OBS: Merk at lenker til emner vil gå til de nye versjonene av emnebeskrivelsene. Hvis du trenger å lese gamle emnebeskrivelser, sjekk i de arkiverte emnekatalog-filene.

Studieprogram høsten 2014 - Det teologiske Menighetsfakultet


Diakoni

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Lurer du på hvordan evangeliet kan leves ut i handling? Ønsker du å lære om hvordan mennesker i utsatte livssituasjoner kan møtes med omsorg og respekt? Vil du vite mer om hvordan kirken kan bidra til å fremme rettferdighet og ta vare på skaperverket?

 

Denne mastergraden kvalifiserer for en rekke stillinger i kirke- og samfunnsliv:diakon i Den norske kirke ulike stillingstyper innenfor bistandsarbeid, misjon, og organisasjonsliv, både i Norge og internasjonalt ulike fag- og lederstillinger innenfor offentlig og frivillig sektor

 

Masterprogrammet gjennomføres i samarbeid med Diakonhjemmet Høgskole.

 

Hvordan søke?

- Grad eller utdanning på bachelornivå innen helsefag, sosialfag eller pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng. Det forutsettes normalt at veiledet praksis inngår i bachelorgraden.

- Opptak kan i tillegg skje på grunnlag av dokumenterte kvalifikasjoner som anses som likeverdige med utdanningsløpene nevnt ovenfor.

Det kreves et karaktersnitt på minimum C (eventuelt 2,7) for å bli tatt opp til studiet. Det teologiske Menighetsfakultet avgjør hvilke emner som skal inngå i beregningsgrunnlaget.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Omfang og innhold: Den disiplinbaserte mastergraden i diakoni har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid (30 stp).

Kvalifikasjon etter fullført program

Studiet gir graden Master i diakoni

Mer om programmet

Faglig organisering

Struktur

Mastergraden i diakoni har et omfang 120 studiepoeng, inkludert et selvstendig arbeid på 30 poeng. Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling). De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om og god kunnskap om/innsikt i. Ferdighetsmålene er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen. Mastergradsavhandlingen skal være på 30 studiepoeng.

 

Innhold og progresjon

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører emner på mastergradsnivå, tilsvarende 90 studiepoeng (stp) og skriver en selvstendig avhandling på 30 studiepoeng (stp). Gjennom studiet vil studentene møte de konkrete utfordringene som en diakon vil stå overfor i sin tjeneste. Følgende emner er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:

DIA5010 Diakoniens historiske utvikling og teologiske begrunnelse (10 stp)

DIA5020 Diakoniens teologiske kontekst (10 stp)

DIA504 Kirke og samfunn (10 stp)

DIA571 Sjelesorg (10 stp)

TEOL5580 Ledelse i kirken (10 stp)

DIA5510 Diakoni i menighet (10 stp)

MET5010 Metodelære (10 stp)

 

I tillegg skal det velges 20 stp valgfrie fordypningsemner fra 6000-nivå eller mulige emner tilhørende andre studieprogram på masternivå.

 

Første fordypningsemne (2. semester) kan velges blant emner som har generell relevans for diakoniens fagområder. Andre fordypningsemne (3. semester) må velges blant de tre fordypningsemnene med praksis (innen internasjonal diakoni, institusjon eller sjelesorg), eller innenfor emner som behandler tilsvarende tematikk.

 

Obligatorisk deltakelse i troshistoriegrupper gjennom tre semestre er et krav for å oppnå graden.

 

Beskrivelse av programoppbygging

 Angående innpassing og fritak i programmet Master i diakoni

Studenter som har tidligere utdanning som kan inngå i graden, vil i forbindelse med opptak få innpasset dette og få en individuell utdanningsplan med utgangspunkt i studieprogrammets normalstruktur:

For studenter som har diakoni årsstudium eller tilsvarende, innpasses 30 stp på bakgrunn av en innpassingsprøve, dvs at studiet kan avkortes med 30 stp.

Mer om programmet

Grunnlag og studieløp

Studiet bygger på en bachelorgrad innen helse-/sosialfag eller et pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng. I alle disse profesjonsorienterte utdanningene står arbeid med relasjoner til andre mennesker sentralt. Gjennom fag som ledelse, sjelesorg, etikk og praksisstudier, søker masterstudiet å videreutvikle den relasjonskompetansen du til nå har skaffet deg. I tillegg får du en solid innføring i teologiske emner som har relevans for diakonien. Studiet er også et tilbud til deg som allerede er utdannet diakon, og som ønsker å fordype deg videre i faget. Tidligere utdanning kan innpasses etter søknad.

 

Læring i praksis

Studiet er praksisorientert. Det er praksisfeltet som bestemmer valget av teoretiske perspektiver. Studiet er dessuten samarbeidsrettet. Deler av undervisningen foregår derfor i samarbeid med preste- og kateketutdanningen. Gjennom tilegnelse av kunnskap, og gjennom refleksjon over egen tro og livserfaring, sikter studiet også mot å være personlighetsdannende.

 

I henhold til Tjenesteordning for diakoner i Den norske kirke, vedtatt av Kirkemøtet i 2004, er diakonens arbeidsområde å være leder av menighetens diakonitjeneste. Kirkemøtet 2002 vedtok at diakonens utdanning skal være på mastergradsnivå, det samme som for kateketer og kantorer. Den foreliggende mastergraden i diakoni dekker utdanningskravene for diakontjeneste i Den norske kirke vedtatt av Kirkerådet på bakgrunn av Kirkemøtets vedtak (jfr. Kirkerådssak 15/03: «Kvalifikasjonskrav for diakoner»). Mastergraden vil også være relevant for diakontjeneste i andre kirkesamfunn. Studieprogrammet er samtidig rettet inn mot stillinger innenfor diakonale institusjoner og organisasjoner i Norge og internasjonalt, og er relevant for fag- og lederstillinger innenfor både offentlig og frivillig sektor. Mastergraden kvalifiserer videre for doktorgradsstudier.

Fagforståelse

Mastergradsstudiet er et diakonivitenskapelig og praktisk-teologisk studium, som bygger på og fordyper grad eller utdanning på bachelornivå innen helsefag, sosialfag eller pedagogisk fagområde. Felles for disse profesjonsutdanningene er blant annet at praksisstudier med veiledning inngår som et obligatorisk element, og at utvikling av relasjonskompetanse står sentralt. Denne kompetansen søker mastergradsstudiet å videreutvikle og utdype ved å relatere studentenes kunnskaper og ferdigheter til ulike diakonale kontekster og utfordringer. De fagområdene som masterstudiet eksplisitt viderefører fra bachelornivået er: Etikk, vitenskapsteori, samfunnsvitenskapelige emner, sykepleiefaglig omsorgsteori, pedagogiske emner, sosialt arbeid, praksisstudier og ferdighetstrening. Det vil ha vært ulik vekting av disse emnene på bachelornivå avhengig av hvilken utdanning studenten har. Studiet står i dialog med teologiske, helsefaglige og samfunnsvitenskapelige forskningsfag, og henter sin vitenskapelige legitimitet fra disse.

Studieplanen legger til grunn at teori og praksis skal samvirke til en allsidig og helhetlig tilnærming i møte med ulike diakonale utfordringer. De temaene og problemstillingene masterstudiet behandler er forankret i kirkens diakonale oppdrag, og springer ut av den omsorgstjenesten for medmennesket som studiet sikter mot. De ulike studiefagene skal bidra til en grundig faglig innsikt i de utfordringer en slik tjeneste rommer.

Studiets profil

Studiet har kirkens diakonale oppdrag som overgripende perspektiv. På Kirkemøtet 2007 ble ny Plan for diakoni i Den norske kirke vedtatt. Planen legger følgende definisjon av kirkens diakonale oppdrag til grunn:

 

"Diakoni er kyrkja si omsorgsteneste. Den er evangeliet i handling og blir uttrykt gjennom nestekjærleik, inkluderande fellesskap, vern om skaparverket og kampen for rettferd."

 

Med denne diakoniforståelsen som utgangspunkt kan mastergradsstudiets profil oppsummeres i følgende hovedpunkter:

- Studiet er kirkelig forankret. Diakoni blir forstått som en grunnleggende dimensjon ved kirkens liv og som en nødvendig del av kirkens oppdrag, lokalt og universelt.

- Studiet er samfunnsorientert. Kirkens diakonale oppdrag må forstås i relasjon til den sosialpolitiske og sosiokulturelle konteksten kirken befinner seg i. Dette innebærer at diakoniens relasjon til samfunnets allmenne omsorgstjeneste og til den religiøse og kulturelle pluralismen samfunnet reflekterer vil stå sentralt.

- Studiet er økumenisk orientert. Forholdet til andre kristne tros- og kirkesamfunn både lokalt og globalt vil være i fokus. Det er den verdensvide kirke som er satt til å realisere det diakonale oppdraget, i solidaritet med hele Guds skaperverk.

- Studiet er praksisorientert. Det er den diakonale praksis som er i fokus og som bestemmer valg av teoretiske perspektiver.

- Studiet er tverrfaglig orientert. I analysen av aktuelle diakonale utfordringer i samtiden søker studiet å integrere ulike faglige metoder og perspektiver. Det tverrfaglige perspektivet søkes ikke minst realisert gjennom bruk av PBL (problembasert læring) som undervisningsmetode.

- Studiet er samarbeidsrettet. Fordi diakoni forstås som en grunnleggende dimensjon ved hele kirkens liv, kan det diakonale oppdrag bare realiseres i rammen av fellesskap og samarbeid. Forholdet til andre kirkelige ansatte, lekfolk og aktuelle samarbeidspartnere innenfor offentlig og frivillig sektor, vil derfor stå sentralt i utdanningen. Deler av undervisningsopplegget vil av samme grunn foregå i samarbeid med preste- og kateketutdanningen.

- Studiet sikter mot å virke personlighetsdannende. Gjennom studium og tilegnelse av kunnskap, erfaringer i praksis, refleksjon over egen tro og bearbeiding av egen livserfaring, inviterer studiet til en prosess der studenten kan integrere tro og erfaring, kunnskaper og ferdigheter med sikte på framtidig tjeneste.

- Studiet er både tradisjonsforankret og tradisjonskritisk, og har en særlig vekt på kjønnsperspektivet. Store deler av dagens diakoni vokste frem på 1800-tallet som en kvinnebevegelse. Ikke bare barmhjertighet, men også kamp mot urett sto sentralt. Samtidig var tyngdepunktet omsorg for den enkelte, utført av kvinner. Studiet ønsker å ha et kritisk søkelys mot kjønnsrollemønstre der menn er ledere og kvinner omsorgsgivere ¿ og også etterstrebe en balanse mellom diakoni som barmhjertighet og diakoni som engasjement for rettferdighet.

Profilering av eget studium

Profilering av studiet kan skje ved valg av tema for avhandlingen og valg av valgfrie fordypningsemner. Relevante emner fra Master i kirkelig undervisning, Master i kristendomskunnskap/Profesjonsstudiet i teologi kan etter søknad benyttes som valgemner.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å dyktiggjøre studenter til diakonal tjeneste i kirke og samfunn, og til videre studier på doktorgradsnivå,

- å gi innsikt i og forståelse av diakoniens innhold og oppdrag,

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff,

- å bidra til at studentene kan utvikle diakonal holdning og identitet som utgangspunkt for tjeneste i kirke og samfunn,

- å legge til rette for at studentene kan utvikle ferdigheter som gjør at de er i stand til å gi en faglig begrunnet diakonal yrkesutøvelse,

- å gi diakonale perspektiver på yrkesutøvelse innenfor det sekulære felt.

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 500-/600-nivå og skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 studiepoeng.

Studieprogrammet Disiplinbasert master i diakoni følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderings-former og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet («Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).

Kvalifikasjonsbeskrivelse for kandidater fra masterstudiet i diakoni

Studieprogrammet master i diakoni ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF) og Høyskolen Diakonova kvalifiserer til diakontjeneste innenfor Den norske kirke og til videre studier på phd-nivå. Utdanningen kvalifiserer også til diakontjeneste innenfor andre kirkesamfunn, og gir kompetanse til arbeid innenfor diakonale institusjoner og organisasjoner, nasjonalt og internasjonalt.

Diakoni blir i masterprogrammet primært forstått som kristen sosial praksis med og for mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Kandidater fra masterstudiet har avansert kunnskap om diakoni, og har god evne til å nytolke denne kritisk og konstruktivt i møte med ulike velferdssystemer og samfunnsmessige kontekster.

Tradisjonelt har diakonifaget vært forstått som en underdisiplin innenfor praktisk teologi. Masterstudiet i diakoni legger i tråd med nyere diakoniforskning samtidig vekt på forskningsfagets selvstendige status og tverrfaglige karakter. Diakonifaget blir dermed forstått som et fag hvor helse- og sosialfaglige, pedagogiske og teologiske perspektiver sammen og hver for seg settes i dialog med diakonal praksis.

Masterstudiet i diakoni er en toårig utdanning som bygger på en bachelorgrad innen helse-/sosialfag eller innenfor et pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng (likeverdige kvalifikasjoner kan vurderes). Det er lagt inn to praksisperioder i utdanningen, én (obligatorisk) i menighet og én (valgfri) innenfor institusjoner eller organisasjoner i Norge eller internasjonalt. Deltagelse i troshistoriegrupper i tre semestre er dessuten obligatorisk. Studiet legger til rette for et kontinuerlig arbeid med forholdet mellom faglig identitet, tro og selvforståelse.

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Felt/aspekt:Kandidaten:
Oversikt over fagfeltet - Har god kunnskap om hvordan diakonifaglige perspektiver sammen og hver for seg kan bidra til å kaste lys over diakonal praksis innenfor ulike velferdssystemer, nasjonalt og globalt.

- Har god kunnskap om teorier, verktøy og metoder innenfor sjelesorgsfaget, ledelsesfaget og praktisk teologi som er relevante for utøvelsen av diakoni.

- Har god kunnskap om bibelfaglige, kirkehistoriske og systematisk-teologiske perspektiver på diakonal praksis.
Ajourføring - Har god evne til å oppdatere sin diakonifaglige kompetanse, og kan anvende ervervet kunnskap på nye områder.
Fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plas- Kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kunnskap om diakonifagets historie, tradisjoner, og den samfunnsmessige konteksten den diakonale praksisen står i samspill med.
FERDIGHETER
Felt/aspekt:Kandidaten:
Beherske relevante faglige verktøy- Har god evne til å fremme myndiggjøring (empowerment) i møte med mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, strukturelt og individuelt.

- Har god evne til å være en samhandlende og strategisk leder av diakonalt arbeid.

- Har god evne til å være en sjelesørgerisk samtalepartner.
Teori og praksis- Kan indentifisere problemstillinger i det diakonale praksisfeltet og sette disse i gjensidig dialog med teoriperspektiver fra diakonifaget.
Faglig utøvelse og utvikling- Kan reflektere over egen faglige utøvelse og over forholdet mellom egen identitet, fag og tro og bearbeide denne i samspill med andre.
Samhandling - Kan samhandle og reflektere over egen rolle i team.

- Har god evne til å samhandle med offentlige og frivillige samarbeidspartnere, lokalt og globalt, med sikte på å fremme rettferdighet, verne om skaperverket og bygge inkluderende fellesskap.
GENERELL KOMPETANSE
Felt/aspektKandidaten:
Profesjons- og forskningsetikk- Kan utøve diakontjeneste med høy grad av etisk bevissthet, og har innsikt i profesjonsetiske problemstillinger knyttet til maktforhold, grenser, seksualitet og taushetsplikt.

- Har innsikt i relevante forskningsetiske problemstillinger.
Planlegging og gjennomføring av prosesser - Kan planlegge og gjennomføre sammensatte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til utøvelsen av diakoni, alene og som deltager i gruppe.

- Kan planlegge og gjennomføre eget forskningsprosjekt.
Formidling og faglig utveksling- Kan formidle diakonale verdier og holdninger, i faglig og populær form, muntlig og skriftlig.

- Kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det diakonifaglige området, både med spesialister og med allmennheten.
Refleksjon- Kan reflektere over og evaluere egen rolle og faglig utøvelse av kirkens diakonale praksis.

- Kan reflektere over kirkens rolle som velferdsaktør i et postsekulært, flerkulturelt og globalisert samfunn.
Nytenkning og innovasjon- Kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser knyttet til kirkens diakonale praksis i møte med mennesker i utsatte livssituasjoner.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Organisering

Studentene kan organiseres i pbl-grupper, PD-grupper (praktisk-diakonale grupper) og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning. På særlige vilkår kan det legges til rette for deltidsstudier.

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom seminarundervisning, praksis, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminargrupper hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgaard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag a.s. 2000.

Vurdering

Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med de ulike emnenes mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er det beskrevet hva som er obligatoriske kurs. Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

For å bestå de enkelte emnene må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav. Enkelte emner vurderes til «bestått» eller «ikke bestått». De øvrige emnene samt avhandlingen vurderes etter en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg.

Praksis

Praksisperiodene er veiledet. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om diakonpraksis.

Mastergradsavhandling

For å levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Litteratur

Den oppførte litteraturen under emnene (se emnekatalog) tolker studieplanen med hensyn til omfang og fordypningsgrad. Tilfanget av pensumlitteratur er i prinsippet åpent. Det betyr at en student etter søknad kan legge opp annen litteratur med tilsvarende omfang og fordypningsgrad. Fagseksjonene skal godkjenne litteratur som er valgt i stedet for den som er oppført under Mål og innhold i emnebeskrivelsen. En må søke skriftlig om slik godkjenning senest to måneder før eksamen.



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 2 året, 3 semester.

Hvor:
MFs samarbeidsavtaler gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. Vi anbefaler imidlertid utenlandsstudiesteder ved følgende studiested:

- Luther Theological Seminary, Hong Kong


Hvordan:
MF vil hjelpe deg med å legge til rette for utenlandsopphold. Likevel bør et studieopphold i utlandet planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.

Hvorfor?
Studiet legger vekt på betydningen av den globaliseringen og internasjonaliseringen som samfunnet bærer preg av, og søker å integrere et flerkulturelt perspektiv i møte med de ulike temaene studiet tar opp. En ønsker å legge til rette for at studenter kan ta deler av studiet utenlands. Ved siden av kortere studieturer som kan godskrives som valgemne, vil særlig praksisstudiene kunne foregå utenlands. Studieprogrammet gir også opptak på bakgrunn av utenlandsk utdanning, som er tilsvarende den norske utdanning som det stilles krav om for å få opptak.



Diakoni

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Mastergraden i diakoni retter seg mot sosionomer, sykepleiere, ergoterapeuter, vernepleiere, lærere eller andre med bachelorgrad eller tilsvarende innenfor helse-, sosial- eller pedagogisk utdanning som ønsker å engasjere seg i framtidsrettet omsorg, diakoni, bistand og misjon. Masterstudiet i diakoni gir deg innsikt i kirkens diakonale oppdrag. Samtidig sikter studiet mot å utvikle ferdigheter og holdninger som er aktuelle for utøvelsen av diakoni.

Dette søkes oppnådd gjennom undervisning i følgende emner:

- Diakoniens bibelske og teologiske grunnlag

- Innføring i diakonivitenskap

- Sjelesorg

- Metode

- Diakonalt arbeid

- Etikk og verdier

- Ledelse i kirke og samfunn

- Diakonia in a global context 

- Et valgfritt fordypningsemne på 10 studiepoeng med relevans for forståelsen av diakonal praksis

For studenter som startet på Master i diakoni høsten 2013 eller tidligere, gjelder studieplanen for 2013. Se programkatalogen for 2013.

Læring i praksis
Gjennom studietiden er det 2 praksisperioder; en 3 ukers praksis i menighet og en 4-ukers fordypningspraksis i institusjon, organisasjon eller i internasjonale misjons- og bistandsprosjekt. Praksis har betydning også i teoretiske emner, og kvalifikasjoner som omhandler forståelse av praksisfeltet, praktiske øvelser, samarbeidsevne og tverrfaglighet vektlegges.

Jobbmuligheter
Etter fullført masterløp, er du kvalifisert for og kan arbeide som diakon i Den norske kirke. Også andre kirkesamfunn har diakonstillinger. Diakonikompetansen svarer på behov for kvalitativ omsorg og ledelse innenfor organisasjoner og institusjoner både innenfor kirkelandskapet og i samfunnet for øvrig; nasjonalt og internasjonalt. Studiet kvalifiserer dessuten for videre studier på PhD-nivå.

Grunnlag og studieløp
Masterstudiet i diakoni bygger på en bachelorgrad innen helse-/sosialfag eller et pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng. Er du diakon uten mastergrad, vil du få innpasning for deler av tidligere utdanning. Du vil gjennom studiet få del i nyere forskning på diakoni og bidra til ny verdifull kunnskap gjennom erfaringer fra feltet og eget forskningsarbeid.

Organisering
Studiets omfang er 120 studiepoeng. Det kan tas på heltid over 2 år eller deltid over 4 år.

Masterstudiet i diakoni er fra høsten 2014 et fellesgradsprogram som tilbys i samarbeid mellom Diakonhjemmet Høgskole og Det teologiske Menighetsfakultet. Du har studentrettigheter ved begge institusjoner i studietiden. Undervisningen vil bli fordelt mellom de to institusjonene.

Hvordan søke?

Opptaksgrunnlag

Studiet blir tilrettelagt som heltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over fire år for studenter som i utgangspunktet minimum har en bachelorgrad innen pedagogisk, helsefaglig eller sosialfaglig utdanning. Det forutsettes normalt at veiledet praksis inngår i bachelorgraden.

Opptak kan i tillegg skje på grunnlag av dokumenterte kvalifikasjoner som anses som likeverdige med utdanningsløpene nevnt ovenfor.

Det kreves et karaktersnitt på minimum C (eventuelt 2,7) for å bli tatt opp til studiet. Opptaksinstitusjonene avgjør hvilke emner som skal inngå i beregningsgrunnlaget.

For søkere til "utdanninger hvor studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier", er det nå krav om at det legges fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Søkere som tas opp til studiet, må derfor legge fram politiattest.

Det kan søkes opptak til enkeltemner.

Søknad

Søknadsskjema finnes på institusjonens hjemmesider.

Søknadsfrist: 15.april


Mer om programmet

Beskrivelse av programoppbygging

To studiesteder - noen ulikheter 

Undervisningen vil bli avholdt både på Det teologiske Menighetsfakultet og Diakonhjemmet Høgskole. Det er ca 10 minutter å gå mellom de to campusene.

Emnene er fordelt mellom de to institusjonene etter 50-50 prinsippet.

I studieplanen vil emnene være satt opp på litt ulike måter siden de to institusjonene har noe forskjellig mal for emnebeskrivelsene på hjemmesidene sine. De emnene som MF har ansvar for, vil være betegnet med koder som starter med DIA, TEOL eller AVH, mens de emnene som arrangeres på DH vil ha koder som starter med MADIA. Studentene vil få de opplysningene de trenger gjennom begge malene.

Innhold og progresjon 

Følgende emner er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:

Diakoniens bibelske og teologiske grunnlag (10 stp)

Innføring i diakonivitenskap (10sp)

Sjelesorg (10 stp)

Metode (10 stp)

Diakonalt arbeid (10 stp)

Etikk og verdier (10sp)

Ledelse i kirke og samfunn (10 stp)

Diakonia in a global context (10sp)

I tillegg skal det velges et fordypningsemne på 10 studiepoeng med relevans for forståelsen av diakonal praksis. Emnene fordeles mellom de to institusjonene som vist i skjemaet nedenfor.

Heltidsstudentene følger emnene etter skjemaet nedenfor, som leses nedenfra og opp.

Deltidsstudenter og heltidsstudenter går sammen. Det betyr at studieløpet for deltidsstudenter blir satt sammen på forskjellig måte fra år til år, og at emnene blir tatt i ulik rekkefølge. Fordi hvert enkelt emne er en helhet som avsluttes ved enden av semesteret, blir helheten i studiet godt ivaretatt både på heltids- og deltidsløpet.

Alle emnene må være avsluttet før masteroppgaven kan leveres.

For studenter som startet på Master i diakoni høsten 2013 eller tidligere, gjelder studieplanen for 2013. Se programkatalogen for 2013 for oversikt over emner som inngår i studieprogrammet.

Programoppbygging

4.sem.Masteravhandling
(30 stp)
3.sem.TEOL5580
Ledelse i kirken
(10 stp)
MADIA520
Diaconia in a global context
(10 stp)

Velgemne
(10 stp)
2.sem.MADIA405
Metode
(10 stp)
DIA5130
Etikk og verdier
(10 stp)
MADIA465
Diakonalt arbeid med menighetspraksis
(10 stp)
1.sem.DIA5110
Diakoniens bibelske og teologiske grunnlag
(10 stp)
MADIA455
Innføring i diakonivitenskap
(10 stp)
DIA5120
Sjelesorg
(10 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Masterstudiet i diakoni er et fellesgradsprogram som tilbys i samarbeid mellom Diakonhjemmet Høgskole og Det teologiske Menighetsfakultet. Programmet fører fram til fellesgraden Master i diakoni (jf. forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning kapittel 4). Dette innebærer at de to institusjonene sammen eier og har et helhetlig ansvar for studieprogrammet. Institusjonene har utarbeidet en avtale vedrørende fellesgraden, og har i fellesskap forpliktet seg på å tilby masterstudium i diakoni innenfor rammene av avtalen. Begge institusjoner har akkreditering på masternivå på 120 studiepoeng.

Både Diakonhjemmet Høgskole (DHS) og Det teologiske Menighetsfakultet (MF) har en lang historie innenfor høyere utdanning. Det norske Diakonhjem ble opprettet i 1890. Utdanningen av diakoner til stillinger i kirke og samfunn har stått sentralt i hele Diakonhjemmets historie. Det teologiske Menighetsfakultet ble opprettet i 1907 og har en lang tradisjon med utdanning innenfor teologi. Fra 2005 har også MF utdannet diakoner, fram til 2014 i samarbeid med Høyskolen Diakonova. Begge institusjonene har de siste årene åpnet for en større økumenisk bredde, og mottar studenter fra ulike tros- og livssynsgrupper.  

Masterprogrammet i diakoni er et profesjonsorientert studium som gir innsikt i og ferdigheter knyttet til utøvelsen av kirkens diakonale oppdrag i menighet, institusjon og samfunn. Studiet retter seg mot sosionomer, sykepleiere, ergoterapeuter, vernepleiere, lærere, eller andre med bachelorgrad eller tilsvarende innenfor helse-, sosial- eller pedagogisk utdanning. Masterstudiet i diakoni legger i tråd med nyere diakoniforskning vekt på forskningsfagets selvstendige status og tverrfaglige karakter. Diakonifaget blir dermed forstått som et fag hvor helse- og sosialfaglige, pedagogiske og teologiske perspektiver sammen og hver for seg settes i dialog med diakonal praksis.  

Sammenhengen mellom diakoni og sykepleie/sosialt arbeid har historisk vært tett. Disse fagene kan sies å ha sine røtter i diakonien. I dag er imidlertid det diakonale arbeidet ofte sterkt preget av å være organisert innenfor kirkelige sammenhenger, med den følge at det langt på vei utgjør et alternativ eller særegent supplement til en mer allmenn helse- og sosialtjeneste. Faglig sett blir da deler av diakonien en fordypning i omsorgsfagenes verdigrunnlag, menneskesyn og etiske/ideologiske begrunnelse.  

Denne utvidelsen av handlingsarena og perspektiv finnes også uttrykt i Den norske kirkes Plan for diakoni som fokuserer på fire hovedområder for diakonien: nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. I tillegg kommer at diakoner vanligvis innehar lederoppgaver som hovedansvarlig for å organisere og gjennomføre diakonal virksomhet. Dette krever oversikt og fordypning på nye fagområder. Studentene må gjennom studiet samtidig få videreutviklet de ferdighetene de har fra sine pedagogiske og helse-/sosialfaglige utdanninger, og få satt disse inn i en diakonifaglig ramme. Praksisstudier i menigheter og diakonale institusjoner/organisasjoner nasjonalt og/eller internasjonalt utgjør derfor et sentralt element i studieprogrammet. Studiet inviterer dessuten til en prosess der studentene kan integrere tro og erfaring med sikte på fremtidig tjeneste. 

Mastergraden i diakoni kvalifiserer for en rekke stillinger i kirke- og samfunnsliv: diakon i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, ulike stillingstyper innenfor bistandsarbeid, misjon, og organisasjonsliv, både i Norge og internasjonalt; ulike fag- og lederstillinger innenfor offentlig og frivillig sektor. Studiet kvalifiserer dessuten for videre studier på PhD-nivå. 

Faglig organisering 

Planen som her foreligger, bygger på forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. Mastergraden i diakoni har et omfang på 120 studiepoeng, inkludert et selvstendig arbeid på 30 poeng. Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner og av et større selvstendig arbeid (mastergradsoppgave/avhandling). De enkelte emnene har et omfang på 10 studiepoeng. Det er samtidig satt opp arbeidskrav/studiekrav for de enkelte emnene.

Studiet er inndelt i to studieår, hvert på to semestre. Studiet kan tas på heltid over 2 år eller deltid over 4 år. På heltidsløpet er undervisningen fordelt utover hele semesteret, mens på deltidsløpet er undervisningen lagt til tre uker pr semester. 

Praksisperiodene kommer i tillegg til de oppsatte deltidsukene. 

Studenter som følger heltidsløpet, blir registrert som heltidsstudenter ved MF og skal betale studieavgift der. Studenter som følger deltidsløpet, blir registrert som deltidsstudenter ved DH og skal betale studieavgift der.

For studenter som ikke følger normert studieplan for heltids- eller deltidsstudiet, gjelder følgende: Studenter som planlegger og vurderingsmelder seg til emner som utgjør 20 studiepoeng eller mindre i et semester, skal registreres som deltidsstudenter ved DH. Studenter som vurderingsmelder seg til mer enn 20 studiepoeng per semester, skal registreres som heltidsstudenter ved MF. (Det avgjørende for registreringen er hva studentene har vurderingsmeldt seg til, når fristen for å melde seg i Studentweb går ut.)

Heltidsstudenter som tar full permisjon i ett eller flere semestre, skal tilhøre heltidsstudiet dersom de i semesteret etter permisjonen planlegger å ta mer enn 20 studiepoeng.

Godskriving og godkjenning / innpasning av annen utdanning 

Studenter som har avlagt eksamener i diakonale emner tilsvarende minimum «Årsenhet i diakoni» (dersom denne er fullført innen 2008 på Diakonhjemmet Høgskole og Diakonova, eller tilsvarer et årsstudium i diakoni på postbachelornivå), kan få innpasset denne utdanningen i mastergraden. Dette gjøres ved at det avlegges en prøve som bygger på et oppgitt pensum. Også annen relevant utdanning på masternivå kan innpasses etter søknad. 

Læringsaktiviteter

Undervisnings- og arbeidsformene skal bidra til at studentene skal ha en aktiv læringssituasjon. De skal stimulere studenten til aktivt å søke kunnskap og utvikle en kritisk reflekterende holdning. Det vil derfor bli benyttet ulike undervisnings- og læringsformer i studiet med vekt på å knytte sammen teoretisk undervisning og praksisfeltet der diakoni utøves. Undervisnings- og læringsformene vil være tilpasset studentens studiesituasjon og det enkelte emnets egenart og målsetting. I tillegg til forelesninger vil det innenfor de ulike emnene bli avholdt seminarer som tar for seg bestemte temaer. Det vil også bli lagt vekt på en studentaktiv undervisningssituasjon der oppøving av evnen til selvstendig tenkning og kritisk analytisk refleksjon vil stå sentralt.

Det blir benyttet elektroniske læringsplattformer i undervisningen. På Diakonhjemmet er det Its learning som er i bruk og på MF brukes Fronter.

I løpet av studiet skal studenten gjennomføre 7 ukers praksis; 3 uker i en menighet og 4 ukers fordypningspraksis i menighet, organisasjon eller institusjon i innland eller utland. Det vil også bli arrangert en øvelsesuke med øvelser knyttet til ulike emner. Uka vil inneholde praktiske sjelesorgøvelser, trosfortellingsarbeid, liturgiske øvelser og andaktsverksted. Denne uka vil studenter og lærere reise bort sammen.

Studentene får ved oppstart av studiet en utdanningsplan som viser planlagt progresjon.

Individuell, faglig veiledning vil i hovedsak være reservert for praksisstudiene og for arbeidet med masteroppgaven/avhandlingen. 

Nærværsplikten på 60% er knyttet til alle emner (i praksisperiodene er det 100%, er 30t pr uke), da dette programmet er en profesjonsutdanning som krever at studentene viser deltakelse i læringsaktiviteter som inviterer til aktiv deltakelse i gruppesamtaler, diskusjoner og muntlige framlegg. I flere av emnene er det også praktiske øvelser som studenten ikke kan ta del i uten gjennom nærvær.

Vurderingsformer 

Emnene har ulike vurderingsformer, tilpasset emnenes egenart. Pensum er angitt under beskrivelsen av hvert emne. De fleste emnene har studiekrav/arbeidskrav som må være godkjent for å få gå opp til eksamen i emnet. Emneansvarlig vurderer studiekravene/arbeidskravet. Studiekrav/arbeidskrav som ikke blir godkjent må omarbeides til det blir godkjent.

Institusjonenes reglement for vurdering av eksamen benyttes, og vurderingen gis med bokstavkarakterer fra A til F, eller med bestått/ikke bestått. Det vil fremgå i beskrivelsen av hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Institusjonene legger vekt på å bruke vurderingsformer tilpasset emnets egenart og målsetting.

Evaluering 

Studenter og lærere skal være med på den fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette gjelder undervisning og veiledning, organisering og studieplaner. Dette er en del av institusjonenes system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

En kandidat med fullført mastergrad i diakoni skal ha det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet 20.mars 2009).

KUNNSKAPER

Kandidaten

- har god kunnskap om hvordan diakonifaglige perspektiver sammen og hver for seg kan bidra til å kaste lys over diakonal praksis innenfor ulike velferdssystemer, nasjonalt og globalt.

- har kunnskaper som gir den diakonifaglige kompetanse som kvalifiserer for diakonstillinger i menighet, institusjon og organisasjoner så vel i Den norske kirke som i økumenisk og/eller internasjonal sammenheng.

- har god kunnskap om teorier, verktøy og metoder innenfor diakonifaget som er relevante for utøvelsen av diakoni.

- kan oppdatere sin diakonifaglige kompetanse, og anvende ervervet kunnskap på nye områder.

- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i kunnskap om diakonifagets historie, tradisjoner, og den samfunnsmessige konteksten den diakonale praksisen står i.

FERDIGHETER

Kandidaten

- kan legge til rette for myndiggjøring (empowerment) i møte med mennesker i utsatte og sårbare livssituasjoner, strukturelt og individuelt.

- kan være en samhandlende og strategisk leder av diakonalt arbeid.

- kan identifisere problemstillinger i det diakonale praksisfeltet, og sette disse i gjensidig dialog med teoriperspektiver fra diakonifaget.

- kan reflektere over egen faglige utøvelse og over forholdet mellom egen identitet, fag og tro og bearbeide dette i samspill med andre.

- kan samhandle med offentlige og frivillige samarbeidspartnere, lokalt og globalt, med sikte på å fremme rettferdighet, verne om skaperverket og bygge inkluderende fellesskap.

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten

- kan utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i sin profesjonelle praksis.

- har innsikt i relevante forskningsetiske problemstillinger.

- har tilegnet seg holdninger som reflekterer internasjonal og økumenisk bevissthet, et tverrfaglig og samfunnsmessig perspektiv, et deltakerperspektiv, samt et kjønnsperspektiv relatert til det diakonale oppdrag.

- kan planlegge og gjennomføre sammensatte arbeidsoppgaver og prosjekter knyttet til utøvelsen av diakoni, alene og som deltager i gruppe.

- kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

- kan formidle diakonale verdier og holdninger, i faglig og populær form, muntlig og skriftlig.

- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor det diakonifaglige området, både med spesialister og med allmennheten.

- kan reflektere over, og evaluere egen rolle og faglig utøvelse av kirkens diakonale praksis.

- kan reflektere over kirkens rolle som velferdsaktør i et postsekulært, flerkulturelt og globalisert samfunn.

- kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser knyttet til kirkens diakonale praksis i møte med mennesker i utsatte livssituasjoner.

- kan kritisk vurdere og bruke ulike typer  faglige vitenkilder, samt søkemotorer og databaser  på et avansert nivå.

- kan arbeide selvstendig med vitenskapelige tekster og beherske disiplinens regler for referansehåndtering, siteringsteknikk og kildekritikk. 

Karrieremuligheter

Målgrupper for studiet 

- de som vil kvalifisere seg for diakonstilling i Den norske kirke eller i andre kirkesamfunn

- de som har sitt arbeid innenfor ulike diakonale institusjoner eller organisasjoner

- de som har sitt arbeid i den offentlige helse- og sosialomsorg

- de som allerede har en diakonutdanning, men som ønsker å fordype seg i diakonifaget

- de som vil ta enkeltemner som del av andre eksterne eller interne masterprogrammer

- de som ønsker å gå videre med en Phd-grad innenfor diakonifaget


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Gjennom en av DH/MFs utvekslingsavtaler, kan studentene ta deler av studiet i utlandet.

 

Hvorfor? Studiet legger vekt på betydningen av den globaliseringen og internasjonaliseringen som samfunnet bærer preg av, og søker å integrere et flerkulturelt perspektiv i møte med de ulike temaene studiet tar opp. Vi ønsker å legge til rette for at studenter kan ta deler av studiet utenlands. Ved siden av kortere studieturer som kan godskrives som valgemne, vil særlig praksisstudiene kunne foregå utenlands.

Når: Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 2. året, 3. semester.

Hvor: DH/MFs samarbeidsavtaler gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. Vi anbefaler imidlertid utenlandsstudiesteder ved følgende studiesteder:

- Luther Theological Seminary, Hong Kong

- Charles University in Prague, Tsjekkia

- Diaconia University of Applied Sciences, Finland


Hvordan: DH/MF vil hjelpe studentene med å legge til rette for utenlandsopphold. Likevel bør et studieopphold i utlandet planlegges i god tid; gjerne ett år før studenten har tenkt å reise ut.



Innføringsstudier i katolsk kristendom

Generell informasjon


Mer om programmet


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



Interkulturell kommunikasjon

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Med økende bevegelse av mennesker, teknologi og kulturytringer mellom ulike kulturer er innsikt i interkulturell kommunikasjon av sentral betydning. Vår tid preges av utfordringer som er globale i sin karakter. Det gjelder ikke minst med tanke på menneskerettigheter, demokrati og livssyn. Arbeid med interkulturell komunikasjon blir viktig som grunnlag for faglig virksomhet på stadig flere områder.

Dypere innsikt i det kulturelle mangfoldet
Studiet er relevant for alle som ønsker en dypere forståelse av det kulturelle mangfoldet vi lever i, og hvorfor samfunnet er blitt slik det er. Det er særlig aktuelt for deg som vil arbeide sammen med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn din egen, enten i Norge eller i et annet land.

Relevante arbeidssteder

- skole

- helse/sosial eller annen offentlig tjenesteyting

- næringslivet

- frivillige organisasjoner

- internasjonalt arbeid som bistand, misjon eller næringsliv

Studietur til Kina og Hong Kong
Studiet inkluderer en obligatorisk studietur på fire uker. Reisemålet er Kina og Hong Kong. Pris: ca. 28.000,- (det gis reisestøtte fra Lånekassen).

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 418 

Opptak: For å bli tatt opp til årsstudiet må man ha generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering.

Antall plasser

35 studieplasser pr. år.

Antall semester varighet for programmet

2 semestre fulltid (60 stp)

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Mer om programmet

Faglig organisering

Studiet består av to semestre, hver på 30 studiepoeng:

Det er formulert noen mål for hvert av de to semestrene. Studiets første semester skal gi studenten:

- god kunnskap om interkulturell teori

- kjennskap til globale strukturer og utviklingstrekk i en verden preget av økt utveksling og kontakt på det personlige plan og gjennom ulike medier

- god kunnskap om den rolle livssyn og religion spiller i interkulturell kommunikasjon

- god kunnskap om hvordan en kommuniserer på en meningsfull måte med personer fra andre kulturer

- evne til å reflektere over egen kulturbakgrunn i møte med mennesker i andre kulturer

- evne til å reflektere over et personlig møte med en kulturkontekst i sør eller i øst 

Studiets annet semester er en videreføring av første semester og innebærer både en fordypning og spesialisering. Studiet av annet semester skal gi studenten:

- god kunnskap om viktige teoretiske grunnlagsproblemer og deres forhold til en interkulturell kontekst

- god kunnskap om interkulturell kommunikasjon i relasjon til en eller flere spesifikke faglige eller kulturelle kontekster

- evne til å relatere faget til sentrale problemstillinger i ulike yrker hvor interkulturell kommunikasjon inngår

- evne til å kommunisere på en tilfredsstillende måte med mennesker fra andre kulturer

- evne til å gjøre bruk av empiriske vitenskapelige metoder brukt ved beskrivelse og analyse av kultur og livssyn, og gjennom dette reflektere over praktiske og teoretiske problemstillinger på den interkulturelle arenaen.

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 20 studiepoeng. For hvert emne eller delemnene formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i.

Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (jf. avsnittet Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Beskrivelse av programoppbygging

Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):

Studiets første semester (30 sp) som består av emnene

SAM1515 Interkulturell kommunikasjon (10 stp)

SAM1525 Interkultuell kommunikasjon - Studieopphold (20 stp)

Studiets annet semester (30 sp) som består av de frittstående emnene

SAM2510 Interkulturell kommunikasjon II (10 stp)

SAM1060 Det flerkulturelle Norge (10 stp)

I tillegg skal ett av følgende valgemner velges:

- SAM2530 Misjon, internasjonal diakoni og bistand (10 stp)

- SAM2540 Development and International Aid (10 stp)

 

Profilering av eget studium

Årsstudiet i interkulturell kommunikasjon gir studentene anledning til å profilere sitt eget studium først og fremst gjennom valg av fordypningsemne på 2000-nivå.

IK

2.sem.SAM2510
Interkulturell kommunikasjon II
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
Enten SAM2530 Misjon, diakoni og bistand (10 stp)
Eller SAM2540 Development and International Aid (10 stp)
1.sem.SAM1515
Interkulturell kommunikasjon
(10 stp)
SAM1525
Interkulturell kommunikasjon - Studieopphold
(20 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon har et omfang på 60 studiepoeng (stp).

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet, jf. forskrift 2. november 2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet.

For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning samt forskrift 2. november 2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet. 

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon er et tverrfaglig og flerfaglig studium. Det bygger på sentrale bidrag fra sosialantropologi, generell kommunikasjonsteori og tverrfaglig u-landskunnskap. I studiet inngår det også praktisk erfaring med interkulturell kommunikasjon, gjennom studieopphold i en lokal/regional kulturell kontekst i sør eller øst.

Gjennom teoretisk studium og praktisk kommunikasjon i en lokal/regional kulturell kontekst vil studentene få grunnleggende innsikt i andres kultur. En viktig forutsetning for å forstå andre er å forstå egen kultur. Derfor er også reflektert innsikt i hvordan egne kulturelle forestillinger og uttrykk utvikles og fungerer, sentralt for studiet. Denne innsikt og den formidlingskompetanse den gir, er et godt grunnlag for studenter som sikter seg inn på yrker eller fagstudier i inn- og utland der interkulturell kompetanse er relevant.

Det faglige arbeidet omfatter også livssynsspørsmål og spørsmål knyttet til et kristent verdigrunnlag og kristen formidling. Samtidig legges det vekt på at god kommunikasjon krever innlevelse, forståelse og respekt for andres kultur, religion og livssyn. Studentene skal få et grunnlag til å sette seg inn i andres livssyn og se hvordan det preger deres holdninger og handlinger, og finne fram til dialogiske måter å løse felles samfunnsoppgaver på.

De felles, overordnede målene for studiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 1000-nivå og 2000-nivå. Studiet inneholder blant annet en studietur, for tiden til Kina og Hong Kong.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal

- gi grunnleggende teoretisk innsikt med relevans for interkulturell kommunikasjon

- gi praktisk erfaring med interkulturell kommunikasjon i en lokal/regional kulturkontekst

- stimulere til holdninger som kombinerer refleksjon over kristen kultur- og verditradisjon med forståelse og respekt for andre kulturer og tradisjoner

- kvalifisere for ulike yrker og for videre studier hvor det kreves kompetanse i interkulturell kommunikasjon

Karrieremuligheter

Årsstudium i interkulturell kommunikasjon er relevant for alle som ønsker en dypere forståelse av det kulturelle mangfold som vi lever i, og hvorfor samfunnet er blitt slik det er. Det er særlig aktuelt for mennesker som gjennom sin yrkesutøvelse eller i annen sammenheng vil arbeide sammen med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn sin egen, enten i Norge eller i et annet land. Dette kan gjelde innenfor skole, helse-/sosialsektoren eller annen offentlig tjenesteyting, frivillige organisasjoner eller internasjonalt arbeid som bistand, misjon eller næringsliv.

 

 


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid (essay).

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Det foreligger en beskrivelse av vurderingskriteriene for karakterene på 1000-nivå og 2000-nivå.  



Studieopphold i utlandet



Katolsk presteutdanning

Generell informasjon

Hvordan søke?

The requirements for admission to the study programme is the Norwegian equivalent of the General Certificate of Education-Advanced Level, (G.C.E.A.) qualifying for University studies.

In addition the student is supposed to have acquired knowledge of the elements of form and syntax of Latin. Students who do not have Latin before starting the programme must take the course LA151 Latin before the end of the third study year.

In order to be given admission to the Master´s level of the program, the student must successfully have acquired a bachelor degree with the average grade C or better.


Mer om programmet

Faglig organisering

Programme Aim and Structure

The programme focuses on the core themes of Christian theology that provide the indispensable foundation for Christian ministry and a basis for further studies in theology. The programme does also provide the student basic training in Philosophy. The programme introduces first basic courses in theology and philosophy at a bachelor´s level, and from the fifth year, the programme aims at developing the knowledge acquired at the bachelor´s level, in order to give a more profound understanding of how to work academically and critically with theology in the fruitful tension between Church and Academia. The study will be in dialogue with research within theology and philosophy, and is scientifically legitimated by these disciplines. This dialogue will also contribute to an understanding of the different theories and methods employed by these disciplines.

The considerable number of core elements provides a structured and coherent degree. The programme will enable students to satisfy the academic requirements of academic formation for candidates for the Catholic priesthood.

The programme gives familiarity with Catholic theology understood as service in the Church based on a life of prayer and worship of God. It includes the study of the Bible, the history of the Church, philosophical, theological and moral subjects.

Katolsk studieretning

12.sem.TEOL5220
1. Korinterbrev, Johannes' åpenbaring og valgfri fordypning
(10 stp)
AVH504
Spesialavhandling med metode:
(30 stp)
Seminaret
11.sem.TEOL5210
Det nye testamente: Den historiske Jesus og de synoptiske evangeliene
(10 stp)
Elective (10 stp)AVH504
Spesialavhandling med metode:
(30 stp)
Seminaret
10.sem.Pontifical Bachelor in TheologySeminaret (Roma)
9.sem.Pontifical Bachelor in TheologySeminaret (Roma)
8.sem.TEOL24XX Ecclesiology, Escatology and Medieval Church History (10 stp)TEOL2100
Ikke-grunnspråklig innføring i arbeidet med Det gamle testamente
(10 stp)
RPSY501
Religionspsykologisk grunnlagsteori: fagforståelse og fagtradisjoner
(10 stp)
Seminaret
7.sem.TEOL24XX Trinity, Grace, Mariology (10 stp)TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
Seminaret
6.sem.TEOL2461
Moralteologi
(10 stp)
TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
FIL1067Seminaret
5.sem.TEOL2460
Teologi og kirkens liv
(10 stp)
TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
FIL2067 Philosophy of the Church Fathers (10 stp)
Seminaret
4.sem.FIL2065
Ethics (10 stp)
FIL2066 Politisk filosofi (10 stp)FIL1066 Philosophy of Nature and Metaphysics (10 stp)Seminaret
3.sem.FIL1505
History of Western Philosophy (10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
FIL1060Seminaret
2.sem.K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
TEOL1461
Innføring i systematisk teologi - katolsk variant
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
Seminaret
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1020
Livssynskunnskap og religionspedagogikk
(10 stp)
Seminaret
Semester10 stp10 stp10 stp

Mer om programmet

MF Norwegian School of Theology offers lectures and seminars taught in Norwegian/English. The students are expected to be present in the classes that are set up for the programme. They are encouraged to form informal

 

study groups among themselves. The programme consists of a system of courses on four different levels: 100 (introductory), 200 (intermediate), 500 (advanced) and 600 (specialised). In addition, the students are expected to write an independent scholarly research work. Contracted tuition and supervision is provided over the two last terms during the writing of the thesis. The courses count from 10 to 30 ECTS. All courses are described in detail in a course description.

 

For each course, learning outcomes and competences are formulated emphasising the students´ insights into central scientific problems. The competence aims are formulated independently for each subject. The learning outcomes are formulated on three levels; ability to basic, ability and good ability. The work to fulfil these learning outcomes will contribute to reaching the competence aims, and is the basis for evaluation.

 

The programme Master in Theology, Study option: Catholic Theology - academic training for priesthood follows the rules for academic degrees, study programs, study plan, educational plans, modes of assessment, examinations, modes of evaluation, established by MF Norwegian School of Theology ("Forskrift om opptak, studier og eksamen»).

 

The programme includes one year of studies at The Pontifical University of Saint Thomas Aquinas. The courses at the Angelicum are specified in the following diagram.

 

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Students who successfully complete the programme can expect to achieve:

Knowledge and Understanding

By the end of the programme, competent and diligent students can expect to have attained the following:

a critical and evaluative grasp of the overall shape of areas of theology most relevant to Christian ministry, including the theological study required of candidates for the Catholic priesthood;

- a fully adequate knowledge of critical areas in Christian theology;

- an understanding of the scriptural, intellectual and spiritual traditions of Christian theology, informed by reasoned reflection, and an ability to apply hermeneutical principles;

- a critical understanding of contemporary discussions of issues in theology, morals and related fields.

The cognitive skills which are fostered are:

- the ability to analyse and synthesise complex key concepts and theories;

- the ability to identify, gather and analyse material from a wide range of sources as the basis for research;

- the ability to use secondary material critically and responsibly, and to make sound intellectual judgements;

- the ability to carry out personal research and produce formal oral and written presentations within a given subject area.

The practical and transferable skills which are fostered are:

- the ability to work collaboratively with others, both learning from them and contributing to their learning;

- the ability to use clear and cogent language in various kinds of written and oral presentations;

- the ability to act independently in planning and implementing tasks with an appreciation of the range of strategies available;

- the ability to reflect critically upon one´s own experiences of learning.

Videre studier

The Master´s degree qualifies for further studies on a doctoral level.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Assessment methods

Courses can have a variety of course work/assignments (Book reports, essays, seminar presentations) which are to be completed during the lectures/seminars. At the end of the course there is final assessment (written examination, thesis and oral examination).

A full year for pastoral training will be placed somewhere in the first 5 years of the programme.



Studieopphold i utlandet



Kirke, misjon og media

Generell informasjon

Kort intro til søkere

The one-year study programme Church, Mission and Media is based on and continues the tertiary vocational education (fagskole) offered at Oslo International Bible College (OIBC), which was closed by NOKUT Spring 2014. March 2014, MF established a course for the OIBC students called Teol1710 Theology and leadership, consisting of three parts: A) Introduction to the Old Testament (5 ECTS), B) Introduction to the New Testament (5 ECTS), and C) Christian leadership in church and society (5 ECTS). A course description of this course can be found in the back of this study plan.

Hvordan søke?

Online application through Søknadsweb, deadline June 1st.

Antall plasser

The programme accepts ca 120 students.

Antall semester varighet for programmet

2 semesters full-time.

Mer om programmet

Faglig organisering

Content
Church, Mission and Media is a study programme developed to equip students for work in churches around the world. Congregational life has many sides, which will we broadly presented in this study, but focus is on preaching, counselling, mission and communication through media. This means that among different types of services in the church, pastoral work and preaching is central, although knowledge of digital media is useful also for several tasks in church life. As the title indicates, there are three main areas: church, mission and media, covered through six 10 ECTS courses, which gives a total of 60 credit points over a year:

1.semester:

- TEOL1590 Practical theology and congregational life (10 ECTS)

- TEOL1610 Contemporary Mission Studies: An introduction (10 ECTS)

- TEOL1810 Digital media: Introduction (10 ECTS) 

 2.semester:

- TEOL 1410 World Christianity (10 ECTS)

- TEOL 1611 Holistic Mission: Diaconia, reconciliation and cross-cultural ministry (10 ECTS)

- TEOL1811 Practical project (10 ECTS) 

Each of these courses are presented in detail in the course descriptions below. 60 ECTS amounts to 1500-1800 work hours over a year, which means that each 10 Credit Point course is estimated to amount to 250-300 work hours. This work includes lectures, assignments, and reading of about 700 pages of literature for each course.

Mer om programmet

Background

The one-year study programme Church, Mission and Media is based on and continues the tertiary vocational education (fagskole) offered at Oslo International Bible College (OIBC), which was closed by NOKUT Spring 2014. March 2014, MF established a course for the OIBC students called Teol1710 Theology and leadership, consisting of three parts: A) Introduction to the Old Testament (5 ECTS), B) Introduction to the New Testament (5 ECTS), and C) Christian leadership in church and society (5 ECTS). A course description of this course can be found in the back of this study plan.

 

Teol1710 functions as a recognition test ("innpassingsprøve") of the courses taken at OIBC, which means that a passed exam in Teol1710 functions as an accreditation of prior learning and work experience ("realkompetansevurdering"). Students who started their first year at OIBC Autumn 2013 and pass the exam in Teol1710, are given admission to proceed on the second year of study Church, Mission and Media at MF. When they pass the courses in Church, Mission and Media, they will receive a Diploma of two years tertiary vocational education ("Fagskole 2 diplom") called Church and Mission Leadership. The content of the two years is the following:

 

Church and Mission Leadership

Second year (at MF) - Church, Mission and Media (60 ECTS)

End of first year (at MF) - Teol 1710 Theology and Leadership (15 ECTS)

First year - at OIBC - Various courses

 

For students who started at OIBC Autumn 2011, passing Teol1710 will function as an accreditation of almost two years of study at OIBC and they will also receive a diploma of two years tertiary vocational education ("Fagskole 2 diplom") called Church and Mission Leadership. These students are welcome to take Church, Mission and Media as an advanced course where they can receive 60 ECTS in addition to their diploma of tertiary vocational education.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

What will you learn?

The learning outcome of this programme is divided into knowledge, skills and general competence:

 

KNOWLEDGE

The candidate has

- knowledge about central concepts and theories within practical theology, missiology and media communication

- experience based knowledge about services, sermons, counselling, and digital communication

- insight in the connection between academic questions in practical theology, missiology and media knowledge on the one hand and concrete tasks in congregational life and society at large

- knowledge about different learning strategies and knows how to use it in learning

 

SKILLS
The candidate knows how to

- use knowledge about church life, mission and media to develop sermons, mission projects and media products, and explain his or her scholarly choices

- apply professional knowledge when planning and implementing communication projects from concept to finished product accustomed to medium and audience.

- reflect upon congregational practice, media communication and mission projects; adjust this under guidance; and further develop his or her own academic competence

- gain new information and competence after ended education and evaluate its work relevance

 

GENERAL COMPETENCE

The candidate knows how to

- plan and perform practical congregational work, preaching, and media communication in accordance with ethical guidelines

- discuss and evaluate different views of mission, ecumenics, media production and central topics in practical theology

- contribute to development of his or her workplace by knowledge of theology, missiology and communication


Undervisning og gjennomføring

Krav til opptak

Formal requirements for admission are given according to the Higher Education Entrance Qualification for foreign applicants as stated in the GSU list at NOKUT (Norwegian Agency for Quality Assurance in Education).

Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Foreign exchange

It is possible to take courses abroad and have them accredited in your study programme. Contact your student advisor or the international advisor about this.



Kirkelig undervisning

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Trosopplæring bidrar til å bygge menigheter. Kateketen er menighetens undervisningsleder. Trosopplæringsreformen i Den norske kirke har skapt stort behov for kvalifiserte menighetspedagoger og kateketer.

Masterstudiet i kirkelig undervisning er et femårig program som inkluderer praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og kandidatene oppnår en dobbeltkvalifisering for arbeid i både kirke og skole.

Det femårige programmet som kvalifiserer for kateketyrket integrerer bachelor i Ungdom, kultur og tro studieretning menighetspedagogikk (man må ha en C for å komme direkte inn på master) og masterpåbygging i kirkelig undervisning med PPU. Masterstudiet kvalifiserer til kateket. Kandidatene som avslutter etter tre år med Ungdom, kultur og tro-bachelor, er kvalifiserte menighetspedagoger.

For arbeid i skolen er det en fordel at studentene tar et annet skolefag ved siden av Kristendom /RLE i bachelorgraden. MF tilbyr årsstudium i samfunnsfag, men aktuelle fag er både norsk, matematikk, språkfag og praktisk-estetiske fag.

Kateketen har ansvar for å

- ivareta menighetens undervisning av barn, unge og voksne

- tilrettelegge kirkens arbeid for livslang læring innen den kristne tro

- drive ledertrening koordinere samarbeidet med skolen, ulike organisasjoner og kommunale etater

- bidra til å skape gode arenaer i menigheten for trosmessig og menneskelig vekst

De fleste kateketer er med på å bestemme profilen på sin egen stilling, og dette gir en god fleksibilitet.

Studieløpet:
Bachelorstudiet omfatter kristendomskunnskap/teologi, ex. phil, oppvekst, ungdomskultur og livsstil og praktisk teologiske fag som forkynnelse og gudstjenesteliv, ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis. Masterstudiet omfatter teologisk fordypning, pedagogikk, praktisk-pedagogisk utdanning i både kirke og skole og praktisk-teologiske fag som menighetspedagogikk, kirkebygget og teologi og ledelse i kirken. Forskningsmetode og masteravhandling inngår. Avhandlingen gir studentene en reell mulighet til å fordype seg i et interesseområde.

Studenter med bachelorgrad fra andre studiesteder og studenter med lærerutdanning eller 4-årig kateketutdanning kan søke opptak direkte til masterstudiet. Kravet for opptak er minimum 80 studiepoeng kristendomskunnskap/RLE og minimum snittkarakter C. Studenter uten pedagogikk i bachelorgraden får et 2 ½-årig masterstudium som inkluderer PPU.

Kontakt:
e-post: mailto:skole@mf.noskole@mf.no

Hvordan søke?

 Krav til opptak

For 5-årig masterprogram:

Generell studiekompetanse (GSK)

For 2- årig og 2 ½-årig masterprogram

Bachelorgrad som inneholder minst 80 studiepoeng KRL/teologi og 30 stp pedagogikk. Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden.

Felles:
Søknad om ev. innpassing sendes til studieadministrasjonen v/studieveiler ved avdeling for religion og pedagogikk.

For å kunne begynne på de deler av studiet som omfatter praksis, må studenten kunne legge fram politiattest.

Godkjent 4-årig kateketutdanning gir på visse vilkår mulighet til innpassing i mastergradsstudiet.

 

 

Søknadsfrist:

1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak med eget søknadsskjema eller SøknadsWeb.

Søkere må fremlegge politiattest. 

 

 

Antall plasser

10

Antall semester varighet for programmet

Master - 120 studiepoeng - 2 år

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Master i kirkelig undervisning.

Mer om programmet

Faglig organisering

Innhold og progresjon

Gjennom studiet vil studentene arbeide med praktisk-teologiske, pedagogiske og didaktiske utfordringer og møte konkrete oppgaver som en kateket vil stå overfor i sin tjeneste.

Masterdelen av det 5-årige programmet har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert er selvstendig vitenskapelig arbeid (30 sp) med relevant tema i forhold til kateketjeneste/kirkelig undervisning.

Se tabell.

Beskrivelse av programoppbygging

Programmet er tegnet ut som enten et 5-årig program eller som et 2-2½-årig program med krav om en bachelorgrad med spesifisert innhold, som opptakskrav.

Tabellen viser eksempel på hvordan mastergraden kan bygges opp. Det er flere muligheter. Tabellen leses nedenfra. Det tas forbehold om endringer

Programoppbygging

4.sem.AVH5040
Avhandling Master i kirkelig undervisning:
(30 stp)
3.sem.TEOL5580
Ledelse i kirken
(10 stp)
Valgfritt fordypningsemne
(10 stp)
MET5010
Kvalitative og kvantitative metoder
(10 stp)
2.sem.PED5511
Kirkens undervisning - oppdrag, historikk og planer
(10 stp)
PED5520
Kirken som lærende fellesskap
(10 stp)
TEOL5511
Trosopplæring og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
1.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
K5410
Systematisk teologi
(10 stp)
Valgfritt fordypningsemne (10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Programmet består av en del faste emner (kjerneemner) og noen frie emner (valgemner). Studieprogrammet har en klar progresjon, og avsluttes med at studenten skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 studiepoeng. Normalt vil Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU - ett år) inngå i programmet.

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Masterstudiet forutsetter at grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse er tilegnet på bachelornivå. For det femårige programmet skjer dette gjennom den foreskrevne bachelordelen av programmet. For det to-årige Masterprogrammet forutsettes dette å ha skjedd gjennom en bachelorgrad som består av minimum 80 studiepoeng Teologi/ Kristendom/ RLE (minimum 50 stp Kristendom/teologi).

Studieprogrammet Master i kirkelig undervisning følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet.

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å gi god kristendomsfaglig kompetanse

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor kirkelig undervisning

- å stimulere til en menighetspedagogisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig kateketisk refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å legge grunnlag for videre forskning

- å dyktiggjøre for pedagogisk yrkesutøvelse i kirke, skole og samfunn

- å gi godt grunnlag for å formidle kristendom i møte med samfunnet og kulturen forøvrig

Kvalifikasjonsbeskrivelser

DimensjonKUNNSKAP
Felt/aspekt:Kandidaten:
Faglig kvalifisering- har avansert kunnskap om den kristne tradisjon og om barne- og ungdomsteologi
- har god kunnskap om religion og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har god psykologisk og sosiologisk kunnskap om barns og unges liv i en flerkulture
Didaktisk kvalifisering - har avansert kunnskap om didaktikk og kan lede læringsarbeid i ulike institusjonelle sammenhenger som skole og kirke
- kan videreføre og aktualisere/nytolke den kristne tradisjon i møte med barn og unge i ulike kontekster
Faglig bredde- kan vurdere ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver knyttet til skole og kirke som ulike rom, og kan anvende disse perspektivene på en saksvarende måte
Faglig endringskompetanse- har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole eller kirke, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid
Ajourføring- kan ajourføre seg faglig og pedagogisk og holde seg oppdatert på utviklingen innen religionspedagogikk nasjonalt og internasjonalt
Kirkens undervisningsleder Skolens ressursperson p- er kirkens undervisningsleder, ansvarlig for læreplaner og opplæring og veiledning av medarbeidere
- er skolens ressursperson på religion, livssyn og etikk i undervisningen og på spørsmål som gjelder religion i skolesamfunnet
DimensjonFERDIGHET
Felt/aspekt:Kandidaten:
Teori og praksis - kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringsarbeidet
- kan drøfte erfaringer fra praksis og bidra til utvikling av ny teori og nye planer
Beherske relevante faglige verktøy- har gode ferdigheter i å utøve religionspedagogisk arbeid i ulike kontekster
- kan begrunne didaktiske valg og lede prosjekter
Planlegging, overblikk og gjennomføring- kan planlegge og lede andre i planlegging av helhetlige undervisningsopplegg, der overordnede planer, formål, virkemiddel og verktøy ses i sammenheng med den kompetanse undervisningen skal gi
Faglig utøvelse, refleksjon og utvikling- kan utøve egen profesjon og forstår behovet for å være i utvikling
- kan reflektere over egen og andres praksis, og gjennom veiledning kunne endre kurs
Samhandling- forstår sin profesjonsrolle i stab
- kan arbeide i team, bygge nettverk og samhandle med ulike institusjoner og instanser
DimensjonGENERELL KOMPETANSE
Felt/aspekt:Kandidaten:
Profesjonsetikk- har forståelse for grunnleggende faglige og profesjonsetiske problemstillinger omkring taushetsplikt, maktforhold, grenser, seksualitet, tro og livstolkning
- kan reflektere over sin egen rolle- og yrkesutøvelse
- forstår sin egen forbil
Undervisnings-, prosjekt - og læringsledelse- har kunnskap om kriterier for god undervisningsledelse i ulike kontekster som skole og kirke
- kan undervise og tilrettelegge læringsarbeid innenfor rammen av ulike kontekster
- kan lede tverrfaglige prosjekter og planprosesser
Formidling og kommunikasjon- har evne til å formidle på en faglig og pedagogisk solid måte i ulike sammenhenger
- har evne til god kommunikasjon med ulike aldersgrupper
Nytenkning og innovasjon- kan holde seg oppdatert på faglige debatter, bidra til nytenkning og lede lokale innovasjonsprosesser

Karrieremuligheter

Graden har som primært mål å gi utdanning til et fremtidig yrke som kateket, samtidig som den gir fordypning innenfor kristendom og teologi. Studiet gir dermed kompetanse både til menighetsarbeid og til arbeid i skole, organisasjons- og misjonsarbeid


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Emnene PED5511 og PED5520 er tilrettelagt med intensiv undervisning.

For kateketer i tjeneste kan det etter avtale legges til rette for deltidsstudier.

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, seminarundervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving og et selvstendig vitenskapelig arbeid.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er beskrevet hva som er obligatoriske aktiviteter.

Studenter og lærere deltar i fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

For å bestå de enkelte emnene, må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav.

For de fleste emner brukes karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg. Vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk måte.

Noen av emnene i planen vurderes med karakterene ¿bestått¿ eller ¿ikke bestått¿.

Praksis

Praksisperiodene er veiledet. Dersom man ikke består praksis, vil man få tilbud om ytterlige én ny praksis. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om praksis (felles for prestestudenter og kateketstudenter).

I vurderingen av praksisperiodene vil studentene bli gjenstand for egnethetsvurdering.

Studenter som i lære og livsførsel setter seg utover de rammer som gjelder for vigslet tjeneste i Den norske kirke, kan nektes å gjennomføre praksis. (Se vedlegg 3).

Masteravhandling

Metodekurset må være fullført før man kan gå i gang med avhandlingsarbeidet. Alle andre emner i programmet må også være fullført enten før man begynner avhandlingsarbeidet eller senest samme semester som avhandlingen leveres. For å levere masteravhandlingen må studiekravene knyttet til avhandlingsemnet være oppfylt.

 



Studieopphold i utlandet



Klinisk sjelesorg

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Master i klinisk sjelesorg er en videreutdanning som spesielt retter seg mot prester og diakoner, men også andre kirkelige medarbeidere som oppfyller opptakskravene kan tas opp. Formålet med studiet er å dyktiggjøre for stillinger i kirke, helsevesen og samfunn som stiller særskilte krav til sjelesorgfaglig spesialistkompetanse.

Utdanningsprogrammet tilsikter balanse mellom klinisk og teoretisk læring med veiledet praksis, faglig refleksjon, oppgaveskriving og valgfrie fordypningstema som sentrale elementer.

Pastoralklinisk utdannelse (PKU) utgjør en sentral del av studiet med tre obligatoriske emner, hver på 20 studiepoeng. PKU har lang tradisjon i pastoral videreutdanning i Norge. I PKU står erfaringsbasert og prosessorientert læring sentralt. Det stilles særskilte opptakskrav og krav om motivasjon til å arbeide med egne læringsbehov og villighet til å utforske egen sjelesorgpraksis. PKU vektlegger et læringsmiljø som fremmer faglig og personlig formasjon.

Norsk PKU har helt fra starten vært opptatt av å ivareta internasjonale kontakter og forpliktelser. PKU-emnene i graden svarer derfor til den høyeste internasjonale PKU-standard, både i omfang, innhold og struktur. Det samme gjelder kravene til PKU-veiledernes kompetanse, og kvalitetskrav som stilles til praksisinstitusjonene. MF har inngått avtaler med veiledere og praksisinstitusjoner som er godkjent av Presteforeningens Fagråd for sjelesorg.

Hvordan søke?

Opptaket foretas av Det teologiske Menighetsfakultet i samarbeid med de institusjoner som er kurssteder for PKU. Det benyttes eget søknadsskjema, vedlagt egenberetning og opptaksintervju.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Graden har et omfang på 120 studiepoeng. Normalt vil graden gjennomføres i løpet av 5-6 år, vekslende mellom heltids og deltids studieperioder.

Kvalifikasjon etter fullført program

Mastergrad i klinisk sjelesorg

Mer om programmet

Studieprogrammets struktur

4.sem.AVH8010
Avhandling Master i klinisk sjelesorg:
(30 stp)
3.sem.PKU503
Pastoralklinisk utdanning, 3. kurs
(20 stp)
Valgfritt fordypningsemne på 500-/600-nivå
2.sem.PKU502
Pastoralklinisk utdanning, 2. kurs
(20 stp)
Valgfritt fordypningsemne på 500-/600-nivå
1.sem.PKU501
Pastoralklinisk utdanning, 1. kurs
(20 stp)
Fellesemne
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Studieprogrammet innholder 3 PKU emner, hvert på 400 timers veiledet læring. Emnene utlyses oftest som heltidsstudium på 11-12 uker, av og til som deltidsstudium over 6-9 måneder. Minst ett av kursene må tas i Norge og minst ett av kursene skal være heltidsstudium (11-12 uker). Undervisning med læringspraksis er lagt til institusjoner som MF har samarbeidsavtale med. Det forutsettes en faglig progresjon og utvikling fra kurs til kurs i henhold til emnebeskrivelsene. Videre innholder studiet valgfrie fordypningsemner på til sammen 20 studiepoeng og et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng (masteravhandling), inklusive kurs i vitenskapsteori- og metode.

De overordnede målene for studiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500/600-nivå og skriver et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng, inklusive vitenskapsteori og metode.

Følgende emner inngår som studieretningsfag og er kjerneemner i graden:

PKU501 Pastoralklinisk utdanning, 1. kurs (20 stp)

PKU502 Pastoralklinisk utdanning, 2. kurs (20 stp)

PKU503 Pastoralklinisk utdanning, 3. kurs (20 stp)

Portalkurset (10 stp)

AVH501 Masteravhandling (30 stp)

I tillegg kommer 20 studiepoengs valgfrie fordypningsemner.

Progresjon

PKU-emnene 501-503 utgjør grunnstammen i graden. Progresjonen fra kurs til kurs er beskrevet i emneheftet. Studiet starter ved opptak til PKU501. Det anbefales at Portalkurset tas like før eller etter PKU501. De valgfrie emnene kan tas mellom, før eller etter PKU501, PKU502 og PKU503.

De enkelte emnene har et omfang på fra 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene.

Profilering av eget studium

Studieprogrammet gir studentene anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje ved valg av kurssteder for PKU-emnene, ved valg av fordypningsemner samt tema for avhandling. De valgfrie fordypningsemnene skal være sjelesorgfaglige relevante og godkjent av MF ved Programutvalget. I Programutvalget er MF og PKU-veiledere representert med 2 representanter hver.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet har som overordnede mål å

- dyktiggjøre for stillinger i kirke, helsevesen og samfunn som krever spesialistutdanning i sjelesorg

- stimulere til en faglig helhetsforståelse av sjelesorgfaget som teologisk og klinisk disiplin

- utvikle studentens personlige kompetanse ved å fremme personlig modenhet og selvinnsikt

- utvikle studentens teoretiske kompetanse ved å fremme sjelesorgfaglig kunnskap og innsikt og - - utvikle evnen til skriftlig fremstilling av fagstoff

- utvikle studentens integrasjonskompetanse, ved å fremme faglig modenhet og personlig integritet

- utvikle evnen til metodisk/klinisk arbeid som sjelesørger, og evnen til selvstendig faglig refleksjon

- gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- gi grunnlag for videre fagutvikling og forskning

- gi grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig


Undervisning og gjennomføring

Krav til opptak

For opptak til studieprogrammet kreves fullført cand.theol.-grad inkludert praktikum, master i teologi / kristendomskunnskap, mastergrad i diakoni, eller tilsvarende grad med minst 300

studiepoeng, der sjelesorg inngår i grunnutdanningen. Det kreves normalt to års praksis fra kirkelig tjeneste. Videre kreves det at man kan nyttiggjøre seg en prosessorientert / klinisk læringsmodell og har grunnleggende forutsetninger for å ta hånd om praksisinstitusjonenes konfidenter på en forsvarlig måte. Dette siste er et særskilt krav som gjelder for PKU-emnene, og dermed hele graden, siden PKU-emnene er integrert i studieprogrammet.



Studieopphold i utlandet



Kristendom og jødedom i antikken

Generell informasjon


Mer om programmet

Programoppbygning

4.sem.Thesis (30 ECTS)

3.sem.Historical Method/Pre-thesisElective/LanguageElective
Example: Student as researcher
Possible semester abroad (3.sem)
2.sem.Material Culture 1: Christian and Jewish Art, Architecture and ManuscriptsMaterial Culture 2: Christian and Jewish ArcheologyElective / Language
Possible study trip (2.sem)
1.sem.From gods to God 1: Judaism and Christianity in contextFrom gods to God 2: Judaism and Christianity in context Directed Reading/Language


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



Kristendom/RLE

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Studiet gir bred allmennkunnskap, og er relevant for ulike yrker innen kirke, skole og samfunn. Det inngår i MFs lektorprogram, flere bachelorprogram og teologistudiet. Studenter som ønsker seg inn på disse programmene, søker opptak direkte på disse. K/RLE-emnene på årsstudiet tar opp en rekke spørsmål knyttet til kristendom, religion og livssyn:

- Hva er religion?

- Hva er etikk?

- Kan tro læres?

- Hva slags bok er Bibelen?

- Hvordan analysere bibeltekster?

- Hvordan er kristendommen blitt forstått og praktisert gjennom historien?

- Hva lærer kristendommen om Gud, verden og mennesket?

- Hva er forskjellen mellom de ulike kirkesamfunnene?

- Hva tror muslimer, hinduer, buddhister, jøder?

- Hva er de viktigste ikke-religiøse livssynene i samfunnet vårt?

- Hva er RLE-fagets sentrale målsetninger, og hvordan kan disse oppnås?

Studenter som ikke har Examen Philosophicum fra før, tar dette som en del av årsstudiet. Studenter som har Examen Philosophicum fra før, velger i stedet et fordypningsemne.

Hvordan søke?

Søknadsfrist

15. april for studiestart om høsten. Søknad gjennom Samordna Opptak.
1. desember for studiestart om våren. Søknad gjennom lokalt opptak med eget søknadsskjema/søknadsweb.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Antall plasser

Ca 100.

Antall semester varighet for programmet

Årsstudiet har et omfang på 60 studiepoeng (1 år). Av disse utgjør K/RLE-emnene på 1000-nivå ("grunnstudieemnene") 50 studiepoeng. Som de siste 10 studiepoengene velger studentene enten Examen philosophicum eller et K/RLE-emne på 2000-nivå (fordypningsnivå). Det er mulig å starte på årsstudiet både i august og i januar. Vi anbefaler oppstart i august, da dette gir den beste faglige progresjonen.

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan inngå i ulike bachelorprogram, lektor-/adjunktprogrammet og profesjonsstudiet i teologi.

Mer om programmet

Faglig organisering

 Reglement

Studieprogrammet Årsstudium i kristendom/RLE følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).

Oppbygning

De enkelte grunnstudieemnene gir grunnleggende innføring i kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner og i religionspedagogikk og didaktikk. Det er lagt vekt på at studentene gjennom disse innføringsemnene skal opparbeide seg kunnskap i de enkelte disiplinene, og slik være faglig forberedt på eventuelle videre studier innenfor K/RLE eller teologi.

De enkelte emnene har et omfang på 10, 20 eller 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Også ferdighetsmålene er formulert stigende med uttrykkene evne til / grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til / god ferdighet i.

Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):

Høstsemesteret:

K1010 Bibelfag (10 stp)
RL1010 Religionsvitenskap (10 stp)
RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk (10 stp)

Disse tre emnene kan settes sammen til emnekombinasjonen K-RLE1110, som har mappevurdering som eksamensform.

Vårsemesteret:

K1020 Bibelfag og Kristendommens historie (10 stp)
K1030 Kristen livstolkning i dag (10 stp)

Disse to emnene kan settes sammen til emnekombinasjonen K-RLE1120, som har mappevurdering som eksamensform.
K1030 kan byttes ut med det katolske emnet TEOL1461 Innføring i systematisk teologi - katolsk variant.

 

Dessuten enten EX1010 Examen philosophicum (10 stp), eller (for studenter som enten har ex.phil. fra tidligere, eller ikke trenger ex.phil.) et 10 poengsemne på 2000-nivå, for eksempel RL2040 Østlig religiøsitet. For nærmere informasjon om hvilke emner som kan velges, kontakt studieveileder. Merk at emnene på 2000-nivå normalt har forkunnskapskrav (se de enkelte emnebeskrivelsene).

For nærmere beskrivelse av innhold i de enkelte emnene, se Emnekatalogen på MFs nettsider.

Årsstudium i Kristendom/RLE

Vår semesterK-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
Eller
K1020+K1030
EX1010 Examen philosophicum eller fordypningsemne
Høst semesterK-RLE1110 K/RLE grunnstudier- høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal

- gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- gi kunnskap om jødedom, islam, hinduisme og buddhisme som levende kilder for tro, moral og livstolkning

- gi kunnskap om sentrale livssynstradisjoner som aktuelle kilder for moral og livstolkning

- gi kjennskap til religion som fenomen og til forholdet mellom de faglige begrepene religion, livssyn og livstolkning

- gi grunnlag for faglig og didaktisk god undervisning

- stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen

- stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og til en integrert faglig helhetsforståelse

- gi grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi

Examen philosophicum og fordypningsemnene har egne spesifikke målformuleringer

Karrieremuligheter

Kompetanse innen feltet kristendom, religion, livssyn og etikk er etterspurt i mange sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Den kompetansen som årsstudiet gir, er nyttig for ulike typer arbeid innen kirke, skole eller andre deler av samfunnslivet. Studiet gir fagkompetanse til å undervise i RLE i grunnskolen og Religion og etikk i videregående skole. Kombinert med utdanning i andre skolefag og praktisk pedagogisk utdanning gir studiet mulighet til tilsetting i skoleverket.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene gjennom hele studiet skal ha en aktiv læringsprosess.

Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Deltakelse i seminargruppe er obligatorisk for studenter som legger opp emnekombinasjonene, og dermed skal ha mappevurdering som eksamensform. Disse studentene melder seg på seminargruppe når de melder seg opp i emnet i Studweb. Også andre studenter kan være med i seminargrupper, hvis det er plass i gruppene.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast, eller lignende.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver, m.m. Merk at arbeidsformene vil variere noe etter hvilken eksamensform studenten velger.

Vurdering og karakterskala

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Eksamensformer/vurderingsformer

På grunnstudieemnene kan studenten velge mellom to eksamensformer:

Enten:

Mappevurdering kombinert med en avsluttende skriftlig prøve i de faste emnekombinasjonene (K-RLE1110 og K-RLE1120).

Eller:
Avsluttende skriftlig prøve i frittstående enkeltemner (K1010, K1020, K1030, RL1010 og RL1020)

Det er mulig å velge én eksamensform det ene semesteret og en annen det andre. Merk at det for begge eksamensformene foreligger studiekrav som må oppfylles underveis i semesteret.

Nærmere informasjon om eksamensformer og studiekrav finnes i emnebeskrivelsene for de enkelte emnene.

EX1010 har studentene valget mellom enten faglig oppgave og skriftlig prøve (2 timer), eller bare skriftlig prøve (4 timer). For studenter som velger den første varianten, vil oppgaven vektes 2/3 og prøven 1/3 i sluttkarakteren.

De 2000-emnene det er aktuelt for studenter på årsstudiet å velge, har vanligvis skriftlig prøve (6 timer) som eksamensform.



Studieopphold i utlandet



Kristendomskunnskap

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Målet med mastergradsstudiet i kristendom er å gi en solid utdannelse innenfor kristendom og teologi og gi et godt grunnlag for arbeid innenfor bistandsarbeid, organisasjon, skole og institusjon, samt videre studier på doktorgradsnivå.

Det tilbys ulike fordypningsemner som gir en unik mulighet til å profilere utdannelsen mot dine fag- og yrkesinteresser. Du kan spesialisere deg i ett av teologiens klassiske fag, eller i en samfunnsorientert retning. I avhandlingen spesialiserer du deg enda mer i et helt konkret tema. Felles for alle er emner i Det nye testamente, systematisk teologi og metodelære. Du går videre inn i grunnleggende fagdebatter, og får stødig innsikt i sentrale religiøse tema. Med den spesialiseringen et masterstudium er, får du faglig trygghet og skarpe perspektiver på eget ståsted i en verden med et mangfold av oppfatninger. Målet med mastergradsstudiet i kristendomskunnskap er å gi en solid utdannelse innenfor kristendom og teologi og gi et godt grunnlag for arbeid innenfor bistandsarbeid, organisasjon, skole og institusjon, samt videre studier på doktorgradsnivå.

 

Hvordan søke?

Søknadsfrist:

1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak gjennom SøknadsWeb.

 

 

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

Graden Master i kristendomskunnskap har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid på 60 poeng. Denne mastergraden bygger på grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng, eller tilsvarende. Utdanningen på lavere grads nivå skal ha en fordypning i emner eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng. Som alternativ kan utdanningen på lavere grads nivå være en integrert yrkesrettet utdanning med minst 120 studiepoeng innenfor fagområdet for mastergraden.

 

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Master i kristendomskunnskap.

Mer om programmet

Programoppbygning

4.sem.
3.sem.AVH5020
Avhandling Master i kristendomskunnskap
(60 stp)
2.sem.
Valgemne

Valgemne

Metode
1.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
ValgemneK5410
Systematisk teologi
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Struktur

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 60 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på fire stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om, god kunnskap om og innsikt i. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

 

Obligatoriske emner:

- NT513 Det nye testamentet - bibelteologi

- K5410 Systematisk teologi

- Metodeemne (type metodeemne er avhengig av hvilken fagdisiplin du ønsker å arbeide innenfor i avhandlingen)

- AVH5020 Avhandling

 

Valgemner:

De tre valgemnene gir rom for ulik fordypning. Ønsker du en samfunnsorientert mastergrad kan MF tilby emner innen religionspsykologi og innen religion og samfunn. Det gis også mulighet til å fordype seg innen kirkehistorie, systematisk teologi, Det nye testamentet og Det gamle testamentet. Eventuelle krav til forkunnskap må være oppfylt. Ta kontakt med studieveileder for mer informasjon (teologi@mf.no).

 

Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet master i kristendomskunnskap:

- studiet bygger på en bachelor i samfunns- og kulturfag med 80-studiepoengs fordypning i RLE

- minst to disipliner fra fagkretsene teologi, kristendomskunnskap og religionskunnskap må være representert i mastergraden

- i løpet av studiet skriver studenten et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteravhandling) under veiledning. Arbeidets omfang er 60 studiepoeng. Etter søknad kan avhandlingens omfang reduseres til 30 studiepoeng (liten avhandling).

- for å få utstedt graden ved Det teologiske Menighetsfakultet må avhandlingen leveres ved fakultetet. I tillegg må den som skriver liten avhandling avlegge minst 40 stp og den som skriver ordinær avhandling minst 20 stp ved fakultetet. Fakultetet kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsene

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Mastergradsstudiet har som overordnede mål

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning

- å stimulere til en faglig helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å legge grunnlag for videre forskning

- å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, kirke og samfunn

- å gi bedre grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 5000-nivå, og skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 60 studiepoeng.

 

Videre studier

Studiet gir fagkompetanse til å undervise i grunnskolen, videregående skole, folkehøgskoler, bibelskoler og på høyskole- og universitetsnivå. Studiet gir også mulighet for videre forskning. Dessuten gir studiet en grunnleggende innsikt i kristne og religiøse tema som etterspørres i kirker, i mediesektoren, i organisasjoner og ellers i kultur- og samfunnsliv.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

- Skrivegruppene består av 3-5 studenter som møtes fysisk eller elektronisk. Disse gruppene skal først og fremst være et sted for å skrive og gi respons på oppgaver.

- Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende emner i studiet. Disse gruppene ledes av én eller flere lærere. Seminargruppene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminargrupper, fysisk eller elektronisk.

- Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med mastergradsavhandlingen. Alle studenter som skriver mastergradsavhandling, skal ha avtale med en veileder.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2010.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

 

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. For en oversikt over Nivåspesifikke karakterbeskrivelser på 5000-/6000-nivå se vedlegg.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Mastergradsavhandling

For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen. Avhandlingen vil normalt orientere seg i samme retning som en eventuell fordypning.

 

Krav til opptak

Opptak til mastergrad i kristendomskunnskap bygger på følgende:

- Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng

- Utdanningen på lavere grads nivå må ha minst 80 studiepoeng i emnegruppen RLE/ kristendomskunnskap eller tilsvarende. Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden,

- Minst 20 av disse studiepoengene må være på 2000-nivå,

- Examen philosophicum og Examen facultatum eller tilsvarende. Fakultetet kan i spesielle tilfeller gi opptak mot at utdanningsløpet som helhet gir tilsvarende kompetanse.

 

 



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 1 året, 1 eller 2 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av master i Teologi:
- Wartburg Seminary, USA
- Luther Seminary, USA
- VU Amsterdam, Nederland
- Univesity of Tübingen
- University of Leipzig, Tyskland
- Stellenbosh University, Sør Afrika

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Lederutdanning for kateketer og menighetspedagoger

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Studiet tilbys som et deltidsstudium over 3 semester, og har 3 emner: LED5050 Organisasjon og ledelse, LED5060 Styring, økonomi og samarbeid og LED5070 Planarbeid, evaluering og kvalitetsutvikling.

 

Trosopplæringsreformen i Den norske kirke gir mange undervisningsansatte et større lederansvar, både med hensyn til et systematisk plan- og utviklingsarbeid, dokumentasjon, økonomistyring, medarbeidere, prosjektsamarbeid og konflikthåndtering.

 

Studiet er en lederutdanning for kateketer og menighetspedagoger som har et overordnet ansvar for trosopplæringen i et geografisk område. Den gir kompetanse og redskaper for å løse de viktigste utfordringene som slike ledere står overfor.

 

Organisasjons- og ledelsesfag er et viktig element i studiet. Det fokuseres på kirkelige styringsorganer, beslutningsstruktur, stabssamarbeid og relasjon til foreldre og lokalsamfunn.

 

Studiet sikter mot å gi kateketer og menighetspedagoger kunnskap og ferdigheter til å være innovative og målrettede ledere for trosopplæringsarbeidet i kirken.

 

Studiet er et samarbeid mellom Diakonhjemmet høgskole AS (DHS) og Det teologiske Menighetsfakultet (MF).

 

Studieavgift: Kr. 7.500 pr semester, inkludert semesteravgift

Reise- og oppholdsutgifter kommer i tillegg.

Hvordan søke?

Målgruppen for studiet er kateketer og menighetspedagoger i Den norske kirke. Andre kan søke om opptak.

 

Studiet forutsetter grunnleggende pedagogisk og teologisk/kristendomsfaglig kompetanse. Studiet legger opp til arbeid og refleksjon i nær tilknytning til egen arbeidshverdag.

 

For å bli tatt opp til studiet må man ha:

Bachelorgrad eller tilsvarende (omfang 180 studiepoeng)Utdanningen må inneholde fagene teologi/kristendom og pedagogikk, begge i et omfang av 30 studiepoeng eller tilsvarende.

 

Oppstart til studiet høsten 2013 med søknadsfrist: 21. juni 2013 ved MF som har ansvar for opptak. Det vil være mulig å søke opptak til enkeltemner. Studentene søker opptak ved MF og blir registrert som studenter ved begge institusjonene. Det utstedes felles vitnemål.

Oppstart av studiet forutsetter et tilstrekkelig antall studenter.

 

Studiet har et omfang på 30 studiepoeng, fordelt på tre studieemner à 10 studiepoeng.

LED 5050: Organisasjon og ledelse

LED5060: Styring, økonomi og samarbeid

LED5070: Planarbeid, evaluering og kvalitetsutvikling

Studieemnene bygger på hverandre, og det gir best utbytte å ta emnene i nevnte rekkefølge.

 

Institusjonene har delt ansvar for emne LED5050, Organisasjon og ledelse. DHS har hovedansvar for emne LED5060: Styring, økonomi og samarbeid. MF har hovedansvar for emne LED5070, Planarbeid, evaluering og kvalitetsutvikling.

 

Undervisningssted vil være Oslo, enten på DHS eller på MF Undervisningen består av tre todagers samlinger hvert semester, med egenarbeid mellom samlingene for å imøtekomme deltidsstudenter. Det planlegges en utenlands studietur i det siste emnet.


Mer om programmet

Faglig organisering

Studieenheten har et omfang på 30 studiepoeng, fordelt på tre studieemner à 10 studiepoeng.

LED5050: Organisasjon og ledelse

LED5060: Styring, økonomi og samarbeid

LED5070: Planarbeid, evaluering og kvalitetsutvikling

Studieemnene bygger på hverandre, og det gir best utbytte å ta emnene i nevnte rekkefølge.

 

Institusjonene har delt ansvar for delemne LED5050, Organisasjon og ledelse. DHS har hovedansvar for delemne LED5060: Styring, økonomi og samarbeid. MF har hovedansvar for delemne LED5070, Planarbeid, evaluering og kvalitetsutvikling.

 

Undervisningssted vil være Oslo, enten på DHS eller på MF Undervisningen består av tre todagers samlinger hvert semester, med egenarbeid mellom samlingene for å imøtekomme deltidsstudenter. Det planlegges en utenlands studietur i det siste emnet.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

For hvert studieemne er det formulert kompetansemål som vektlegger studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene og skal være utgangspunkt for vurderingen.

 

Studenten skal ha:

inngående kunnskap om organisasjons- og ledelsesfag og ha evne til å anvende denne kunnskapen i egen arbeidshverdagutviklet god refleksjon over egen lederrolle og ha evne til ledelse og samarbeidutviklet god forståelse for strukturer og lederroller i Den norske kirkeutviklet evne til å lede pedagogisk planarbeid og evne til evaluering og kvalitetsutvikling av detteutviklet forståelse for kirken som et lærende fellesskap i stab, i møte med barn og unge, foreldre/foresatte og frivillige medarbeidere

Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



Metodistisk presteutdanning

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Programmet er utviklet i samarbeid med Metodistkirkens teologiske seminar. Metodistkirken har med sitt utgangspunkt i Den anglikanske kirke, røtter både i den felles oldkirkelige teologiske tradisjon, i reformasjonens tolkning av denne og i vekkelseskristendommens pietistiske retning. Metodistkirken har alltid levd i spenningen mellom det å være kirke og det å være en bevegelse, men har i hele sin historie lagt vekt på den personlige gudsrelasjon og det praktiske kristne liv. Studiet gir en inngående forståelse av metodismens historie og teologi. Studiet imøtekommer de krav Metodistkirken stiller for ordinasjon til eldste/akademiske prest.

Mer om programmet

Programoppbygning

10.sem.PT574PT575
9.sem.AVH5015
Avhandling Master i teologi:
(30 stp)
8.sem.MTE571
Metodistisk spiritualitet med røtter i østkirken
(10 stp)
TEOL5570TEOL6621MET5921/ MET5911
(5 stp)
7.sem.TEOL5470TEOL5210
Det nye testamente: Den historiske Jesus og de synoptiske evangeliene
(10 stp)
PT573
6.sem.TEOL2470
Metodistisk teologi og metode
(10 stp)
TEOL2100
Ikke-grunnspråklig innføring i arbeidet med Det gamle testamente
(10 stp)
TEOL2510
Menighetspraksis med liturgikk og homiletikk
(10 stp)
5.sem.TEOL2770
Metodismens historie og teologi
(10 stp)
TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
TEOL2610
Misjon - Kirken i bevegelse
(10 stp)
4.sem.TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
K2020
Luthersk reformasjon og bekjennelse
(10 stp)
3.sem.TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1510
Innføring i prestetjeneste og praktisk teologi
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120
K/RLE grunnstudier - vår
(20 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110
K/RLE grunnstudier - høst
(30 stp)


Undervisning og gjennomføring


Studieretninger/Spesialiseringer

Katolsk teologi


Studieopphold i utlandet



Praktisk teologi

Generell informasjon

Kort intro til søkere

 Studieprogrammets hovedmålsetning er å gi prester en styrket kompetanse til å utøve teologi i praksis, og sette dem i stand til å utøve en bedre prestetjeneste. Programmet er praksisorientert. Det forutsetter minimum to års erfaring fra arbeid som prest. Alle emnene i programmet er praksisorientert eller skal prøves ut i praksisfeltet., Programmet kombinerer et overordnet perspektiv på teologi forstått som levende og praktisk teologi med et praksisnært fokus, der alle sider ved en prests hverdag vil kunne gjøres til gjenstand for ny kunnskapstilegnelse og teologisk refleksjon.

 

Den erfaringsbaserte mastergraden i praktisk teologi er en grad som gis i et samarbeid mellom Det teologiske Menighetsfakultet, Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og Misjonshøgskolen. Det praktisk teologiske seminar (UiO) deltar også som faglig samarbeidspartner. Den norske kirkes presteforening er en hovedsamarbeidspartner som bidrar med kompetanse og praksisrelevant erfaring når det gjelder utvikling og gjennomføring av emner.

 

Graden skrives ut av det fakultetet kandidaten har tatt flest studiepoeng ved.

Hvordan søke?

Hvordan søke på dette studiet?

Det er anledning til å søke opptak til programmet samtidig med søknad om opptak til enkeltemner innenfor programmet.

 

Søknadsfrist til enkeltemner angis ved utlysning. Søknad sendes den institusjon som tilbyr emnet. Samtidig (samme søknadsfrist) sendes søknad om eventuell permisjon og økonomisk støtte til de regionale etterutdanningsutvalg.

 

 

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Studiets omfang er 90 studiepoeng.

Kvalifikasjon etter fullført program

Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi.

Mer om programmet

Faglig organisering

Ta kontakt med studieveileder for planlegging av studiet, som er individuelt sammensatt.

Mer om programmet

Følgende rammekrav stilles for å oppnå graden Master i praktisk teologi (med angitt fordypning) ved ett av de tre teologiske fakultetene i Norge.

 

Obligatorisk emne

Programmet har ett obligatorisk emne på 10 sp: Profesjon, fag og metode

 

På bakgrunn av kompetanse og praktisk erfaring som prest skal deltageren etter fullført emne ha videreutviklet sin grunnkompetanse, og ha tilegnet seg fordypet innsikt i hvordan teologi utøves i forholdet mellom praksis ¿ teori/refleksjon ¿ praksis. Dette skal resultere i at deltageren har tilegnet seg ny kunnskap om presten som utøvende teolog i kirke, i profesjon og i praksis, og deltageren skal videre være i stand til å omsette denne kunnskapen i praksis.

 

Emnet må være avlagt før det selvstendige arbeidet kan påbegynnes.

 

Selvstendig arbeid

Graden må inneholde et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Institusjonene avgjør selv hvor mange studiepoeng kandidaten må ha avlagt før det selvstendige arbeidet påbegynnes. Arbeidet med det selvstendige arbeidet skal være forskningsbasert og ta i bruk metoder og teoretiske perspektiv som er spesifikke for dette masterstudiet. Det selvstendige arbeidet kan utføres som ett av de nedenstående:

 

- et større skriftlig arbeid (normalt 50 ¿ 70 sider)

- et praktisk forskningsprosjekt i felt/praksis med en forskningsrapport (se nærmere spesifikasjoner i emnebeskrivelse)

- en del (delarbeid) av en gruppeundersøkelse dersom den representerer en innsats hvor arten og omfanget av den enkeltes arbeidsinnsats lar seg identifisere (se nærmere spesifikasjoner i emnebeskrivelse).

- levere flere enkeltarbeider dersom disse samlet sett utgjør et innholdsmessig hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides en sammenfattende introduksjon som gjør nærmere rede for helhet og struktur i arbeidet.

 

I tilknytning til arbeidet med masteroppgaven skal deltageren delta i 2 framleggsseminar. Det første skal gjennomføres tidlig i studiet, og deltageren skal her legge fram et tema for oppgaven som så drøftes. Når deltageren er i gang med å utarbeide oppgaven, skal det andre gjennomføres. Da skal en del av oppgaven/arbeidet legges fram til felles drøfting. Samtidig skal deltageren være hovedrespondent på en annens framlegg.

 

Det selvstendige arbeidets problemstilling skal velges innenfor fagområdet til ett av de emner kandidaten har tatt. Valg av oppgave skal skje i god tid før arbeidet påbegynnes. Institusjonen studenten knytter seg til for oppgaven skal godkjenne valg av fagområde samt utpeke veileder. Emnet/prosjektbeskrivelse/disposisjon for oppgaven skal godkjennes av veileder. Emnet for oppgaven må være slik at den planlagte utarbeidelse ikke er dekket av tidligere arbeider, selv om det i mange tilfelle vil være mulig å ta opp et tidligere behandlet emne under nye synsvinkler.

 

Oppbygning av graden og faglig fordypning

Utover dette kan kandidatene bygge opp sin egen grad etter egne og eventuelt arbeidsgivers ønsker. Dersom man ønsker en særskilt faglig fordypning kreves det at man har tatt et 20- poengsemne innenfor fordypningen. Det selvstendige arbeidet gjennomføres innenfor samme fagområde. Programmet kan også gjennomføres uten at det angis særskilt fordypning.

 

Tilknytningskrav

Minst 60 av gradens studiepoeng må være avlagt ved de tre teologiske fakultetene. Øvrige emner kan tas ved de samme institusjoner, eller ved andre norske eller utenlandske institusjoner som er akkreditert, og dersom de aktuelle emnene er gitt på mastergradsnivå. Selvstendige studier kan på forhånd godkjennes som fordypningsemner ved en av de ovennevnte institusjoner. Kurs som gis av institusjoner som ikke er akkreditert vil normalt ikke kunne inngå i graden dersom kursopplegget på forhånd ikke er godkjent av de samarbeidende institusjoner gjennom en samarbeidsavtale eller annen forhåndsgodkjenning.

 

Faglige områder for graden

Samarbeidspartene for graden forplikter seg over en rulleringsperiode å gi tilbud om undervisning innenfor sentrale emner innenfor praktisk teologi. Det er utarbeidet en plan som angir emner som undervises for de neste tre år. Hovedemner som vil bli undervist med jevne mellomrom er bl.a.:

 

- Liturgikk

- Homiletikk

- Pastorallære

- Menighetspedagogikk

- Sjelesorg

- Missiologi

- Spiritualitet

- Arbeidsveiledning

- Kirkerett

 

I tillegg vil det bli gitt kurs/bli undervist i emner som er hentet fra teologiens klassiske disipliner (teoretikumsdisipliner). Forutsetningen for å få emner fra denne gruppen inkludert i graden er at emnet forholder seg aktivt til praksis i kunnskaps- og ferdighetstilegnelse.

 

Generelt om strukturen

Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på masternivå og av et større selvstendig arbeid. I emnebeskrivelsene er det angitt om det aktuelle emnet kan inngå i denne graden. For at et emne skal kunne inngå i graden er det et krav at emnet leder frem til økt teologisk refleksjon, og at emnet bygger på praksis og bruker praksiserfaringer aktivt i kunnskaps- og ferdighetstilegnelse. Som en hovedregel kan emner byttes ut med emner på samme nivå, forutsatt at emnet er godkjent for å kunne inngå i graden master i praktisk teologi.

 

De enkelte emnene har normalt et omfang på 10 eller 20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på deltagerens innsikt i sentrale faglige problemstillinger.

 

For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (jfr. ¿Vurdering¿).

 

Hvis et emne som inngår i graden overlapper i faglig innhold med et annet emne i graden, reduseres antall studiepoeng i samsvar med graden av overlapp.

 

Profilering av eget studium

Studieprogrammet gir kandidatene god anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje først og fremst ved valg av faglige emner, dernest ved valg av omfang og tema for masteravhandlingen.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Ved fullført program skal kandidatene i mastergradsstudiet i praktisk teologi:

- ha inngående forståelse av fagfeltet praktisk teologi, og av hvordan teologi kan utøves på en adekvat måte i møte med utfordringer i en prests yrkesliv.

- ha fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for prestetjeneste

- ha arbeidet med å etablere en faglig helhetsforståelse

- ha evne til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig

framstilling av fagstoff

- ha god innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å

gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- ha kompetanse til å utøve en bedre yrkesutøvelse i kirken

- ha et godt grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig


Undervisning og gjennomføring

Krav til opptak

For å bli tatt opp teologi på programmet må man:

- Være tildelt graden cand. theol. eller tilsvarende.

- Ha minimum 2 års praksis i prestetjeneste. Fakultetet avgjør hva som er relevant praksis.

For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer.



Studieopphold i utlandet



Praktisk-teologisk utdanning

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Praktisk-teologisk utdanning for studenter med godkjenning fra Kirkerådets evalueringnemnd eller annet grunnlag likeverdig med cand.theol uten integrert praktikum. Ta kontakt med studieveileder for teologi.

Mer om programmet


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



Profesjonsstudium teologi

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Har du lyst til å bli prest? Vil du være med og forme framtidens kirke?

Varighet: 6 år/360 studiepoeng (sp).

Praksis: Integrert i 3 av 12 semestre.

Søknadsfrist: 15. april. Elektronisk nettsøknad gjennom Samorda Opptak.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Veien videre: Profesjonsstudiet i teologi (cand.theol) er den utdanningen som kreves for å bli prest i Den norske kirke.

Innpassing

Har du studier fra andre studesteder som du mener kan innpasses i teologistudiet kan du, etter visse regler søke om innpassing av disse. For mer informasjon, ta kontakt med studieveileder for teologi. e-post: teologi@mf.no

Studieprogrammet utruster studenter for prestetjeneste i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, og for videre studier. Profesjonsstudiet er i overordnet mening et praktisk-teologisk studium. Det tar sikte på å gi en bred innføring i ulike disipliner innenfor teologi og RLE ut fra profesjonsrelaterte perspektiver og interesser.

Studiets mål er å:

- gi deg som student faglig grunnlag for prestetjeneste

- gi deg hjelp til å se sammenhengen mellom tro, fag og person i ditt eget liv

- hjelpe deg til å forstå og anvende teologien i spenningen mellom teori og praksis

- stimulere til at du kan tilegne deg en integrert teologisk helhetsforståelse

- hjelpe deg til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for pastoral praksis og for selvstendig faglig arbeid med teologiske problemstillinger

- gi deg en faglig basis for videre studier innen de teologiske disipliner

- stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen

Studieløp

Profesjonsstudiet i teologi gir graden cand.theol. Studiet har et omfang på 360 stp og er normert til 6 år/12 semestere. Studiet inneholder:

- praktisk- teologiske emner

- bibelhebraisk og nytestamentlig gresk språk

- Ex.phil og Ex.fac. inngår i graden

- bibelfagsemner

- emner innen kirkehistorie og systematisk teologi

- et selvstendig vitenskapelig arbeid

Det er gode muligheter for å ta deler av studiet i utlandet.

Kontakt: e-post: teologi@mf.no

Hvordan søke?

For opptak til første året søker du via Samordna opptak (www.samordnaopptak.no). Søknadsfrist 15. april - noen søkergrupper tidligere. Har du relevante studier fra annen høyskole/universitet og søker innpass i dette programmet kan du søke direkte til MF med søknadsskjema samt søknad om innpassing.

Antall plasser

Åpne studier - alle kvalifiserte søkere får tilbud om plass. Kullet vil etter all forventning være mellom 20-30 studenter.

Kvalifikasjon etter fullført program

Bachelor i teologi. Er en forutsetning for å bli tatt opp på profesjonsstudiet i teologi, høyere grad, som gir graden cand.theol. (Candidatus/a theologiae)

Mer om programmet

Faglig organisering

Fakultetet har satt opp et fast studieløp (se strukturen nedenfor) som vil gi en god faglig progresjon. Planlegging av fakultetets undervisning tar utgangspunkt i dette studieløpet.

Graden krever 20 stp gresk og 20 stp hebraisk, samt et grunnspråklig emne på lavere grad i hvert av språkene.De 4 grunndisiplinene gammel testamente, ny testamente, kirkehistorie og systematisk teologi må være representert med minst 20 stp hver.Det er 5 praksisemner fordelt over hele løpet for å sørge for en god læringskurve og modning over tid hos de studerende.For studenter som ønsker prestetjeneste i Den norske kirke etter endt studium, er det obligatorisk å følge innføringsprogrammet Veien til prestetjeneste. Dersom du vurderer prestetjeneste i fremtiden, men ikke har bestemt deg ennå, er du også velkommen til å følge dette opplegget.For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført.Ex.phil. og ex.fac. må være gjennomført i løpet av de første 180 studiepoengene.

Det gis overgang til cand.theol.-studiet, høyere grad, etter tre år, under forutsetning at opptakskravene (jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen, § 7) er innfridd.

Programoppbygning

12.sem.TEOL5520
Stiftspraksis/pastoral praksis i menighet. Gudstjenesteøvelser
(10 stp)
TEOL5530
Avsluttende praktikum
(20 stp)
11.sem.AVH504
Spesialavhandling med metode:
(30 stp)
10.sem.TEOL5320
Nyere norsk kirkehistorie og valgfri fordypning
(10 stp)
TEOL5420
Etikk og religionsfilosofi
(10 stp)
TE513
Kirken i religionsmøtet
(valgfritt)
MET5921/MET5911
Metode
9.sem.TEOL5310
Kirkehistorie 1: Teologi- og dogmehistorie
(10 stp)
TEOL5410
Dogmatikk og grunnlagsspørsmål i systematisk teologi
(10 stp)
TEOL5510
Sjelesorg med institusjonspraksis
(10 stp)
8.sem.TEOL5120
Det gamle testamente: Skriftene og valgfri fordypning:
(10 stp)
TEOL5220
1. Korinterbrev, Johannes' åpenbaring og valgfri fordypning
(10 stp)
TEOL5710
Fra tekst til preken: Hermeneutiske og homiletiske perspektiver
(10 stp)
7.sem.TEOL5110
Det gamle testamente: Loven/de historiske bøker og gammeltestamentlig teologi
(10 stp)
TEOL5210
Det nye testamente: Den historiske Jesus og de synoptiske evangeliene
(10 stp)
TEOL5580
Ledelse i kirken
(10 stp)
6.sem.TEOL1120
Hebraiske tekstar
(10 stp)
TEOL2110
Innføring i arbeidet med Det gamle testamente og profetlitteratur
(10 stp)
TEOL2510
Menighetspraksis med liturgikk og homiletikk
(10 stp)
5.sem.TEOL1110
Bibelhebraiske grunnelementer
(10 stp)
TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
TEOL2610
Misjon - Kirken i bevegelse
(10 stp)
4.sem.TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
K2020
Luthersk reformasjon og bekjennelse
(10 stp)
3.sem.TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1510
Innføring i prestetjeneste og praktisk teologi
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 (20 stp) K/RLE grunnstudier - vår
eller

K1020 (10 stp)+K1030 (10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 (30 stp) K/RLE grunnstudier - høst
eller

K1010 (10 stp)+RL1010 (10 stp)+RL1020 (10 stp)
Semester10 stp10 stp10 stp

Mer om programmet

Utfyllende innholdskrav

- Ex.phil. og ex.fac. må være gjennomført i løpet av de første 180 studiepoengene.

- Minimum 330 studiepoeng må være gjennomført for å kunne ta TEOL5520 og TEOL5530. Etter begrunnet søknad kan fagrådsleder i særskilte tilfeller dispensere fra dette kravet.

- Studenter kan erstatte TE513 med et annet TE-emne eller med et valgfritt fordypningsemne på 5000-/6000-nivå.

- Det kreves et karaktersnitt på minimum C på lavere grad for at en student skal kunne gå videre til høyere grad. Ved utregning av karaktersnitt gjelder følgende retningslinjer:

Enten:

Alle emner som gir karakter i bachelorgraden teller med. Dvs. alle emner unntatt TEOL1210, TEOL1110, TEOL1510 og TEOL2510.

Eller:

Kun emner på 2000- nivå som gir karakter teller med.

 

Disse to alternativene kan begge legges til grunn når karaktersnittet beregnes, og det alternativet som faller best ut for den enkelte student skal velges.

 

 

 

Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet organisert dels i disiplinrettede emner, dels i tverrfaglige emner. Det er lagt vekt på integrasjon av teoretisk og praktisk teologi og på tverrfaglig integrasjon mellom ulike teologiske disipliner. Det er også lagt vekt på at studenten skal opparbeide dybdekunnskap i utvalgte disipliner og slik også eventuelt kunne forberede seg for videre studier.

Profesjonsstudiets lavere grad har en ganske fast struktur uten valgemner. Etter grunnstudiene (1. året) vil studentene hovedsakelig ha undervisning sammen med sitt eget kull. Gjennom veien til prestetjeneste og andre tiltak som er rettet mot kommende prester skal det tilrettelegges for felles læring og støtte gjennom et langt studium.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Profesjonsstudiet i teologi ved MF kvalifiserer til prestetjeneste i Den norske kirke. Studiet gir også kompetanse til å utøve prestetjeneste i organisasjoner og andre kirkesamfunn, og til å være utøvende teolog i relevante sammenhenger.

Kandidater fra profesjonsstudiet i teologi ved MF har tilegnet seg og utviklet selvstendig kunnskap og ferdigheter i alle de teologiske hoveddisipliner (GT, NT, kirkehistorie, systematisk teologi og praktisk teologi). Profesjonsstudiet har innretning mot yrkesutøvelse som prest, og prestetjeneste i relasjon til enkeltmennesker og fellesskap, er den grunnleggende konteksten for læring og kompetanseutvikling i studiet. Studiet sikter mot at kandidatene skal ha evne til å være selvstendige teologer, som relaterer de ulike teologiske disiplinene til hverandre og til praksis.

Profesjonsstudiet i teologi etablerer en nær sammenheng mellom studiets læringsformer og prestetjenestens arbeidsformer. I profesjonsstudiet i teologi inngår det veiledede praksisperioder i 6., 9. og 12.semester. MF legger også vekt på å legge til rette for læring og danning til profesjonsutøvelse som prest, gjennom ulike tiltak i studentmiljøet og gjennom gode tilbud om utveksling med læresteder i utlandet.

Fullført profesjonsutdanning gir mulighet til å søke om opptak i ph.d.-programmer i teologi, Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi og Mastergrad i klinisk sjelesorg.

Kvalifikasjonsbeskrivelser

KUNNSKAP
Lavere gradHøyere grad
Kandidaten…Kandidaten…
Bred og spesialisert fagteologisk kompetanse Har oversikt over teologi som fagfelt og kjennskap til de teologiske disipliners egenart, materiale, problemstillinger og metoder. Har god kunnskap om den enkelte disiplins egenart, materiale, historie, problemstillinger og metoder, med spesialisert innsikt i et avgrenset område; og har god evne til å integrere kunnskapen på tvers av fag og å relatere den til prestetjenestens kontekster.
Bred og spesialisert kompetanse om praksisfeltet Har gjennom bred innføring og begynnende disiplinstudium kunnskap om kristen tradisjon, om ulike kirkesamfunn og religioner, og om kirkens og religionens rolle i samtiden. Har gjennom videregående disiplinstudium, og tverrfaglig, hermeneutisk og kontekstuelt teologisk arbeid avansert kunnskap om Bibelen og kristen tradisjon og om kirkens og religionens rolle i samtiden.
Faglig utviklings-kompetanseHar kjennskap til hvordan en utvikler egen teologiske kompetanse. Har god evne til å utvikle egen teologiske faglighet, ved kontinuerlig faglig oppdatering og integrasjon av erfaring og teologi.

FERDIGHETER
Lavere gradHøyere grad
Anvende faglige verktøyKan utøve avgrensede deler av prestetjenesten under veiledning, herunder gudstjenestearbeid, forkynnelse og undervisning.Kan anvende bred teologisk kompetanse i en selvstendig og samhandlende praktisk prestetjeneste, der alle pastorale praksiser inngår: Pastoral ledelse, gudstjenestearbeid og ritualforvaltning, forkynnelse, sjelesorg og undervisning.
Teori og praksisKan reflektere teologisk over observert og utført praksisKan bruke teologisk teori i en faglig reflektert prestetjeneste
Faglig utøvelse og utviklingKan anvende sin faglige kompetanse i de ulike teologiske disipliner til avgrenset teologisk rådgivning.
Har grunnleggende ferdigheter i tolkning av bibeltekster og kunnskap om betydningen av den kristne kirkes tro, tradisjon og historie.
Kan anvende sin faglige kompetanse i selvstendig teologisk rådgivning.
Kan tolke bibeltekster og reflektere kirkens tro, tradisjon og historie inn i aktuelle kontekster.
Kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

SamhandlingKan i samarbeid med andre ta del i planlegging og gjennomføring av avgrensede deler av prestetjenesten.
Kan motta veiledning i rammen av studiet.
Kan lede et team i planlegging og gjennomføring av de ulike oppgaver som hører til prestetjenesten.
Kan gi og motta veiledning både på enkeltheter og helhet i prestetjenesten.
GENERELL KOMPETANSE
Lavere gradHøyere grad
Muntlig formidling Kjenner til prestetjenestens forankring i god forvaltning av kropp, pust og stemme, og har evne til muntlig formidling. Er bevisst prestetjenestens forankring i kropp, pust og stemme, har god evne til tilstedeværelse og muntlig formidling, og kan øve og videreutvikle dette.
Refleksjon over identitet Kan reflektere over forholdet mellom egen identitet, tro og profesjonsutøvelse. Kan utøve prestetjeneste med høy grad av refleksjon over forholdet mellom egen identitet, tro og profesjonsutøvelse.
Kritisk og konstruktiv aktør Kan reflektere over prestetjeneste som kritisk og konstruktiv i spennet mellom tradisjon og innovasjon. Kan utøve prestetjeneste med høy grad av bevissthet om egen rolle som kritisk og konstruktiv aktør i spennet mellom tradisjon og innovasjon.
Selvstendighet og samhandling Ha evne til selvstendig arbeid og deltakelse i teamarbeid. Kan utøve prestetjenesten ansvarlig, med høy grad av selvstendighet og med høy grad av involvering og samhandling, og med evne til å veksle mellom disse.
Formuleringsevne Har god skriftlig og muntlig formuleringsevne. Har meget god skriftlig og muntlig formuleringsevne.
ProfesjonsetikkHar kunnskap om etiske problemstillinger med tilknytning til prestetjenesten. Kan utøve prestetjeneste med høy grad av moralsk bevissthet, evner å analysere relevante profesjonsetiske problemstillinger.

Videre studier

Studenter som oppnår bachelor i teologi kan søke seg videre på master i teologi (med forskjellige studieretninger) eller profesjonsstudiet høyere grad, som avslutter med graden cand.theol.. Det sistnevnte kvalifiserer for prestetjeneste i Den norske kirke.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Emner er organisert på ulike måter, jf. emnekatalogen. Blant organiseringsformer er forelesninger, seminargrupper, skrivegrupper og individuell veiledning ved oppgaveskriving. Store deler av undervisningen og studiet er støttet av web-baserte læringsverktøy (Fronter). Fakultetet legger til rette infrastruktur for at studentene skal kunne danne kollokviegrupper og faglige interessegrupper.

Studentens grunnleggende arbeidsform vil fortsatt være egen lesing og skriving samt innsats i kollokviegrupper. I tillegg til forelesninger skal det dannes skrive- og seminargrupper hvor studenter har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning. På profesjonsstudiet i teologi benyttes PBL (problembasert læring) som verktøy.

Deltidsstudier/fjernstudier

Alle bachelor- og masterprogrammer ved MF er heltidsprogrammer. Det forventes at studenten er til stede i undervisningen og avlegger 30 studiepoeng per semester. Ved sykdom e.l kan det søkes om permisjon eller mindre progresjon i en periode. Profesjonsstudiene krever at studentene aktivt deltar i undervisning og praksis, og fjernstudier utelukkes for disse utdanningene.

Det er til en viss grad mulig å tilpasse studiet ved å velge langsommere progresjon og alternativ rekkefølge (ved innpassing osv.). Fakultetet kan ikke love fullt undervisningstilbud til studenter som foretar slike individuelle tilpassinger, og det er en generell regel ved fakultetet at man ikke kan avlegge eksamen i emner det ikke undervises i. Unntak kan etter søknad gjøres i særskilte tilfeller der det er nødvendig for studentens studieprogresjon. Ta kontakt med studieveileder for nærmere avklaring.

Etter søknad kan visse emner åpnes for kun skriftlig vurdering. Emnebeskrivelsen gir informasjon om hvilke emner som kan tas uten krav om tilstedeværelse.



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold enten i løpet av 4 eller 5 året, 7, 8, 9 eller 10 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av Teologigraden:
- Wartburg Seminary, USA
- Luther Seminary, USA
- VU Amsterdam, Nederland
- University of Tübingen og/eller Leipzig, Tyskland
- Stellenbosh University, Sør Afrika
- Luther Theological Seminary, Hong Kong
- Oxford University, Wycliffe Hall/St. Altades, UK


Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til fellesemnene, valgemnene eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Religion, kultur og samfunn

Generell informasjon

Kort intro til søkere

 

Religion er en viktig del av identiteten til mange mennesker, og i Norge har kristendommen hatt en særstilling. Ved å studere kristendom, religion og livssyn kan du fordype deg i en rekke viktige problemstillinger som har med menneskets liv i verden å gjøre.

Samfunnsfagene utforsker hvordan mennesker preges av ulike samfunn og hvordan samfunn endrer seg. Ved å studere samfunnsfag får du aktuell kunnskap om hvordan samfunnet er bygd opp og utvikler seg.

Både religion og samfunn påvirker hverandre, og ved å studere begge deler får du økt innsikt i begge. Med kunnskap om religion og kultur kan vi forstå hvordan et samfunn fungerer og hvilke verdier det bygger på. Samtidig formes også religion av samfunnet rundt seg, og samfunnsfagene tilbyr perspektiver på religion som utdyper forståelsen av religiøsitet, tradisjoner og verdisyn.

Studiet gir grunnlag for jobb i skole, kirke og samfunn for øvrig. Dersom du ønsker å fokusere mer på enten religionskomponenten eller samfunnskomponenten, kan du velge studieretning Kristendom/RLE eller studieretning Samfunnfag. Du kan også kombinere disse to i studieretningen Religion og samfunn. Det er mulig å få tilpasset studier fra andre institusjoner i bachelorgraden ved MF.

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 482

For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet).

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

3 års studium

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Mer om programmet

Faglig organisering

 Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess, og stimulere til læring og selvstendig faglig arbeid.

På årsstudiene i K-RLE, samfunnsfag og interkulturell kommunikasjon samt Exphil og Exfac er undervisningen organisert i forelesninger og seminarundervisning. Deltakelse i seminargruppe er obligatorisk for studenter som velger mappevurdering / faglig oppgave som eksamensform. Også andre studenter kan være med i seminargrupper, såfremt det er plass.

På fordypningsemnene i det tredje året av bachelorgraden er undervisningen organisert som forelesninger.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff og gi hverandre respons på oppgaveutkast m.m.

 

Mer om programmet

Graden består av 80 stp K/RLE-emner og/eller samfunnsfagsemner, 20 stp examen philosophicum og examen facultatum samt 80 stp som kan velges fritt blant emner på 1000- og 2000-nivå. 20 stp. av en emnegruppe må være på fordypningsnivå. Hvis emnene tas ved andre institusjoner enn MF, må studenten selv søke om å få disse innpasset. For å få bachelorgraden utstedt fra Det teologiske Menighetsfakultet er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved Det teologiske Menighetsfakultet.

 

Det er mulig å søke om overgang fra denne bachelorgraden til lektor- og adjunktprogrammet, Det er kun mulig å innpasse 60 stp. utenfor lektorprogrammet. Se programbeskrivelse for dette.Ved opptak til enkelte masterprogram er det satt opp spesielle krav til sammensetning av bachelorgraden. Ta kontakt med studieveileder og sjekk programbeskrivelsene for de enkelte program for nærmere informasjon.

 

I programmet arbeider studentene med K/RLE- og/eller samfunnsfagemner på grunnstudie- og fordypningsnivå (1000-nivå og 2000-nivå), enten i faste emnekombinasjoner eller som frittstående emner (se tabell).

Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet på 1000-nivå hovedsakelig organisert i tverrfaglige K/RLE- eller samfunnsfagemner. På 2000-nivå er studiet for en stor del organisert i temabaserte emner. De enkelte emner gir grunnleggende innføring i de kristendomsfaglige, religionsfaglige og/eller samfunnsfaglige fagområder.

Emner fra andre studiesteder kan også innpasses.

 

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til / grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til / god ferdighet i.

De fleste av emnene har også studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kompetansemålene nås.

For nærmere innhold i de enkelte emnene, samt når de undervises: se emnekatalogen.

 Alle studenter på programmet skal etablere en elektronisk utdanningsplan som bekreftes hvert semester.

Videre studier

Studiet inngår som opptaksgrunnlaget for flere masterprogram.

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, oppgaveskriving, gruppearbeid/faglige samtaler, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver, m.m. etter hvilken eksamensform studentene velger.

Det fremgår av emnebeskrivelsene hvilke mulige eksamensformer hvert emne har.

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000- og 2000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).


Studieretninger/Spesialiseringer

Kristendom/RLE

Tabellen viser eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Det er flere muligheter for kombinasjoner av emner. De ulike studieretningene er: 1. Kristendom/RLE med spesialsiering, 2. Religion og samfunn og 3. Samfunn. Tabellen leses nedenfra. Det tas forbehold om endringer. Emner fra andre institusjoner kan innpasses.

Studieretning Kristendom/RLE

6.sem.Valgemne/FordypningValgemne/FordypningValgemne/Fordypning
5.sem.Valgemne/FordypningValgemne/FordypningEX1020
Examen facultatum
(10 stp)
4.sem.Valgemne/FordypningValgemne/FordypningValgemne/Fordypning
3.sem.Kristendom/RLE 2000 nivå
30 stp
2.sem.K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
Eller
K1020+K1030
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Religion og samfunn

Tabellen viser eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Det er flere muligheter for kombinasjoner av emner. Tabellen leses nedenfra. Det tas forbehold om endringer. Emner fra andre institusjoner kan innpasses.

Studieretning religion og samfunn

6. semesterFordypning K-RLE 30 stp
5. semesterEX1020 eller EX1025
Examen Facultatum 10 stp
Fordypning samfunnsfag 20 stp
4. semesterSAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
3. semesterSAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
2. semesterK-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
Eller
K1020+K1030
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1. semesterK-RLE1110K K/RLE grunnstudier - høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
10 stp10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Samfunnsfag

Tabellen viser eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Det er flere muligheter for kombinasjoner av emner. Tabellen leses nedenfra. Det tas forbehold om endringer. Emner fra andre institusjoner kan innpasses.

Studieretning samfunnsfag

6.sem.SAM2150 (20 stp.) evt. SAM2560 (30 stp)
Bacheloroppgave
SAM2530
Misjon, internasjonal diakoni og bistand
(10 stp)
SAM2540
Development and International Aid
(10 stp)
5.sem.SAM2040
Demokrati, menneskerettigheter og religion
(10 stp)
SAM2030
Religion og samfunn II: Globale perspektiver
(10 stp)
EX1025
Examen facultatum, samfunnsfaglig variant
(10 stp)
4.sem.SAM2510
Interkulturell kommunikasjon II
(10 stp)
SAM2540
Development and International Aid
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
3.sem.SAM1515
Interkulturell kommunikasjon
(10 stp)
SAM1525
Interkulturell kommunikasjon - Studieopphold
(20 stp)
2.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng


Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold enten i løpet av 3 året, 5 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av bachelor i Religion, Kultur og Samfunn:
- UC, Berkeley, USA
- Stellenbosh University, Sør Afrika
- Durham University, UK
- Aarhus Universitet, Danmark
- University of Leuven, Belgia

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Religion, Society and Global Issues

Generell informasjon


Mer om programmet

Program

4.sem.Thesis
3.sem.Thesis
2.sem.MET5010 Qualitative
and Quantitative Methods
(10 stp)
Elective (10 stp)Elective (10 stp)
1.sem.SAM5110
Religion in the Public Sphere
(10 stp)
SAM5120
Religion, Culture and Global Issues
(10 stp)
SAM5130
Religion, Conflict and Reconciliation
(10 stp)
10 ECTS credits10 ECTS credits10 ECTS credits

Description of Qualifications – Master in Religion, Society and Global Issues

The Master’s program Religion, Society and Global Issues is a two-year academic course of study that aims at providing insights into various relationships between religion and society in an increasingly global and multicultural world.

The study program is based on courses in social sciences and religious studies. The candidate has insight into the different ways in which religion is shaped by various local and regional social conditions, and a good understanding of the relationship between religion, society and global issues. This will include questions related to religion and culture; religion, conflict and reconciliation; and religion in the public sphere.

Through the program, the candidate has a good background for positions within research and education, as well as within Norwegian and international institutions and organizations, where knowledge of religion in an international and global perspective is required.

The Master’s degree qualifies for further studies on the PhD level.

Description of Qualifications

KNOWLEDGE
Field/aspectThe candidate:
Academic qualification-has advanced knowledge of the role of religion in social cohesion and conflict in a globalized world
-has good knowledge of the role of religion in reconciliation processes
- has good knowledge of the role of religion in the public sphere
- has good knowledge of research methods and academic writing through a master’s thesis
Didactic qualification-knows how to present knowledge about the role of religion in different contexts
Academic width-has good knowledge about different academic perspectives on religion and society within ethics, sociology of religion, cultural anthropology, political theory, intercultural communication and science of religion
Competence of change-has ability to understand the need to revise traditional attitudes towards the role of religion in a rapidly changing, globalized society
Updating-has competence to acquire and make use of new knowledge of the field and to use it in different contexts
Religion in society-has enough relevant knowledge about the role of religion in society to be able to develop the understanding of this role in different sectors of society
SKILL
Field/aspectThe candidate:
Theory and practice-has developed skills which make it possible to work in the public and private sector at a national and/or international level, in aid organizations, international religious and/or secular organizations, and in various multicultural contexts
-is able to use theoretically founded knowledge in an active and flexible way in different work situations and to give good reasons for choice of actions in practical work challenges
-is able to work methodically and to discuss relevant experiences from practice in order to contribute to development of new theories and practices
Relevant tools-has good skills in implementing knowledge about religion and society in different contexts
-is able to give good reasons for choices in particular work challenges and to be a leader of specific projects
Planning and carrying out-is able to take part in planning and realization of specific work projects which requires knowledge about the role of religion in society
Academic reflection and development-is able to use one’s own academic competence and understands the need to develop this competence
-is able to reflect on one’s own and other peoples’ practices and to change direction through supervision
Acting together-understands the role of her/his specific competence in a work fellowship
-is able to work in team, to build networks and cooperate with different institutions
GENERAL COMPETENCE
Field/aspectThe candidate:
Professional ethics-has a good understanding of fundamental ethical challenges in the field of religion and society, especially in relation to issues about prevention/solution of conflicts
-is able to develop an independent critical reflection
-has a good understanding of the basic challenges in professional ethics
Communication-has ability to communicate academic knowledge in in different contexts
Innovative competence-is able to keep updated on relevant academic debates and to implement new knowledge in particular work processes


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



RLE (Religion, livssyn og etikk)

Generell informasjon

Kort intro til søkere

   RLE 1 og 2 er deltidstilbud over to semestre som kan kombineres med full jobb. Det blir gitt undervisning åtte lørdager i hvert semester.

Skole og samfunn trenger kompetanse

RLE-faget er et viktig fag i norsk skole, og det er viktig å ha oppdatert fagkunnskap. Siden 1997 har MF videreutdannet flere tusen lærere i KRL/RLE-faget. Lærere som har tatt videreutdanning i religions- og livssynsemner, forteller at det har gitt dem større trygghet i klasserommet og i samarbeidet med majoritets- og minoritetsforeldre.

August 2014 starter vi opp to nye studier som går parallelt: RLE 1 (RLE1010 og RLE1020) (15 + 15 stp) og RLE 2 (RLE1030 og RLE1040) (15 + 15 stp). Undervisningen finner sted på Det teologiske Menighetsfakultet på Majorstuen i Oslo. Tilbud til lærere og andre interesserte i full jobb. RLE 1 og 2- studiene er deltidstilbud over to semestre som kan kombineres med full jobb. Det blir gitt undervisning åtte lørdager i hvert semester. Det er ingen obligatoriske innleveringsoppgaver. MF bruker IKT-verktøyet Fronter som kontaktledd mellom fakultetet og den enkelte student.

Studiet er rettet mot lærere, men det er åpent for alle interesserte. RLE 1 og RLE 2 gir fag- og lønnskompetanse. RLE 1 gir en grunnleggende innføring i RLE-faget. RLE 2 er en påbygningsenhet i religions- og livssyns-faget.

Studiene skal utvide kunnskapene, gi faglig og didaktisk fordypning og styrke kvalifikasjonene for undervisning. Studiene er kompetansegivende. Hvert semesteremne gir 15 studiepoeng og kan tas som en selvstendig enhet.

Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse (for personer over 25 år).

Det vil være nyttig å ha RLE 1 som forstudium for RLE 2, eventuelt KRL/RLE i lærerutdanningen fra 1997 eller senere, men det er ikke et krav.

Datoer
Last ned brosjyre for å se undervisningsdatoer og program for studiene

Semesteravgift h-14: kr. 3500,-

Søknadsfrist: 15. juni.
Du søker om opptak via SøknadsWeb

Hvordan søke?

Opptak: Vilkår for opptak til deltidsstudier i RLE er:

Generell studiekompetanse, eventuelt realkompetanse for studenter over 25 år.

Studiet er åpent for alle som er kvalifisert for opptak. Emnet krever ingen forkunnskaper.

Med tanke på progresjonen i studiet kan det være en fordel å ta RLE 1 eller tilsvarende før RLE 2. Men det er ingen forutsetning. Studieplanene er utformet slik at en også kan ta RLE 2 først. Første del av RLE-studiet, RLE-deltid 1, gir en bred innføring, med særlig vekt på det som er nytt i skolefaget. RLE-deltid 2 skal utvide kunnskapene, gi en viss faglig og didaktisk fordypning, styrke kvalifikasjonene for undervisning og legge grunnlag for videre studium

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

Dette er etdeltidsstudium som gir 30 studiepoeng på 1 år.

To års studium gir 60 studiepoeng.


Mer om programmet

Faglig organisering

RLE1:

Følgende emner er organisert i disiplinbaserte delemner og inngår i studieprogrammet:

RLE1010 Religion, etikk og filosofi

Faglig og didaktisk innføring 3,0 stp

Andre religioner og livssyn 7,5 stp

Etikk og filosofi 4,5 stp

RLE1020 Bibelen og kristen livstolkning

Bibelen 6,0 stp

Kristendommens historie 6,0 stp

Kristen livstolkning i dag 3,0 stp

Utfyllende informasjon

- Oversikten gir ikke noe samlet bilde av hvordan fagdidaktikken er vektlagt. Grunnen til det er at stoff fra dette området er integrert i de andre delemnene. Det er også grunn til å understreke at det inngår etikk i flere av delemnene, ikke bare i delemnet Etikk og filosofi. Delemnet Kristen livstolkning i dag tar opp kristen etikk, og Religioner og livssyn tar opp etikken i ulike religioner og livssyn.

RLE2:

Følgende emner er organisert i disiplinbaserte delemner og inngår i studieprogrammet:

RLE1030 Bibelen, religion, livssyn og fagdidaktikk

Bibelen 6,0 stp

Religion og livssyn 4,5 stp

Fagdidaktikk 4,5 stp

RLE1040 Etikk, filosofi, religion og kristen livstolkning

Kristendommens historie 4,5 stp

Kristen livstolkning i dag 6,0 stp

Etikk og filosofi 4,5 stp

Oversikten gir ikke noe samlet bilde av hvordan fagdidaktikken er vektlagt. Grunnen til det er at stoff fra dette området er integrert i de andre delemnene. Det er også grunn til å understreke at det inngår etikk i flere av delemnene, ikke bare i delemnet Etikk og filosofi. Delemnet Kristen livstolkning i dag tar opp kristen etikk, og Religioner og livssyn tar opp etikken i ulike religioner og livssyn.

RLE 1

2.sem.RLE1020
Bibelen og kristen livstolkning
(15 stp)
1.sem.RLE1010
Religion, etikk og filosofi
(15 stp)
Semester15 studiepoeng

RLE2

2.sem.RLE1040
Etikk, filosofi, og kristen livstolkning
(15 stp)
1.sem.RLE1030
Bibelen, religion og religionspedagogikk
(15 stp)
Semester15 studiepoeng

Mer om programmet

Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet hovedsakelig organisert i RLE- emner som er disiplinbaserte. De enkelte emner gir grunnleggende innføring i de kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner samt i religionspedagogikk og didaktikk. Det er lagt vekt på at studenten gjennom grunnstudiene opparbeider seg kunnskap i disiplinene og slik eventuelt forbereder seg for videre studier innenfor RLE.

De enkelte emnene har et omfang på 15 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. (Se også Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

RLE1:

Studenten skal

- bli fortrolige med ideen bak skolefaget og med de faglige og didaktiske utfordringene i skolefaget

- bli bedre i stand til å legge faget til rette pedagogisk for elever med ulik bakgrunn i religion og livssyn, og til å formidle lærestoffet på en levende måte

- tilegne seg kunnskap om Bibelen og kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kunnskap om jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ulike livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kjennskap til etikk og filosofi, og bli fortrolige med det verdigrunnlaget som norsk skole bygger på

- utvikle forståelse, toleranse og respekt mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål, og øve opp evnen til dialog og til selvstendig og kritisk vurdering i spørsmål som gjelder religion, livssyn og etikk

- stimuleres til personlig vekst, til avklaring av egne tros- og livssynsspørsmål og til utvikling av yrkesetiske holdninger

RLE2:

Studenten skal:

- bli fortrolige med ideen bak skolefaget og med de faglige og didaktiske utfordringene i skolefaget

- bli bedre i stand til å legge faget til rette pedagogisk for elever med ulik bakgrunn i religion og livssyn, og til å formidle lærestoffet på en levende måte

- tilegne seg kunnskap om Bibelen og kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kunnskap om jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ulike livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kjennskap til etikk og filosofi, og bli fortrolige med det verdigrunnlaget som norsk skole bygger på


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering og arbeidsformer

Studiet er organisert som et deltidsstudium lagt til helger.

Arbeidsformene består i det vesentlige av fellesforelesninger og selvstudium, men kan også omfatte frivillig oppgaveskriving. Lærerne kan svare på faglige spørsmål via e-mail. Studentene har tilgang ved egen brukerkode (brukernavn og passord) til institusjonens internettbaserte undervisningsstøtte (ClassFronter). Studentene oppfordres til å danne egne kollokviegrupper

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet anbefaler: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala

Emnene har avsluttende vurdering med klausurprøve på 4 timer.

Det er mulig å søke om å få avlegge begge emnene i samme semester, og de tas da sammen i en felles klausurprøve (8 timer).

Evaluering er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. Studenten skal delta i evaluering av studietilbudene, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester (se studiekrav under de enkelte emnene).

Ved klausurprøve anvendes hjelpemidlene beskrevet i Vedlegg 05, Utdrag fra Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen Det teologiske Menighetsfakultet, Liste L.

Vurderingskriterier

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-nivå. (se Vedlegg 01 Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

Flere forhold knyttet til vurdering og eksamen

Forskrifter og regelverk

Forhold knyttet til eksamen og vurdering er regulert i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet. Studentene plikter å gjøre seg kjent med forskriften. Se Forskrifter og reglement for eksamen under Studier på våre hjemmesider.

Melding til eksamen, endring og annullering

Deltidstudentene er automatisk oppmeldt til semesterets eksamen ved betaling av semesteravgift. Studenter kan endre eksamenssemester eller trekke seg fra eksamen senest 2 uker før den aktuelle eksamensdato. Endring etter denne fristen vil gjelde som eksamensforsøk.

Tilrettelegging ved eksamen

Har en student fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan institusjonen etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/sykdommen/skade medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt. Ta kontakt med studieadministrasjonen dersom behovet oppstår.

Tid og sted for eksamen

Eksamen avholdes normalt i periodene 15. mai-15. juni/ 11. november-15. desember.

Ved semesterets begynnelse vil en oversikt over eksamensdatoer for ordinære eksamener foreligge. Oversikten vil normalt også trykkes i Semesterkatalogen og legges ut på hjemmesiden.

Sensur- og karakteropplysninger

Karakteren (A-F) settes på grunnlag av klausurprøven. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. Se Vedlegg 01: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå). Sensuren kunngjøres normalt på fakultetets hjemmeside. Karakterutskrift blir sendt i posten.

Begrunnelse og klage

Eksamenskandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Dersom det er en skriftlig prøve, må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, og maksimalt tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal normalt gis innen to uker etter at studenten har bedt om det, sensor bestemmer om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Begrunnelsen vil redegjøre for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentenes prestasjon.

Klage på karakterfastsetting og/eller klage på formelle feil ved eksamen/vurdering, behandles anonymt for den enkelte kandidat. Klage over karakterfastsetting må skje skriftlig. Dette må skje innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper klagefristen fra det tidspunkt som studenten har fått begrunnelse eller avgjørelse av klage. Klagen behandles av to nye sensorer, og kan gi en ny karakter som enten er den samme, bedre eller dårligere enn den opprinnelige. Studenten kan ikke påklage den nye karakteren



Studieretninger/Spesialiseringer

Semesteremne i RLE 1

Semesteremne i RLE 2


Studieopphold i utlandet



RLE/Religion og etikk

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Studiet gir fordypet innsikt på sentrale områder innen ulike fag- og forskningsfelt som er relevant for religions- og livssynsundervisning i grunnskole og videregående skole.

Studiet legger vekten på didaktiske og skolerettede problemstillinger. Selv om studiet primært er rettet mot RLE-faget i grunnskolen og Religion og etikk i den videregående skolen, har det overføringsverdi til fagdidaktiske problemstillinger og utfordringer i andre fag i skoleverket ¿ og til arbeid i kirken.

Studieløpet
Studiet er et deltidsstudium over tre år med undervisning på lørdager. Fagemnene utgjør 60 studiepoeng og tas normalt over to år. Deretter kommer avhandlingen, som skrives med veiledning av faglærer. Studiet kan kombineres med jobb.

Opptakskrav
For å bli opptatt til masterstudiet må studenten oppfylle følgende krav:
1. Yrkes- eller profesjonsutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng (3 år). Har man cand.mag.-grad eller en allmennlærerut- danning, kreves det ikke ex.phil. og ex.fac.

2. Utdanningen må ha en fordypning i emner eller emnegrupper i kristendom/RLE/religionsvitenskap på minst 60 studiepoeng. Fakultetet avgjør hvilke eksamener/emner som teller med i 60-poengsgruppen.

3. To års relevant yrkespraksis. Fakultetet avgjør hva som er relevant yrkespraksis.

Hvordan søke?

Opptak: Institusjonen har følgende rammebestemmelse og opptakskrav til studieprogrammet:

- Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minimum 180 studiepoeng, eller tilsvarende.

- En fordypning i emner eller emnegruppe i RLE/kristendomskunnskap/religionsvitenskap på minst 60 studiepoeng.

- 2 års relevant yrkespraksis. Institusjonen vurderer hva som er relevant yrkespraksis.

Fakultetet kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpet nevnt ovenfor.

 

Søknadsfrist

Søknadsfrist er 15. juni. Lokalt opptak via SøknadsWeb

 

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

Studieprogrammet Erfaringsbasert mastergrad i RLE / Religion og etikk har et omfang på 90 studiepoeng (3 år på deltid), inkludert et selvstendig arbeid på minimum 30 studiepoeng. Graden omtales som erfaringsbasert ifølge departementets forskrift om krav til mastergrad § 5 («Forskrift om krav til mastergrad» av 02.07.02 [2002-07-02-738]).

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir graden Erfaringsbasert master i RLE / Religion og etikk.

Mer om programmet

Faglig organisering

 Profilering av eget studium

Dette mastergradsprogrammet gir studentene noe anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje ved valg av tema for avhandling og ved valg av fordypningsemne.

Studentene kan etter søknad bytte ut enkelte emner med ekvivalerende emner avlagt ved Menighetsfakultetet eller ved andre institusjoner.

 

Innhold og progresjon

 

Programmet er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 5000- og 600-nivå og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling.

Følgende emner i mastergradsstudiet er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:

RP501 Didaktikk (10 stp)

RP502 Oppdragelse, kultur og pluralisme (10 stp)

RV502 Islam (10 stp)

BIB511 Bibelteologi (10 stp)

ST525 Filosofi og hermenutikk (5 stp)

MET508 Metodelære (5 stp)

AVH505 Masteravhandling (30 stp) med relevans for studieprogrammet.

 

I tillegg skal det velges ett valgfritt fordypningsemne (10 stp) fra 6000-nivå eller mulige emner på 5000-nivå tilhørende andre studieprogram.

 

Det ersatt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra til å nå kompetansemålene.

 
Progresjon
: Normert tid for programmet er tre år. Progresjonen i studiet er organisert slik at det undervises i tre emner hvert år. Det betyr at studentene får et slags «tre-semestersystem» i løpet av et studieår. Etter hvert emne er det avsluttende vurdering.  

 

 

Normert tid for programmet er tre år. Progresjonen i studiet er organisert slik at det undervises i tre emner hvert år. Det betyr at studentene får et slags «tre-semestersystem» i løpet av et studieår. Etter hvert emne er det avsluttende vurdering

Erfaringsbasert Master i RLE/Religion og etikk

3. årAVH505
(30 stp.)
2. årValgfritt fordypningsemne
(10 stp.)
BIB511
(10 stp.)
ST525
(5 stp.)
MET508
(5 stp.)
1. årRP501
Didaktikk
(10 stp.)
RP502
(10 stp.)
RV502
Islam
(10 stp.)

Kvalifikasjonsbeskrivelse

KUNNSKAP
Felt/aspekt:KANDIDATEN:
Faglig kvalifisering- har omfattende kunnskaper på sentrale områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning
- har kunnskap om forskningsmetoder og evne til selvstendig faglig skriving gjennom masteravhandlingen
Faglig bredde- kan vurdere ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver
Faglig endringskompetanse- har faglig kompetanse som er sterk nok til å forstå og tilpasse seg endringer i nye planer for skole, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokalt planarbeid
Skolens ressursperson på religion - er skolens ressursperson på religion/livssyn i undervisningen og på spørsmål som gjelder religion i skolesamfunnet
 
FERDIGHET
Felt/aspekt:KANDIDATEN:
Teori og praksis - kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringsarbeidet
- kan drøfte erfaringer fra praksis og bidra til utvikling av ny teori og nye planer
Beherske relevante faglige verktøy- har gode ferdigheter i å analysere ulike kulturelle/religiøse fenomen og uttrykk
- kan reflektere over religionspedagogisk arbeid i ulike kontekster og begrunne didaktiske valg
Planlegging, overblikk og gjennomføring- kan planlegge helhetlige undervisningsopplegg, der overordnede planer, formål, virkemiddel og verktøy og ønsket kompetanse, sees i sammenheng
 
GENERELL KOMPETANSE
Felt/aspekt:KANDIDATEN:
Fordypning og anvendelse- behersker fagområdet religion, livssyn og etikk, og kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder i skole og samfunn
Refleksjon og formidling- har evne til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid og skriftlig framstilling av fagstoffet
Nytenkning og innovasjon- kan holde seg oppdatert på faglige debatter og bidra til nytenkning

Mer om programmet

Det erfaringsbaserte studiet er primært rettet mot RLE-faget i grunnskolen og Religion og etikk i den videregående skolen. Studiet tar sikte på å bedre forståelsen for faglige, didaktiske og oppdragelsesteoretiske problemstillinger i grunnskolen og i den videregående skolen. Studiet er åpent for alle som er kvalifisert for opptak.

 

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Mastergradsstudiet har som overordnede mål

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning

- å stimulere til en faglig og fagdidaktisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, samfunn og kirke

- å gi et faglig grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Arbeidsformer og arbeidsformer

Arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, avhandlingsseminar og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Som ressursbøker til arbeidsmåter i studiet brukes:

Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Tove Pettersen: Skriv: fra idé til fagoppgave, Ad Notam Gyldendal, 2. opplag Oslo 2003.

 

Vurdering

Generelt

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E. Studenter som får F, har ikke bestått.

 

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

 

Mastergradsavhandling

For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Flere forhold knyttet til vurdering og eksamen

Forskrifter og regelverk

Forhold knyttet til eksamen og vurdering er regulert i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet. Studentene plikter å gjøre seg kjent med forskrift og reglement . Se Forskrifter og reglement for eksamen under Studier på våre hjemmesider.

Melding til eksamen, endring og annullering

Studenter kan endre eksamenssemester eller trekke seg fra eksamen senest 2 uker før den aktuelle eksamensdato. Endring etter denne fristen vil gjelde som eksamensforsøk.

Tilrettelegging ved eksamen

Studenter som trenger særskilt tilrettelegging ved eksamen, kan søke om dette på eget skjema. Se våre nettsider. Fristen i høstsemesteret er 1. september, og 1 februar for vårsemesteret.

Sensur- og karakteropplysninger

Det foreligger beskrivelse av karakterene for 5000-nivå (masternivå). Se hjemmeside Eksamen: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser. Sensuren kunngjøres normalt på fakultetets hjemmeside. Karakterutskrift for fullførte emner sendes i posten ved forespørsel.

Begrunnelse og klage

Eksamenskandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Dersom det er en skriftlig prøve, må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, og maksimalt tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal normalt gis innen to uker etter at studenten har bedt om det, sensor bestemmer om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Begrunnelsen vil redegjøre for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentenes prestasjon.

Klage på karakterfastsetting og/eller klage på formelle feil ved eksamen/vurdering, behandles anonymt for den enkelte kandidat. Klage over karakterfastsetting må skje skriftlig. Dette må skje innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper klagefristen fra det tidspunkt som studenten har fått begrunnelse eller avgjørelse av klage. Klagen behandles av to nye sensorer, og kan gi en ny karakter som enten er den samme, bedre eller dårligere enn den opprinnelige. Studenten kan ikke påklage den nye karakteren




Studieopphold i utlandet



RLE/Religion og etikk og samfunnsfag

Generell informasjon

Kort intro til søkere

LEKTORPROGRAMMET

Lektorprogrammet ved MF er en faglærerutdanning med vekt på RLE/religion og etikk og samfunnsfag.

Utdanningen er femårig og gir undervisningskompetanse i RLE/religion og etikk og samfunnsfag på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn og i videregående skole. Fordypningsdelen av programmet er knyttet primært til fagområdet RLE/religion og etikk. Praksiskomponenter inngår i fire av fem studieår.

Mål med utdanningen:

Lektorprogrammet utdanner faglærere for norsk skolevirkelighet, basert på gjeldende læreplan (K-06), læreplaner i RLE, religion og etikk og samfunnsfag, og de lover og formål som til enhver tid gjelder for opplæringen. Lærere utdannet ved Lektorprogrammet skal også inneha en faglig og pedagogisk kompetanse som gjør dem rustet til også å undervise om religion og samfunn på tvers av fag, og med høyde for framtidige endringer av skolens fagplaner.

Komponenter:

De to grunnleggende komponentene i lektorutdanningen er årsstudiene i kristendom/RLE og samfunnsfag (til sammen to år). I årsstudiet i kristendom/RLE inngår også examen philosophicum.

Årsstudiene suppleres med fordypningsemner på bachelor- og masternivå (tredje studieår), inkludert bacheloroppgave.

I fjerde studieår tar studentene den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). Studenter som avslutter studiet etter fullført fjerde år, har oppnådd adjunktkompetanse.

I det femte studieåret inngår fordypningsemner i RLE/religion og etikk, metodekurs og masteavhandling.

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak

Studiekode SO: 190 934

Opptaksgrunnlag er generell studiekompetanse med karakteren 3 eller bedre i norsk og matematikk. Søkere må dessuten ha 35 skolepoeng for å være kvalifisert til opptak. Søkere må fremlegge politiattest.

Søkere som har studert et annet relevant fag med omfang på inntil 60 studiepoeng på universitets-/høyskolenivå, kan bli innpasset i programmet. MF avgjør etter søknad hvilke fag som kan godkjennes. De praksiskomponentene man da mangler, kan tas i 9. semester.

Søkere med årsstudium i kristendom/RLE, samfunnsfag eller interkulturell kommunikasjon fra MF, kan innpasses i programmet. De praksiskomponentene man da mangler, kan tas i 9. semester.

For studenter som starter fra og med høsten 2014, er det et krav at man har praksiskomponenter i 4 av 5 år.

Ta kontakt med studieveileder angående innpassing av emner tatt ved MF eller andre institusjoner.

 

 

Antall plasser

30 studieplasser pr. kull

Antall semester varighet for programmet

10 semestre (5 år).
Det er mulig å avslutte etter 8 semestre (4 år) og få adjunktkompetanse.

Kvalifikasjon etter fullført program

 Mastergrad og PPU gir lektorkompetanse. Bachelorgrad og PPU gir adjunktskompetanse.


Mer om programmet

Faglig organisering

  Faglig organisering

For informasjon om organisering av de innledende årsstudiene i kristendom/RLE og samfunnsfag, se programbeskrivelser for disse.

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, profesjonssamlinger, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, observasjonspraksis, veiledet praksis, m.m. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast, osv.

Forelesningene skal gi studentene god kunnskap om vitenskapsfagene som ligger til grunn for skolefagene RLE/religion og etikk og samfunnsfag, og kunnskap om forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag.

Seminarundervisningen skal gi trening i å sammenholde vitenskapsfag og skolefag, god kunnskap om didaktiske forutsetninger og arbeidsmåter i skolefagene, og trening i å treffe reflekterte valg i egen undervisningspraksis.

Profesjonssamlingene skal gi kunnskap om læreryrket og norsk skole som ikke er fagspesifikk for RLE/religion og etikk og samfunnsfag.

Gjennom de obligatoriske praksiskomponentene (5¿10 dager per semester) utenom PPU, skal studentene besøke skoler, observere og selv prøve ut undervisningsopplegg. De skal trenes i å reflektere faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning. Observasjonspraksis i religionssamfunn og eventuelt også ulike etater som arbeider i forhold til ungdom, inngår.

Masteroppgaven i 10. semester (30 studiepoeng) skrives innenfor fagområdet RLE/religion og etikk. Arbeidet med oppgaven skjer under veiledning.

De ulike emnene har ulike vurderingsformer/eksamensformer. Disse tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke fagstoffet til å drøfte faglige og didaktiske problemstillinger. I de fleste emnene brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Studentene oppfordres til å gjøre seg kjent med kriteriene for de ulike karakterene.

Beskrivelse av programoppbygging

De to grunnleggende komponentene i utdanningen er årsstudiene i kristendom/RLE og samfunnsfag. I årsstudiet i kristendom/RLE inngår også examen philosophicum. Til sammen utgjør disse grunnstudiene fire semester.

Årsstudiene suppleres med fordypningsemner over to semestre, ett semester på bachelornivå der også bacheloroppgave (10 studiepoeng) inngår, og ett semester på masternivå. Det er valgfritt om man velger et religionsfaglig, samfunnsfaglig eller tverrfaglig tema for bacheloroppgaven.

I sjuende og åttende semester tar studentene den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). PPU gis i samarbeid med Høgskolen i Østfold, med MF som undervisningssted. Praksis utgjør 12 uker av det ettårige programmet. Kandidater som avslutter utdanningen etter fire år, får adjunktkompetanse.

I masterdelen inngår fordypningsemner i RLE/religion og etikk og metodekurs (9. semester) og masteavhandling (10. semester).

Programoppbygging for studenter høst 09- høst 11

10.sem.AVH5050
Avhandling
(30 stp)
9.sem.MET5010
Metode og veiledet prosjektbeskrivelse
(10 stp)
RL5080
Religion og livssyn i praksis
(10 stp)
RL5070
Hellige tekster
(10 stp)
8.sem.Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU) 30 stp.
7.sem.Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU) 30 stp.
6.sem.RL5040:
Østlig religiøsitet
Alternativ: Valgfritt 10 stp emne fra MFs portefølje
PED5610
Utdanning og Etikk: Filosofiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver
(10stp)
RL5060
Religion i medie- og samtidskultur
(10 stp)
Mulig med utveksling til utenlandske universitet
5.sem.RL2030
Islam
(10 stp)
RL2055
Filosofi i skolen
(10stp)
RL2050
Kristendom: Idehistorie og kulturmøte
(10stp)
Mulig med utveksling til utenlandske universitet
4.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
3.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst

Programoppbygging for studenter høst 12 - høst 13

10.sem.AVH5050
Avhandling Lektorprogram i RLE/ religion og etikk og samfunnsfag:
(30 stp)
9.sem.MET5010
Kvalitative og kvantitative metoder
(10 stp)
RL5055
Filosofi i skolen
(10stp)
RL5070
Hellige tekster: jødedom, kristendom, islam
(10 stp)
8.sem.PPU (30 stp)
7.sem.PPU (30 stp)
6.sem.RL5040
Østlig religiøsitet
(10 stp)
PED5610
Utdanning og etikk: Filosofiske og samfunns-vitenskapelige perspektiver
(10 stp)
RL5065
Samtidsreligion
(10 stp)
Mulighet for utveksling til utenlandsk universitet
5.sem.RL2030
Islam
(10 stp)
RL2050
Kristendom: Idéhistorie og kulturmøte
(10 stp)
RL2060 Bacheloroppgave
(10 stp)
Mulighet for utveksling til utenlandske universitet
4.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
3.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunns-faglige metoder
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120
K/RLE grunnstudier - vår
(20 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110
K/RLE grunnstudier - høst
(30 stp)

Programoppbygging for studenter høst 14

10.sem.AVH5050
Avhandling Lektorprogram i RLE/ religion og etikk og samfunnsfag:
(30 stp)
Praksiskomponeneter
(Med forbehold)
9.sem.MET5010
(10 stp)
RL5055
Filosofi i skolen
(10 stp)
RL5070
Hellige tekster: jødedom, kristendom, islam
(10 stp)
Eventuell gjenstående praksis
8.sem.PPU
(30 stp)
35 dager praksis i skole
7.sem.PPU
(30 stp)
30 dager praksis i skole
6.sem.RL5040
Østlig religiøsitet
(10 stp)
PED5610
Utdanning og etikk: Filosofiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver
(10 stp)
RL5065
Samtidsreligion
(10 stp)
PED1006
5 dager observasjonspraksis i religionssamfunn
Mulig med utveksling til utenlandske universitet
5.sem.RL2030
Islam
(10 stp)
RL2050
Kristendom: Idéhistorie og kulturmøte
(10 stp)
RL2060
Bacheloroppgave
(10 stp)
PED1005
5-10 dager praksis i skole
Mulig med utveksling til utenlandske universitet
4.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
PED1004
5 dager observasjonspraksis i ulike etater
3.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
PED1003
5 dager observasjonspraksis i ulike etater
2.sem.EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
K1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
RL1030
Religion og Kristendommens historie (10 stp.)
PED1002
5 dager observasjonspraksis i skole
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1020
Livssynskunnskap og religionspedagogikk
(10 stp)
PED1001
5 dager observasjonspraksis i skole

Kvalifikasjonsbeskrivelse

KUNNSKAPBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
(Vitenskaps)faglig kvalifisering- har bred kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn- har avansert kunnskap om religion som kulturelt og menneskelig fenomen, og om forholdet mellom religion og samfunn
Didaktisk kvalifisering- har bred kunnskap om hvordan didaktiske utfordringer påvirker fagformidling, og kan treffe hensiktsmessige valg for ulike klassetrinn og elever - har bred kunnskap om hvordan didaktiske vurderinger skaper det erfarte faget, og kan treffe velreflekterte valg for ulike klassetrinn og elever
Faglig bredde- er fortrolig med ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver - kan vurdere hensiktsmessigheten av ulike faglige og fagdidaktiske perspektiver og benytte seg av disse på en saksvarende måte
Faglig endringskompetanse- har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer av læreplan og fagplan- har faglig kompetanse som er sterk nok til å kunne tilpasse seg endringer i læreplanen, samt delta i endringer og tilrettelegging av lokale fagplaner
Ajourføring- kan oppdatere seg faglig og formidle nyervervet kunnskap til kollegaer- kan oppdatere seg faglig og aktivt vurdere hvilken kunnskap kollegaer og skolen/virksomheten bør videreutvikle
Religion i skolesamfunnet- har kunnskap om religioner og tradisjoner, og kan bruke kunnskapen i arbeid med elevgruppers sosiale kompetanse, etiske problemstillinger i skolesamfunnet og i skole-hjem-samarbeid- er skolens religionsekspert, og kan bruke religionskunnskap i utvikling av elevgruppers sosiale kompetanse, i møte med etiske problemstillinger i skolesamfunnet, samt bistå skoleledelsen i flerkulturelt skole-hjem samarbeid
FERDIGHETBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
Teori og praksis- kan sammenholde teori og praksis på en hensiktsmessig måte i læringssituasjoner- kan bruke teoretisk fundert kunnskap aktivt og fleksibelt i læringssituasjoner, og gjøre velbegrunnede handlingsvalg i pågående undervisningsprosesser
Kommunikasjon og formidling i klasserommet- kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler - kommuniserer godt med elever i plenumsinstruksjon, i veiledningssituasjoner og i individuelle samtaler
Læringsledelse- kan lede elevers læringsarbeid på en god måte- kan lede elevers læringsarbeid på en god måte
Planlegging, overblikk og gjennomføring- kan planlegge helhetlige undervisningsopplegg der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng - kan planlegge, veilede andre i planleggingen av, helhetlige undervisningsopplegg, der formål, virkemiddel og verktøy, samt ønsket kompetanse sees i sammenheng
Samhandling - kan arbeide i team med andre lærere, samhandle med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og forstår sin rolle i samhandling med foresatte - kan arbeide i lærerteam, samhandle og initiere samarbeid med faginstanser utenfor skolen (eks. PPT), og bidra aktivt inn i et godt hjem-skole samarbeid
Refleksjon, respons og veiledning- kan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, gi andre relevant tilbakemeldinger, la seg veilede, og justere egen kurs i samråd med lærerteam eller ledelsekan reflektere over egen og andres faglig utøvelse, la seg veilede, endre egen kurs, og gjennom respons bidra til at å skape en endringsprosess hos andre
GENERELL KOMPETANSEBACHELORMASTER
AspektKandidaten…Kandidaten…
Undervisningsledelse- er kjent med kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, og er i ferd med å utvikle en plattform for egen praksis- har kunnskap om kriterier for god klasse- og undervisningsledelse, har erfart praktiske utfordringer i klasserommet, er i ferd med å utvikle en plattform egen praksis, og er i stand til å reflektere over denne
Profesjonsetikk- har innsikt i og tar høyde for grunnleggende yrkesetiske problemstillinger og forstår lærerens forbildefunksjon- har innsikt i og kan aktivt søke løsninger på yrkesetiske problemstillinger, og forstår lærerens forbildefunksjon
Nytenkning - kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser i fagene- kan generere ny kunnskap, aktivt oppsøke kompetansemiljøer, og holde seg oppdatert på faglige nyvinninger

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

  Mål for Lektorprogrammet er

- å gi fagkunnskap om religion og samfunn på spesialisert nivå

- å utdanne lærere som er spesialister i fagene RLE / religion og etikk, og som også kan undervise om religion som perspektiv på tvers av fag

- å sikre profesjonell praksis i skolen

- å utdanne lærere som kan undervise i tråd med skolens læreplaner (læreplaner, generell del og formålsparagrafen)

- å stimulere til å tenke faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning om religion, kultur, samfunn og verdier

- å utdanne lærere som kan delta aktivt i skolens dannende virksomhet

- å øve opp evnen til å tenke kritisk rundt egen undervisning og den faglige konteksten man er del av

- å utdanne lærere som kan møte framtidige endringer i fagplaner og pedagogisk praksis

- å stimulere til refleksjon over etiske og verdimessige utfordringer ved det å drive undervisning og være lærer

Karrieremuligheter

 Lektorprogrammets primære siktemål er å utdanne lærere til undervisning på grunnskolens mellomtrinn/ungdomstrinn og i videregående skole. Kandidatene vil også kunne være aktuelle for andre yrker og funksjoner i skolesektoren, og i øvrige samfunnssektorer der kunnskap om forholdet mellom religion, skole og samfunn er viktig.



Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Lektorstudenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til det tredje året, i enten 5. eller 6. semester. Studieoppholdet kan knyttes til fordypningsemnene og/eller arbeidet med bacheloroppgaven.

MFs samarbeidsavtaler gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden. For lektorstudenter anbefaler vi følgende studiested:
- Aarhus University, Danmark

Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra. For informasjon om søknadsprosess og praktisk tilrettelegging, se MFs nettsider om Studier i utlandet.



Samfunnsfag

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Samfunnsfag er en fellesbetegnelse for fag som sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, samfunnsgeografi og samfunnsøkonomi. Fra ulike faglige ståsteder analyserer samfunnsfagene aktuelle utviklingstrekk i samfunnet. De viser hvordan overordnede utviklingstrekk som globalisering, migrasjon og politikk påvirker hjemlige forhold og er med på å forme våre liv. Samfunnsfagene tufter sine innsikter på faglige/teoretiske utgangspunkt som belyses gjennom empirisk forskning. Religiøsitet, tilhørighet og verdisyn både påvirker og påvirkes av verden rundt oss.

Hensikten med dette studiet er å presentere aktuell kunnskap om samfunn og samfunnsutvikling, slik vi finner den i de ulike samfunnsfagene.

I studieemnene og undervisningen legges det vekt på å få vise hvordan allmenne utviklingstrekk påvirker religiøse, kulturelle og verdimessige sider ved samfunnet. I dette studiet vil du lære mer om:

- Samfunnsfaglig teori og metode

- Det flerkulturelle Norge

- Religion og samfunn

- Velferdsstat og medborgerskap

- Internasjonal politikk

Studiet kan inngå i programmet Bachelor i religion, kultur og samfunn, som har tre ulike studieretninger. Du kan også bygge videre med mastergraden Religion, Society and Global Issues.

Som en del av en lærerutdanning gir studiet undervisningskompetanse i samfunnsfag i skolen. Du kan også søke deg jobb innen kirke, organisasjonsliv og offentlig forvaltning.

Hvordan søke?

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Søknadsfrist er 15. april for studiestart om høsten. Søknad gjennom Samordna Opptak (www.samordnaopptak.no)

Antall plasser

Det er 60 studieplasser på Årsstudium i samfunnsfag.

Antall semester varighet for programmet

Studiet er 1-årig (60 studiepoeng)

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Mer om programmet

Faglig organisering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund, og gjennom hele studiet, får en aktiv læringsprosess.

 Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Studentene melder seg på seminargrupper når de melder seg opp til de enkelte emnene i Studentweb.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast eller lignende.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver m.m.

 Vurdering og karakterskala

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Beskrivelse av programoppbygging

Årsstudium i samfunnsfag har et omfang på 60 studiepoeng (stp).

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogrammer, studieplaner, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se forskrift 02.11.2005 nr. 1367 om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet).

Programoppbygning

2.sem.SAM1040
Demokrati og velferdsstat
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1070
Religion og samfunn: Norge i dag
(10 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Årsstudium i samfunnsfag gir en bred innføring i samfunnsfagene og samfunnsfaglige tenkemåter, med vekt på perspektiver og metodiske tilnærminger knyttet til sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Det vektlegges at studentene skal få en grundig innføring i både klassisk og nyere samfunnsfaglig teori, samt at de får god kjennskap til både kvantitative og kvalitative metoder.

Det legges videre vekt på at ulike teoretiske perspektiver anvendes på aktuelle problemstillinger og samfunnsforhold. Kultur, etikk og religionens sosiale forankring vil bli drøftet. I denne sammenhengen vil studentene få innblikk i både teoretiske perspektiver og relevante empiriske studier.

Studiet vil gi en innføring i politiske og sosiale prosesser både i Norge og internasjonalt. Det blir lagt vekt på å skape en forståelse av hvordan og hvorfor globalisering og internasjonal migrasjon oppstår, og hvordan slike prosesser virker inn på det norske samfunnet. Tilsvarende vil forholdet mellom politiske prosesser i Norge og norsk utenrikspolitikk bli belyst. I dette inngår en drøfting av velferdsstaten og forutsetninger for deltakelse og medborgerskap i det norske samfunnet, samt ulike subkulturer og livsløp.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal gi:

- god kunnskap i samfunnsvitenskapelig teori og metode

- god kunnskap om politiske prosesser og samfunnsforhold i Norge

- god kunnskap om internasjonal politikk, globalisering og migrasjon

- god kunnskap om spørsmål knyttet til religion, etikk og kultur i et samfunnsfaglig perspektiv

- kompetanse til å anvende samfunnsvitenskapelige teorier i tolkningen av aktuelle utviklingstrekk i samfunnet

Videre studier

Studiet kan inngå som en del av institusjonens Bachelorgrad i kultur og samfunn, og kan inngå som opptaksgrunnlag for flere masterprogrammer.

Karrieremuligheter

Studiet gir fagkompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskole og videregående skole. Sammen med andre skolefag og praktisk-pedagogisk utdanning, gir studiet mulighet for tilsetting i skoleverket. Kompetanse i samfunnsfag etterspørres både i privat og offentlig forvaltning. I dagens kompliserte samfunn vil denne samfunnsfagskompetanse være viktig innen media og journalistikk, nasjonalt og internasjonalt hjelpearbeid, freds- og utviklingsarbeid og politisk, kulturell og verdibasert virksomhet.

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

- Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen.



Studieopphold i utlandet



Teologi

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Master i Teologi er et toårig studium som fokuserer på ulike teologiske fag. Med flere ulike studieretninger har du en unik mulighet til å profilere utdannelsen mot dine fag- og yrkesinteresser. Spesialiseringen skjer ved valg av fordypningsemner og valg av tema for avhandlingen. Felles for alle retninger er avhandling og metodelære. I studiet går du inn i grunnleggende fagdebatter, og får stødig innsikt i sentrale religiøse tema, og med den spesialiseringen et masterstudium er, får du faglig trygghet og skarpe perspektiver på eget ståsted i en verden med et mangfold av oppfatninger. Målet med mastergradsstudiet i teologi er å gi en solid utdannelse innenfor kristendom og teologi og gi et godt grunnlag for arbeid innenfor bistandsarbeid, organisasjon, skole og institusjon, samt videre studier på doktorgradsnivå.

Hvordan søke?

Søknadsfrist:

1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak gjennom SøknadsWeb.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Omfang og innhold: Mastergraden i teologi har et omfang på 120 studiepoeng (2 år), inkludert et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng (Forskrift om krav til mastergrad § 4 og § 6 [200-07-02-738]).

Kvalifikasjon etter fullført program

Master i teologi/Master of Theology

Mer om programmet

Faglig organisering

Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet Master i teologi

Følgende rammekrav stilles for å oppnå graden Master i teologi (med angitt studieretning) ved Det teologiske Menighetsfakultet:

- studiet består av totalt 120 studiepoeng med teologiske fag.

- minst to av teologiens fem hoveddisipliner må studeres på 5000-nivå

- det forutsettes at språkferdigheter fra bachelorgrad anvendes i studier på 5000-nivå innenfor graden

- i løpet av studiet skriver studenten et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteravhandling) under veiledning. Arbeidets omfang er 60 studiepoeng. Etter søknad kan avhandlingens omfang reduseres til 30 studiepoeng (liten avhandling).

For å oppnå graden med en spesifisert studieretning, må minst 30 poeng i graden totalt være avlagt innenfor den studieretningen man spesialiserer seg innenfor. I tillegg vil normalt masteroppgaven orientere seg i samme retning.

Innpasning i studiet gis der studenten kan dokumentere å ha gjennomført tilsvarende studier ved andre læresteder. Likevel kreves det at man avlegger eksamen for minst 60 studiepoeng (inklusive avhandling) av sin toårige mastergrad ved fakultetet. Normalt kreves det at avhandlingen leveres ved fakultetet. Studenter i enkelte studieretninger kan etter faglig begrunnet søknad skrive sin avhandling ved en samarbeidende utdanningsinstitusjon. I slike tilfeller teller avhandlingen ikke som studiepoeng avlagt ved Det teologiske Menighetsfakultet. Fakultetet kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsene.

Mer om programmet

Generelt om strukturen: Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 5000-nivå og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling). Som en hovedregel kan emner byttes ut med emner på samme nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 60 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap og god kunnskap om. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. ¿ Felles om organisering, arbeidsformer og vurdering¿ under).

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Overordnede mål og studieretning:

Mastergradsstudiet i teologi har som overordnede mål

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for teologien

- å stimulere til en faglig helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å legge grunnlag for videre forskning

- å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, kirke og samfunn

- å gi bedre grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig

 

Studieprogrammet for graden master i teologi tar sikte på gi studentene, med støtte i forskningsbasert undervisning, et solid grunnlag til å kunne på egen hånd søke og håndtere store mengder informasjon, samt legge grunnlaget for videre studier på doktorgradsnivå.

Programmet har for tiden følgende studieretninger: Det gamle testamente, Det nye testamente, Kirkehistorie, Systematisk teologi og Åpen studieretning.

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se Reglement for gradsstudier ved Det teologiske Menighetsfakultet, vedtatt 8. september 2003).

 


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

 Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Skrivegruppene består av 3-5 studenter som møtes fysisk eller elektronisk. Disse gruppene skal først og fremst være et sted for å skrive og gi respons på oppgaver. Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende emner i studiet. Disse gruppene ledes av én eller flere lærere. Seminargruppene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminargrupper, fysisk eller elektronisk. Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med mastergradsavhandlingen. Alle studenter som skriver mastergradsavhandling, skal ha avtale med en veileder.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2010.

Vurdering

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Se Nivåspesifikke karakterbeskrivelser under MF-Student/Eksamen.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Mastergradsavhandling

For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Krav til opptak

Opptak til Master i Teologi bygger på følgende:

- Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng

- Utdanningen på lavere grads nivå skal ha 160 studiepoeng innenfor teologiske fag eller andre relevante fag. Karaktergjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre (jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet),

- Minst 20 av disse studiepoengene må være på fordypningsnivå,

- Examen philosophicum og Examen facultatum eller tilsvarende. Fakultetet kan i spesielle tilfeller gi opptak mot at utdanningsløpet som helhet gir tilsvarende kompetanse.

- For de ulike studieretningene gjelder følgende tilleggskrav:

I Det gamle testamente kreves dokumenterte forkunnskaper i bibelhebraisk

I Det nye testamente kreves dokumenterte forkunnskaper i nytestamentlig gresk (Koiné)

Søknadsfrist:

1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak med eget søknadsskjema eller SøknadsWeb.


Studieretninger/Spesialiseringer

Det gamle testamente

Not available in English

Studieretning Det gamle testamente

4.sem.
3.sem.AVH5010
(60 ects)

2.sem.TEOL5120
Det gamle testamente: Skriftene og valgfri fordypning:
(10 stp)
Elective
MET5910
Metode: tekster og historie (GT, NT, KH)
(10 stp)
1.sem.TEOL5110
Det gamle testamente: Loven/de historiske bøker og gammeltestamentlig teologi
(10 stp)
ElectiveK5410
Systematisk teologi
(10 stp)

Det nye testamente

Not available in English

Studieretning Det nye testamentet

4.sem.
3.sem.AVH5010
(60 ects)

2.sem.TEOL5220
1. Korinterbrev, Johannes' åpenbaring og valgfri fordypning
(10 stp)
NT - ElectiveMET5910
Metode: tekster og historie (GT, NT, KH)
(10 stp)
1.sem.TEOL5210
Det nye testamente: Den historiske Jesus og de synoptiske evangeliene
(10 stp)
ElectiveK5410
Systematisk teologi
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Kirkehistorie

Not available in English

Studieretning Kirkehistorie

4.sem.
3.sem.AVH5010
(60 stp)

2.sem.TEOL5320
Nyere norsk kirkehistorie og valgfri fordypning
(10 stp)
Church History Elective
(10 stp)
MET5910
Metode: tekster og historie (GT, NT, KH)
(10 stp)
1.sem.TEOL5310
Kirkehistorie 1: Teologi- og dogmehistorie
(10 stp)
Elective
(10 stp)
K5410 or NT513
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Systematisk teologi

Not available in English

Studieretning Systematisk teologi

4.sem.
3.sem.AVH5010
(60 ects)

2.sem.TEOL5420
Etikk og religionsfilosofi
(10 stp)
ST - ElectiveMET5920
Metode: praktiske og systematiske disipliner
(10 stp)
1.sem.TEOL5410
Dogmatikk og grunnlagsspørsmål i systematisk teologi
(10 stp)
ElectiveNT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Theology, Mission and Society

Available in English

Theology, Mission and Society

4.sem.
3.sem.AVH5010
(60 ects)

2.sem.Methodology
MET5910, MET5920 or MET5010
MV601 or ElectiveElective
1.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
K5410
Systematisk teologi
(10 stp)
TEOL5610
or
TEOL5315

Åpen studieretning


Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 1 året, 1 eller 2 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av master i Teologi:
- Wartburg Seminary, USA
- Luther Seminary, USA
- VU Amsterdam, Nederland
- Univesity of Tübingen
- University of Leipzig, Tyskland
- Stellenbosh University, Sør Afrika

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Teologi

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Vil du studere teologi? Gjennom en bachelor i teologi kan du enten fordype deg i hele spekteret av teologiske fag, eller spesialisere deg mer inn mot enkelte fagområder. Flere emner gir deg også mulighet til å studere teologi i rammen av ulike kirkelige tradisjoner (teologi innenfor en luthersk, katolsk, pentekostal,metodistisk eller salvasjonistisk tradisjon).

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 936

For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

20

Antall semester varighet for programmet

Bachelor i kultur- og samfunnsfag har et omfang på180 studiepoeng (3 år).

Kvalifikasjon etter fullført program

Bachelor i teologi

Mer om programmet

Faglig organisering

Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 1000- og 2000-nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 10-20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap/innsikt i. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i.

De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles underveis i semesteret for at studentene skal kunne gå opp til eksamen / få avsluttende vurdering.

 

Graden bachelor i teologi består av:

- 80 stp Kristendom/RLE, av disse skal minst 30 stp være på fordypningsnivå (2000-nivå),

- 20 stp examen philosophicum/examen facultatum,

- 20 stp i minst ett av teologiens grunnspråk (hebraisk eller gresk), som forutsettes anvendt i minst ett 10 stp-emne der språket er forkunnskapskrav, f.eks TEOL2210 Innføring i NT (som har gresk som forkunnskapskrav).

De øvrige studiepoengene kan velges fritt av emner på 1000- og 2000-nivå innenfor fagkretsene teologi eller kristendom/RLE.

 

Bortsett fra studieretningen bachelor i pentekostal teologi har programmet ingen fastlagte studieretninger. Det er opp til den enkelte å planlegge oppbygning av graden med tanke på opptak til videre studier eller ønsket jobbkompetanse.

Eksempel på hvordan graden kan bygges opp (figuren leses nedenfra):

Programoppbygging

6.sem.TEOL2100
Ikke-grunnspråklig innføring i arbeidet med Det gamle testamente
(10 stp)
TEOL2950
Bacheloroppgave i teologi
(20 stp)
5.sem.TEOL2610
Misjon - Kirken i bevegelse
(10 stp)
Valgfritt teologisk eller kristendomsfaglig emne på 1000/2000-nivåTEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
4.sem.K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
K2020
Luthersk reformasjon og bekjennelse
(10 stp)
TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
3.sem.TEOL1510
Innføring i prestetjeneste og praktisk teologi
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
2.sem.EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
K-RLE1120 K/RLE grunnstudier - vår
eller

K1020 (10 stp)+K1030 (10 stp)
1.sem.K-RLE1110 K/RLE grunnstudier - høst
eller

K1010 (10 stp)+RL1010 (10 stp)+RL1020 (10 stp)
Semester10 stp10 stp10 stp

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal

- gi grunnlag for faglig og didaktisk god undervisning

- stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen

- stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og til en integrert faglig helhetsforståelse

- gi grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi

Videre studier

Studieprogrammet gir grunnlag for videre studier i teologi og kristendomskunnskap på Masternivå.

Med en bachelor i teologi er veien videre ganske åpen. Du kan selvsagt ta en master i teologi, eller du kan gå over til profesjonsstudiet. Du er da på vei mot målet, dersom det skulle vise seg å være presteyrket du sikter mot.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Undervisningen gis i fellesforelesninger og i seminargrupper. Det første året følger studentene samme opplegg som studenter på grunnstudier/årsstudiet i kristendom/RLE, se dette studieprogrammet for nærmere informasjon. Noe av undervisningen på 3.-6. semester vil være felles med undervisning på profesjonsstudiet i teologi.

Studenter anbefales å danne arbeidsgrupper/kollokviegrupper.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene vil veksle mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver, m.m. Merk at arbeidsformene på noen emner vil variere etter hvilken eksamensform/vurderingsform studentene velger.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilken eksamensform/vurderingsformer emnet har.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått eksamen. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000- og 2000-nivå (se nivåspesifikke karakterbeskrivelser under "MF Student" og "Eksamen"). Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Praktisk-teologiske emner vurderes med "bestått"/"Ikke bestått".


Studieretninger/Spesialiseringer

Pentekostale studier

Pentekostale studier

6.sem.K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
TEOL2100
Ikke-grunnspråklig innføring i arbeidet med Det gamle testamente
(10 stp)
TEOL2550
Forkynnelse og gudstjenesteliv med (pentekostal) menighetspraksis
5.sem.RL1020
Livssynskunnskap og religionspedagogikk
(10 stp)
TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
TEOL1550
Innføring i (pentekostal) praktisk teologi
4.sem.TEOL2630
Økumenikk: grunnlagsspørsmål og arbeidsformer
(10 stp)
TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
K1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
3.sem.TEOL2450
Kristen initiasjon: Troen, dåpen og Ånden
(10 stp)
TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
2.sem.TEOL1451
Pentekostal teologi og spiritualitet
(10 stp)
K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.TEOL1450
Pentekostal tro i historisk og aktuelt perspektiv
(10 stp)
K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng


Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold enten i løpet av 2 eller 3 året, 3, 4, 5 eller 6 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av bachelor i Teologi:
- University of Tübingen, Tyskland
- University of Leipzig, Tyskland
- University of Durham, UK
- University of Aarhus, Danmark

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.



Trosopplæring for Den norske kirke

Generell informasjon


Mer om programmet


Undervisning og gjennomføring



Studieopphold i utlandet



Ungdom, kultur og tro

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Utdannelsen gir også faglig kompetanse til å være ungdomsleder i andre sammenhenger, som kulturarbeider i en kommune eller miljøarbeider på ungdomsinstitusjoner.

I hele studiet legges det vekt på å utvikle ungdomslederens faglige identitet og selvforståelse. Dette gjøres i et kontinuerlig arbeid mellom teori og praksis, hvor studenten lærer å reflektere rundt egen praksis. Praksisdelen er en sentral og integrert del av studiet som går gjennom fire semestre. Studentene blir utplassert i en menighet, fortrinnsvis i et team med andre studenter, og det blir gitt veiledning. Det forventes at studentene tar aktivt del i de oppgavene de blir tildelt på praksisstedet.

Å være ungdomsleder i menighetsarbeid krever variert kompetanse. Det undervises derfor i:

- Ledelse og medarbeiderskap

- Frivillighet

- Menighetspedagogikk

- Gudstjenesteliv

- Sjelesorg

- Ungdomsdiakoni

- Bibelfag og livstolkning

- Religions- og livssynskunnskap

- Kulturanalyse

- Kirkekunnskap studieretninger

- Ungdomsledelse

- Menighetspedagogikk

- Teologi

Veien videre:
Bachelorstudiet gir grunnlag for videre masterstudier i kristendomskunnskap, diakoni, kirkelig undervisning og teologistudiet.

Kontakt: skole@mf

Hvordan søke?

Innen 15. april. Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 927

 

Opptak: For å bli tatt opp på studieprogrammet må man ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering. Søkere må fremlegge politiattest.

 

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

25

Antall semester varighet for programmet

Omfang: Bachelorgraden i ungdom, kultur og tro har et omfang på 180 studiepoeng (3 år).

Studieprogrammet baserer seg på "Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet".

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag med spesialisering i Ungdom, kultur og tro.

Mer om programmet

Faglig organisering

Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 1000- og 2000-nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 10-20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger og ferdigheter i utøvelse av ungdomsarbeid. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende, med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen / få avsluttende vurdering.

For egnethetsvurdering, se utfyllende innholdskrav og studieprogresjon under.

I studieprogrammet inngår 90 sp K-RLE, 20 studiepoeng examen philosophicum og facultatum, og 50 studiepoeng praktisk teologi.

Grunnstudienivå (1000-nivå)

Følgende emner på grunnstudienivå inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):


K1010
Bibelfag (10 stp)

K1020 Bibelfag og kristendommens historiek (10 stp)
K1030 Kristen livstolkning i dag (10 stp)

RL1010 Religionsvitenskap (10 stp)

RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk (10 stp)

EX1010 Examen philosophicum (10 stp)

EX1020 Examen facultatum (10 stp)

TEOL1540 Innføring i praktisk teologi med praksis (10 stp)

TEOL1640 Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid (10 stp)

SAM1030 Ungdomskultur (10 stp)

Fordypningsnivå (2000-nivå)

Følgende emner inngår i studieprogrammet på fordypningsnivå og er kjerneemner:

TEOL2540 Forkynnelse og gudstjenesteliv m/ praksis (10 stp)

TEOL2542 Ungdomsdiakoni og sjelesorg m/ praksis (10 stp)

Studieprogrammets struktur

Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under:

Beskrivelse av programoppbygging

?

Studieretning Teologi

6.sem.TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
TEOL1120
Hebraiske tekstar
(10 stp)
TEOL2110
Innføring i arbeidet med Det gamle testamente og profetlitteratur
(10 stp)
5.sem.TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
TEOL1110
Bibelhebraiske grunnelementer
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Innføring i praktisk teologi med praksis
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 Årsstudiet i kristendom/RLE vår
Eller
K1020+K1030
TEOL1640
Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 Årsstudiet i kristendom/RLE høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Studieretning Menighetspedagogikk

6.sem.PED5530
Kirkebyggets teologi og læring
PED5511 (10stp)PED5520 (10 stp)
5.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
PED2010
Barn og unge i trosopplæringen
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Innføring i praktisk teologi med praksis
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 Årsstudiet i kristendom/RLE vår
Eller
K1020+K1030
TEOL1640
Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 Årsstudiet i kristendom/RLE høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Studieretning Ungdomsledelse

6.sem.Valgfritt emneTEOL2544
Bacheloroppgave med praksisavslutning
(10 stp)
PED2520
Kirken som lærende fellesskap
(10 stp)
5.sem.TEOL2541
Ledelse og medarbeiderskap
(10 stp)
PED2010
Barn og unge i trosopplæringen
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.TEOL2740
Kulturanalyse: Teologi og populærkultur
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Innføring i praktisk teologi med praksis
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 Årsstudiet i kristendom/RLE vår
Eller
K1020+K1030
TEOL1640
Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 Årsstudiet i kristendom/RLE høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 Studiepoeng10 Studiepoeng10 Studiepoeng

Studieretning Teologi variant

6.sem.TEOL1120
Hebraiske tekstar
(10 stp)
K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
TEOL2110
Innføring i arbeidet med Det gamle testamente og profetlitteratur
(10 stp)
5.sem.TEOL1110
Bibelhebraiske grunnelementer
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Innføring i praktisk teologi med praksis
(10 stp)
2.sem.K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
K1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
TEOL1640
Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1020
Livssynskunnskap og religionspedagogikk
(10 stp)

Mer om programmet

Utfyllende innholdskrav og studieprogresjon

Figuren leses fra bunnen av.Det skraverte feltet til høyre er praksis (som er en integrert del av emnene hvor det er angitt).Det vil i løpet av praksisperioden, og fortrinnsvis i 2. semester i tilknytning til praksisen i TEOL1740, bli foretatt en egnethetsvurdering av studentene.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal

- gi et faglig grunnlag for tjeneste som ungdomsleder i menighet og organisasjon

- utvikle studentens evne til å reflektere teologisk over praksis

- gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- gi kunnskap om andre religioner og livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

gi studenten faglig basis for videre studier innen teologi, diakoni, kateketikk og pedagogikk

Kvalifikasjonsbeskrivelser

DimensjonKUNNSKAP
Felt/aspekt:Kandidaten:
Faglig kvalifisering- har god kunnskap om sentrale temaer innenfor den kristne tro og barne- og ungdomsteologi
- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning
- har kjennskap til problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen
Faglig bredde- har kjennskap til ulike faglige perspektiver på ungdom og på kristent ungdomsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt
- kan drøfte og kombinere teologi, religionspedagogikk og kulturkunnskap for å belyse barne- og ungdomsarbeid
Ajourføring- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet
Barne- og ungdomsledelse- har kompetanse på ledelse av barne- og ungdomsarbeid i ulike kontekster
- kan fortolke, forhandle og videreføre den kristne tradisjon i møte med barn og unge i ulike kulturelle kontekster
Kunnskap knyttet til ulike studieretninger:
Ungdomsledelse - har kunnskap om ulike sider av organisasjon og ledelse
- har kunnskap om læringsteorier og menigheten som lærende fellesskap
Menighetspedagogikk- har fordypet kunnskap i nytestamentlig teologi og kirkebyggets teologi
- har god kunnskap om kirkens undervisning i historisk perspektiv
- har kjenneskap til og erfaring med å arbeide didaktisk
- har kunnskap om kirkens læreplaner,
Teologi- Se profesjonsstudiet i teologi
DimensjonFERDIGHET
Felt/aspekt:Kandidaten:
Teori og praksis - kan bringe relevant teori inn i praksisfeltet og reflektere over praksis i lys av denne
- har erfaring med ulike lederoppgaver
Beherske relevante faglige verktøy- har gode ferdigheter i å utøve ulike former for kristent barne- og ungdomsarbeid i ulike kontekster
Faglig utøvelse, refleksjon og utvikling- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse
- har evne til å rekruttere frivillige, veilede unge medarbeidere og selv la seg veilede og kunne endre kurs
Samhandling- forstår sin egen rolle i et team og kan arbeide i team, bygge nettverk og samhandle med ulike grupper og institusjoner
Ferdigheter knyttet til studieretning:
Ungdomsledelse/Menighetspedagogikk- kan skrive et større og selvstendig skriftlig arbeid innen selvvalgt emne der teori og praktisk erfaring kobles sammen
- kan tilrettelegge for læring i møte med ulike aldersgrupper
Teologi- Se profesjonsstudiet i teologi
DimensjonGENERELL KOMPETANSE
Felt/aspekt:Kandidaten:
Profesjonsetikk- har innsikt i grunnleggende faglige og profesjonsetiske problemstillinger omkring maktforhold, grenser, seksualitet, egen rolle- og yrkesutøvelse og taushetsplikt
- forstår sin egen forbildefunksjon
Planlegging og gjennomføring av prosesser- kan planlegge og gjennomføre varierte prosjekter
- har erfaring med å gjennomføre ulike trosopplæringstiltak og større arrangement
Formidling og kommunikasjon- kan kommunisere med barn og unge
- kan formidle kristen tro til barn og unge både i større og mindre sammenhenger
Nytenkning og innovasjon- kan bidra til å bygge nye tiltak i et barne- og ungdomsarbeid
- kan reflektere over kirkens rolle i et flerkulturelt samfunn

Videre studier

Studieprogrammet gir grunnlag for videre Masterstudier i kristendomskunnskap, diakoni, kirkelig undervisning og teologistudiet.

Karrieremuligheter

Studiet kvalifiserer for arbeid som barne-, ungdoms og menighetsarbeider i kirken og i kristne organisasjoner. Studenten vil etter fullført bachelor kunne søke stillinger som menighetspedagog, trosopplærer og barne- og ungdomsleder. Utdannelsen gir også faglig kompetanse til å være ungdomsleder i andre sammenhenger, som kulturarbeider i en kommune eller miljøarbeider/terapeut på ungdomsinstitusjoner.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Undervisningen gis i fellesforelesninger, seminargrupper, øvingsgrupper og PT-grupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med Årsstudium i Kristendom/RLE, i andre med profesjonsstudiet i teologi.

Studenter anbefales å danne arbeidsgrupper/kollokviegrupper.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål, fellesforelesninger og praksis.

Vurdering og karakterskala

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats.

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/200-nivå). I enkelte emner gis det ikke gradert karakter, men emnet vurderes med "bestått"/"ikke bestått". Praksis vil normalt vurderes som "godkjent"/"ikke godkjent" for hvert semester. Praksis er forankret i ulike emner, og praksisdelen må være godkjent for at man kan bestå emnet.

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).



Studieopphold i utlandet

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studieopphold i utlandet

Gjennom en av MFs utvekslingsavtaler, kan du ta deler av studiet i utlandet. Et slikt opphold gir viktige faglige inntrykk og minner for livet.

Når:
Vi anbefaler at man drar på utenlandsopphold i løpet av 3 året, 6 semester.

Hvor:
MF har bilaterale samarbeidsavtaler og avtaler innen Nordplus og Erasmus programmene. Dette gir mulighet for studieopphold i flere deler av verden og vi anbefaler et av følgende studiesteder som en del av bachelor i Ungdom, Kultur og Tro. Vi foreslår følgende studiesteder innenfor UKT:

- Bethel College, USA
- Centre for Youth Ministry, Ridley Hall, Camebridge University, UK

Hvordan:
MF legger til rette for utenlandsopphold i tilknytning til valgemner eller arbeidet med fordypningsoppgaven. Et studieopphold i utlandet bør uansett planlegges i god tid; begynn gjerne et år før du har tenkt å reise ut.

For mer informasjon om søknadsprosess og praktisk informasjon, se MFs sider om delstudier i utlandet.