions- og livssynsfagene
- ha innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger
FERDIGHETER
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha erfaring med og evne til å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid
- ha evne til å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig
GENERELL KOMPETANSE
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha grunnlag for å kunne drive videre forskning
- være dyktiggjort for yrkesutøvelse i skole, kirke og samfunn
- ha gode faglige forutsetninger for å kunne formidle fagets innhold på en kritisk reflektert måte i møte med andre fagtradisjoner og aktuelle utfordringer i samtidens kontekst
- grunnleggende innsikt i kristne og religiøse tema som etterspørres i kirker, i mediesektoren, i organisasjoner og ellers i kultur- og samfunnsliv

Videre studier

Studiet gir fagkompetanse til å undervise i grunnskolen, videregående skole, folkehøgskoler, bibelskoler og på høyskole- og universitetsnivå. Studiet gir også mulighet for videre forskning. Dessuten gir studiet en grunnleggende innsikt i kristne og religiøse tema som etterspørres i kirker, i mediesektoren, i organisasjoner og ellers i kultur- og samfunnsliv.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.
- Skrivegruppene består av 3-5 studenter som møtes fysisk eller elektronisk. Disse gruppene skal først og fremst være et sted for å skrive og gi respons på oppgaver.
- Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende emner i studiet. Disse gruppene ledes av én eller flere lærere. Seminargruppene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminargrupper, fysisk eller elektronisk.
- Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med mastergradsavhandlingen. Alle studenter som skriver mastergradsavhandling, skal ha avtale med en veileder.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid.
Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2010.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.
Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. For en oversikt over Nivåspesifikke karakterbeskrivelser på 5000-/6000-nivå se vedlegg.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Mastergradsavhandling

For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen. Avhandlingen vil normalt orientere seg i samme retning som en eventuell fordypning.

 

Krav til opptak

Opptak til mastergrad i kristendomskunnskap bygger på følgende:
- Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng
- Utdanningen på lavere grads nivå må ha minst 80 studiepoeng i emnegruppen RLE/ kristendomskunnskap eller tilsvarende. Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden,
- Minst 20 av disse studiepoengene må være på 2000-nivå,
- Examen philosophicum og Examen facultatum eller tilsvarende. Fakultetet kan i spesielle tilfeller gi opptak mot at utdanningsløpet som helhet gir tilsvarende kompetanse.

Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 1 året, 1 eller 2 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av master i Teologi:


- Wartburg Seminary, USA
- Luther Seminary, USA
- VU Amsterdam, Nederland
- University of Tübingen og/eller Leipzig, Tyskland
- Stellenbosh University, Sør Afrika
- Luther Theological Seminary, Hong Kong

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



KRLE (Religion, livssyn og etikk)

Generell informasjon

Kort intro til søkere

KRLE/religion og etikk er et viktige fag i norsk skole, og det er viktig å ha oppdatert fagkunnskap. Det teologiske Menighetsfakultet (MF) har lang erfaring med å tilby videreutdanningskurs for lærere. Lærere som har tatt videreutdanning i religions- og livssynsemner, forteller at det har gitt dem større trygghet i klasserommet og i samarbeid med majoritets- og minoritetsforeldre.

Hvordan søke?

Opptak: Vilkår for opptak til deltidsstudier i KRLE er:

Generell studiekompetanse, eventuelt realkompetanse for studenter over 25 år.

Studiet er åpent for alle som er kvalifisert for opptak. Emnet krever ingen forkunnskaper.

Med tanke på progresjonen i studiet kan det være en fordel å ta KRLE 1 eller tilsvarende før KRLE 2. Men det er ingen forutsetning. Studieplanene er utformet slik at en også kan ta KRLE 2 først. Første del av KRLE-studiet, KRLE-deltid 1, gir en bred innføring, med særlig vekt på det som er nytt i skolefaget. KRLE-deltid 2 skal utvide kunnskapene, gi en viss faglig og didaktisk fordypning, styrke kvalifikasjonene for undervisning og legge grunnlag for videre studium

 

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

Dette er etdeltidsstudium som gir 30 studiepoeng på 1 år.

To års studium gir 60 studiepoeng.


Mer om programmet

Faglig organisering

 KRLE1: 

 

Følgende emner er organisert i disiplinbaserte delemner og inngår i studieprogrammet:

KRLE1010 Religion, etikk og filosofi

Faglig og didaktisk innføring 3,0 stp

Religioner og livssyn 7,5 stp

Etikk og filosofi 4,5 stp

 

KRLE1020 Bibelen og kristen livstolkning

Bibelen 6,0 stp

Kristendommens historie 6,0 stp

Kristen livstolkning i dag 3,0 stp

 Utfyllende informasjon

- Oversikten gir ikke noe samlet bilde av hvordan fagdidaktikken er vektlagt. Grunnen til det er at stoff fra dette området er integrert i de andre delemnene. Det er også grunn til å understreke at det inngår etikk i flere av delemnene, ikke bare i delemnet Etikk og filosofi. Delemnet Kristen livstolkning i dag tar opp kristen etikk, og Religioner og livssyn tar opp etikken i ulike religioner og livssyn.

 

KRLE2:

 

Følgende emner er organisert i disiplinbaserte delemner og inngår i studieprogrammet:

KRLE1030 Bibelen, religion, livssyn og fagdidaktikk

Bibelen 6,0 stp

Religion og livssyn 4,5 stp

Fagdidaktikk 4,5 stp

 

KRLE1040 Etikk, filosofi, religion og kristen livstolkning

Kristendommens historie 4,5 stp

Kristen livstolkning i dag 6,0 stp

Etikk og filosofi 4,5 stp

 

Oversikten gir ikke noe samlet bilde av hvordan fagdidaktikken er vektlagt. Grunnen til det er at stoff fra dette området er integrert i de andre delemnene. Det er også grunn til å understreke at det inngår etikk i flere av delemnene, ikke bare i delemnet Etikk og filosofi. Delemnet Kristen livstolkning i dag tar opp kristen etikk, og Religioner og livssyn tar opp etikken i ulike religioner og livssyn.

KRLE 1

2.sem.KRLE1020
Bibelen og kristen livstolkning
(15 stp)
1.sem.KRLE1010
Religion, etikk og filosofi
(15 stp)
Semester15 studiepoeng

KRLE2

2.sem.KRLE1040
Etikk, filosofi, og kristen livstolkning
(15 stp)
1.sem.KRLE1030
Bibelen, religion og religionspedagogikk
(15 stp)
Semester15 studiepoeng

Mer om programmet

Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet hovedsakelig organisert i KRLE-emner som er disiplinbaserte. De enkelte emner gir grunnleggende innføring i de kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner samt i religionspedagogikk og didaktikk. Det er lagt vekt på at studenten gjennom grunnstudiene opparbeider seg kunnskap i disiplinene og slik eventuelt forbereder seg for videre studier innenfor KRLE.

De enkelte emnene har et omfang på 15 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. (Se også Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

 

 

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

  KRLE1:

Studenten skal

- bli fortrolige med ideen bak skolefaget og med de faglige og didaktiske utfordringene i skolefaget

 

- bli bedre i stand til å legge faget til rette pedagogisk for elever med ulik bakgrunn i religion og livssyn, og til å formidle lærestoffet på en levende måte

- tilegne seg kunnskap om Bibelen og kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kunnskap om jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ulike livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kjennskap til etikk og filosofi, og bli fortrolige med det verdigrunnlaget som norsk skole bygger på

- utvikle forståelse, toleranse og respekt mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål, og øve opp evnen til dialog og til selvstendig og kritisk vurdering i spørsmål som gjelder religion, livssyn og etikk

- stimuleres til personlig vekst, til avklaring av egne tros- og livssynsspørsmål og til utvikling av yrkesetiske holdninger

 

KRLE2:

Studenten skal:

 

- bli fortrolige med ideen bak skolefaget og med de faglige og didaktiske utfordringene i skolefaget

- bli bedre i stand til å legge faget til rette pedagogisk for elever med ulik bakgrunn i religion og livssyn, og til å formidle lærestoffet på en levende måte

- tilegne seg kunnskap om Bibelen og kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kunnskap om jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ulike livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kjennskap til etikk og filosofi, og bli fortrolige med det verdigrunnlaget som norsk skole bygger på

 

 


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Organisering og arbeidsformer

Studiet er organisert som et deltidsstudium lagt til helger.

Arbeidsformene består i det vesentlige av fellesforelesninger og selvstudium, men kan også omfatte frivillig oppgaveskriving. Lærerne kan svare på faglige spørsmål via e-mail. Studentene har tilgang ved egen brukerkode (brukernavn og passord) til institusjonens internettbaserte undervisningsstøtte (ClassFronter). Studentene oppfordres til å danne egne kollokviegrupper

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet anbefaler: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala

Emnene har avsluttende vurdering med klausurprøve på 4 timer.

Evaluering er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. Studenten skal delta i evaluering av studietilbudene, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester (se studiekrav under de enkelte emnene).

Ved klausurprøve anvendes hjelpemidlene beskrevet i Vedlegg 05, Utdrag fra Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen Det teologiske Menighetsfakultet, Liste L.

 

Vurderingskriterier

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-nivå. (se Vedlegg 01 Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

 

Flere forhold knyttet til vurdering og eksamen

Forskrifter og regelverk

Forhold knyttet til eksamen og vurdering er regulert i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet. Studentene plikter å gjøre seg kjent med forskriften. Se Forskrifter og reglement for eksamen under Studier på våre hjemmesider.

Melding til eksamen, endring og annullering

Deltidstudentene er automatisk oppmeldt til semesterets eksamen ved betaling av semesteravgift. Studenter kan endre eksamenssemester eller trekke seg fra eksamen senest 2 uker før den aktuelle eksamensdato. Endring etter denne fristen vil gjelde som eksamensforsøk.

Tilrettelegging ved eksamen

Har en student fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan institusjonen etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/sykdommen/skade medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt. Ta kontakt med studieadministrasjonen dersom behovet oppstår.

 

Tid og sted for eksamen

Eksamen avholdes normalt i periodene 15. mai-15. juni/ 11. november-15. desember.

Ved semesterets begynnelse vil en oversikt over eksamensdatoer for ordinære eksamener foreligge. Oversikten vil normalt også trykkes i Semesterkatalogen og legges ut på hjemmesiden.

Sensur- og karakteropplysninger

Karakteren (A-F) settes på grunnlag av klausurprøven. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. Se Vedlegg 01: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå). Sensuren kunngjøres normalt på fakultetets hjemmeside. Karakterutskrift blir sendt i posten.

Begrunnelse og klage

Eksamenskandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Dersom det er en skriftlig prøve, må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, og maksimalt tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal normalt gis innen to uker etter at studenten har bedt om det, sensor bestemmer om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Begrunnelsen vil redegjøre for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentenes prestasjon.

Klage på karakterfastsetting og/eller klage på formelle feil ved eksamen/vurdering, behandles anonymt for den enkelte kandidat. Klage over karakterfastsetting må skje skriftlig. Dette må skje innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper klagefristen fra det tidspunkt som studenten har fått begrunnelse eller avgjørelse av klage. Klagen behandles av to nye sensorer, og kan gi en ny karakter som enten er den samme, bedre eller dårligere enn den opprinnelige. Studenten kan ikke påklage den nye karakteren

 



Studieretninger/Spesialiseringer

Semesteremne i RLE 1

Semesteremne i RLE 2


Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



KRLE/Religion og etikk

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Vil du utvikle deg som lærer? Studiet gir fordypet innsikt på sentrale områder innen ulike fag- og forskningsfelt som er relevant for religions- og livssynsundervisning i grunnskole og videregående skole. Studiet legger vekten på didaktiske og skolerettede problemstillinger. Selv om studiet primært er rettet mot KRLE-faget i grunnskolen og Religion og etikk i den videregående skolen, har det overføringsverdi til fagdidaktiske problemstillinger og utfordringer i andre fag i skoleverket, og til arbeid i kirken.

Hvordan søke?

Opptak: Institusjonen har følgende rammebestemmelse og opptakskrav til studieprogrammet:

- Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minimum 180 studiepoeng, eller tilsvarende.
- En fordypning i emner eller emnegruppe i KRLE/kristendomskunnskap/religionsvitenskap på minst 60 studiepoeng.
- 2 års relevant yrkespraksis. Institusjonen vurderer hva som er relevant yrkespraksis.

Fakultetet kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpet nevnt ovenfor.

Søknadsfrist

Søknadsfrist er 15. juni. Lokalt opptak via SøknadsWeb

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

Studieprogrammet Erfaringsbasert mastergrad i KRLE / Religion og etikk har et omfang på 90 studiepoeng (3 år på deltid), inkludert et selvstendig arbeid på minimum 30 studiepoeng. Graden omtales som erfaringsbasert ifølge departementets forskrift om krav til mastergrad § 5 («Forskrift om krav til mastergrad» av 02.07.02 [2002-07-02-738]).

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir graden Erfaringsbasert master i KRLE / Religion og etikk.

Mer om programmet

Faglig organisering

Profilering av eget studium

Dette mastergradsprogrammet gir studentene noe anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje ved valg av tema for avhandling og ved valg av fordypningsemne.

Studentene kan etter søknad bytte ut enkelte emner med ekvivalerende emner avlagt ved Menighetsfakultetet eller ved andre institusjoner.

Innhold og progresjon
Programmet er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 5000- og 600-nivå og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling.

Følgende emner i mastergradsstudiet er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:
RP501 Didaktikk (10 stp)
RP502 Oppdragelse, kultur og pluralisme (10 stp)
RV502 Islam (10 stp)
BIB511 Bibelteologi (10 stp)
ST525 Filosofi og hermenutikk (5 stp)
MET508 Metodelære (5 stp)
AVH505 Masteravhandling (30 stp) med relevans for studieprogrammet.
I tillegg skal det velges ett valgfritt fordypningsemne (10 stp) fra 6000-nivå eller mulige emner på 5000-nivå tilhørende andre studieprogram.

 

Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra til å nå kompetansemålene.

Progresjon: Normert tid for programmet er tre år. Progresjonen i studiet er organisert slik at det undervises i tre emner hvert år. Det betyr at studentene får et slags «tre-semestersystem» i løpet av et studieår. Etter hvert emne er det avsluttende vurdering.

Normert tid for programmet er tre år. Progresjonen i studiet er organisert slik at det undervises i tre emner hvert år. Det betyr at studentene får et slags «tre-semestersystem» i løpet av et studieår. Etter hvert emne er det avsluttende vurdering

Erfaringsbasert Master i KRLE/Religion og etikk

3. årAVH505
(30 stp.)
2. årValgfritt fordypningsemne
(10 stp.)
BIB511
(10 stp.)
ST525
(5 stp.)
MET508
(5 stp.)
1. årRP501
Didaktikk
(10 stp.)
RP502
(10 stp.)
RV502
Islam
(10 stp.)

Kvalifikasjonsbeskrivelse

KUNNSKAP
Felt/aspekt:KANDIDATEN:
Faglig kvalifisering- har omfattende kunnskaper på sentrale områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning
- har kunnskap om forskningsmetoder og evne til selvstendig faglig skriving gjennom masteravhandlingen
Faglig bredde- kan vurdere ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver
Faglig endringskompetanse- har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid
Skolens ressursperson på religion - er skolens ressursperson på religion/livssyn i undervisningen og på spørsmål som gjelder religion i skolesamfunnet
 
FERDIGHET
Felt/aspekt:KANDIDATEN:
Teori og praksis - kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringsarbeidet
- kan drøfte erfaringer fra praksis og bidra til utvikling av ny teori og nye planer
Beherske relevante faglige verktøy- har gode ferdigheter i å analysere ulike kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over religionspedagogisk arbeid i ulike kontekster og begrunne didaktiske valg
Planlegging, overblikk og gjennomføring- kan planlegge helhetlige undervisningsopplegg, der overordnede planer, formål, virkemiddel og verktøy og ønsket kompetanse, sees i sammenheng
 
GENERELL KOMPETANSE
Felt/aspekt:KANDIDATEN:
Fordypning og anvendelse- behersker fagområdet religion, livssyn og etikk, og kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder i skole og samfunn
Refleksjon og formidling- har evne til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid og skriftlig framstilling av fagstoffet
Nytenkning og innovasjon- kan holde seg oppdatert på faglige debatter og bidra til nytenkning

Mer om programmet

Det erfaringsbaserte studiet er primært rettet mot KRLE-faget i grunnskolen og Religion og etikk i den videregående skolen. Studiet tar sikte på å bedre forståelsen for faglige, didaktiske og oppdragelsesteoretiske problemstillinger i grunnskolen og i den videregående skolen. Studiet er åpent for alle som er kvalifisert for opptak.

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Mastergradsstudiet har som overordnede mål

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning

- å stimulere til en faglig og fagdidaktisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, samfunn og kirke

- å gi et faglig grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Arbeidsformer og vurdering

Arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, avhandlingsseminar og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Som ressursbøker til arbeidsmåter i studiet brukes:

Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Tove Pettersen: Skriv: fra idé til fagoppgave, Ad Notam Gyldendal, 2. opplag Oslo 2003.

Vurdering

Generelt

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E. Studenter som får F, har ikke bestått.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Mastergradsavhandling

For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Flere forhold knyttet til vurdering og eksamen

Forskrifter og regelverk

Forhold knyttet til eksamen og vurdering er regulert i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet. Studentene plikter å gjøre seg kjent med forskrift og reglement . Se Forskrifter og reglement for eksamen under Studier på våre hjemmesider.

Melding til eksamen, endring og annullering

Studenter kan endre eksamenssemester eller trekke seg fra eksamen senest 2 uker før den aktuelle eksamensdato. Endring etter denne fristen vil gjelde som eksamensforsøk.

Tilrettelegging ved eksamen

Studenter som trenger særskilt tilrettelegging ved eksamen, kan søke om dette på eget skjema. Se våre nettsider. Fristen i høstsemesteret er 1. september, og 1 februar for vårsemesteret.

Sensur- og karakteropplysninger

Det foreligger beskrivelse av karakterene for 5000-nivå (masternivå). Se hjemmeside Eksamen: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser. Sensuren kunngjøres normalt på fakultetets hjemmeside. Karakterutskrift for fullførte emner sendes i posten ved forespørsel.

Begrunnelse og klage

Eksamenskandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Dersom det er en skriftlig prøve, må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, og maksimalt tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal normalt gis innen to uker etter at studenten har bedt om det, sensor bestemmer om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Begrunnelsen vil redegjøre for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentenes prestasjon.

Klage på karakterfastsetting og/eller klage på formelle feil ved eksamen/vurdering, behandles anonymt for den enkelte kandidat. Klage over karakterfastsetting må skje skriftlig. Dette må skje innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper klagefristen fra det tidspunkt som studenten har fått begrunnelse eller avgjørelse av klage. Klagen behandles av to nye sensorer, og kan gi en ny karakter som enten er den samme, bedre eller dårligere enn den opprinnelige. Studenten kan ikke påklage den nye karakteren




Studieopphold i utlandet



Kyrkjeleg undervisning

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Trosopplæring bidrar til å bygge menigheter. Kateketen er menighetens undervisningsleder. Trosopplæringsreformen i Den norske kirke har skapt stort behov for kvalifiserte menighetspedagoger og kateketer.

Masterstudiet i kirkelig undervisning er et femårig program som inkluderer praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og kandidatene oppnår en dobbeltkvalifisering for arbeid i både kirke og skole.

Hvordan søke?

 Krav til opptak

For 5-årig masterprogram:

Generell studiekompetanse (GSK)

For 2- årig og 2 ½-årig masterprogram

Bachelorgrad som inneholder minst 80 studiepoeng KRL/teologi og 30 stp pedagogikk. Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden.

Felles:
Søknad om ev. innpassing sendes til studieadministrasjonen v/studieveiler ved avdeling for religion og pedagogikk.

For å kunne begynne på de deler av studiet som omfatter praksis, må studenten kunne legge fram politiattest.

Godkjent 4-årig kateketutdanning gir på visse vilkår mulighet til innpassing i mastergradsstudiet.

 

 

Søknadsfrist:

1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak i SøknadsWeb.

Søkere må fremlegge politiattest. 

 

 

Antall plasser

10

Antall semester varighet for programmet

Master - 120 studiepoeng - 2 år

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Master i kirkelig undervisning.

Mer om programmet

Faglig organisering

Innhold og progresjon

Gjennom studiet vil studentene arbeide med praktisk-teologiske, pedagogiske og didaktiske utfordringer og møte konkrete oppgaver som en kateket vil stå overfor i sin tjeneste.

Masterdelen av det 5-årige programmet har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert er selvstendig vitenskapelig arbeid (30 sp) med relevant tema i forhold til kateketjeneste/kirkelig undervisning.

Se tabell.

Beskrivelse av programoppbygging

Programmet er tegnet ut som enten et 5-årig program eller som et 2-2½-årig program med krav om en bachelorgrad med spesifisert innhold, som opptakskrav.

Tabellen viser eksempel på hvordan mastergraden kan bygges opp. Det er flere muligheter. Tabellen leses nedenfra. Det tas forbehold om endringer

Programoppbygging

4.sem.AVH5040
Masteroppgave i kirkelig undervisning:
(30 stp)
3.sem.TEOL5580
Ledelse i kirken og verdibaserte organisasjoner
(10 stp)
Valgfritt fordypningsemne
(10 stp)
MET5010 evt MET5040
2.sem.PED5511
Kirkens undervisning - oppdrag, historikk og planer
(10 stp)
PED5520
Kirken som lærende fellesskap
(10 stp)
TEOL5511
Trosopplæring og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
1.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
K5415
Dogmatikk og etikk for kirkelig undervisning
(10 stp)
Valgfritt fordypningsemne (10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Programmet består av en del faste emner (kjerneemner) og noen frie emner (valgemner). Studieprogrammet har en klar progresjon, og avsluttes med at studenten skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 studiepoeng. Normalt vil Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU - ett år) inngå i programmet.

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Masterstudiet forutsetter at grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse er tilegnet på bachelornivå. For det femårige programmet skjer dette gjennom den foreskrevne bachelordelen av programmet. For det to-årige Masterprogrammet forutsettes dette å ha skjedd gjennom en bachelorgrad som består av minimum 80 studiepoeng Teologi/ Kristendom/ RLE (minimum 50 stp Kristendom/teologi).

Studieprogrammet Master i kirkelig undervisning følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet.

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å gi god kristendomsfaglig kompetanse

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor kirkelig undervisning

- å stimulere til en menighetspedagogisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig kateketisk refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å legge grunnlag for videre forskning

- å dyktiggjøre for pedagogisk yrkesutøvelse i kirke, skole og samfunn

- å gi godt grunnlag for å formidle kristendom i møte med samfunnet og kulturen forøvrig

Kvalifikasjonsbeskrivelser

DimensjonKUNNSKAP
Felt/aspekt:Kandidaten:
Faglig kvalifisering- har avansert kunnskap om den kristne tradisjon og om barne- og ungdomsteologi
- har god kunnskap om religion og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har god psykologisk og sosiologisk kunnskap om barns og unges liv i en flerkulture
Didaktisk kvalifisering - har avansert kunnskap om didaktikk og kan lede læringsarbeid i ulike institusjonelle sammenhenger som skole og kirke
- kan videreføre og aktualisere/nytolke den kristne tradisjon i møte med barn og unge i ulike kontekster
Faglig bredde- kan vurdere ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver knyttet til skole og kirke som ulike rom, og kan anvende disse perspektivene på en saksvarende måte
Faglig endringskompetanse- har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole eller kirke, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid
Ajourføring- kan ajourføre seg faglig og pedagogisk og holde seg oppdatert på utviklingen innen religionspedagogikk nasjonalt og internasjonalt
Kirkens undervisningsleder Skolens ressursperson p- er kirkens undervisningsleder, ansvarlig for læreplaner og opplæring og veiledning av medarbeidere
- er skolens ressursperson på religion, livssyn og etikk i undervisningen og på spørsmål som gjelder religion i skolesamfunnet
DimensjonFERDIGHET
Felt/aspekt:Kandidaten:
Teori og praksis - kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringsarbeidet
- kan drøfte erfaringer fra praksis og bidra til utvikling av ny teori og nye planer
Beherske relevante faglige verktøy- har gode ferdigheter i å utøve religionspedagogisk arbeid i ulike kontekster
- kan begrunne didaktiske valg og lede prosjekter
Planlegging, overblikk og gjennomføring- kan planlegge og lede andre i planlegging av helhetlige undervisningsopplegg, der overordnede planer, formål, virkemiddel og verktøy ses i sammenheng med den kompetanse undervisningen skal gi
Faglig utøvelse, refleksjon og utvikling- kan utøve egen profesjon og forstår behovet for å være i utvikling
- kan reflektere over egen og andres praksis, og gjennom veiledning kunne endre kurs
Samhandling- forstår sin profesjonsrolle i stab
- kan arbeide i team, bygge nettverk og samhandle med ulike institusjoner og instanser
DimensjonGENERELL KOMPETANSE
Felt/aspekt:Kandidaten:
Profesjonsetikk- har forståelse for grunnleggende faglige og profesjonsetiske problemstillinger omkring taushetsplikt, maktforhold, grenser, seksualitet, tro og livstolkning
- kan reflektere over sin egen rolle- og yrkesutøvelse
- forstår sin egen forbil
Undervisnings-, prosjekt - og læringsledelse- har kunnskap om kriterier for god undervisningsledelse i ulike kontekster som skole og kirke
- kan undervise og tilrettelegge læringsarbeid innenfor rammen av ulike kontekster
- kan lede tverrfaglige prosjekter og planprosesser
Formidling og kommunikasjon- har evne til å formidle på en faglig og pedagogisk solid måte i ulike sammenhenger
- har evne til god kommunikasjon med ulike aldersgrupper
Nytenkning og innovasjon- kan holde seg oppdatert på faglige debatter, bidra til nytenkning og lede lokale innovasjonsprosesser

Karrieremuligheter

Graden har som primært mål å gi utdanning til profesjonen kateket i kirken. Med den fordypning studiet gir i pedagogikk og kristendom gir den kompetanse til arbeid i barne- og ungdomsorganisasjoner og i skoler med kristen verdiprofil.

Grader der Praktisk-pedagogisk utdanning inngår kvalifiserer samtidig for arbeid som religionslærer i skolen.

 


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Emnene PED5511 og PED5520 er tilrettelagt med intensiv undervisning.

For kateketer i tjeneste kan det etter avtale legges til rette for deltidsstudier.

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, seminarundervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving og et selvstendig vitenskapelig arbeid.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er beskrevet hva som er obligatoriske aktiviteter.

Studenter og lærere deltar i fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

For å bestå de enkelte emnene, må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav.

For de fleste emner brukes karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg. Vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk måte.

Noen av emnene i planen vurderes med karakterene ¿bestått¿ eller ¿ikke bestått¿.

Praksis

Praksisperiodene er veiledet. Dersom man ikke består praksis, vil man få tilbud om ytterlige én ny praksis. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om praksis (felles for prestestudenter og kateketstudenter).

I vurderingen av praksisperiodene vil studentene bli gjenstand for egnethetsvurdering.

Studenter som i lære og livsførsel setter seg utover de rammer som gjelder for vigslet tjeneste i Den norske kirke, kan nektes å gjennomføre praksis. (Se vedlegg 3).

Masteravhandling

Metodekurset må være fullført før man kan gå i gang med avhandlingsarbeidet. Alle andre emner i programmet må også være fullført enten før man begynner avhandlingsarbeidet eller senest samme semester som avhandlingen leveres. For å levere masteravhandlingen må studiekravene knyttet til avhandlingsemnet være oppfylt.

 



Studieopphold i utlandet



Lektorutdanning i KRLE/Religion og etikk og samfunnsfag

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Lektorprogrammet ved MF er en faglærerutdanning med vekt på KRLE/religion og etikk og samfunnsfag.

Utdanningen er femårig og gir undervisningskompetanse i KRLE/religion og etikk og samfunnsfag på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn og i videregående skole. Fordypningsdelen av programmet er knyttet primært til fagområdet KRLE/religion og etikk. Praksiskomponenter inngår i fire av fem studieår.

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak

Studiekode SO: 190 934

Opptaksgrunnlag er generell studiekompetanse med karakteren 3 eller bedre i norsk og 4 i matematikk (f.o.m. høsten 2016). Søkere må dessuten ha 35 skolepoeng for å være kvalifisert til opptak. Søkere må fremlegge politiattest.

Søkere som har studert et annet relevant fag med omfang på inntil 60 studiepoeng på universitets-/høyskolenivå, kan bli innpasset i programmet. MF avgjør etter søknad hvilke fag som kan godkjennes. De praksiskomponentene man da mangler, kan tas i 9. semester.

Søkere med årsstudium i kristendom/KRLE, samfunnsfag eller interkulturell kommunikasjon fra MF, kan innpasses i programmet. De praksiskomponentene man da mangler, kan tas i 9. semester.

For studenter som starter fra og med høsten 2014, er det et krav at man har praksiskomponenter i 4 av 5 år.

Ta kontakt med studieveileder angående innpassing av emner tatt ved MF eller andre institusjoner.

 

 

Antall plasser

30 studieplasser pr. kull

Antall semester varighet for programmet

10 semestre (5 år).
Det er mulig å avslutte etter 8 semestre (4 år) og få adjunktkompetanse.

Kvalifikasjon etter fullført program

 Mastergrad og PPU gir lektorkompetanse. Bachelorgrad og PPU gir adjunktskompetanse.


Mer om programmet

Faglig organisering

Faglig organisering

For informasjon om organisering av de innledende årsstudiene i kristendom/KRLE og samfunnsfag, se programbeskrivelser for disse.

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, profesjonssamlinger, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, observasjonspraksis, veiledet praksis, m.m. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast, osv.

Forelesningene skal gi studentene god kunnskap om vitenskapsfagene som ligger til grunn for skolefagene KRLE/religion og etikk og samfunnsfag, og kunnskap om forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag.

Seminarundervisningen skal gi trening i å sammenholde vitenskapsfag og skolefag, god kunnskap om didaktiske forutsetninger og arbeidsmåter i skolefagene, og trening i å treffe reflekterte valg i egen undervisningspraksis.

Profesjonssamlingene skal gi kunnskap om læreryrket og norsk skole som ikke er fagspesifikk for KRLE/religion og etikk og samfunnsfag.

Gjennom de obligatoriske praksiskomponentene (5-15 dager per semester) utenom PPU, skal studentene besøke skoler, observere og selv prøve ut undervisningsopplegg. De skal trenes i å reflektere faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning. Observasjonspraksis i religionssamfunn og eventuelt også ulike etater som arbeider i forhold til ungdom, inngår.

Masteroppgaven i 9. og 10. semester (45 studiepoeng) skrives innenfor fagområdet KRLE/religion og etikk. Arbeidet med oppgaven skjer under veiledning.

De ulike emnene har ulike vurderingsformer/eksamensformer. Disse tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke fagstoffet til å drøfte faglige og didaktiske problemstillinger. I de fleste emnene brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Studentene oppfordres til å gjøre seg kjent med kriteriene for de ulike karakterene.

Beskrivelse av programoppbygging

De to grunnleggende komponentene i utdanningen er årsstudiene i kristendom/KRLE og samfunnsfag. I årsstudiet i kristendom/KRLE inngår også examen philosophicum. Til sammen utgjør disse grunnstudiene fire semester.

Årsstudiene suppleres med fordypningsemner over to semestre, ett semester på bachelornivå der også bacheloroppgave (10 studiepoeng) inngår, og ett semester på masternivå. Det er valgfritt om man velger et religionsfaglig, samfunnsfaglig eller tverrfaglig tema for bacheloroppgaven.

I sjuende og åttende semester tar studentene den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). Praksis utgjør 12 uker av det ettårige programmet. Kandidater som avslutter utdanningen etter fire år, får adjunktkompetanse.

I masterdelen inngår fordypningsemner i KRLE/religion og etikk, metodekurs (9. semester) og masteavhandling (9. og 10. semester).

Programoppbygging for studenter høst 09- høst 11

10.sem.AVH5050
Avhandling
(30 stp)
9.sem.MET5010
Metode og veiledet prosjektbeskrivelse
(10 stp)
RL5080
Religion og livssyn i praksis
(10 stp)
RL5070
Hellige tekster
(10 stp)
8.sem.Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU) 30 stp.
7.sem.Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU) 30 stp.
6.sem.RL5040:
Østlig religiøsitet
Alternativ: Valgfritt 10 stp emne fra MFs portefølje
PED5610
Utdanning og Etikk: Filosofiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver
(10stp)
RL5060
Religion i medie- og samtidskultur
(10 stp)
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
5.sem.RL2030
Islam
(10 stp)
RL2055
Filosofi i skolen
(10stp)
RL2050
Kristendom: Idehistorie og kulturmøte
(10stp)
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
4.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
3.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst

Programoppbygging for studenter høst 12 - høst 13

10.sem.AVH5055 (45 stp.)
9.sem.MET5010
Empiriske forskningsmetoder
(10 stp)
MET5015 Feltarbeid/Observasjon (5 stp.)AVH5055 (45 stp.)
8.sem.PPU1004
Pedagogikk 2
(15 stp)
PPU1005
Samfunnsfagsdidaktikk
(15 stp)
PPU1006
Praksis 30 dager
(0 stp)
7.sem.PPU1010
Pedagogikk 1, religionsdidaktikk og praksis
(30 stp)
6.sem.RL5040
Østlig religiøsitet
(10 stp)
PED5610
Utdanning og etikk: Filosofiske og samfunns-vitenskapelige perspektiver
(10 stp)
RL5065
Samtidsreligion
(10 stp)
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
5.sem.RL2030
Islam
(10 stp)
RL2050
Kristendommens kulturhistorie
(10 stp)
RL2060 Bacheloroppgave
(10 stp)
PED1094
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
4.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
PED1092
3.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunns-faglige metoder
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
PED1090
2.sem.K-RLE1120
K/RLE grunnstudier - vår
(20 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
PED1088
1.sem.K-RLE1110
K/RLE grunnstudier høst
(30 stp)
PED1086

Programoppbygging for studenter fra høst 14

10.sem.AVH5055 (45 stp.)Praksiskomponeneter
(Med forbehold)
9.sem.MET5010
(10 stp)
RL5075 (5 stp.)AVH5055 (45 stp.)Eventuell gjenstående praksis
8.sem.PPU1004
Pedagogikk 2
(15 stp)
PPU1005
Samfunnsfagsdidaktikk
(15 stp)
PPU1006
Praksis 30 dager
(0 stp)
7.sem.PPU1010
Pedagogikk 1, religionsdidaktikk og praksis
(30 stp)
6.sem.RL5040
Østlig religiøsitet
(10 stp)
PED5610
Utdanning og etikk: Filosofiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver
(10 stp)
RL5065
Samtidsreligion
(10 stp)
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
5.sem.RL2030
Islam
(10 stp)
RL2050
Kristendommens kulturhistorie
(10 stp)
BAO2700
Bacheloroppgave
(10 stp)
PRA1005
10 dager praksis i skole
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
4.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
3.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
PRA1003
15 dager praksis i skole
2.sem.EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
K-RLE1125 eller
K1030 + RL1030
PRA1002
10 dager praksis i skole
1.sem.K-RLE1115 eller
K1010 + RL1010 + PED1020
PRA1001
5 dager observasjonspraksis i skole

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

  Mål for Lektorprogrammet er

- å gi fagkunnskap om religion og samfunn på spesialisert nivå

- å utdanne lærere som er spesialister i fagene KRLE / religion og etikk, og som også kan undervise om religion som perspektiv på tvers av fag

- å sikre profesjonell praksis i skolen

- å utdanne lærere som kan undervise i tråd med skolens læreplaner (læreplaner, generell del og formålsparagrafen)

- å stimulere til å tenke faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning om religion, kultur, samfunn og verdier

- å utdanne lærere som kan delta aktivt i skolens dannende virksomhet

- å øve opp evnen til å tenke kritisk rundt egen undervisning og den faglige konteksten man er del av

- å utdanne lærere som kan møte framtidige endringer i fagplaner og pedagogisk praksis

- å stimulere til refleksjon over etiske og verdimessige utfordringer ved det å drive undervisning og være lærer

Kvalifikasjonsbeskrivelse

KUNNSKAPBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
(Vitenskaps)faglig kvalifisering- har bred kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn- har avansert kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn
Didaktisk kvalifisering- har bred kunnskap om hvordan didaktiske utfordringer påvirker fagformidling, og kan treffe hensiktsmessige valg for ulike klassetrinn og elever - har bred kunnskap om hvordan didaktiske vurderinger skaper det erfarte faget, og kan treffe velreflekterte valg for ulike klassetrinn og elever
Faglig bredde- er fortrolig med ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver - kan vurdere hensiktsmessigheten av ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver og benytte seg av disse på en saksvarende måte
Faglig endringskompetanse- har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer av læreplan og fagplan- har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer i læreplanen, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokale fagplaner
Ajourføring- kan oppdatere seg faglig og formidle nyervervet kunnskap til kollegaer- kan oppdatere seg faglig og aktivt vurdere hvilken kunnskap kollegaer og skolen/virksomheten bør videreutvikle
Religion i skolesamfunnet- har kunnskap om religioner og tradisjoner, og kan bruke kunnskapen i arbeid med elevgruppers sosiale kompetanse, etiske problemstillinger i skolesamfunnet og i skole-hjem-samarbeid- er skolens religionsekspert, og kan bruke religionskunnskap i utvikling av elevgruppers sosiale kompetanse, i møte med etiske problemstillinger i skolesamfunnet, samt bistå skoleledelsen i flerkulturelt skole-hjem samarbeid
FERDIGHETBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
Teori og praksis- kan sammenholde teori og praksis på en hensiktsmessig måte i læringssituasjoner- kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringssituasjoner, og gjøre velbegrunnede handlingsvalg i pågående undervisningsprosesser
Kommunikasjon og formidling i klasserommet- kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler - kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler
Læringsledelse- kan lede elevers læringsarbeid på en god måte- kan lede elevers læringsarbeid på en god måte
Planlegging, overblikk og gjennomføring- kan planlegge helhetlige undervisningsopplegg der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng - kan planlegge, veilede andre i planleggingen av, helhetlige undervisningsopplegg, der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng
Samhandling - kan arbeide i team med andre lærere, samhandle med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og forstår sin rolle i samhandling med foresatte - kan arbeide i lærerteam, samhandle og initiere samarbeid med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og bidra aktivt inn i et godt hjem-skole samarbeid
Refleksjon, respons og veiledning- kan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, gi andre relevant tilbakemeldinger, la seg veilede, og justere egen kurs i samråd med lærerteam eller ledelsekan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, la seg veilede, endre egen kurs, og gjennom respons bidra til at å skape en endringsprosess hos andre
GENERELL KOMPETANSEBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
Undervisningsledelse- er kjent med kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, og er i ferd med å utvikle en plattform for egen praksis- har kunnskap om kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, er i ferd med å utvikle en plattform egen praksis, og er i stand til å reflektere over denne
Profesjonsetikk- har innsikt i og tar høyde for grunnleggende yrkesetiske problemstillinger og forstår lærerens forbildefunksjon- har innsikt i og kan aktivt søke løsninger på yrkesetiske problemstillinger, og forstår lærerens forbildefunksjon
Nytenkning - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser i fagene- kan generere ny kunnskap, aktivt oppsøke kompetansemiljøer, og holde seg oppdatert på faglige nyvinninger

Karrieremuligheter

Lektorprogrammets primære siktemål er å utdanne lærere til undervisning på grunnskolens mellomtrinn/ungdomstrinn og i videregående skole. Kandidatene vil også kunne være aktuelle for andre yrker og funksjoner i skolesektoren, og i øvrige samfunnssektorer der kunnskap om forholdet mellom religion, skole og samfunn er viktig.



Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Lektorstudenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til det tredje året, i enten 5. eller 6. semester. Studieoppholdet kan knyttes til fordypningsemnene og/eller arbeidet med bacheloroppgaven.

MFs samarbeidsavtaler gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. For lektorstudenter anbefaler vi følgende studiested:

- University of California, Berkeley, USA
- Aarhus Universitet, Danmark

Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Menighetsledelse, misjon og media

Generell informasjon

Kort intro til søkere

The Ministry, Mission and Media programme is designed to equip students for different types of ministry in churches around the world.

Hvordan søke?

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Antall plasser

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Antall semester varighet for programmet

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Kvalifikasjon etter fullført program

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Mer om programmet

Faglig organisering

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Ministry, Mission and Media

6.sem.TEOL2715
Bibelen 2: GT, NT og bibelteologi
(30 stp)
5.sem.TEOL1720
Ex.phil, ex.fac og verdensreligionene
(30 stp)
4.sem.TEOL1592
Youth Ministry
(10 stp)
TEOL1612
Worldviews in Media and Popular Culture: A Missiological Approach
(10 stp)
TEOL1812
Digital Media in Ministry and Mission: Blogging
(10 stp)
3.sem.TEOL1590
Practical Theology and Congregational life
(10 stp)
TEOL1611
Holistic Mission: Diaconia, Reconciliation, and Cross-cultural Ministry
(10 stp)
TEOL1811
Digital Media in Ministry and Mission: Practical Project
(10 stp)
2.sem.TEOL1410
Introduction to Church History and Christian Denominations
(10 stp)
TEOL1610
Introduction to Contemporary Mission Studies
(10 stp)
TEOL1810
Introduction to Digital Media in Ministry and Mission
(10 stp)
1.sem.TEOL1415
Introduction to Systematic Theology
(10 stp)
TEOL1591
Christian Leadership in Church and Society
(10 stp)
TEOL1715
Introduction to the Bible
(10 stp)
Semester10 ECTS10 ECTS10 ECTS

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Undervisning og gjennomføring

Krav til opptak

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.

Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

We refer to our English pages. Please click the Language button on the top right corner.



Metodistisk presteutdanning

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Programmet er utviklet i samarbeid med Metodistkirkens teologiske seminar.

Metodistkirken har med sitt utgangspunkt i Den anglikanske kirke, røtter både i den felles oldkirkelige teologiske tradisjon, i reformasjonens tolkning av denne og i vekkelseskristendommens pietistiske retning. Metodistkirken har alltid levd i spenningen mellom det å være kirke og det å være en bevegelse, men har i hele sin historie lagt vekt på den personlige gudsrelasjon og det praktiske kristne liv.

Studiet gir en inngående forståelse av metodismens historie og teologi. Studiet imøtekommer de krav Metodistkirken stiller for ordinasjon til eldste/akademisk prest.


Mer om programmet

Programoppbygning

10.sem.TEOL5520
Stiftspraksis/pastoral praksis i menighet. Gudstjenesteøvelser
(10 stp)
TEOL5530
Avsluttende praktikum
(20 stp)
9.sem.AVH5015
Masteroppgave i teologi:
(30 stp)
8.sem.Hellighet i kristen tradisjonTEOL5570Metode
7.sem.TEOL5310
Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie
(10 stp)
TEOL5210
Det nye testamente: Den historiske Jesus og de synoptiske evangeliene
(10 stp)
TEOL5510
Sjelesorg med institusjonspraksis
(10 stp)
6.sem.TEOL2310
Teologihistorie
(10 stp)
TEOL2100
Ikke-grunnspråklig innføring i arbeidet med Det gamle testamente
(10 stp)
TEOL2510
Menighetspraksis med gudstjenesteledelse og forkynnelse
(10 stp)
5.sem.TEOL2771
Metodismens historie og teologi 2
(10 stp)
TEOL2772TEOL2570TEOL2610
Misjon, global kristendom og religionsdialog
(10 stp)
4.sem.TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
TEOL2770
Metodismens historie og teologi
(10 stp)
TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
3.sem.TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1510
Innføring i prestetjeneste og praktisk teologi
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120
K/RLE grunnstudier - vår
(20 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110
K/RLE grunnstudier høst
(30 stp)

Kvalifikasjonsbeskrivelse


KUNNSKAP:
- god kunnskap om Metodistkirkens spiritualitet
- god kunnskap om den internasjonale The United Methodist Church
- avansert kunnskap om Metodistkirkens teologi
- avansert kunnskap om Metodistkirkens historie

FERDIGHETER:
- god evne til å delta i økumenisk og religionsteologisk debatt
- god evne til å utøve prestetjeneste i Metodistkirken

GENERELL KOMPETANSE:
- god evne til å delta i den generelle samfunns- og etikkdebatten
- god evne til å utøve prestetjeneste og lederskap


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



Praktisk pedagogisk utdanning

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Praktisk- Pedagogisk Utdanning(PPU) er en ettårig lærerutdanning. PPU kvalifiserer for arbeid på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen, i videregående opplæring og i voksenopplæring. Ett viktig særpreg ved utdanningen er at du må ha gjennomført fagutdanningen din før du starter.

Hvordan søke?

Minstekrav til søkere:

- generell studiekompetanse
- minimum 180 studiepoeng
- minimum 60 studiepoeng innenfor både samfunnsfag og K-RLE
- Studenten må kunne fremvise politiattest ved studiestart.
- Karakterer vedlegges ved opptak. Eksamener som er avgjørende for kvalifisering av søker må være bestått før studiet starter.

Rangering av søkere:

Søkere til PPU rangeres etter følgende kriterier i prioritert rekkefølge:
1. Fullført mastergrad/hovedfag ved universitet eller høyskole. Mastergrad/hovedfag må dokumenteres (dokumentasjon lastes opp i SøknadsWeb)
2. Totalt antall avlagte studiepoeng
3. Dersom søkere ellers står likt, gjøres en totalvurdering av karakterer i fagutdanningen samt eventuelle andre tellende skolefag.

 

Merk: Fra og med høsten 2019 vil minstekravet for opptak til PPU være mastergrad.

Antall plasser

20

Mer om programmet


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



Praktisk teologi

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Vil du utvikle deg som prest? I enhver profesjon lærer man ved å være i praksis. Likevel har du kanskje oppdaget et behov for mer faglig påfyll? Master i praktisk teologi gir prester en styrket kompetanse til å utøve teologi i praksis.

Hvordan søke?

Hvordan søke på dette studiet?

Det er anledning til å søke opptak til programmet samtidig med søknad om opptak til enkeltemner innenfor programmet.
Søknadsfrist til enkeltemner angis ved utlysning. Søknad sendes den institusjon som tilbyr emnet. Samtidig (samme søknadsfrist) sendes søknad om eventuell permisjon og økonomisk støtte til de regionale etterutdanningsutvalg.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Studiets omfang er 90 studiepoeng.

Kvalifikasjon etter fullført program

Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi.

Mer om programmet

Faglig organisering

Ta kontakt med studieveileder for planlegging av studiet, som er individuelt sammensatt.

Mer om programmet

Følgende rammekrav stilles for å oppnå graden Master i praktisk teologi (med angitt fordypning) ved ett av de tre teologiske fakultetene i Norge.

Obligatorisk emne
Programmet har ett obligatorisk emne på 10 sp: Profesjon, fag og metode
På bakgrunn av kompetanse og praktisk erfaring som prest skal deltageren etter fullført emne ha videreutviklet sin grunnkompetanse, og ha tilegnet seg fordypet innsikt i hvordan teologi utøves i forholdet mellom praksis - teori/refleksjon - praksis. Dette skal resultere i at deltageren har tilegnet seg ny kunnskap om presten som utøvende teolog i kirke, i profesjon og i praksis, og deltageren skal videre være i stand til å omsette denne kunnskapen i praksis. Emnet må være avlagt før det selvstendige arbeidet kan påbegynnes.

Selvstendig arbeid
Graden må inneholde et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Institusjonene avgjør selv hvor mange studiepoeng kandidaten må ha avlagt før det selvstendige arbeidet påbegynnes. Arbeidet med det selvstendige arbeidet skal være forskningsbasert og ta i bruk metoder og teoretiske perspektiv som er spesifikke for dette masterstudiet. Det selvstendige arbeidet kan utføres som ett av de nedenstående:
- et større skriftlig arbeid (normalt 50 - 70 sider)
- et praktisk forskningsprosjekt i felt/praksis med en forskningsrapport (se nærmere spesifikasjoner i emnebeskrivelse)
- en del (delarbeid) av en gruppeundersøkelse dersom den representerer en innsats hvor arten og omfanget av den enkeltes arbeidsinnsats lar seg identifisere (se nærmere spesifikasjoner i emnebeskrivelse).
- levere flere enkeltarbeider dersom disse samlet sett utgjør et innholdsmessig hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides en sammenfattende introduksjon som gjør nærmere rede for helhet og struktur i arbeidet.

I tilknytning til arbeidet med masteroppgaven skal deltageren delta i 2 framleggsseminar. Det første skal gjennomføres tidlig i studiet, og deltageren skal her legge fram et tema for oppgaven som så drøftes. Når deltageren er i gang med å utarbeide oppgaven, skal det andre gjennomføres. Da skal en del av oppgaven/arbeidet legges fram til felles drøfting. Samtidig skal deltageren være hovedrespondent på en annens framlegg.

Det selvstendige arbeidets problemstilling skal velges innenfor fagområdet til ett av de emner kandidaten har tatt. Valg av oppgave skal skje i god tid før arbeidet påbegynnes. Institusjonen studenten knytter seg til for oppgaven skal godkjenne valg av fagområde samt utpeke veileder. Emnet/prosjektbeskrivelse/disposisjon for oppgaven skal godkjennes av veileder. Emnet for oppgaven må være slik at den planlagte utarbeidelse ikke er dekket av tidligere arbeider, selv om det i mange tilfelle vil være mulig å ta opp et tidligere behandlet emne under nye synsvinkler.

Oppbygning av graden og faglig fordypning

Utover dette kan kandidatene bygge opp sin egen grad etter egne og eventuelt arbeidsgivers ønsker. Dersom man ønsker en særskilt faglig fordypning kreves det at man har tatt et 20- poengsemne innenfor fordypningen. Det selvstendige arbeidet gjennomføres innenfor samme fagområde. Programmet kan også gjennomføres uten at det angis særskilt fordypning.

Tilknytningskrav
Minst 60 av gradens studiepoeng må være avlagt ved de tre teologiske fakultetene. Øvrige emner kan tas ved de samme institusjoner, eller ved andre norske eller utenlandske institusjoner som er akkreditert, og dersom de aktuelle emnene er gitt på mastergradsnivå. Selvstendige studier kan på forhånd godkjennes som fordypningsemner ved en av de ovennevnte institusjoner. Kurs som gis av institusjoner som ikke er akkreditert vil normalt ikke kunne inngå i graden dersom kursopplegget på forhånd ikke er godkjent av de samarbeidende institusjoner gjennom en samarbeidsavtale eller annen forhåndsgodkjenning.

Faglige områder for graden
Samarbeidspartene for graden forplikter seg over en rulleringsperiode å gi tilbud om undervisning innenfor sentrale emner innenfor praktisk teologi. Det er utarbeidet en plan som angir emner som undervises for de neste tre år. Hovedemner som vil bli undervist med jevne mellomrom er bl.a.:
- Liturgikk
- Homiletikk
- Pastorallære
- Menighetspedagogikk
- Sjelesorg
- Missiologi
- Spiritualitet
- Arbeidsveiledning
- Kirkerett

I tillegg vil det bli gitt kurs/bli undervist i emner som er hentet fra teologiens klassiske disipliner (teoretikumsdisipliner). Forutsetningen for å få emner fra denne gruppen inkludert i graden er at emnet forholder seg aktivt til praksis i kunnskaps- og ferdighetstilegnelse.

Generelt om strukturen
Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på masternivå og av et større selvstendig arbeid. I emnebeskrivelsene er det angitt om det aktuelle emnet kan inngå i denne graden. For at et emne skal kunne inngå i graden er det et krav at emnet leder frem til økt teologisk refleksjon, og at emnet bygger på praksis og bruker praksiserfaringer aktivt i kunnskaps- og ferdighetstilegnelse. Som en hovedregel kan emner byttes ut med emner på samme nivå, forutsatt at emnet er godkjent for å kunne inngå i graden master i praktisk teologi.
De enkelte emnene har normalt et omfang på 10 eller 20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på deltagerens innsikt i sentrale faglige problemstillinger.
For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (jfr. -Vurdering-).
Hvis et emne som inngår i graden overlapper i faglig innhold med et annet emne i graden, reduseres antall studiepoeng i samsvar med graden av overlapp.

Profilering av eget studium
Studieprogrammet gir kandidatene god anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje først og fremst ved valg av faglige emner, dernest ved valg av omfang og tema for masteravhandlingen.

Erfaringsbasert master i praktisk teologi er en videreutdanningsgrad som bygger på graden cand theol/profesjonsstudiet i teologi. Med utgangspunkt i kompetanse tilegnet i grunnstudiet, samt praksiserfaringer gir studiet perspektiver og kompetanse til å forstå praksisfeltet for prestetjenesten på nye måter. Studiet gir spesialkompetanse til å være utøvende teolog i prestetjeneste og i andre relevante sammenhenger. Studieprogrammets hovedmålsetning er å gi en utdannelse på høyt nivå som bidrar til å gi prester en styrket kompetanse til å utøve teologi i praksis, og til å gi kandidatene økt kompetanse innen de praktisk-teologiske disipliner. Studiet skal dessuten gjøre kandidatene i stand til å gjennomføre et vitenskapelig selvstendig arbeid, skriftliggjort i en Masteroppgave. (30 stp) Programmet forutsetter praksiserfaring som bringes med inn i studiet. Alle emner i programmet er orientert mot praksisfeltet eller prøves ut i praksisfeltet. Studiet gir stor grad av individuell fordypning og valg av studieemner med praktiskteologisk relevans.

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Kandidaten…
Bred og spesialisert praktiskteologisk fagkompetanse - Har god kunnskap om de praktiskteologiske disipliners egenart, materiale, historie, problemstillinger og metoder.
- Har spesialisert innsikt i et avgrenset område innenfor praktisk prestetjeneste.
- Har god evne til å integrere kunnskapen på tvers av disipliner og å relatere den til prestetjenestens ulike kontekster.
Kompetanse i praktiskteologisk metode - Har god kunnskap om modeller for teologisk refleksjon over pastoral praksis.
Faglig utviklings-kompetanse- Har god evne til å utvikle egen teologiske faglighet, ved kontinuerlig faglig oppdatering og integrasjon av erfaring og teologi.
FERDIGHETER
Kandidaten...
Anvende faglige verktøy- Kan anvende modeller for teologisk refleksjon over helheten i den pastorale praksis.
- Kan på en fordypet måte reflektere teologisk over ett eller flere utvalgte pastorale praksisfelt.
Faglig utøvelse og utvikling- Kan gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid der utfordringer fra praktisk prestetjeneste bearbeides metodisk og der resultatet gjøres tilgjengelig gjennom en masteroppgave (30stp)
Samhandling- Kan inngå i en fordypet faglig refleksjon over pastoral praksis i samspill med andre.
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten...
Refleksjon over identitet- Kan utøve god prestetjeneste med høy grad av refleksjon over forholdet mellom egen identitet, tro og profesjonsutøvelse.
Kritisk og konstruktiv aktør - Kan utøve god og spesialisert prestetjeneste innen en eller flere pastorale praksisområder. Prestetjenesten kan utøves med høy grad av bevissthet om egen rolle som kritisk og konstruktiv aktør i spennet mellom tradisjon og innovasjon.
Selvstendighet og samhandling - Kan utøve prestetjenesten ansvarlig, med høy grad av selvstendighet og med høy grad av involvering og samhandling, og med evne til å veksle mellom disse.
Formuleringsevne - Kan på en meget god måte formidle praktiskteologisk fagkompetanse, både skriftlig og muntlig
Profesjonsetikk- Kan utøve praktisk prestetjeneste med høy grad av moralsk bevissthet, og kan innenfor en eller flere pastorale praksisområder ha spesialkompetanse til å analysere relevante profesjonsetiske problemstillinger.


Undervisning og gjennomføring

Krav til opptak

For å bli tatt opp teologi på programmet må man:

- Være tildelt graden cand. theol. eller tilsvarende.

- Ha minimum 2 års praksis i prestetjeneste. Fakultetet avgjør hva som er relevant praksis.

For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer.



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Praktisk-teologisk utdanning

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Praktisk-teologisk utdanning for studenter med godkjenning fra Kirkerådets evalueringnemnd eller annet grunnlag likeverdig med cand.theol uten integrert praktikum. Ta kontakt med studieveileder for teologi.

Mer om programmet


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



Profesjonsstudium teologi - høyere grad

Generell informasjon


Mer om programmet


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



Profesjonsstudium teologi - lavere grad

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Programmet kvalifiserer for prestetjenesten i Den norske kirke og gir dybdekunnskap om de lange linjene som har formet den kristne kirke, og dermed kulturen og samfunnet vi lever i. Som student lærer du å arbeide vitenskapelig med Bibelen på grunnspråkene, med kirkehistorie og med religionshistorie.

Hvordan søke?

For opptak til første året søker du via Samordna opptak (www.samordnaopptak.no). Søknadsfrist 15. april - noen søkergrupper tidligere. Har du relevante studier fra annen høyskole/universitet og søker innpass i dette programmet kan du søke direkte til MF med søknadsskjema samt søknad om innpassing.

Antall plasser

Åpne studier - alle kvalifiserte søkere får tilbud om plass. Kullet vil etter all forventning være mellom 20-30 studenter.

Kvalifikasjon etter fullført program

Bachelor i teologi. Er en forutsetning for å bli tatt opp på profesjonsstudiet i teologi, høyere grad, som gir graden cand.theol. (Candidatus/a theologiae)

Mer om programmet

Faglig organisering

Fakultetet har satt opp et fast studieløp (se strukturen nedenfor) som vil gi en god faglig progresjon. Planlegging av fakultetets undervisning tar utgangspunkt i dette studieløpet.

Graden krever 20 stp gresk og 20 stp hebraisk, samt et grunnspråklig emne på lavere grad i hvert av språkene.De 4 grunndisiplinene gammel testamente, ny testamente, kirkehistorie og systematisk teologi må være representert med minst 20 stp hver.Det er 5 praksisemner fordelt over hele løpet for å sørge for en god læringskurve og modning over tid hos de studerende.For studenter som ønsker prestetjeneste i Den norske kirke etter endt studium, er det obligatorisk å følge innføringsprogrammet Veien til prestetjeneste. Dersom du vurderer prestetjeneste i fremtiden, men ikke har bestemt deg ennå, er du også velkommen til å følge dette opplegget.For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført.Ex.phil. og ex.fac. må være gjennomført i løpet av de første 180 studiepoengene.

Det gis overgang til cand.theol.-studiet, høyere grad, etter tre år, under forutsetning at opptakskravene (jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen, § 7) er innfridd.

Programoppbygning

12.sem.TEOL5520
Stiftspraksis/pastoral praksis i menighet. Gudstjenesteøvelser
(10 stp)
TEOL5530
Avsluttende praktikum
(20 stp)
11.sem.AVH5065/AVH5060 Masteroppgave

10.sem.Valgemne (5+5 eller 10 stp), eller AVH5060 MasteroppgaveValgemne (5+5 eller 10 stp), eller AVH5060 MasteroppgaveMetode
(10 studiepoeng)
9.sem.TEOL5580 eller språkfordypningTEOL5420
Etikk og religionsfilosofi
(10 stp)
TEOL5510
Sjelesorg med institusjonspraksis
(10 stp)
8.sem.TEOL5115
Salmene og troens liv
(5 stp)
TEOL5215
Første Korinterbrev og Johannes Åpenbaring
(5 stp)
TEOL5410
Åpenbaring, trinitet og inkarnasjon
(10 stp)
TEOL5710
Mellom tekst og preken: Hermeneutiske og homiletiske perspektiver
(10 stp)
Mulighet for utveksling 8. sem
7.sem.TEOL5310
Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie
(10 stp)
Det gamle testamentets profetlitteratur og gammeltestamentlig teologiTEOL5210
Det nye testamente: Den historiske Jesus og de synoptiske evangeliene
(10 stp)
Mulighet for utveksling 7.sem
6.sem.TEOL2310
Teologihistorie
(10 stp)
TEOL2410
Luthersk teologi i dag
(10 stp)
TEOL2510
Menighetspraksis med gudstjenesteledelse og forkynnelse
(10 stp)
5.sem.TEOL2610
Misjon, global kristendom og religionsdialog
(10 stp)
TEOL1120
Hebraiske tekstar
(10 stp)
TEOL2110
Innføring i arbeidet med Det gamle testamentet, Deuteronomium og deuteronomistisk litteratur
(10 stp)
4.sem.TEOL1110
Bibelhebraiske grunnelementer
(10 stp)
TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
3.sem.TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1510
Innføring i prestetjeneste og praktisk teologi
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 (20 stp) K/RLE grunnstudier - vår
eller

K1020 (10 stp)+K1030 (10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 (30 stp) K/RLE grunnstudier - høst
eller

K1010 (10 stp)+RL1010 (10 stp)+RL1020 (10 stp)
Semester10 stp10 stp10 stp

Mer om programmet

Utfyllende innholdskrav

- Ex.phil. og ex.fac. må være gjennomført i løpet av de første 180 studiepoengene.

- Minimum 330 studiepoeng må være gjennomført for å kunne ta TEOL5520 og TEOL5530. Etter begrunnet søknad kan fagrådsleder i særskilte tilfeller dispensere fra dette kravet.

- Det kreves et karaktersnitt på minimum C på lavere grad for at en student skal kunne gå videre til høyere grad. Ved utregning av karaktersnitt gjelder følgende retningslinjer:

Enten:

Alle emner som gir karakter i bachelorgraden teller med. Dvs. alle emner unntatt TEOL1210, TEOL1110, TEOL1510 og TEOL2510.

Eller:

Kun emner på 2000- nivå som gir karakter teller med.

 

Disse to alternativene kan begge legges til grunn når karaktersnittet beregnes, og det alternativet som faller best ut for den enkelte student skal velges.

Innpassing
Har du studier fra andre studesteder som du mener kan innpasses i teologistudiet kan du, etter visse regler søke om innpassing av disse.

Studieprogrammet utruster studenter for prestetjeneste i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, og for videre studier. Profesjonsstudiet er i overordnet mening et praktisk-teologisk studium. Det tar sikte på å gi en bred innføring i ulike disipliner innenfor teologi og RLE ut fra profesjonsrelaterte perspektiver og interesser. 

Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet organisert dels i disiplinrettede emner, dels i tverrfaglige emner. Det er lagt vekt på integrasjon av teoretisk og praktisk teologi og på tverrfaglig integrasjon mellom ulike teologiske disipliner. Det er også lagt vekt på at studenten skal opparbeide dybdekunnskap i utvalgte disipliner og slik også eventuelt kunne forberede seg for videre studier.

Profesjonsstudiets lavere grad har en ganske fast struktur uten valgemner. Etter grunnstudiene (1. året) vil studentene hovedsakelig ha undervisning sammen med sitt eget kull. Gjennom veien til prestetjeneste og andre tiltak som er rettet mot kommende prester skal det tilrettelegges for felles læring og støtte gjennom et langt studium.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Profesjonsstudiet i teologi ved MF kvalifiserer til prestetjeneste i Den norske kirke. Studiet gir også kompetanse til å utøve prestetjeneste i organisasjoner og andre kirkesamfunn, og til å være utøvende teolog i relevante sammenhenger.

Kandidater fra profesjonsstudiet i teologi ved MF har tilegnet seg og utviklet selvstendig kunnskap og ferdigheter i alle de teologiske hoveddisipliner (GT, NT, kirkehistorie, systematisk teologi og praktisk teologi). Profesjonsstudiet har innretning mot yrkesutøvelse som prest, og prestetjeneste i relasjon til enkeltmennesker og fellesskap, er den grunnleggende konteksten for læring og kompetanseutvikling i studiet. Studiet sikter mot at kandidatene skal ha evne til å være selvstendige teologer, som relaterer de ulike teologiske disiplinene til hverandre og til praksis.

Profesjonsstudiet i teologi etablerer en nær sammenheng mellom studiets læringsformer og prestetjenestens arbeidsformer. I profesjonsstudiet i teologi inngår det veiledede praksisperioder i 6., 9. og 12.semester. MF legger også vekt på å legge til rette for læring og danning til profesjonsutøvelse som prest, gjennom ulike tiltak i studentmiljøet og gjennom gode tilbud om utveksling med læresteder i utlandet.

Fullført profesjonsutdanning gir mulighet til å søke om opptak i ph.d.-programmer i teologi, Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi og Mastergrad i klinisk sjelesorg.

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Lavere gradHøyere grad
Kandidaten…Kandidaten…
Bred og spesialisert fagteologisk kompetanse Har oversikt over teologi som fagfelt og kjennskap til de teologiske disipliners egenart, materiale, problemstillinger og metoder. Har god kunnskap om den enkelte disiplins egenart, materiale, historie, problemstillinger og metoder, med spesialisert innsikt i et avgrenset område; og har god evne til å integrere kunnskapen på tvers av fag og å relatere den til prestetjenestens kontekster.
Bred og spesialisert kompetanse om praksisfeltet Har gjennom bred innføring og begynnende disiplinstudium kunnskap om kristen tradisjon, om ulike kirkesamfunn og religioner, og om kirkens og religionens rolle i samtiden. Har gjennom videregående disiplinstudium, og tverrfaglig, hermeneutisk og kontekstuelt teologisk arbeid avansert kunnskap om Bibelen og kristen tradisjon og om kirkens og religionens rolle i samtiden.
Faglig utviklings-kompetanseHar kjennskap til hvordan en utvikler egen teologiske kompetanse. Har god evne til å utvikle egen teologiske faglighet, ved kontinuerlig faglig oppdatering og integrasjon av erfaring og teologi.

FERDIGHETER
Lavere gradHøyere grad
Anvende faglige verktøyKan utøve avgrensede deler av prestetjenesten under veiledning, herunder gudstjenestearbeid, forkynnelse og undervisning.Kan anvende bred teologisk kompetanse i en selvstendig og samhandlende praktisk prestetjeneste, der alle pastorale praksiser inngår: Pastoral ledelse, gudstjenestearbeid og ritualforvaltning, forkynnelse, sjelesorg og undervisning.
Teori og praksisKan reflektere teologisk over observert og utført praksisKan bruke teologisk teori i en faglig reflektert prestetjeneste
Faglig utøvelse og utviklingKan anvende sin faglige kompetanse i de ulike teologiske disipliner til avgrenset teologisk rådgivning.
Har grunnleggende ferdigheter i tolkning av bibeltekster og kunnskap om betydningen av den kristne kirkes tro, tradisjon og historie.
Kan anvende sin faglige kompetanse i selvstendig teologisk rådgivning.
Kan tolke bibeltekster og reflektere kirkens tro, tradisjon og historie inn i aktuelle kontekster.
Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

SamhandlingKan i samarbeid med andre ta del i planlegging og gjennomføring av avgrensede deler av prestetjenesten.
Kan motta veiledning i rammen av studiet.
Kan lede et team i planlegging og gjennomføring av de ulike oppgaver som hører til prestetjenesten.
Kan gi og motta veiledning både på enkeltheter og helhet i prestetjenesten.
GENERELL KOMPETANSE
Lavere gradHøyere grad
Muntlig formidling Kjenner til prestetjenestens forankring i god forvaltning av kropp, pust og stemme, og har evne til muntlig formidling. Er bevisst prestetjenestens forankring i kropp, pust og stemme, har god evne til tilstedeværelse og muntlig formidling, og kan øve og videreutvikle dette.
Refleksjon over identitet Kan reflektere over forholdet mellom egen identitet, tro og profesjonsutøvelse. Kan utøve prestetjeneste med høy grad av refleksjon over forholdet mellom egen identitet, tro og profesjonsutøvelse.
Kritisk og konstruktiv aktør Kan reflektere over prestetjeneste som kritisk og konstruktiv i spennet mellom tradisjon og innovasjon. Kan utøve prestetjeneste med høy grad av bevissthet om egen rolle som kritisk og konstruktiv aktør i spennet mellom tradisjon og innovasjon.
Selvstendighet og samhandling Ha evne til selvstendig arbeid og deltakelse i teamarbeid. Kan utøve prestetjenesten ansvarlig, med høy grad av selvstendighet og med høy grad av involvering og samhandling, og med evne til å veksle mellom disse.
Formuleringsevne Har god skriftlig og muntlig formuleringsevne. Har meget god skriftlig og muntlig formuleringsevne.
ProfesjonsetikkHar kunnskap om etiske problemstillinger med tilknytning til prestetjenesten. Kan utøve prestetjeneste med høy grad av moralsk bevissthet, evner å analysere relevante profesjonsetiske problemstillinger.

Videre studier

Studenter som oppnår bachelor i teologi kan søke seg videre på master i teologi (med forskjellige studieretninger) eller profesjonsstudiet høyere grad, som avslutter med graden cand.theol.. Det sistnevnte kvalifiserer for prestetjeneste i Den norske kirke.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Emner er organisert på ulike måter, jf. emnekatalogen. Blant organiseringsformer er forelesninger, seminargrupper, skrivegrupper og individuell veiledning ved oppgaveskriving. Store deler av undervisningen og studiet er støttet av web-baserte læringsverktøy (Fronter). Fakultetet legger til rette infrastruktur for at studentene skal kunne danne kollokviegrupper og faglige interessegrupper.

Studentens grunnleggende arbeidsform vil fortsatt være egen lesing og skriving samt innsats i kollokviegrupper. I tillegg til forelesninger skal det dannes skrive- og seminargrupper hvor studenter har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning. På profesjonsstudiet i teologi benyttes PBL (problembasert læring) som verktøy.

Deltidsstudier/fjernstudier

Alle bachelor- og masterprogrammer ved MF er heltidsprogrammer. Det forventes at studenten er til stede i undervisningen og avlegger 30 studiepoeng per semester. Ved sykdom e.l kan det søkes om permisjon eller mindre progresjon i en periode. Profesjonsstudiene krever at studentene aktivt deltar i undervisning og praksis, og fjernstudier utelukkes for disse utdanningene.

Det er til en viss grad mulig å tilpasse studiet ved å velge langsommere progresjon og alternativ rekkefølge (ved innpassing osv.). Fakultetet kan ikke love fullt undervisningstilbud til studenter som foretar slike individuelle tilpassinger, og det er en generell regel ved fakultetet at man ikke kan avlegge eksamen i emner det ikke undervises i. Unntak kan etter søknad gjøres i særskilte tilfeller der det er nødvendig for studentens studieprogresjon. Ta kontakt med studieveileder for nærmere avklaring.

Etter søknad kan visse emner åpnes for kun skriftlig vurdering. Emnebeskrivelsen gir informasjon om hvilke emner som kan tas uten krav om tilstedeværelse.



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold enten i løpet av 4 eller 5 året, 7, 8, 9 eller 10 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av Teologigraden:

- Wartburg Seminary, USA
- Luther Seminary, USA
- VU Amsterdam, Nederland
- University of Tübingen og/eller Leipzig, Tyskland
- Stellenbosh University, Sør Afrika
- Luther Theological Seminary, Hong Kong


Hvordan:

MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til fellesemnene, valgemnene eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Religion, kultur og samfunn

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Religion og samfunn påvirker hverandre. Med kunnskap om religion og kultur kan vi forstå viktige samfunnsprosesser og hvordan ulike verdisyn kommer til uttrykk i samfunnet.

Samtidig formes religion av andre samfunnsprosesser. Samfunnsfagene tilbyr dermed perspektiver på religion som utdyper forståelsen av religiøsitet, tradisjoner og verdisyn.

Hvordan søke?

Innen 15. april.
Søknad gjennom Samordna Opptak.
Studiekode SO: 190 482

For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.  

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet).

 

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

3 år fulltid

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Mer om programmet

Faglig organisering

Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn består av en kombinasjon av ulike emner på 1000- og 2000-nivå. De tre ulike studieretningene på programmet har ulike krav til hvilke emner som er obligatoriske og hvilke emner som er valgfrie. Se mer informasjon om hvordan graden kan bygges opp under punktet «Studieretninger». 

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger og ferdigheter. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende, med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kompetansemålene nås.

For nærmere innhold i de enkelte emnene, samt når de undervises: se emnekatalogen.

Alle studenter på programmet skal etablere en elektronisk utdanningsplan som bekreftes hvert semester.

Emner fra andre studiesteder kan også innpasses. Hvis emner tas ved andre institusjoner enn MF, må studenten selv søke om å få disse innpasset. For å få bachelorgraden utstedt fra Det teologiske Menighetsfakultet er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved Det teologiske Menighetsfakultet.

 

 

Kvalifikasjonsbeskrivelse

Læringsutbyttebeskrivelser Bachelor i religion, Kultur og samfunn





STUDIERETNING KRLE

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion, kultur og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike saksfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om religionenes substansielle og funksjonelle sider
- har kunnskap om ulike religioner

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig, kulturanalytisk og religionsfaglig kunnskap
- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- Kan analysere og drøfte ulike religiøse fenomen og tradisjoner

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan analysere historiske og aktuelle sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk





STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion, kultur og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike saksfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om ulike kultur- og samfunnsanalytiske tilnærminger
- har kunnskap om ulike samfunnssektorer og kulturuttrykk

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig, kulturanalytisk og religionsfaglig kunnskap
- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- kan analysere og drøfte ulike sosiale og kulturelle fenomen

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan analysere historiske og aktuelle sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk





STUDIERETNING RELIGION OG SAMFUNN

KUNNSKAP
Kandidaten:
- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor religion, kultur og samfunn
- har kunnskap om samfunnsfaglige teorier og metoder
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kunnskap om ulike saksfelt innenfor samfunnsfagene, interkulturell kommunikasjon og/eller
religionsvitenskap/kristendom
- har god kunnskap om ulike kultur- og samfunnsanalytiske tilnærminger
- har god kunnskap om religionenes substansielle og funksjonelle sider

FERDIGHET
Kandidaten:
- kan drøfte og kombinere samfunnsfaglig, kulturanalytisk og religionsfaglig kunnskap
- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor disse fagfeltene
- kan bringe relevant teori inn i analysen av sosial praksis
- har gode ferdigheter til å analysere ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- kan analysere og drøfte religionenes sosiale rolle og uttrykk

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten:
- kan tolke ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan analysere historiske og aktuelle sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan drøfte deskriptivt og normative ulike sosiale/kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk

Videre studier

Studiet inngår som opptaksgrunnlaget for flere masterprogram.

Det er mulig å søke om overgang fra denne bachelorgraden til lektor- og adjunktprogrammet etter første året. Det er kun mulig å innpasse 60 stp. utenfor lektorprogrammet. Se programbeskrivelse for dette.Ved opptak til enkelte masterprogram er det satt opp spesielle krav til sammensetning av bachelorgraden. Ta kontakt med studieveileder og sjekk programbeskrivelsene for de enkelte program for nærmere informasjon.

Ved opptak til master i master in Religion, Spociety and Global Issues (RSGI) - se programmets opptakskriterier

Følgende emner fra MF vil bli vurdert som både samfunns- og religionsfaglige ved opptak til RSGI-programmet, jf. opptakskriteriene:

SAM2530 Misjon, internasjonal diakoni og bistand
SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag
SAM2030 Religion og samfunn II: Globale perspektiver
SAM2035 Religion og samfunn III: Idéer og perspektiver
SAM2040 Menneskerettigheter og livssynsminoriteter
SAM2070 Religion og samfunn II: Religionssosiologisk fordypning

Studenter som har SAM1515 Interkulturell kommunikasjon, SAM1525 Interkulturell kommunikasjon - Studieopphold og SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II vil til sammen kunne få dette vurdert som 10 studiepoeng religionsfaglige emner (i tillegg til at hver av dem anses som 10 stp samfunnsfaglige emner).


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis hovedsakelig i form av fellesforelesninger og seminargrupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med årsstudiet i kristendom/KRLE, årsstudiet i samfunnsfag eller årsstudiet i interkulturell kommunikasjon. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff og gi hverandre respons på oppgaveutkast m.m.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom fellesforelesninger, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, samt seminarer hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål.

Vurdering og karakterskala

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/200-nivå).

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).


Studieretninger/Spesialiseringer

Kristendom/KRLE

Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen kristendom / RLE fordeler seg slik:

  • Fordypning i kristendom / RLE (80 studiepoeng)
  • Ex.phil (10 studiepoeng, kan også inngå i 80-gruppen i kristendom/RLE)
  • Ex.fac (10 studiepoeng)
  • Valgfrie emner (80 studiepoeng)

De to første semestrene er felles for alle studentene på studieretningen. Fra tredje semester har du stor frihet til å velge hvilke emner du vil ta.

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De fleste emner undervises i enten høstsemesteret eller vårsemesteret. Informasjon om når et emne undervises finner du i emnekatalogen. Det tas forbehold om endringer.

Studieretning Kristendom/RLE

6.sem.Fordypning i Kristendom/RLEValgemneValgemne
5.sem.Fordypning i Kristendom/RLEValgemneEX1020
Examen facultatum
(10 stp)
4.sem.Valgemne/UtvekslingValgemne/UtvekslingValgemne/Utveksling
3.sem.Fordypning i Kristendom/RLEValgemneValgemne
2.sem.K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
Eller
K1020+K1030
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Fordypning i Kristendom/RLE (80 studiepoeng)
Fordypningen består av en kombinasjon av obligatoriske emner på grunnivå (1000-nivå) og valgfrie emner på fordypningsnivå (2000-nivå). 20 studiepoeng må være på fordypningsnivå.
Du må ta:
- K1010 Bibelfag
- RL1010 Religionsvitenskap
- RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk
- K1020 Bibelfag og kristendommens historie
- K1030 Kristen livstolkning i dag

Emnene K1010, RL1010 og RL1020 kan tas samlet som K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst, som er et 30 studiepoengs emne med mappevurdering.

Emnene K1020 og K1030 kan tas samlet som K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår, som er et 20 studiepoengs emne med mappevurdering.

I tillegg velger du tre av disse emnene i Kristendom/RLE:
- BAO2700 Bacheloroppgave
- RL2030 Islam
- RL2040 Østlig religiøsitet
- RL2050 Kristendommens kulturhistorie
- RL2613 Hellige rom og estetikk i religionene
- RLE2620 Caravaggios religiøse kunst

Hvis du planlegger å ta en mastergrad senere anbefales det at du tar BAO2700 Bacheloroppgave i løpet av det tredje studieåret.

Ex.phil (10 studiepoeng)
Du må ta:
- EX1010 Examen philosophicum

Ex.phil kan inngå som et emne i fordypningsgruppen (80-gruppen) i Kristendom/RLE.

Ex.fac (10 studiepoeng)
Du må ta:
- EX1020 Examen facultatum

Valgfrie emner (80 studiepoeng)
Du har stor valgfrihet i hvilke emner du tar for de resterende 80 studiepoengene i bachelorgraden. Du kan for eksempel:
- Ta flere emner i Kristendom/RLE (se liste under)
- Ta ett eller flere emner i samfunnsfag (se liste under)
- Ta ett eller flere emner i teologi og filosofi (se liste under)
- Ta ett eller flere emner i praktisk teologi, hebraisk eller gresk (se emnekatalogen for oversikt)
- Dra på utveksling til et lærested i utlandet som MF har en utvekslingsavtale med. Vi anbefaler at du drar på utenlandsopphold i 4. eller 6. semester
- Få innpassing for emner fra andre studiesteder

Emner i Kristendom/RLE som du kan ta som valgfrie emner:
- RL2030 Islam
- RL2040 Østlig religiøsitet
- RL2050 Kristendommens kulturhistorie
- RL2613 Hellige rom og estetikk i religionene
- RLE2620 Caravaggios religiøse kunst
- FIL1010 Religionsfilosofi og metafysikk: De store spørsmålene
- FIL1015 Thomistisk filosofisk teologi
- TEOL1410 Introduction to Church History and Christian Denominations
- TEOL1610 Contemporary Mission Studies: An introduction
- TEOL2610 Misjon, global kristendom og religionsdialog
- TEOL2740 Kulturanalyse: Teologi og populærkultur

Emner i samfunnsfag som du kan ta som valgfrie emner:
- SAM1010 Samfunnsfaglige perspektiver
- SAM1021 Samfunnsfaglige metoder
- SAM1030 Ungdomskultur
- SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag
- SAM1040 Demokrati og velferdsstat
- SAM1050 Internasjonal politikk
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge
- SAM1515 Interkulturell kommunikasjon
- SAM1525 Interkulturell kommunikasjon - Studieopphold
- SAM2020 Folkemord
- SAM2040 Demokrati, menneskerettigheter og religion
- SAM2070 Religion og samfunn II: Religionssosiologisk fordypning
- SAM2075 Religion og samfunn III. Globale perspektiver
- SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II
- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av «de andre» i media, bistand og humanitært arbeid

Emner i teologi og filosofi som du kan ta som valgfrie emner:
- TEOL1810 Digital media: Introduction
- TEOL1812 Digital Media in Ministry and Mission: Blogging
- TEOL2630 Økumenikk: grunnlagsspørsmål og arbeidsformer
- LED2541 Ledelse og medarbeiderskap
- PED2010 Barn og unge i trosopplæringen

Religion og samfunn

Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen religion og samfunn fordeler seg slik:

  • Fordypning i Kristendom/RLE (80 studiepoeng)
  • Fordypning i samfunnsfag (80 studiepoeng)
  • Ex.phil (10 studiepoeng, kan også inngå i fordypningsgruppen i Kristendom/RLE)
  • Ex.fac (10 studiepoeng)

De fire første semestrene er felles for alle studentene på studieretningen. Fra femte semester kan du velge hvilke emner du vil fordype deg i.

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De fleste emner undervises i enten høstsemesteret eller vårsemesteret. Informasjon om når et emne undervises står på emnesiden. Det tas forbehold om endringer.

Studieretning religion og samfunn

6. semesterFordypningsemne i Kristendom/RLE eller SamfunnsfagFordypningsemne i Kristendom/RLE eller SamfunnsfagFordypningsemne i Kristendom/RLE eller Samfunnsfag
5. semesterEX1020 eller EX1025
Examen Facultatum 10 stp
Fordypningsemne i Kristendom/RLE eller SamfunnsfagFordypningsemne i Kristendom/RLE eller Samfunnsfag
4. semesterSAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
3. semesterSAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
2. semesterK-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
Eller
K1020+K1030
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1. semesterK-RLE1110K K/RLE grunnstudier - høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
10 stp10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Fordypning i kristendom/RLE (80 studiepoeng)
Fordypningen består av en kombinasjon av obligatoriske emner på grunnivå (1000-nivå) og valgfrie emner på fordypningsnivå (2000-nivå).
Du må ta:
- K1010 Bibelfag
- RL1010 Religionsvitenskap
- RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk
- K1020 Bibelfag og kristendommens historie
- K1030 Kristen livstolkning i dag  

Emnene K1010, RL1010 og RL1020 kan tas samlet som K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst, som er et 30 studiepoengs emne med mappevurdering.

Emnene K1020 og K1030 kan tas samlet som K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår, som er et 20 studiepoengs emne med mappevurdering.

I tillegg velger du minst to av disse emnene i kristendom/RLE:
- BAO2700 Bacheloroppgave
- RL2030 Islam
- RL2040 Østlig religiøsitet
- RL2050 Kristendommens kulturhistorie
- RL2613 Hellige rom og estetikk i religionene
- RLE2620 Caravaggios religiøse kunst

Hvis du planlegger å ta en mastergrad senere anbefales det at du tar BAO2700 Bacheloroppgave i løpet av det tredje studieåret.

Fordypning i samfunnsfag (80 studiepoeng)
Fordypningen består av en kombinasjon av obligatoriske emner på grunnivå (1000-nivå) og valgfrie emner på fordypningsnivå (2000-nivå).
Du må ta:
- SAM1010 Samfunnsfaglige perspektiver
- SAM1021 Samfunnsfaglige metoder
- SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag
- SAM1040 Demokrati og velferdsstat
- SAM1050 Internasjonal politikk
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge  

I tillegg velger du to av disse fordypningsemnene (2000-nivå) i samfunnsfag:
- SAM2020 Folkemord
- SAM2040 Demokrati, menneskerettigheter og religion
- SAM2070 Religion og samfunn II: Religionssosiologisk fordypning
- SAM2075 Religion og samfunn III. Globale perspektiver
- SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II
- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av «de andre» i media, bistand og humanitært arbeid

Ex.phil (10 studiepoeng)
Du må ta:
- EX1010 Examen philosophicum
Ex.phil kan inngå som et emne i fordypningsgruppen (80-gruppen) i kristendom/RLE.

Ex.fac (10 studiepoeng)
Du må ta:
- EX1020 Examen facultatum

Samfunnsfag

Bachelorgraden i religion, kultur og samfunn består av 180 studiepoeng, som på studieretningen samfunnsfag fordeler seg slik:

  • Fordypning i samfunnsfag (80 studiepoeng)
  • Ex.phil og ex.fac (20 studiepoeng)
  • Valgfrie emner (80 studiepoeng)

De to første semestrene er felles for alle studentene på studieretningen. Fra tredje semester har du stor frihet til å velge hvilke emner du vil ta.

Tabellen viser et eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Tabellen leses nedenfra. De fleste emner undervises i enten høstsemesteret eller vårsemesteret. Informasjon om når et emne undervises står på emnesiden. Det tas forbehold om endringer.

Studieretning samfunnsfag

6.sem.Fordypningsemne i SamfunnsfagValgemneEX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
5.sem.ValgemneValgemneEX1025
Examen facultatum, samfunnsfaglig variant
(10 stp)
4.sem.Valgemne/UtvekslingValgemne/UtvekslingValgemne/Utveksling
3.sem.Fordypningsemne i SamfunnsfagValgemneValgemne
2.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Fordypning i samfunnsfag (80 studiepoeng)
Fordypningen består av en kombinasjon av obligatoriske emner på grunnivå (1000-nivå) og valgfrie emner på fordypningsnivå (2000-nivå).
Du må ta:
- SAM1010 Samfunnsfaglige perspektiver
- SAM1021 Samfunnsfaglige metoder
- SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag
- SAM1040 Demokrati og velferdsstat
- SAM1050 Internasjonal politikk
- SAM1060 Det flerkulturelle Norge

I tillegg velger du to av disse fordypningsemnene (2000-nivå) i samfunnsfag:
- BAO2700 Bacheloroppgave
- SAM2020 Folkemord
- SAM2040 Demokrati, menneskerettigheter og religion
- SAM2070 Religion og samfunn II: Religionssosiologisk fordypning
- SAM2075 Religion og samfunn III. Globale perspektiver
- SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II
- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av «de andre» i media, bistand og humanitært arbeid

Hvis du planlegger å ta en mastergrad senere anbefales det at du tar BAO2700 Bacheloroppgave i løpet av det tredje studieåret.

De seks emnene i første studieår (SAM1010, SAM1021, SAM1070, SAM1040, SAM1050 og SAM1060) kan byttes ut med årsstudiet i interkulturell kommunikasjon.

Ex.phil og ex.fac (20 studiepoeng)
Du må ta:
- EX1010 Examen philosophicum
- EX1025 Examen facultatum, samfunnsfaglig variant

Valgfrie emner (80 studiepoeng)
Du har stor valgfrihet i hvilke emner du tar for de resterende 80 studiepoengene i bachelorgraden. Du kan for eksempel:
- Ta flere av fordypningsemnene i samfunnsfag eller andre emner i samfunnsfag (se liste under)
- Ta ett eller flere emner i kristendom/RLE (se liste under)
- Ta ett eller flere emner i teologi og filosofi (se liste under)
- Dra på utveksling til et lærested i utlandet som MF har en utvekslingsavtale med. Vi anbefaler at du drar på utenlandsopphold i 4. eller 6. semester
- Få innpassing for emner fra andre studiesteder

Emner i samfunnsfag som du kan ta som valgfrie emner:
- SAM1030 Ungdomskultur
- SAM1515 Interkulturell kommunikasjon
- SAM1525 Interkulturell kommunikasjon - Studieopphold
- SAM2020 Folkemord
- SAM2040 Demokrati, menneskerettigheter og religion
- SAM2070 Religion og samfunn II: Religionssosiologisk fordypning
- SAM2075 Religion og samfunn III. Globale perspektiver
- SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II
- SAM2550 Verden sett hjemmefra: Fremstillinger av «de andre» i media, bistand og humanitært arbeid

Emner i kristendom/RLE som du kan ta som valgfrie emner:
- K1010 Bibelfag
- RL1010 Religionsvitenskap
- RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk
- K1020 Bibelfag og kristendommens historie
- K1030 Kristen livstolkning i dag
- RL2030 Islam
- RL2040 Østlig religiøsitet
- RL2050 Kristendommens kulturhistorie
- RL2613 Hellige rom og estetikk i religionene
- RLE2620 Caravaggios religiøse kunst
- FIL1010 Religionsfilosofi og metafysikk: De store spørsmålene
- FIL1015 Thomistisk filosofisk teologi
- TEOL1410 Introduction to Church History and Christian Denominations
- TEOL1610 Contemporary Mission Studies: An introduction
- TEOL2610 Misjon, global kristendom og religionsdialog
- TEOL2740 Kulturanalyse: Teologi og populærkultur

Emnene K1010, RL1010 og RL1020 kan tas samlet som K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst, som er et 30 studiepoengs emne med mappevurdering.

Emnene K1020 og K1030 kan tas samlet som K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår, som er et 20 studiepoengs emne med mappevurdering.

Emner i teologi og filosofi som du kan ta som valgfrie emner:
- TEOL1810 Digital media: Introduction
- TEOL1812 Digital Media in Ministry and Mission: Blogging
- TEOL2630 Økumenikk: grunnlagsspørsmål og arbeidsformer
- LED2541 Ledelse og medarbeiderskap
- PED2010 Barn og unge i trosopplæringen


Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i 4. semester

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av bachelor i Religion, Kultur og Samfunn:

- UC, Berkeley, USA
- Stellenbosh University, Sør Afrika
- Durham University, UK
- Aarhus Universitet, Danmark
- University of Leuven, Belgia

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Religion, Society and Global Issues

Generell informasjon


Mer om programmet

Program

4.sem.Thesis
3.sem.Thesis
2.sem.MET5010 Qualitative
and Quantitative Methods
(10 stp)
Elective (10 stp)
Elective (10 stp)
2.sem.Possible semester abroad
1.sem.SAM5110
Religion in the Public Sphere
(10 stp)
SAM5120
Religion, Culture and Global Issues
(10 stp)
SAM5130
Religion, Conflict and Reconciliation
(10 stp)
10 ECTS credits10 ECTS credits10 ECTS credits

Description of Qualifications – Master in Religion, Society and Global Issues

The Master’s program Religion, Society and Global Issues is a two-year academic course of study that aims at providing insights into various relationships between religion and society in an increasingly global and multicultural world.

The study program is based on courses in social sciences and religious studies. The candidate has insight into the different ways in which religion is shaped by various local and regional social conditions, and a good understanding of the relationship between religion, society and global issues. This will include questions related to religion and culture; religion, conflict and reconciliation; and religion in the public sphere.

Through the program, the candidate has a good background for positions within research and education, as well as within Norwegian and international institutions and organizations, where knowledge of religion in an international and global perspective is required.

The Master’s degree qualifies for further studies on the PhD level.

Description of Qualifications

KNOWLEDGE
Field/aspectThe candidate:
Academic qualification-has advanced knowledge of the role of religion in social cohesion and conflict in a globalized world
-has good knowledge of the role of religion in reconciliation processes
- has good knowledge of the role of religion in the public sphere
- has good knowledge of research methods and academic writing through a master’s thesis
Didactic qualification-knows how to present knowledge about the role of religion in different contexts
Academic width-has good knowledge about different academic perspectives on religion and society within ethics, sociology of religion, cultural anthropology, political theory, intercultural communication and science of religion
Competence of change-has ability to understand the need to revise traditional attitudes towards the role of religion in a rapidly changing, globalized society
Updating-has competence to acquire and make use of new knowledge of the field and to use it in different contexts
Religion in society-has enough relevant knowledge about the role of religion in society to be able to develop the understanding of this role in different sectors of society
SKILL
Field/aspectThe candidate:
Theory and practice-has developed skills which make it possible to work in the public and private sector at a national and/or international level, in aid organizations, international religious and/or secular organizations, and in various multicultural contexts
-is able to use theoretically founded knowledge in an active and flexible way in different work situations and to give good reasons for choice of actions in practical work challenges
-is able to work methodically and to discuss relevant experiences from practice in order to contribute to development of new theories and practices
Relevant tools-has good skills in implementing knowledge about religion and society in different contexts
-is able to give good reasons for choices in particular work challenges and to be a leader of specific projects
Planning and carrying out-is able to take part in planning and realization of specific work projects which requires knowledge about the role of religion in society
Academic reflection and development-is able to use one’s own academic competence and understands the need to develop this competence
-is able to reflect on one’s own and other peoples’ practices and to change direction through supervision
Acting together-understands the role of her/his specific competence in a work fellowship
-is able to work in team, to build networks and cooperate with different institutions
GENERAL COMPETENCE
Field/aspectThe candidate:
Professional ethics-has a good understanding of fundamental ethical challenges in the field of religion and society, especially in relation to issues about prevention/solution of conflicts
-is able to develop an independent critical reflection
-has a good understanding of the basic challenges in professional ethics
Communication-has ability to communicate academic knowledge in in different contexts
Innovative competence-is able to keep updated on relevant academic debates and to implement new knowledge in particular work processes


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



Religionshistorie

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Why is Jerusalem still such a contested place? What are the reasons for the systematic destruction by the Islamic State (IS) of the cultural heritage of the past? Why do sacred texts produced centuries ago continue to shape the lives of people today? How are they used and abused? Why does the sword sometimes replace the word in religious matters? How did religious groups, ideas and artefacts travel from one continent to another and how did that migration transform them? In other words, how did religious conflicts and encounters shape the modern world and why do they still matter today?

Hvordan søke?

Application deadlines:

1st February: Applicants with citizenship from a country outside Europe.

1st June: Applicants with a Norwegian ID-number and citizenship.

 

Admission to the programme is applicable for applicants with a BA in related disciplines (history, religious studies, theology, archaeology, art history, etc.).


Mer om programmet

Master in History of Religions

3.sem./4.sem.AVH5080
Thesis for Master in History of Religion:
(60 stp)
2.sem.HIS5050
Encounters: Common categories and concepts in Abrahamic religions
(10 stp)
HIS5060
Conflict and negotiation: Selected topics
(10 stp)
HIS5070
Methodology: Texts and History
(10 stp)
or possible semester abroad
1.sem.HIS5010
The historical study of religion: Multidisciplinary theoretical perspectives
(10 stp)
HIS5020
Religious change, exchange and counterchange: A long-term historical perspective
(10 stp)
HIS5030
Owning and sharing holy matter: texts, artefacts and places
(10 stp)
Semester10 ECTS10 ECTS10 ECTS

Mer om programmet

The programme is focused on the issues of religious cross-pollination, coexistence and conflict in three target areas: Europe, South-East Asia and the Middle East. Addressed in a long historical perspective stretching from Late Antiquity to the European Renaissance, the programme seeks to illuminate the roots of present peaceful coexistence and interchange, as well as of today's antagonisms and conflicts. The underlying idea of the programme is that, in order to fully grasp current religious conflicts and alliances, we need to understand how the perceptions of past and present are intertwined, reciprocally dependent and constantly reshaped.

Based on a multidisciplinary approach and applying various theoretical frameworks and interpretative methods, the core courses of the programme aim to reveal historical dynamics, privileging 'how' and tentatively 'why' over 'who' and 'when'.

The programme is conceived at the intersection between political history and history of religions, but relies also on other disciplines, such as the history of ideas, art history and archaeology. These are meant to provide the depth of field expected in Big History by illustrating and clarifying the macro-historical perspectives.

Kvalifikasjonsbeskrivelse

Knowledge
The candidate..
has advanced knowledge of the historical development of the main religious traditions and specialised insight in the role that religion played in the evolution of society
has thorough knowledge of the principal theories about religion and religious phenomena
can understand and interact with academic discourses in the field of the history of religions
Skills
The candidate..
can critically analyse and use the existing theories within the history and phenomenology of religions as well as their specific methods and interpretative patterns in both practical cases and theoretical debates
can apply knowledge to new areas within the history and phenomenology of religions, history proper or social sciences and address relevant challenges in society
can carry out independent scientific research on topics related to the history and phenomenology of religions
can analyse and address critically different types of empirical data and use it to structure and formulate theoretically valid arguments
can assess the historical background of current social issues related to religious beliefs and practices and propose valid and balanced frameworks for relating to them
General competence
The candidate..
can analyse within a valid methodological framework problems related to religious conflict
can apply his/her knowledge and skills in new areas of society in order to carry out advanced assignments and projects in connection with people’s religious beliefs
can communicate the results of scientific work in the history and phenomenology of religion and masters the specific terminology of these fields
can communicate about issues in the history and phenomenology of religion with the general public
can contribute to theoretical research and practical conflict-solving in the areas of the history and phenomenology of religion


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Teaching and learning are driven by a hands-on and case-oriented attitude and core courses are complemented by lectures and seminars of theory and method.

The programme coordinator is Victor Ghica, Professor of Antiquity and Early Christian Studies. The core courses of the programme will be taught by Kristin B. Aavitsland, Professor of Cultural History, Liv Ingeborg Lied, Professor of the Study of Religions, John Kaufman, Associate Professor of Church History, Iselin Frydenlund, Postdoctoral Researcher and historian of religions, as well as by Victor Ghica and several other specialists.



Studieopphold i utlandet



Samfunnsfag

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Samfunnsfag er en fellesbetegnelse for fag som sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, samfunnsgeografi og samfunnsøkonomi. Fra ulike faglige ståsteder analyserer samfunnsfagene aktuelle utviklingstrekk i samfunnet. De viser hvordan overordnede utviklingstrekk som globalisering, migrasjon og politikk påvirker hjemlige forhold og er med på å forme våre liv. Samfunnsfagene tufter sine innsikter på faglige/teoretiske utgangspunkt som belyses gjennom empirisk forskning. Religiøsitet, tilhørighet og verdisyn både påvirker og påvirkes av verden rundt oss.

Hvordan søke?

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Søknadsfrist er 15. april for studiestart om høsten. Søknad gjennom Samordna Opptak (www.samordnaopptak.no)

Antall plasser

Det er 60 studieplasser på Årsstudium i samfunnsfag.

Antall semester varighet for programmet

Studiet er 1-årig (60 studiepoeng)

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Mer om programmet

Faglig organisering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund, og gjennom hele studiet, får en aktiv læringsprosess.

 Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Studentene melder seg på seminargrupper når de melder seg opp til de enkelte emnene i Studentweb.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast eller lignende.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver m.m.

 Vurdering og karakterskala

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Beskrivelse av programoppbygging

Årsstudium i samfunnsfag har et omfang på 60 studiepoeng (stp).

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogrammer, studieplaner, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se forskrift 02.11.2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet).

Programoppbygning

2.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Årsstudium i samfunnsfag gir en bred innføring i samfunnsfagene og samfunnsfaglige tenkemåter, med vekt på perspektiver og metodiske tilnærminger knyttet til sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Det vektlegges at studentene skal få en grundig innføring i både klassisk og nyere samfunnsfaglig teori, samt at de får god kjennskap til både kvantitative og kvalitative metoder.

Det legges videre vekt på at ulike teoretiske perspektiver anvendes på aktuelle problemstillinger og samfunnsforhold. Kultur, etikk og religionens sosiale forankring vil bli drøftet. I denne sammenhengen vil studentene få innblikk i både teoretiske perspektiver og relevante empiriske studier.

Studiet vil gi en innføring i politiske og sosiale prosesser både i Norge og internasjonalt. Det blir lagt vekt på å skape en forståelse av hvordan og hvorfor globalisering og internasjonal migrasjon oppstår, og hvordan slike prosesser virker inn på det norske samfunnet. Tilsvarende vil forholdet mellom politiske prosesser i Norge og norsk utenrikspolitikk bli belyst. I dette inngår en drøfting av velferdsstaten og forutsetninger for deltakelse og medborgerskap i det norske samfunnet, samt ulike subkulturer og livsløp.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal gi:

- god kunnskap i samfunnsvitenskapelig teori og metode
- god kunnskap om politiske prosesser og samfunnsforhold i Norge
- god kunnskap om internasjonal politikk, globalisering og migrasjon
- god kunnskap om spørsmål knyttet til religion, etikk og kultur i et samfunnsfaglig perspektiv
- kompetanse til å anvende samfunnsvitenskapelige teorier i tolkningen av aktuelle utviklingstrekk i samfunnet 

Videre studier

Studiet kan inngå som en del av institusjonens Bachelorgrad i kultur og samfunn, og kan inngå som opptaksgrunnlag for flere masterprogrammer.

Karrieremuligheter

Studiet gir fagkompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskole og videregående skole. Sammen med andre skolefag og praktisk-pedagogisk utdanning gir studiet mulighet for tilsetting i skoleverket. Kompetanse i samfunnsfag etterspørres både i privat og offentlig forvaltning. I dagens kompliserte samfunn vil denne kompetansen være viktig innen media og journalistikk, nasjonalt og internasjonalt hjelpearbeid, freds- og utviklingsarbeid og politisk, kulturell og verdibasert virksomhet.

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

- Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen. 

 



Studieopphold i utlandet



Teologi

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Vil du studere teologi? Gjennom en bachelor i teologi kan du enten fordype deg i hele spekteret av teologiske fag, eller spesialisere deg mer inn mot enkelte fagområder. Flere emner gir deg også mulighet til å studere teologi i rammen av ulike kirkelige tradisjoner (teologi innenfor en luthersk, katolsk, pentekostal,metodistisk eller salvasjonistisk tradisjon).

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 936

For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

20

Antall semester varighet for programmet

Bachelor i kultur- og samfunnsfag har et omfang på180 studiepoeng (3 år).

Kvalifikasjon etter fullført program

Bachelor i teologi

Mer om programmet

Faglig organisering

Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 1000- og 2000-nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 10-20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap/innsikt i. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i.

De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles underveis i semesteret for at studentene skal kunne gå opp til eksamen / få avsluttende vurdering

Graden bachelor i teologi består av:
- 80 stp Kristendom/RLE, av disse skal minst 30 stp være på fordypningsnivå (2000-nivå),
- 20 stp examen philosophicum/examen facultatum,
- 20 stp i minst ett av teologiens grunnspråk (hebraisk eller gresk), som forutsettes anvendt i minst ett 10 stp-emne der språket er forkunnskapskrav, f.eks TEOL2210 Innføring i NT (som har gresk som forkunnskapskrav).

De øvrige studiepoengene kan velges fritt av emner på 1000- og 2000-nivå innenfor fagkretsene teologi eller kristendom/RLE.

Det er opp til den enkelte å planlegge oppbygning av graden med tanke på opptak til videre studier eller ønsket jobbkompetanse.

Eksempel på hvordan graden kan bygges opp (figuren leses nedenfra):

Programoppbygging

Mulighet for utveksling 3. til 6. semester
6.sem.TEOL2310
Teologihistorie
(10 stp)
TEOL2410
Luthersk teologi i dag
(10 stp)
BAO2700
Bacheloroppgave
(10 stp)
5.sem.TEOL2450
Kristen initiasjon: Troen, dåpen og Ånden
(10 stp)
TEOL2610
Misjon, global kristendom og religionsdialog
(10 stp)
FIL2010
Religionsfilosofi og metafysikk: De store spørsmålene
(10 stp)
4.sem.TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
TEOL2630
Økumenikk: grunnlagsspørsmål og arbeidsformer
(10 stp)
3.sem.TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1510
Innføring i prestetjeneste og praktisk teologi
(10 stp)
2.sem.EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
eller

K1020 (10 stp)+K1030 (10 stp)
1.sem.K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst
eller

K1010 (10 stp)+RL1010 (10 stp)+RL1020 (10 stp)
Semester10 stp10 stp10 stp

Studieprogrammet Bachelor i teologi ved MF er et treårig studieløp. Det gir grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi. Studieprogrammet kvalifiserer for videre masterstudier i teologi og gir mulighet for overgang til profesjonsstudiet i teologi. Studentene kan enten fordype i hele spekteret av teologiske fag (bl. a. GT, NT, kirkehistorie, systematisk teologi, samt et av teologiens grunnspråklige emner), eller man kan spesialisere seg innenfor enkelte fagområder som for eks. misjonsvitenskap, religionspedagogikk og religionsvitenskap. Med dette studieprogrammet er altså veien videre ganske åpen og vil kunne være aktuelt for dem som vil ta en noe kortere teologisk utdanning som gir mulighet for stillinger innenfor Den norske kirkes trosopplæringsprogram eller for ulike tjenester i andre kirkesamfunn.

Kvalifikasjonsbeskrivelse

KUNNSKAP
Kandidaten…
Bred og fagteologisk kompetanse Har oversikt over teologi som fagfelt og kjennskap til de teologiske disipliners egenart, materiale, problemstillinger og metoder.
Bred kompetanse om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Har kunnskap om Bibelen og kristne tradisjoner, slik disse kommer til uttrykk i ulike kirkesamfunn, og om kirkenes og religionens rolle i samtiden.
Faglig bredde og utviklings-kompetanseHar kjennskap et bredt spekter av teologiske emneområder, og innsikt i hvordan en videreutvikler egen teologiske kompetanse.
FERDIGHETER
Kandidaten…
Anvende faglige verktøyKan anvende tilegnet kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger. Har en kvalifisert og bevisst tilnærming til formidling innenfor de fagfelter som er eksponert i studieprogrammet. Har innsikt i og tilgang til faglige verktøy og uttrykksformer, og har oversikt over relevant fagstoff.
Faglig utøvelse og utviklingKan anvende sin faglige kompetanse innenfor de teologiske fagområder som dekkes av studiet. Har grunnleggende ferdigheter i tolkning av bibeltekster og kunnskap om betydningen av den kristne kirkes tro, tradisjon og historie. Har grunnleggende kompetanse til å gjennomføre oppgaver knyttet til en kirkelig tjeneste på mellomhøyt nivå. Kan også gi avgrenset teologisk rådgivning.
SamhandlingKan motta veiledning og i samarbeid med andre ta del i planlegging og gjennomføring av oppgaver knyttet til aktuelle stillinger som krever teologisk innsikt og kompetanse.
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten…
Refleksjon over identitet Kan reflektere over forholdet mellom egen identitet, tro og utøvelse av teologisk innsikt.
Faglig bredde Er fortrolig med ulike faglige perspektiver som er formidlet i studieprogrammet. Kan utveksle erfaringer og synspunkter som bidrar til utvikling av god praksis.
Selvstendighet og samhandling Har evne til selvstendig arbeid og deltar i teamarbeid, i tråd med etiske krav og retningslinjer.
Faglig endringskompetanseHar tilstrekkelig faglig kompetanse til å tilpasse seg endringer av arbeidsplaner.
Etisk grunnholdningHar kunnskap om problemstillinger som stimulerer til en yrkesetisk grunnholdning i tilknytning til kirkelige tjenester.

Videre studier

Studieprogrammet gir grunnlag for videre studier i teologi og kristendomskunnskap på Masternivå.

Med en bachelor i teologi er veien videre ganske åpen. Du kan selvsagt ta en master i teologi, eller du kan gå over til profesjonsstudiet. Du er da på vei mot målet, dersom det skulle vise seg å være presteyrket du sikter mot.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Undervisningen gis i fellesforelesninger og i seminargrupper. Det første året følger studentene samme opplegg som studenter på grunnstudier/årsstudiet i kristendom/RLE, se dette studieprogrammet for nærmere informasjon. Noe av undervisningen på 3.-6. semester vil være felles med undervisning på profesjonsstudiet i teologi.

Studenter anbefales å danne arbeidsgrupper/kollokviegrupper.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene vil veksle mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver, m.m. Merk at arbeidsformene på noen emner vil variere etter hvilken eksamensform/vurderingsform studentene velger.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilken eksamensform/vurderingsformer emnet har.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått eksamen. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000- og 2000-nivå (se nivåspesifikke karakterbeskrivelser under "MF Student" og "Eksamen"). Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Praktisk-teologiske emner vurderes med ¿bestått¿/¿Ikke bestått¿.

 



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold enten i løpet av 2 eller 3 året, 3, 4, 5 eller 6 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av bachelor i Teologi:

- University of Tübingen, Tyskland
- University of Leipzig, Tyskland
- University of Durham, UK
- University of Aarhus, Danmark

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Teologi

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Master i Teologi er et toårig studium som fokuserer på ulike teologiske fag. Med flere ulike studieretninger har du en unik mulighet til å profilere utdannelsen mot dine fag- og yrkesinteresser.


Spesialiseringen skjer ved valg av fordypningsemner og valg av tema for avhandlingen. Felles for alle retninger er avhandling og metodelære.


I studiet går du inn i grunnleggende fagdebatter, og får stødig innsikt i sentrale religiøse tema, og med den spesialiseringen et masterstudium er, får du faglig trygghet og skarpe perspektiver på eget ståsted i en verden med et mangfold av oppfatninger.

Hvordan søke?

Søknadsfrist:

1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak gjennom SøknadsWeb.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Omfang og innhold: Mastergraden i teologi har et omfang på 120 studiepoeng (2 år), inkludert et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng (Forskrift om krav til mastergrad § 4 og § 6 [200-07-02-738]).

Kvalifikasjon etter fullført program

Master i teologi/Master of Theology

Mer om programmet

Faglig organisering

 Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet Master i teologi

Følgende rammekrav stilles for å oppnå graden Master i teologi (med angitt studieretning) ved Det teologiske Menighetsfakultet:

- studiet består av totalt 120 studiepoeng med teologiske fag.

- minst to av teologiens fem hoveddisipliner må studeres på 5000-nivå

- det forutsettes at språkferdigheter fra bachelorgrad anvendes i studier på 5000-nivå innenfor graden

- i løpet av studiet skriver studenten et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteroppgave) under veiledning. Arbeidets omfang er 60 studiepoeng. Etter søknad kan masteroppgavens omfang reduseres til 30 studiepoeng.

 

For å oppnå graden med en spesifisert studieretning, må minst 70 poeng i graden totalt være avlagt innenfor den studieretningen man spesialiserer seg innenfor. Dette inkluderer normalt masteroppgaven.

Innpasning i studiet gis der studenten kan dokumentere å ha gjennomført tilsvarende studier ved andre læresteder. Likevel kreves det at man normalt avlegger eksamen for minst 60 studiepoeng (inklusive masteroppgaven) av sin toårige mastergrad ved fakultetet. Normalt kreves det at masteroppgaven leveres ved fakultetet. Studenter kan etter faglig begrunnet søknad skrive sin masteroppgave ved en samarbeidende utdanningsinstitusjon. I slike tilfeller teller masteroppgaven ikke som studiepoeng avlagt ved Det teologiske Menighetsfakultet. Fakultetet kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsene.

Mer om programmet

Generelt om strukturen: Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 5000-nivå og av et større selvstendig arbeid (masteroppgaven). Som en hovedregel kan emner byttes ut med emner på samme nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 60 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap og god kunnskap om. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. "Felles om organisering, arbeidsformer og vurdering" under).

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studieprogrammet for graden master i teologi tar sikte på gi studentene, med støtte i forskningsbasert undervisning, et solid grunnlag til å kunne på egen hånd søke og håndtere store mengder informasjon, samt legge grunnlaget for videre studier på doktorgradsnivå.

Programmet har for tiden følgende studieretninger: Det gamle testamente, Det nye testamente, Kirkehistorie, Systematisk teologi, og Theology, Mission and Society.

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se Reglement for gradsstudier ved Det teologiske Menighetsfakultet, vedtatt 8. september 2003).

 

Kvalifikasjonsbeskrivelser

ENGLISH
KNOWLEDGE
After finishing the degree the candidate:
- has in-depth knowledge in fields relevant for academic theological study and research
- has an academic and interdisciplinary understanding of theology as an academic discipline
- has insight in philosophy of science and methodological questions
SKILLS
After finishing the degree the candidate:
- has the ability to carry out independent academic reflection, methodical study of academic literature and written presentation thereof
- has experience in conducting independent scientific studies
has the ability to communicate academic theological insights in dialogue with other academic disciplines and with other partners within the realm of society and culture
GENERAL COMPETENCE
After finishing the degree the candidate:
- has a basis for further academic research
- has the necessary skills for working in school, church and society
- has basic insight in Christian and religious topics which are asked for in churches, media, organizations and the culture at large
NORSK
KUNNSKAP
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for teologien
- ha en helhetsforståelse av teologien som fag
- ha innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger
FERDIGHETER
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff
- ha erfaring med og evne til å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid
- ha evne til å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig
GENERELL KOMPETANSE
Ved fullført mastergrad skal studenten:
- ha grunnlag for å kunne drive videre forskning
- være dyktiggjort for yrkesutøvelse i skole, kirke og samfunn
- ha gode faglige forutsetninger for å kunne formidle fagets innhold på en kritisk reflektert måte i møte med andre fagtradisjoner og aktuelle utfordringer i samtidens kontekst
- ha grunnleggende innsikt i kristne og religiøse tema som etterspørres i kirker, i mediesektoren, i organisasjoner og ellers i kultur- og samfunnsliv


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Skrivegruppene består av 3-5 studenter som møtes fysisk eller elektronisk. Disse gruppene skal først og fremst være et sted for å skrive og gi respons på oppgaver. Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende emner i studiet. Disse gruppene ledes av én eller flere lærere. Seminargruppene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminargrupper, fysisk eller elektronisk. Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med masteroppgaven. Alle studenter som skriver mastergradsoppgave, skal ha avtale med en veileder.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2010.

Vurdering

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Se Nivåspesifikke karakterbeskrivelser under MF-Student/Eksamen.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Masteroppgave

For å få levere masteroppgave må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med masteroppgaven.

Krav til opptak

Opptak til Master i Teologi bygger på følgende:

- Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng

- Utdanningen på lavere grads nivå skal ha 160 studiepoeng innenfor teologiske fag eller andre relevante fag. Karaktergjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre (jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet),

- Minst 20 av disse studiepoengene må være på fordypningsnivå,

- Examen philosophicum og Examen facultatum eller tilsvarende. Fakultetet kan i spesielle tilfeller gi opptak mot at utdanningsløpet som helhet gir tilsvarende kompetanse.

- For de ulike studieretningene gjelder følgende tilleggskrav:

I Det gamle testamente kreves dokumenterte forkunnskaper i bibelhebraisk

I Det nye testamente kreves dokumenterte forkunnskaper i nytestamentlig gresk (Koiné)

Søknadsfrist:

1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak med eget søknadsskjema eller SøknadsWeb.


Studieretninger/Spesialiseringer

Det gamle testamente

Not available in English

Studieretning Det gamle testamente

4.sem.
3.sem.AVH5010

2.sem.TEOL5115
Salmene og troens liv
(5 stp)
Valgemne
(5 stp)
Valgemne
(10 stp)
MET5910
Metode: tekster og historie (GT, NT, KH)
(10 stp)
1.sem.TEOL5110
Det gamle testamente: Loven/de historiske bøker og gammeltestamentlig teologi
(10 stp)
GT601 Hebraisk språk eller valgemne
(10 stp)
K5410
Systematisk teologi
(10 stp)

Det nye testamente

Not available in English

Studieretning Det nye testamentet

4.sem.
3.sem.AVH5010
(60 ects)

2.sem.TEOL5215
Første Korinterbrev og Johannes Åpenbaring
(5 stp)
Valgemne
(5 stp)
Valgemne
(10 stp)
MET5910
Metode: tekster og historie (GT, NT, KH)
(10 stp)
1.sem.TEOL5210
Det nye testamente: Den historiske Jesus og de synoptiske evangeliene
(10 stp)
Språkfordypning gresk eller valgemne
(10 stp)
K5410
Systematisk teologi
(10 stp)

Kirkehistorie

Not available in English

Studieretning Kirkehistorie

4.sem.
3.sem.AVH5010
(60 stp)

2.sem.Valgemne
(10 stp)
Valgemne
(10 stp)
MET5910
Metode: tekster og historie (GT, NT, KH)
(10 stp)
1.sem.TEOL5310
Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie
(10 stp)
Valgemne
(10 stp)
K5410 eller NT513

Systematisk teologi

Not available in English

Studieretning Systematisk teologi

4.sem.
3.sem.AVH5010
(60 ects)

2.sem.TEOL5410
Åpenbaring, trinitet og inkarnasjon
(10 stp)
Valgemne
(10 stp)
MET5920
Metode: praktiske og systematiske disipliner
(10 stp)
1.sem.TEOL5420
Etikk og religionsfilosofi
(10 stp)
TEOL5310
Moderne teologi- og nyere norsk kirkehistorie
(10 stp)
NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)

Teologi, misjon og samfunn

Available in English

Theology, Mission and Society

3.sem.AVH5010
(60 ects)

2.sem.Methodology
MET5910, MET5920 or MET5010
MV601 or ElectiveElective
1.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
K5410
Systematisk teologi
(10 stp)
TEOL5610
Misjon i forandring - hovedspørsmål i missiologien
(10 stp)

Åpen studieretning


Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 1 året, 1 eller 2 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av master i Teologi:

- Wartburg Seminary, USA
- Luther Seminary, USA
- VU Amsterdam, Nederland
- University of Tübingen og/eller Leipzig, Tyskland
- Stellenbosh University, Sør Afrika
- Luther Theological Seminary, Hong Kong

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Trosopplæring for Den norske kirke

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Engasjerer du deg i arbeid blant barn og unge, og ønsker å bli bedre rustet til å delta i kirkens trosopplæringsvirksomhet? Har du lyst til å jobbe med faglige spørsmål om Bibel, tro og tradisjon? Studiet gir en god innføring i sentrale deler av trosopplæringsplanen, med sikte på å gi faglig trygghet for arbeid innenfor kirkens trosopplæring. Emnene kan bygges inn i et lengre studieløp som kan inngå i andre utdanninger til kirkelige stillinger.

Antall semester varighet for programmet

4 semester

Mer om programmet

Mer om programmet

Studiet i trosopplæring er kompetansegivende. Det består av fire emner som tas over fire semester og gir 60 studiepoeng. Hvert emne gir 15 studiepoeng og kan tas som en selv-stendig enhet. Deltagerne kan velge om de vil ta ett eller flere emner basert på behov og tidligere utdanning. Hvert emne undervises gjennom 4-5 kurssamlinger á 2 dager. Emnene kan bygges inn i et lengre studieløp som kan føre frem til menighetspedagog (bachelor) eller kateket (master). Studiet kan også inngå i andre utdanninger til kirkelige stillinger.

Studiet gir en god innføring i sentrale deler av trosopplæringsplanen, med sikte på å gi faglig trygghet for utøvere innenfor kirkens trosopplæring. Emnene er lagt opp slik at kunnskapen skal kunne anvendes i det lokale trosopplæringsarbeidet.

Målgruppe:

- Menighetspedagoger og andre ansatte i prosjektstillinger / programstillinger innenfor trosopplæring.

- Frivillige trosopplærere og personer som ønsker å skaffe seg kompetanse innenfor kristendomskunnskap. Studiet er åpent for alle interesserte.

- Fellesrådsansatte i undervisningsstillinger kan søke støtte gjennom kompetanseutviklings-midlene for undervisningsansatte. For utlysninger og kriterier se www.ka.no/midler

Eksamen

Hvert emne har en avsluttende vurdering. Det kan være en skriftlig prøve eller utarbeiding av en vurderingsmappe der anvendelsen av kunnskapen i en lokal sammeheng står i fokus.

Fire enkeltemner:

Barn og unge i trosopplæringen - 15 stp (Våren 17)

Emnet gir grunnleggende kunnskap om trosopplæringsreformen i Den norske kirke, reformens bakgrunn, innhold og kontekst. Det belyser bl.a. problemstillinger knyttet til den kristne oppdragelsen i hjemmet, i familiens nettverk, og i samspillet mellom hjem og kirke i trosopplæringen. Barne- og ungdomsteologi drøftes i lys av psykologi, læringsteori og luthersk dåpsteologi.

Bibelen - troens kilde - 15 stp

(Høsten 17)

Emnet belyser ulike tekster i Bibelen og viser hvordan Bibelen har en selvsagt og sentral plass i kirkens liv. Flere av tekstene er relatert til kirkeåret. Emnet gir kunnskap om hvordan Bibelen behandler sentrale emner i teologien, og hvordan livet i alle sine fasetter avspeiles i Bibelen. Emnet viser også hvordan bibel-tekster kan anvendes i trosopplæringen.

Kirkens tro og tradisjon - 15 stp

(Våren 2018)

Emnet gir grunnleggende kunnskap om kirkens trosoverlevering i historisk og aktuelt perspektiv, og hvordan denne arven kan stå i en fruktbar dialog med etiske utfordringer og dagens religions- og livssynsmangfold.

Levende tro - kristen tro i praksis - 15 stp (Høsten 2018)

I dette emnet skal studentene arbeide med spørsmål om hvordan troen leves og praktiseres,

både i en gudstjenestemessig ramme og i hverdags-livet. Emnet vil også ta opp et utvalg av sentrale tema ved det å være menneske og ung.


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



Ungdom, kultur og trosopplæring

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Studiet utruster til tjeneste som ungdomsleder i kirke og organisasjonsliv. Utdanningen gir også faglig kompetanse til å være ungdomsleder i andre sammenhenger, som kulturarbeider i en kommune eller miljøarbeider på ungdomsinstitusjoner.

Hvordan søke?

Innen 15. april. Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 927

Opptak: For å bli tatt opp på studieprogrammet må man ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering. Søkere må fremlegge politiattest.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

25

Antall semester varighet for programmet

Omfang: Bachelorgraden i ungdom, kultur og trosopplæring har et omfang på 180 studiepoeng (3 år).
Studieprogrammet baserer seg på "Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet".

Kvalifikasjon etter fullført program

 Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag med spesialisering i Ungdom, kultur og trosopplæring.

Mer om programmet

Faglig organisering

Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 1000- og 2000-nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 10-20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger og ferdigheter i utøvelse av ungdomsarbeid. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende, med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen / få avsluttende vurdering. For egnethetsvurdering, se utfyllende innholdskrav og studieprogresjon under.

I studieprogrammet inngår 80 sp K-RLE, 20 studiepoeng examen philosophicum og facultatum, og 50 studiepoeng praktisk teologi.

Grunnstudienivå (1000-nivå)

Følgende emner på grunnstudienivå inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):
K1010 Bibelfag (10 stp)
K1020 Bibelfag og kristendommens historiek (10 stp)
K1030 Kristen livstolkning i dag (10 stp)
RL1010 Religionsvitenskap (10 stp)
RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk (10 stp)
EX1010 Examen philosophicum (10 stp)
EX1020 Examen facultatum (10 stp)
TEOL1540 Innføring i praktisk teologi med praksis (10 stp)
PED1640 Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid (10 stp)
PED1030 Ungdomskultur (10 stp)

Fordypningsnivå (2000-nivå)

Følgende emner inngår i studieprogrammet på fordypningsnivå og er kjerneemner:
TEOL2540 Forkynnelse og gudstjenesteliv m/ praksis (10 stp)
TEOL2542 Ungdomsdiakoni og sjelesorg m/ praksis (10 stp)

Studieprogrammets struktur

Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under:

Beskrivelse av programoppbygging

20

Studieretning Teologi

6.sem.TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
TEOL1110
Bibelhebraiske grunnelementer
(10 stp)
TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
5.sem.TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
LED2541
Ledelse og medarbeiderskap
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.TEOL2310
Teologihistorie
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.PED1030
Ungdomskultur og trosopplæring
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Innføring i praktisk teologi med praksis
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 Årsstudiet i kristendom/RLE vår
Eller
K1020+K1030
PED1640
Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 Årsstudiet i kristendom/RLE høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Studieretning Menighetspedagogikk

6.sem.PED5530
Kirkebyggets teologi og læring
PED5511 (10stp)
Kirkens undervisning - oppdrag, historikk og planer
PED5520 (10 stp)
Kirken som lærende fellesskap
5.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
PED2010
Barn og unge i trosopplæringen
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.TEOL2410
Luthersk teologi i dag
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.PED1030
Ungdomskultur og trosopplæring
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Innføring i praktisk teologi med praksis
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 Årsstudiet i kristendom/RLE vår
Eller
K1020+K1030
PED1640
Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 Årsstudiet i kristendom/RLE høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Studieretning Ungdomsledelse

6.sem.Valgfritt emneTEOL2544
Bacheloroppgave
(10 stp)
TEOL2740
Kulturanalyse: Teologi og populærkultur (10 stp.)
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
5.sem.LED2541
Ledelse og medarbeiderskap
(10 stp)
PED2010
Barn og unge i trosopplæringen
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat (10 stp.)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.PED1030
Ungdomskultur med trosopplæring (10 stp.)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Innføring i praktisk teologi med praksis
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 Årsstudiet i kristendom/RLE vår
Eller
K1020+K1030
PED1640
Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 Årsstudiet i kristendom/RLE høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 Studiepoeng10 Studiepoeng10 Studiepoeng

Mer om programmet

Utfyllende innholdskrav og studieprogresjon

- Figuren leses fra bunnen av.

- Det skraverte feltet til høyre er praksis (som er en integrert del av emnene hvor det er angitt).

- Det vil i løpet av praksisperioden, og fortrinnsvis i 2. semester i tilknytning til praksisen i PED1640, bli foretatt en egnethetsvurdering av studentene.

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal

- gi et faglig grunnlag for tjeneste som ungdomsleder i menighet og organisasjon

- utvikle studentens evne til å reflektere teologisk over praksis

- gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- gi kunnskap om andre religioner og livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

gi studenten faglig basis for videre studier innen teologi, diakoni, kateketikk og pedagogikk

Kvalifikasjonsbeskrivelser

DimensjonKUNNSKAP
Felt/aspekt:Kandidaten:
Faglig kvalifisering- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor den kristne tro og barne- og ungdomsteologi
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kjennskap til problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen
Faglig bredde- har kjennskap til ulike faglige perspektiver på ungdom og på kristent ungdomsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt
- kan drøfte og kombinere teologi, religionspedagogikk og kulturkunnskap for å belyse barne- og ungdomsarbeid
Ajourføring- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet
Barne- og ungdomsledelse- har kompetanse på ledelse av barne- og ungdomsarbeid i ulike kontekster
- kan fortolke, forhandle og videreføre den kristne tradisjon i møte med barn og unge i ulike kulturelle kontekster
Kunnskap knyttet til ulike studieretninger:
Ungdomsledelse - har kunnskap om ulike sider av organisasjon og ledelse
- har kunnskap om læringsteorier og menigheten som lærende fellesskap
Menighetspedagogikk- har fordypet kunnskap i nytestamentlig teologi og kirkebyggets teologi
- har god kunnskap om kirkens undervisning i historisk perspektiv
- har kjenneskap til og erfaring med å arbeide didaktisk
- har kunnskap om kirkens læreplaner,
Teologi- Se profesjonsstudiet i teologi
DimensjonFERDIGHET
Felt/aspekt:Kandidaten:
Teori og praksis - kan bringe relevant teori inn i praksisfeltet og reflektere over praksis i lys av denne
- har erfaring med ulike lederoppgaver
Beherske relevante faglige verktøy- har gode ferdigheter i å utøve ulike former for kristent barne- og ungdomsarbeid i ulike kontekster
Faglig utøvelse, refleksjon og utvikling- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- har evne til å rekruttere frivillige, veilede unge medarbeidere og selv la seg veilede og kunne endre kurs
Samhandling- forstår sin egen rolle i et team og kan arbeide i team, bygge nettverk og samhandle med ulike grupper og institusjoner
Ferdigheter knyttet til studieretning:
Ungdomsledelse/Menighetspedagogikk- kan skrive et større og selvstendig skriftlig arbeid innen selvvalgt emne der teori og praktisk erfaring kobles sammen
- kan tilrettelegge for læring i møte med ulike aldersgrupper
Teologi- Se profesjonsstudiet i teologi
DimensjonGENERELL KOMPETANSE
Felt/aspekt:Kandidaten:
Profesjonsetikk- har innsikt i grunnleggende faglige og profesjonsetiske problemstillinger omkring maktforhold, grenser, seksualitet, egen rolle- og yrkesutøvelse og taushetsplikt
- forstår sin egen forbildefunksjon
Planlegging og gjennomføring av prosesser- kan planlegge og gjennomføre varierte prosjekter
- har erfaring med å gjennomføre ulike trosopplæringstiltak og større arrangement
Formidling og kommunikasjon- kan kommunisere med barn og unge
- kan formidle kristen tro til barn og unge både i større og mindre sammenhenger
Nytenkning og innovasjon- kan bidra til å bygge nye tiltak i et barne- og ungdomsarbeid
- kan reflektere over kirkens rolle i et flerkulturelt samfunn

Videre studier

 Studieprogrammet gir grunnlag for videre Masterstudier i kristendomskunnskap, diakoni, kirkelig undervisning, religion, society and global issues (RSGI) og teologistudiet.

Karrieremuligheter

Studiet kvalifiserer for arbeid som barne-, ungdoms og menighetsarbeider i kirken og i kristne organisasjoner. Studenten vil etter fullført bachelor kunne søke stillinger som menighetspedagog, trosopplærer og barne- og ungdomsleder. Utdannelsen gir også faglig kompetanse til å være ungdomsleder i andre sammenhenger, som kulturarbeider i en kommune eller miljøarbeider/terapeut på ungdomsinstitusjoner.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering
Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis i fellesforelesninger, seminargrupper, øvingsgrupper og PT-grupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med Årsstudium i Kristendom/RLE, i andre med profesjonsstudiet i teologi.
Studenter anbefales å danne arbeidsgrupper/kollokviegrupper.

Arbeidsformer
Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål, fellesforelesninger og praksis.

Vurdering og karakterskala
Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/200-nivå). I enkelte emner gis det ikke gradert karakter, men emnet vurderes med "bestått"/"ikke bestått". Praksis vil normalt vurderes som "godkjent"/"ikke godkjent" for hvert semester. Praksis er forankret i ulike emner, og praksisdelen må være godkjent for at man kan bestå emnet.

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

 



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 3 året, 6 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av bachelor i Ungdom, Kultur og Trosopplærring. Vi foreslår følgende studiesteder innenfor UKT:

- Bethel College, USA
- Centre for Youth Ministry, Ridley Hall, Cambridge University, UK

 

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.