OBS: Merk at lenker til emner vil gå til de nye versjonene av emnebeskrivelsene. Hvis du trenger å lese gamle emnebeskrivelser, sjekk i de arkiverte emnekatalog-filene.

Studieprogram høsten 2010 - Det teologiske Menighetsfakultet



Bachelor i teologi

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Vil du studere teologiske fag? Har du tilhørighet til et luthersk, metodistisk, katolsk, salvasjonistisk eller pentekostalsk kirkesamfunn?

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 936

For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

20

Antall semester varighet for programmet

Bachelor i kultur- og samfunnsfag har et omfang på180 studiepoeng (3 år).

Kvalifikasjon etter fullført program

Bachelor i teologi

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal

- gi grunnlag for faglig og didaktisk god undervisning

- stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen

- stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og til en integrert faglig helhetsforståelse

- gi grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi


Mer om programmet

Faglig organisering

Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 1000- og 2000-nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 10-20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap/innsikt i. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i.

De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles underveis i semesteret for at studentene skal kunne gå opp til eksamen / få avsluttende vurdering.

Graden bachelor i teologi består av:

- 80 stp Kristendom/RLE, av disse skal minst 30 stp være på fordypningsnivå (2000-nivå),

- 20 stp examen philosophicum/examen facultatum,

minimum 10 stp praktisk teologi

- 20 stp i minst ett av teologiens grunnspråk (hebraisk eller gresk), som forutsettes anvendt i minst ett 10 stp-emne der språket er forkunnskapskrav, f.eks TEOL2210 Innføring i NT (som har gresk som forkunnskapskrav).

De øvrige studiepoengene kan velges fritt av emner på 1000- og 2000-nivå innenfor fagkretsene teologi eller kristendom/RLE.

Programmet har ingen fastlagte studieretninger, det er opp til den enkelte å planlegge oppbygning av graden med tanke på opptak til videre studier eller ønsket jobbkompetanse.

Eksempel på hvordan graden kan bygges opp (figuren leses nedenfra):

Programoppbygging

6.sem.TEOL2100
Ikke-grunnspråklig innføring i arbeidet med Det gamle testamente
(10 stp)
Valgfritt teologisk eller kristendomsfaglig emne på 1000/2000-nivåValgfritt teologisk eller kristendomsfaglig emne på 1000/2000-nivå
5.sem.TEOL2730
Global kristendom i historisk og aktuelt perspektiv
(10 stp)
Valgfritt teologisk eller kristendomsfaglig emne på 1000/2000-nivåTEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
4.sem.K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
K2020
Luthersk bekjennelse, kirkens enhet og sendelse
(10 stp)
TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
3.sem.TEOL1510
Innføring i prestetjeneste og praktisk-teologisk metode
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
2.sem.EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
K-RLE1120 (20 stp) K/RLE grunnstudier - vår
eller

K1020 (10 stp)+K1030 (10 stp)
1.sem.K-RLE1110 (30 stp) K/RLE grunnstudier - høst
eller

K1010 (10 stp)+RL1010 (10 stp)+RL1020 (10 stp)
Semester10 stp10 stp10 stp

Utenlandsstudier/studentutveksling

?

Videre studier

Studieprogrammet gir grunnlag for videre studier i teologi og kristendomskunnskap på Masternivå.

Karrieremuligheter

?

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Undervisningen gis i fellesforelesninger og i seminargrupper. Det første året følger studentene samme opplegg som studenter på grunnstudier/årsstudiet i kristendom/RLE, se dette studieprogrammet for nærmere informasjon. Noe av undervisningen på 3.-6. semester vil være felles med undervisning på profesjonsstudiet i teologi.

Studenter anbefales å danne arbeidsgrupper/kollokviegrupper.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene vil veksle mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver, m.m. Merk at arbeidsformene på noen emner vil variere etter hvilken eksamensform/vurderingsform studentene velger.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilken eksamensform/vurderingsformer emnet har.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått eksamen. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000- og 2000-nivå (se nivåspesifikke karakterbeskrivelser under "MF Student" og "Eksamen"). Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. Praktisk-teologiske emner vurderes med "bestått"/"Ikke bestått".


Studieretninger/Spesialiseringer

Pentekostale studier

Pentekostale studier

6.sem.RL2010
Religion, antropologi og forståelse
(10 stp)
TEOL2100
Ikke-grunnspråklig innføring i arbeidet med Det gamle testamente
(10 stp)
TEOL2550
Forkynnelse og gudstjenesteliv med (pentekostal) menighetspraksis
5.sem.RL1020
Livssynskunnskap og religionspedagogikk
(10 stp)
TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
TEOL1550
Innføring i (pentekostal) praktisk teologi
4.sem.TEOL2450
Kristen initiasjon: Tro, dåp og åndsdåp
(10 stp)
TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
K1030
Kristen livstolkning i dag
(10 stp)
3.sem.TEOL2630
Økumenikk
(10 stp)
TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
2.sem.TEOL1451
Pentekostal teologi og spiritualitet
(10 stp)
K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.TEOL1450
Pentekostal tro i historisk og aktuelt perspektiv
(10 stp)
K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng



Deltidsstudier

Generell informasjon

Kort intro til søkere

RLE 1 gir en bred innføring med særlig vekt på det som er nytt i skolefaget etter 1997. Studiet kan stå som en selvstendig enhet, eller bygges inn i en bachelorgrad/andre studieprogram.

RLE 2 skal utvide kunnskapene i skolefaget religion, livssyn og etikk; gi en viss faglig og didaktisk fordypning, styrke kvalifikasjonene for undervisning og legge grunnlag for videre studium. Studiet kan stå som en selvstendig enhet, eller bygges inn i en bachelorgrad/andre studieprogram.

Hvordan søke?

Opptak: Vilkår for opptak til deltidsstudier i RLE er:

Generell studiekompetanse, eventuelt realkompetanse for studenter over 25 år.

Studiet er åpent for alle som er kvalifisert for opptak. Emnet krever ingen forkunnskaper.

Med tanke på progresjonen i studiet kan det være en fordel å ta RLE 1 eller tilsvarende før RLE 2. Men det er ingen forutsetning. Studieplanene er utformet slik at en også kan ta RLE 2 først. Første del av RLE-studiet, RLE-deltid 1, gir en bred innføring, med særlig vekt på det som er nytt i skolefaget. RLE-deltid 2 skal utvide kunnskapene, gi en viss faglig og didaktisk fordypning, styrke kvalifikasjonene for undervisning og legge grunnlag for videre studium

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

Dette er etdeltidsstudium som gir 30 studiepoeng på 1 år.

To års studium gir 60 studiepoeng.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

RLE1:

Studenten skal

- bli fortrolige med ideen bak skolefaget og med de faglige og didaktiske utfordringene i skolefaget

- bli bedre i stand til å legge faget til rette pedagogisk for elever med ulik bakgrunn i religion og livssyn, og til å formidle lærestoffet på en levende måte

- tilegne seg kunnskap om Bibelen og kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kunnskap om jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ulike livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kjennskap til etikk og filosofi, og bli fortrolige med det verdigrunnlaget som norsk skole bygger på

- utvikle forståelse, toleranse og respekt mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål, og øve opp evnen til dialog og til selvstendig og kritisk vurdering i spørsmål som gjelder religion, livssyn og etikk

- stimuleres til personlig vekst, til avklaring av egne tros- og livssynsspørsmål og til utvikling av yrkesetiske holdninger

RLE2:

Studenten skal:

- bli fortrolige med ideen bak skolefaget og med de faglige og didaktiske utfordringene i skolefaget

- bli bedre i stand til å legge faget til rette pedagogisk for elever med ulik bakgrunn i religion og livssyn, og til å formidle lærestoffet på en levende måte

- tilegne seg kunnskap om Bibelen og kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kunnskap om jødedom, islam, buddhisme, hinduisme og ulike livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- tilegne seg kjennskap til etikk og filosofi, og bli fortrolige med det verdigrunnlaget som norsk skole bygger på


Mer om programmet

Faglig organisering

RLE1:

Følgende emner er organisert i disiplinbaserte delemner og inngår i studieprogrammet:

RLE1010 Religion, etikk og filosofi

Faglig og didaktisk innføring 3,0 stp

Andre religioner og livssyn 7,5 stp

Etikk og filosofi 4,5 stp

RLE1020 Bibelen og kristen livstolkning

Bibelen 6,0 stp

Kristendommens historie 6,0 stp

Kristen livstolkning i dag 3,0 stp

Utfyllende informasjon

- Oversikten gir ikke noe samlet bilde av hvordan fagdidaktikken er vektlagt. Grunnen til det er at stoff fra dette området er integrert i de andre delemnene. Det er også grunn til å understreke at det inngår etikk i flere av delemnene, ikke bare i delemnet Etikk og filosofi. Delemnet Kristen livstolkning i dag tar opp kristen etikk, og Religioner og livssyn tar opp etikken i ulike religioner og livssyn.

RLE2:

Følgende emner er organisert i disiplinbaserte delemner og inngår i studieprogrammet:

RLE1030 Bibelen, religion, livssyn og fagdidaktikk

Bibelen 6,0 stp

Religion og livssyn 4,5 stp

Fagdidaktikk 4,5 stp

RLE1040 Etikk, filosofi, religion og kristen livstolkning

Kristendommens historie 4,5 stp

Kristen livstolkning i dag 6,0 stp

Etikk og filosofi 4,5 stp

Oversikten gir ikke noe samlet bilde av hvordan fagdidaktikken er vektlagt. Grunnen til det er at stoff fra dette området er integrert i de andre delemnene. Det er også grunn til å understreke at det inngår etikk i flere av delemnene, ikke bare i delemnet Etikk og filosofi. Delemnet Kristen livstolkning i dag tar opp kristen etikk, og Religioner og livssyn tar opp etikken i ulike religioner og livssyn.

RLE 1

2.sem.RLE1020
Bibelen og kristen livstolkning
(15 stp)
1.sem.RLE1010
Religion, etikk og filosofi
(15 stp)
Semester15 studiepoeng

RLE2

2.sem.RLE1040
Etikk, filosofi, religion og kristen livstolkning
(15 stp)
1.sem.RLE1030
Bibelen, religion, livssyn og fagdidaktikk
(15 stp)
Semester15 studiepoeng

Mer om programmet

Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet hovedsakelig organisert i RLE- emner som er disiplinbaserte. De enkelte emner gir grunnleggende innføring i de kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner samt i religionspedagogikk og didaktikk. Det er lagt vekt på at studenten gjennom grunnstudiene opparbeider seg kunnskap i disiplinene og slik eventuelt forbereder seg for videre studier innenfor RLE.

De enkelte emnene har et omfang på 15 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. (Se også Organisering, arbeidsformer og vurdering under).


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering og arbeidsformer

Studiet er organisert som et deltidsstudium lagt til helger.

Arbeidsformene består i det vesentlige av fellesforelesninger og selvstudium, men kan også omfatte frivillig oppgaveskriving. Lærerne kan svare på faglige spørsmål via e-mail. Studentene har tilgang ved egen brukerkode (brukernavn og passord) til institusjonens internettbaserte undervisningsstøtte (ClassFronter). Studentene oppfordres til å danne egne kollokviegrupper

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet anbefaler: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala

Emnene har avsluttende vurdering med klausurprøve på 4 timer.

Det er mulig å søke om å få avlegge begge emnene i samme semester, og de tas da sammen i en felles klausurprøve (8 timer).

Evaluering er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen. Studenten skal delta i evaluering av studietilbudene, dersom tilbudet er gjort til gjenstand for evaluering i det aktuelle semester (se studiekrav under de enkelte emnene).

Ved klausurprøve anvendes hjelpemidlene beskrevet i Vedlegg 05, Utdrag fra Oversikt over hjelpemidler tillatt ved eksamen Det teologiske Menighetsfakultet, Liste L.

Vurderingskriterier

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-nivå. (se Vedlegg 01 Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

Flere forhold knyttet til vurdering og eksamen

Forskrifter og regelverk

Forhold knyttet til eksamen og vurdering er regulert i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet. Studentene plikter å gjøre seg kjent med forskriften. Se Forskrifter og reglement for eksamen under Studier på våre hjemmesider.

Melding til eksamen, endring og annullering

Deltidstudentene er automatisk oppmeldt til semesterets eksamen ved betaling av semesteravgift. Studenter kan endre eksamenssemester eller trekke seg fra eksamen senest 2 uker før den aktuelle eksamensdato. Endring etter denne fristen vil gjelde som eksamensforsøk.

Tilrettelegging ved eksamen

Har en student fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan institusjonen etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/sykdommen/skade medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt. Ta kontakt med studieadministrasjonen dersom behovet oppstår.

Tid og sted for eksamen

Eksamen avholdes normalt i periodene 15. mai-15. juni/ 11. november-15. desember.

Ved semesterets begynnelse vil en oversikt over eksamensdatoer for ordinære eksamener foreligge. Oversikten vil normalt også trykkes i Semesterkatalogen og legges ut på hjemmesiden.

Sensur- og karakteropplysninger

Karakteren (A-F) settes på grunnlag av klausurprøven. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. Se Vedlegg 01: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå). Sensuren kunngjøres normalt på fakultetets hjemmeside. Karakterutskrift blir sendt i posten.

Begrunnelse og klage

Eksamenskandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Dersom det er en skriftlig prøve, må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, og maksimalt tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal normalt gis innen to uker etter at studenten har bedt om det, sensor bestemmer om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Begrunnelsen vil redegjøre for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentenes prestasjon.

Klage på karakterfastsetting og/eller klage på formelle feil ved eksamen/vurdering, behandles anonymt for den enkelte kandidat. Klage over karakterfastsetting må skje skriftlig. Dette må skje innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper klagefristen fra det tidspunkt som studenten har fått begrunnelse eller avgjørelse av klage. Klagen behandles av to nye sensorer, og kan gi en ny karakter som enten er den samme, bedre eller dårligere enn den opprinnelige. Studenten kan ikke påklage den nye karakteren



Studieretninger/Spesialiseringer

Semesteremne i RLE 1

Semesteremne i RLE 2



Enkeltemner/Deltidsstudier

Generell informasjon


Mer om programmet


Undervisning og gjennomføring


Studieretninger/Spesialiseringer

Katolsk teologi

Pentekostal teologi

Katolsk teologi

Pentekostal teologi

Katolsk teologi

Pentekostal teologi

Katolsk teologi

Pentekostal teologi



Erfaringsbasert master i praktisk teologi

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Studieprogrammets hovedmålsetning er å gi prester en styrket kompetanse til å utøve teologi i praksis, og sette dem i stand til å utøve en bedre prestetjeneste. Programmet er praksisorientert. Det forutsetter minimum to års erfaring fra arbeid som prest. Alle emnene i programmet er praksisorientert eller skal prøves ut i praksisfeltet., Programmet kombinerer et overordnet perspektiv på teologi forstått som levende og praktisk teologi med et praksisnært fokus, der alle sider ved en prests hverdag vil kunne gjøres til gjenstand for ny kunnskapstilegnelse og teologisk refleksjon.

Den erfaringsbaserte mastergraden i praktisk teologi er en grad som gis i et samarbeid mellom Det teologiske Menighetsfakultet, Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og Misjonshøgskolen. Det praktisk teologiske seminar (UiO) deltar også som faglig samarbeidspartner. Den norske kirkes presteforening er en hovedsamarbeidspartner som bidrar med kompetanse og praksisrelevant erfaring når det gjelder utvikling og gjennomføring av emner.

Graden skrives ut av det fakultetet kandidaten har tatt flest studiepoeng ved.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Hvordan søke?

Hvordan søke på dette studiet?

Det er anledning til å søke opptak til programmet samtidig med søknad om opptak til

enkeltemner innenfor programmet.

Søknadsfrist til enkeltemner angis ved utlysning. Søknad sendes den institusjon som tilbyr emnet. Samtidig (samme søknadsfrist) sendes søknad om eventuell permisjon og økonomisk støtte til de regionale etterutdanningsutvalg.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Studiets omfang er 90 studiepoeng.

Kvalifikasjon etter fullført program

Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Ved fullført program skal kandidatene i mastergradsstudiet i praktisk teologi:

- ha inngående forståelse av fagfeltet praktisk teologi, og av hvordan teologi kan utøves på en adekvat måte i møte med utfordringer i en prests yrkesliv.

- ha fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for prestetjeneste

- ha arbeidet med å etablere en faglig helhetsforståelse

- ha evne til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig

framstilling av fagstoff

- ha god innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å

gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- ha kompetanse til å utøve en bedre yrkesutøvelse i kirken

- ha et godt grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig


Mer om programmet

Faglig organisering

Ta kontakt med studieveileder for planlegging av studiet, som er individuelt sammensatt.

Mer om programmet

Følgende rammekrav stilles for å oppnå graden Master i praktisk teologi (med angitt

fordypning) ved ett av de tre teologiske fakultetene i Norge:

Obligatorisk emne

Programmet har ett obligatorisk emne på 10 sp:

- Profesjon, fag og metode

På bakgrunn av kompetanse og praktisk erfaring som prest skal deltageren etter fullført

emne ha videreutviklet sin grunnkompetanse, og ha tilegnet seg fordypet innsikt i hvordan

teologi utøves i forholdet mellom praksis - teori/refleksjon - praksis. Dette skal resultere i at deltageren har tilegnet seg ny kunnskap om presten som utøvende teolog i kirke, i

profesjon og i praksis, og deltageren skal videre være i stand til å omsette denne kunnskapen i praksis.

Emnet må være avlagt før det selvstendige arbeidet kan påbegynnes.

Selvstendig arbeid

Graden må inneholde et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng:

Institusjonene avgjør selv hvor mange studiepoeng kandidaten må ha avlagt før det selvstendige arbeidet påbegynnes. Arbeidet med det selvstendige arbeidet skal være forskningsbasert og ta i bruk metoder og teoretiske perspektiv som er spesifikke for dette masterstudiet. Det selvstendige arbeidet kan utføres som ett av de nedenstående:

- et større skriftlig arbeid (normalt 50 - 70 sider)

- et praktisk forskningsprosjekt i felt/praksis med en forskningsrapport (se nærmere

spesifikasjoner i emnebeskrivelse)

- en del (delarbeid) av en gruppeundersøkelse dersom den representerer en innsats hvor arten og omfanget av den enkeltes arbeidsinnsats lar seg identifisere (se nærmere spesifikasjoner i emnebeskrivelse).

- levere flere enkeltarbeider dersom disse samlet sett utgjør et

innholdsmessig hele. I tillegg til de enkelte delene skal det da utarbeides en sammenfattende introduksjon som gjør nærmere rede for helhet og struktur i arbeidet.

I tilknytning til arbeidet med masteroppgaven skal deltageren delta i 2 framleggsseminar.

Det første skal gjennomføres tidlig i studiet, og deltageren skal her legge fram et tema for oppgaven som så drøftes. Når deltageren er i gang med å utarbeide oppgaven, skal det andre gjennomføres. Da skal en del av oppgaven/arbeidet legges fram til felles drøfting. Samtidig skal deltageren være hovedrespondent på en annens framlegg.

Det selvstendige arbeidets problemstilling skal velges innenfor fagområdet til ett av de

emner kandidaten har tatt. Valg av oppgave skal skje i god tid før arbeidet påbegynnes.

Institusjonen studenten knytter seg til for oppgaven skal godkjenne valg av fagområde

samt utpeke veileder. Emnet/prosjektbeskrivelse/disposisjon for oppgaven skal godkjennes av veileder. Emnet for oppgaven må være slik at den planlagte utarbeidelse

ikke er dekket av tidligere arbeider, selv om det i mange tilfelle vil være mulig å ta opp et

tidligere behandlet emne under nye synsvinkler.

Oppbygning av graden og faglig fordypning

Utover dette kan kandidatene bygge opp sin egen grad etter egne og eventuelt arbeidsgivers ønsker. Dersom man ønsker en særskilt faglig fordypning kreves det at man har tatt et 20- poengsemne innenfor fordypningen. Det selvstendige arbeidet gjennomføres innenfor samme fagområde. Programmet kan også gjennomføres uten at det angis særskilt fordypning.

Tilknytningskrav

Minst 60 av gradens studiepoeng må være avlagt ved de tre teologiske fakultetene. Øvrige emner kan tas ved de samme institusjoner, eller ved andre norske eller utenlandske institusjoner som er akkreditert, og dersom de aktuelle emnene er gitt på mastergradsnivå. Selvstendige studier kan på forhånd godkjennes som fordypningsemner ved en av de ovennevnte institusjoner. Kurs som gis av institusjoner som ikke er akkreditert vil normalt ikke kunne inngå i graden dersom kursopplegget på forhånd ikke er godkjent av de samarbeidende institusjoner gjennom en samarbeidsavtale eller annen forhåndsgodkjenning.

Faglige områder for graden

Samarbeidspartene for graden forplikter seg over en rulleringsperiode å gi tilbud om

undervisning innenfor sentrale emner innenfor praktisk teologi. Det er utarbeidet en plan som angir emner som undervises for de neste tre år. Hovedemner som vil bli undervist med jevne mellomrom er bl.a.:

- Liturgikk

- Homiletikk

- Pastorallære

- Menighetspedagogikk

- Sjelesorg

- Missiologi

- Spiritualitet

- Arbeidsveiledning

- Kirkerett

I tillegg vil det bli gitt kurs/bli undervist i emner som er hentet fra teologiens klassiske

disipliner (teoretikumsdisipliner). Forutsetningen for å få emner fra denne gruppen inkludert i graden er at emnet forholder seg aktivt til praksis i kunnskaps- og ferdighetstilegnelse.

Generelt om strukturen

Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på masternivå og av et større selvstendig arbeid. I emnebeskrivelsene er det angitt om det aktuelle emnet kan inngå i denne graden. For at et emne skal kunne inngå i graden er det et krav at emnet leder frem til økt teologisk refleksjon, og at emnet bygger på praksis og bruker praksiserfaringer aktivt i kunnskaps- og ferdighetstilegnelse. Som en hovedregel kan emner byttes ut med emner på samme nivå, forutsatt at emnet er godkjent for å kunne inngå i graden master i praktisk teologi.

De enkelte emnene har normalt et omfang på 10 eller 20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på deltagerens innsikt i sentrale faglige problemstillinger.

For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (jfr. "Vurdering").

Hvis et emne som inngår i graden overlapper i faglig innhold med et annet emne i graden, reduseres antall studiepoeng i samsvar med graden av overlapp.

Profilering av eget studium

Studieprogrammet gir kandidatene god anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje først og fremst ved valg av faglige emner, dernest ved valg av omfang og tema for masteravhandlingen.


Undervisning og gjennomføring

Krav til opptak

For å bli tatt opp teologi på programmet må man:

- Være tildelt graden cand. theol. eller tilsvarende.

- Ha minimum 2 års praksis i prestetjeneste. Fakultetet avgjør hva som er relevant praksis.

For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer.




Erfaringsbasert Master i RLE/Religion og etikk

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Det erfaringsbaserte studiet er primært rettet mot RLE-faget i grunnskolen og Religion og etikk i den videregående skolen. Studiet tar sikte på å bedre forståelsen for faglige, didaktiske og oppdragelsesteoretiske problemstillinger i grunnskolen og i den videregående skolen. Studiet er åpent for alle som er kvalifisert for opptak.

Hvordan søke?

Opptak: Institusjonen har følgende rammebestemmelse og opptakskrav til studieprogrammet:

- Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minimum 180 studiepoeng, eller tilsvarende.

- En fordypning i emner eller emnegruppe i RLE/kristendomskunnskap/religionsvitenskap på minst 60 studiepoeng.

- 2 års relevant yrkespraksis. Institusjonen vurderer hva som er relevant yrkespraksis.

Fakultetet kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpet nevnt ovenfor.

Søknadsfrist

Søknadsfrist er 15. juni. Lokalt opptak med eget søknadsskjema på www.mf.no/viderutdanning. For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

Studieprogrammet Erfaringsbasert mastergrad i RLE / Religion og etikk har et omfang på 90 studiepoeng (3 år på deltid), inkludert et selvstendig arbeid på minimum 30 studiepoeng. Graden omtales som erfaringsbasert ifølge departementets forskrift om krav til mastergrad § 5 («Forskrift om krav til mastergrad» av 02.07.02 [2002-07-02-738]).

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Erfaringsbasert master i RLE / Religion og etikk.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Mastergradsstudiet har som overordnede mål

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning

- å stimulere til en faglig og fagdidaktisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, samfunn og kirke

- å gi et faglig grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig


Mer om programmet

Faglig organisering

Profilering av eget studium

Dette mastergradsprogrammet gir studentene noe anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje ved valg av tema for avhandling og ved valg av fordypningsemne.

Studentene kan etter søknad bytte ut enkelte emner med ekvivalerende emner avlagt ved Menighetsfakultetet eller ved andre institusjoner.

Innhold og progresjon

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 5000/6000-nivå, og skriver et selvstendig arbeid (en avhandling) på 30 studiepoeng.

Følgende emner i mastergradsstudiet er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:

RP501 Fagdidaktikk (10 stp)

RP502 Oppdragelse, kultur og pluralisme (10 stp)

RV502 Islam (10 stp)

BIB511 Bibelteologi (10 stp)

ST525 Filosofi og hermenutikk (5 stp)

MET508 Metodelære (5 stp)

AVH505 Masteravhandling (10 stp) med relevans for studieprogrammet.

I tillegg skal det velges 10 stp valgfrie fordypningsemner fra 6000-nivå eller mulige emner på 5000-nivå tilhørende andre studieprogram.


Progresjon
: Normert tid for programmet er tre år. Progresjonen i studiet er organisert slik at det undervises i tre emner hvert år. Det betyr at studentene får et slags «tre-semestersystem» i løpet av et studieår. Etter hvert emne er det avsluttende vurdering.

Struktur

Programmet er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 5000- og 600-nivå og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling).

De enkelte emnene har et omfang på 5 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om og innsikt i / grundig kunnskap om. Ferdighetsmål er formulert med uttrykket evne til. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra til å nå kompetansemålene.

Beskrivelse av programoppbygging

Programmet har et omgang på 90 studiepoeng (3 år på deltid), og er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 5000- og 6000-nivå og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling). De enkelte emnene har et omfang på 5 til 30 studiepoeng.

For mer informasjon om emner og studieløp, se studieprogrammets hjemmesider på www.mf.no

Normert tid for programmet er tre år. Progresjonen i studiet er organisert slik at det undervises i tre emner hvert år. Det betyr at studentene får et slags «tre-semestersystem» i løpet av et studieår. Etter hvert emne er det avsluttende vurdering

Erfaringsbasert Master i RLE/Religion og etikk

3. årAVH501
(30 stp.)
2. årValgfritt fordypningsemne
(10 stp.)
BIB511
(10 stp.)
ST525
(5 stp.)
MET508
(5 stp.)
1. årRP501
(10 stp.)
RP502
(10 stp.)
RV502
(10 stp.)

Mer om programmet

Det erfaringsbaserte studiet er primært rettet mot RLE-faget i grunnskolen og Religion og etikk i den videregående skolen. Studiet tar sikte på å bedre forståelsen for faglige, didaktiske og oppdragelsesteoretiske problemstillinger i grunnskolen og i den videregående skolen. Studiet er åpent for alle som er kvalifisert for opptak.

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 5000/6000-nivå, og skriver et selvstendig arbeid (en avhandling) på 30 studiepoeng.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering og arbeidsformer

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i digitale seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende moduler i studiet. Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med mastergradsavhandlingen. Alle studenter som skriver mastergradsavhandling, skal ha avtale med en veileder.Deltidsstudenter har egen organisering av studiet knyttet til bruk av Classfronter.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Som ressursbøker til arbeidsmåter i studiet brukes:

Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Tove Pettersen: Skriv: fra idé til fagoppgave, Ad Notam Gyldendal, 2. opplag Oslo 2003.

Vurdering

Generelt

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Mastergradsavhandling

For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Flere forhold knyttet til vurdering og eksamen

Forskrifter og regelverk

Forhold knyttet til eksamen og vurdering er regulert i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet. Studentene plikter å gjøre seg kjent med forskriften. Se Forskrifter og reglement for eksamen under Studier på våre hjemmesider.

Melding til eksamen, endring og annullering

Deltidstudentene er automatisk oppmeldt til semesterets eksamen ved betaling av semesteravgift. Studenter kan endre eksamenssemester eller trekke seg fra eksamen senest 2 uker før den aktuelle eksamensdato. Endring etter denne fristen vil gjelde som eksamensforsøk.

Tilrettelegging ved eksamen

Har en student fysisk eller psykisk vanskelighet med å gjennomføre eksamen på vanlig måte, kan institusjonen etter søknad fra studenten i nødvendig utstrekning vedta en avvikende ordning. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen/sykdommen/skade medfører, samtidig som man i størst mulig utstrekning skal sørge for at studentene prøves likt. Ta kontakt med studieadministrasjonen dersom behovet oppstår.

Sensur- og karakteropplysninger

Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 5000-nivå (masternivå). Se Vedlegg 03: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser. Sensuren kunngjøres normalt på fakultetets hjemmeside. Karakterutskrift for fullførte emner sendes i posten ved forespørsel.

Begrunnelse og klage

Eksamenskandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Dersom det er en skriftlig prøve, må studenten kreve begrunnelse innen en uke fra studenten fikk kjennskap til karakteren, og maksimalt tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal normalt gis innen to uker etter at studenten har bedt om det, sensor bestemmer om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Begrunnelsen vil redegjøre for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for sensureringen og for vurdering av studentenes prestasjon.

Klage på karakterfastsetting og/eller klage på formelle feil ved eksamen/vurdering, behandles anonymt for den enkelte kandidat. Klage over karakterfastsetting må skje skriftlig. Dette må skje innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen, løper klagefristen fra det tidspunkt som studenten har fått begrunnelse eller avgjørelse av klage. Klagen behandles av to nye sensorer, og kan gi en ny karakter som enten er den samme, bedre eller dårligere enn den opprinnelige. Studenten kan ikke påklage den nye karakteren





Katolsk presteutdanning

Generell informasjon

Hvordan søke?

The requirements for admission to the study programme is the Norwegian equivalent of the General Certificate of Education-Advanced Level, (G.C.E.A.) qualifying for University studies.

In addition the student is supposed to have acquired knowledge of the elements of form and syntax of Latin. Students who do not have Latin before starting the programme must take the course LA151 Latin before the end of the third study year.

In order to be given admission to the Master´s level of the program, the student must successfully have acquired a bachelor degree with the average grade C or better.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Students who successfully complete the programme can expect to achieve:

Knowledge and Understanding

By the end of the programme, competent and diligent students can expect to have attained the following:

a critical and evaluative grasp of the overall shape of areas of theology most relevant to Christian ministry, including the theological study required of candidates for the Catholic priesthood;

- a fully adequate knowledge of critical areas in Christian theology;

- an understanding of the scriptural, intellectual and spiritual traditions of Christian theology, informed by reasoned reflection, and an ability to apply hermeneutical principles;

- a critical understanding of contemporary discussions of issues in theology, morals and related fields.

The cognitive skills which are fostered are:

- the ability to analyse and synthesise complex key concepts and theories;

- the ability to identify, gather and analyse material from a wide range of sources as the basis for research;

- the ability to use secondary material critically and responsibly, and to make sound intellectual judgements;

- the ability to carry out personal research and produce formal oral and written presentations within a given subject area.

The practical and transferable skills which are fostered are:

- the ability to work collaboratively with others, both learning from them and contributing to their learning;

- the ability to use clear and cogent language in various kinds of written and oral presentations;

- the ability to act independently in planning and implementing tasks with an appreciation of the range of strategies available;

- the ability to reflect critically upon one´s own experiences of learning.


Mer om programmet

Faglig organisering

Programme Aim and Structure

The programme focuses on the core themes of Christian theology that provide the indispensable foundation for Christian ministry and a basis for further studies in theology. The programme does also provide the student basic training in Philosophy. The programme introduces first basic courses in theology and philosophy at a bachelor´s level, and from the fifth year, the programme aims at developing the knowledge acquired at the bachelor´s level, in order to give a more profound understanding of how to work academically and critically with theology in the fruitful tension between Church and Academia. The study will be in dialogue with research within theology and philosophy, and is scientifically legitimated by these disciplines. This dialogue will also contribute to an understanding of the different theories and methods employed by these disciplines.

The considerable number of core elements provides a structured and coherent degree. The programme will enable students to satisfy the academic requirements of academic formation for candidates for the Catholic priesthood.

The programme gives familiarity with Catholic theology understood as service in the Church based on a life of prayer and worship of God. It includes the study of the Bible, the history of the Church, philosophical, theological and moral subjects.

Katolsk studieretning

12.sem.TEOL5220
Det nye testamente: 1. Korinterbrev, "Den historiske Jesus" og valgfri fordypning
(10 stp)
AVH504
Spesialavhandling med metode:
(30 stp)
Seminaret
11.sem.TEOL5210
Det nye testamente: Lukasevangeliet, Johannes' åpenbaring og synoptisk bibelteologi
(10 stp)
Elective (10 stp)AVH504
Spesialavhandling med metode:
(30 stp)
Seminaret
10.sem.Pontifical Bachelor in TheologySeminaret (Roma)
9.sem.Pontifical Bachelor in TheologySeminaret (Roma)
8.sem.TEOL24XX Ecclesiology, Escatology and Medieval Church History (10 stp)TEOL2100
Ikke-grunnspråklig innføring i arbeidet med Det gamle testamente
(10 stp)
RPSY501
Religionspsykologisk grunnlagsteori: fagforståelse og fagtradisjoner
(10 stp)
Seminaret
7.sem.TEOL24XX Trinity, Grace, Mariology (10 stp)TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
Seminaret
6.sem.TEOL2461
Moralteologi
(10 stp)
TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
FIL1067
Philosophy of the Human Person and Mind
(10 stp)
Seminaret
5.sem.TEOL2460
Teologi og kirkens liv
(10 stp)
TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
FIL2067 Philosophy of the Church Fathers (10 stp)
Seminaret
4.sem.FIL2065
Ethics (10 stp)
FIL2066 Politisk filosofi (10 stp)FIL1066 Philosophy of Nature and Metaphysics (10 stp)Seminaret
3.sem.FIL1505
History of Western Philosophy (10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
FIL1060
Innføring i sentrale filosofiske begreper og perspektiver
(10 stp)
Seminaret
2.sem.K1020
Bibelfag og kristendommens historie
(10 stp)
TEOL1461
Fundamentalteologi og fundamental moralteologi
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
Seminaret
1.sem.K1010
Bibelfag
(10 stp)
RL1010
Religionsvitenskap
(10 stp)
RL1020
Livssynskunnskap og religionspedagogikk
(10 stp)
Seminaret
Semester10 stp10 stp10 stp

Mer om programmet

MF Norwegian School of Theology offers lectures and seminars taught in Norwegian/English. The students are expected to be present in the classes that are set up for the programme. They are encouraged to form informal

study groups among themselves. The programme consists of a system of courses on four different levels: 100 (introductory), 200 (intermediate), 500 (advanced) and 600 (specialised). In addition, the students are expected to write an independent scholarly research work. Contracted tuition and supervision is provided over the two last terms during the writing of the thesis. The courses count from 10 to 30 ECTS. All courses are described in detail in a course description.

For each course, learning outcomes and competences are formulated emphasising the students´ insights into central scientific problems. The competence aims are formulated independently for each subject. The learning outcomes are formulated on three levels; ability to basic, ability and good ability. The work to fulfil these learning outcomes will contribute to reaching the competence aims, and is the basis for evaluation.

The programme Master in Theology, Study option: Catholic Theology - academic training for priesthood follows the rules for academic degrees, study programs, study plan, educational plans, modes of assessment, examinations, modes of evaluation, established by MF Norwegian School of Theology ("Forskrift om opptak, studier og eksamen»).

The programme includes one year of studies at The Pontifical University of Saint Thomas Aquinas. The courses at the Angelicum are specified in the following diagram.

Videre studier

The Master´s degree qualifies for further studies on a doctoral level.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Assessment methods

Courses can have a variety of course work/assignments (Book reports, essays, seminar presentations) which are to be completed during the lectures/seminars. At the end of the course there is final assessment (written examination, thesis and oral examination).

A full year for pastoral training will be placed somewhere in the first 5 years of the programme.




Lektor- og adjunktprogram

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Lektor- og adjunktprogrammet ved MF er en faglærerutdanning med vekt på RLE/ religion og etikk og samfunnsfag. Ettårig praktisk-pedagogisk utdanning er en integrert del av studieløpet. Utdanningen er fire-/ femårig og gir undervisningskompetanse på grunnskolens mellom- og ungdomstrinn og i videregående skole.

Lektor- og adjunktutdanningen gir grunnleggende og spesialisert kompetanse i følgende emner:

- Vitenskapsfagene kristendomskunnskap/RLE og samfunnsfag

- Skolefagene RLE, religion og etikk og samfunnsfag

- Profesjonskunnskap for læreryrket

- Praksis fra skoler i Oslo og omegn

- Spesialisert kunnskap om forholdet mellom religion, skole og samfunn

Lektor- og adjunktutdanningen skal gi kandidatene faglig tyngde i undervisningsfagene RLE/ religion og etikk og samfunnsfag, samt å utruste kandidatene med solid pedagogisk kompetanse og profesjonskunnskap for arbeid i skolen.

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak

Studiekode SO: 190 934

Opptaksgrunnlag er generell studiekompetanse med karakteren 3 eller bedre i norsk og matematikk. Søkere må fremlegge politiattest.

Antall plasser

30 studieplasser pr. kull

Antall semester varighet for programmet

Studiets varighet er 4 evt. 5 års studietid

Kvalifikasjon etter fullført program

Bachelorgrad og PPU gir adjunktskompetanse. Mastergrad og PPU gir lektorkompetanse.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Målene for Lektor- og adjunktprogrammet er

- å gi fagkunnskap om religion og samfunn på spesialisert nivå

- å utdanne lærere som er spesialister i fagene RLE/religion og etikk, som også kan undervise om religion som perspektiv på tvers av fag

- å sikre profesjonell praksis i skolen

- å utdanne lærere som kan undervise i tråd med skolens læreplaner (fagplaner, generell del og formålsparagrafen)

- å stimulere til å tenke faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning om religion, kultur, samfunn og verdier

- å utdanne lærere som kan delta aktivt i skolens dannende virksomhet

- å øve opp evnen til å tenke kritisk rundt egen undervising og den faglige konteksten han eller hun er del av

- å utdanne lærere som kan møte framtidige endringer i fagplaner og pedagogisk praksis

- å stimulere til refleksjon over etiske og verdimessige utfordringer ved å drive undervisning og ved å være lærer


Mer om programmet

Faglig organisering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund, og gjennom hele studiet, får en aktiv læringsprosess.

For informasjon om faglig organisering av Årsstudiene, se årsstudier i samfunnsfag og K-RLE

De følgende avsnittene omhandler 5. -6. og 9.-10. semester i Lektor- og adjunktprogrammet.

Undervisningen i programmet skal øve studentene i å knytte teori til praksis, endre praksis på bakgrunn av teoretisk refleksjon, og i å bruke praksis til å videreutvikle teoretiske standpunkt.

Undervisningen i LAP skal med andre ord aktivt oppfordre studentene til kritisk refleksjon over hvordan "verktøykunnskap" og teoretisk kunnskap holdes sammen

Undervisningen i LAP-programmet kan gjerne trekke inn flere vitenskapsfaglige og didaktiske innfallsvinkler. Når ulike perspektiver trekkes inn, vil det perspektivene tematiseres som innfallsvinkler (metakunnskap).

LAP-programmet vil fokusere både på historiske/ religiøse/ idéhistoriske tradisjoner og på samtidig religiøs/ kulturell forandring.

Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger, seminarundervisning og profesjonssamlinger.

Forelesningene skal gi studenten god kunnskap om vitenskapsfagene som ligger til grunn for skolefagene RLE/ Religion og etikk. Forelesningene skal også gi studentene kunnskap om forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag.

Seminarundervisningen skal gi studentene trening i å sammenholde vitenskapsfag og skolefag, god kunnskap om didaktiske forutsetninger og arbeidsmåter i skolefagene, og øving i å treffe hensiktsmessige valg i egen undervisningspraksis.

Profesjonssamlingene skal gi studentene profesjonsspesifikk kompetanse, det vil si kunnskap om læreryrket og norsk skole som ikke er fagspesifikk for RLE/ Religion, etikk og samfunnsfag.

I 10. semester skriver studentene masteroppgave (30 studiepoeng). Arbeidet med oppgaven skjer under veiledning.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast, eller lignende.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver, m.m. Merk at arbeidsformene varierer noe etter hvilken eksamensform de ulike emnene legger opp.

Vurdering og karakterskala

De ulike emnene benytter seg av ulike vurderingsformer.

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Studentene oppfordres til å gjøre seg kjent med kriteriene for de ulike karakterene

Beskrivelse av programoppbygging

De to grunnleggende elementene i utdanning er årsstudier i kristendomskunnskap/RLE og samfunnsfag, i tillegg til ex.phil. Til sammen utgjør disse grunnstudiene fire semester. Årsstudiene suppleres av to semestres fordypning i RLE/religion og etikk. I sjuende og åttende semester gis den praktisk-pedagogiske utdanningen.

Adjunktkompetanse

Kandidater som ønsker adjunktkompetanse avslutter utdanningen etter åtte semestre (fire år).

Lektorkompetanse

Kandidater som ønsker lektorkompetanse, supplerer med masterutdanning i ytterligere to semestre (totalt 10 semestre). I masteren inngår fordypningsemner og metodekurs og avhandling i det siste semesteret.

Praktisk-pedagogisk utdanning

Den praktisk-pedagogiske utdanningen gis i samarbeid med Høgskolen i Østfold med MF/Oslo som undervisningssted. Praksis utgjør 12 uker av det etterårige programmet. Kandidater som tas opp på Lektor- og adjunktprogrammet, er garantert plass i den praktisk-pedagogiske utdanningen.

Programoppbygging

10.sem.Avhandling
(30 stp)
9.sem.Metode og veiledet prosjektbeskrivelse
(10 stp)
Hellige tekster i jødedom, kristendom og islam
(10 stp)
Religionsundervisning i den flerkulturelle skolen
(10 stp)
8.sem.Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU) 30 stp.
7.sem.Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU) 30 stp.
6.sem.Østlige religioner
(10stp)
Alternativ: Valgfritt 10 stp emne fra MFs portefølje
Etikk/Etikk i skolen
(10stp)
Religion i norsk offentlighet, media og samtidskultur
(10 stp)
5.sem.Islam
(10 stp)
Filosofi/filosofi i skolen
(10stp)
Kristendomsemne
(10 stp)
4.sem.SAM1040
Velferdsstat og medborgerskap
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
3.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120
K/RLE grunnstudier - vår
(20 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110
K/RLE grunnstudier - høst
(30 stp)

Utenlandsstudier/studentutveksling

Studenter oppfordres til å studere et semester av studieløpet i utlandet, fortrinnsvis 5. semester.

Karrieremuligheter

Lektor- og adjunktutdanningens primære siktemål vil være å utdanne lærere til undervisning på grunnskolens mellomtrinn/ungdomstrinn og i videregående skole. Kandidatene fra utdanningen vil også kunne være aktuelle for andre yrker og funksjoner i skolesektoren, samt i øvrige samfunnssektorer der kunnskap om forholdet mellom religion, skole og samfunn er viktig.


Undervisning og gjennomføring




Master i Diakoni

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Lurer du på hvordan evangeliet kan leves ut i handling? Ønsker du å lære om hvordan mennesker i utsatte livssituasjoner kan møtes med omsorg og respekt? Vil du vite mer om hvordan kirken kan bidra til å fremme rettferdighet og ta vare på skaperverket?

Denne mastergraden kvalifiserer for en rekke stillinger i kirke- og samfunnsliv:diakon i Den norske kirke ulike stillingstyper innenfor bistandsarbeid, misjon, og organisasjonsliv, både i Norge og internasjonalt ulike fag- og lederstillinger innenfor offentlig og frivillig sektor

Grunnlag og studieløp

Studiet bygger på en bachelorgrad innen helse-/sosialfag eller et pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng. I alle disse profesjonsorienterte utdanningene står arbeid med relasjoner til andre mennesker sentralt. Gjennom fag som ledelse, sjelesorg, etikk og praksisstudier, søker masterstudiet å videreutvikle den relasjonskompetansen du til nå har skaffet deg. I tillegg får du en solid innføring i teologiske emner som har relevans for diakonien. Studiet er også et tilbud til deg som allerede er utdannet diakon, og som ønsker å fordype deg videre i faget. Tidligere utdanning kan innpasses etter søknad.

Læring i praksis

Studiet er praksisorientert. Det er praksisfeltet som bestemmer valget av teoretiske perspektiver. Studiet er dessuten samarbeidsrettet. Deler av undervisningen foregår derfor i samarbeid med preste- og kateketutdanningen. Gjennom tilegnelse av kunnskap, og gjennom refleksjon over egen tro og livserfaring, sikter studiet også mot å være personlighetsdannende.

Studieprogrammet gjennomføres i samarbeid med Høgskolen Diakonova.

Hvordan søke?

- Grad eller utdanning på bachelornivå innen helsefag, sosialfag eller pedagogisk fagområde på minimum 180 studiepoeng. Det forutsettes normalt at veiledet praksis inngår i bachelorgraden.

- Opptak kan i tillegg skje på grunnlag av dokumenterte kvalifikasjoner som anses som likeverdige med utdanningsløpene nevnt ovenfor.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Omfang og innhold: Den disiplinbaserte mastergraden i diakoni har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid (30 stp).

Kvalifikasjon etter fullført program

Studiet gir graden Master i diakoni

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å dyktiggjøre studenter til diakonal tjeneste i kirke og samfunn, og til videre studier på doktorgradsnivå,

- å gi innsikt i og forståelse av diakoniens innhold og oppdrag,

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff,

- å bidra til at studentene kan utvikle diakonal holdning og identitet som utgangspunkt for tjeneste i kirke og samfunn,

- å legge til rette for at studentene kan utvikle ferdigheter som gjør at de er i stand til å gi en faglig begrunnet diakonal yrkesutøvelse,

- å gi diakonale perspektiver på yrkesutøvelse innenfor det sekulære felt.

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 500-/600-nivå og skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 studiepoeng.

Studieprogrammet Disiplinbasert master i diakoni følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderings-former og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet («Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).


Mer om programmet

Faglig organisering

Struktur

Mastergraden i diakoni har et omfang 120 studiepoeng, inkludert et selvstendig arbeid på 30 poeng. Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling). De enkelte emnene har et omfang på 5 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om og god kunnskap om/innsikt i. Ferdighetsmålene er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under, og emnebeskrivelsene samt vedlegget med Nivåspesifikke vurderingskriterier på 500-/600-nivå). Mastergradsavhandlingen skal være på 30 studiepoeng.

Innhold og progresjon

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører emner på mastergradsnivå, tilsvarende 90 studiepoeng (stp) og skriver en selvstendig avhandling på 30 studiepoeng (stp). Gjennom studiet vil studentene møte de konkrete utfordringene som en diakon vil stå overfor i sin tjeneste. Følgende emner er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:

DIA501 Diakoniens historiske utvikling og teologiske begrunnelse (10 stp)

DIA502 Bibeltolkning og diakoni (10 stp)

DIA503 Etikk og diakoni (5 stp)

DIA504 Kirke og samfunn (10 stp)

DIA571 Sjelesorg (10 stp)

TEOL5580 Ledelse i kirken (10 stp)

DIA573-5 Praksisstudier I (15 stp), ett av følgende emner:

- DIA573 Diakoni i menighet

- DIA574 Diakoni i institusjon/organisasjon

- DIA575 Diakoni i misjon/internasjonalt diakonalt arbeid

DIA673-5 Praksisstudier II (5 stp):

- DIA673 Diakoni i menighet

- DIA674 Diakoni i institusjon/organisasjon

- DIA675 Diakoni i misjon/internasjonalt diakonalt arbeid

MET50X Metodelære (5 stp)

VIT502 Vitenskapsteori (5 stp)

I tillegg skal det velges 10 stp valgfrie fordypningsemner fra 600-nivå eller mulige emner på 500-nivå tilhørende andre studieprogram.

Obligatorisk deltakelse i troshistoriegrupper gjennom tre semestre er et krav for å oppnå graden.

Progresjon: Studiet er delt inn inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Emnene på 500-nivå er alle

obligatoriske i studieprogrammet, mens 600-nivå er valgfrie. Det er ikke mulig å ta emner på 500-nivå (eller 600-nivå) som stiller spesielle forkunnskapskrav (språk og lignende).

Beskrivelse av programoppbygging

Angående innpassing og fritak i Disiplinbasert master i diakoni

Studenter som har tidligere utdanning som kan inngå i graden, vil i forbindelse med opptak få innpasset dette og få en individuell utdanningsplan med utgangspunkt i studieprogrammets normalstruktur:

For studenter som har diakoni årsstudium eller tilsvarende, innpasses 30 stp på bakgrunn av en innpassingsprøve, dvs at studiet kan avkortes med 30 stp. Det gis fritak for følgende:

- DIA501 (delvis)

- DIA573-5 (ett av disse)

- ett av de to praktisk-teologiske emnene DIA571 eller TEOL5580, avhengig av hvilket emne som undervises i det aktuelle tidsrommet

Studenten må i tillegg:

- avlegge emnet DIA521 (5 stp)

- avlegge ett av emnene DIA673-6 (5 stp)

- avlegge ett valgfritt fordypningsemne (5 stp)

- For studenter som har Kristendom/RLE grunnstudier eller tilsvarende, gis det fritak (ikke innpassing) for DIA502, og i stedet avlegges emnet DIA522 (5 stp) og et fritt valgt fordypningsemne (5 stp). Institusjonen gir anbefaling.

- For studenter som har tatt vitenskapsteori som del av examen philosophicum (før 1997) eller examen facultatum (etter 1997), gis det fritak (ikke innpassing) for VIT502 og det må avlegges et fritt valgt fordypningsemne i stedet.


- For studenter som har utdannelsen bachelor i kultur- og samfunnsfag med spesialisering i Ungdom, kultur og tro fra Det teologiske Menighetsfakultet, gis det fritak (ikke innpassing) for DIA502 og i stedet avlegges emnet DIA522 (5 stp) og et fritt valgt fordypningsemne (5 stp). Institusjonen gir anbefaling. I tillegg gis det fritak for DIA571, og i stedet avlegges emnet DIA579 (5 stp). Dessuten avlegges DIA573-5 med en egen litteraturvariant som er tilpasset studentenes forkunnskaper (emnene kalles da DIA573-5*).

Programoppbygging

4.sem.AVH501
Avhandling
(30 stp)
3.sem.TEOL5580
Ledelse i kirken
(10 stp)
Enten:
Fordypningsemne/r
(10 stp)

Eller:
Fordypningsemne
(5 stp)
+
DIA673/DIA674/
DIA675
Praksisstudier II
(5 stp)
MET509 Metodelære (5 stp)VIT502
Vitenskaps-
teori
(5 stp)
2.sem.DIA573/DIA574/DIA575
Praksisstudier I
(15 stp)
DIA504
Kirke og samfunn
(10 stp)
DIA503
Etikk og diakoni
(5 stp)
1.sem.DIA571
Sjelesorg
(10 stp)
DIA501
Diakoniens historiske utvikling og teologiske begrunnelse
(10 stp)
DIA502
Bibeltolkning og diakoni
(10 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Program for studenter som har tatt årsstudium i diakoni

3.sem.AVH501
Avhandling (30 studiepoeng):
(30 stp)
2.sem.DIA504
Kirke og samfunn
(10 stp)
DIA673/
DIA674/
DIA675
Praksisstudier II
(5 stp)
Fordypnings-
emne
(5 stp)
DIA503
Etikk og diakoni
(5 stp)
MET509
Metodelære: Diakonal variant
(5 stp)
1.sem.DIA571
Sjelesorg
(10 stp)
eller
TEOL5580
Ledelse i kirken
(10 stp)
DIA502
Bibeltolkning og diakoni
(10 stp)
DIA521
Diakoniens teologiske begrunnelse
(5 stp)
VIT502
Vitenskaps-
teori
(5 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Program for studenter som har tatt Ungdom, kultur og tro

4.sem.AVH501
Avhandling (30 studiepoeng):
(30 stp)
3.sem.Fordypningemne (5 stp)TEOL5580
Ledelse i kirken
(10 stp)
Enten
Fordypningsemne/r (10 stp)

eller Fordypningemne (5 stp)+DIA673-5 Praksisstudier II (5 stp)
MET509 Metodelære (5 stp)
2.sem.DIA573-5 Praksisstudier I (15 stp)DIA504 Kirke og samfunn (10 stp)DIA503 Etikk og diakoni (5 stp)
1.sem.DIA501 Diakoniens historiske utvikling og teologiske begrunnelse (10 stp)DIA579
Sjelesorg
(5 stp)
DIA522 Bibeltolkning og diakoni (5 stp)Fordypningsemne (10 stp)

Mer om programmet

I henhold til Tjenesteordning for diakoner i Den norske kirke, vedtatt av Kirkemøtet i 2004, er diakonens arbeidsområde å være leder av menighetens diakonitjeneste. Kirkemøtet 2002 vedtok at diakonens utdanning skal være på mastergradsnivå, det samme som for kateketer og kantorer (ordningen trer i kraft fra og med studieåret 2008/09). Den foreliggende mastergraden i diakoni dekker utdanningskravene for diakontjeneste i Den norske kirke vedtatt av Kirkerådet på bakgrunn av Kirkemøtets vedtak (jfr. Kirkerådssak 15/03: «Kvalifikasjonskrav for diakoner»). Mastergraden vil også være relevant for diakontjeneste i andre kirkesamfunn. Studieprogrammet er samtidig rettet inn mot stillinger innenfor diakonale institusjoner og organisasjoner i Norge og internasjonalt, og er relevant for fag- og lederstillinger innenfor både offentlig og frivillig sektor. Mastergraden kvalifiserer videre for doktorgradsstudier.

Fagforståelse

Mastergradsstudiet er et diakonivitenskapelig og praktisk-teologisk studium, som bygger på og fordyper grad eller utdanning på bachelornivå innen helsefag, sosialfag eller pedagogisk fagområde. Felles for disse profesjonsutdanningene er blant annet at praksisstudier med veiledning inngår som et obligatorisk element, og at utvikling av relasjonskompetanse står sentralt. Denne kompetansen søker mastergradsstudiet å videreutvikle og utdype ved å relatere studentenes kunnskaper og ferdigheter til ulike diakonale kontekster og utfordringer. De fagområdene som masterstudiet eksplisitt viderefører fra bachelornivået er: Etikk, vitenskapsteori, samfunnsvitenskapelige emner, sykepleiefaglig omsorgsteori, pedagogiske emner, sosialt arbeid, praksisstudier og ferdighetstrening. Det vil ha vært ulik vekting av disse emnene på bachelornivå avhengig av hvilken utdanning studenten har. Studiet står i dialog med teologiske, helsefaglige og samfunnsvitenskapelige forskningsfag, og henter sin vitenskapelige legitimitet fra disse.

Studieplanen legger til grunn at teori og praksis skal samvirke til en allsidig og helhetlig tilnærming i møte med ulike diakonale utfordringer. De temaene og problemstillingene masterstudiet behandler er forankret i kirkens diakonale oppdrag, og springer ut av den omsorgstjenesten for medmennesket som studiet sikter mot. De ulike studiefagene skal bidra til en grundig faglig innsikt i de utfordringer en slik tjeneste rommer.

Studiets profil

Studiet har kirkens diakonale oppdrag som overgripende perspektiv. På Kirkemøtet 2007 ble ny Plan for diakoni i Den norske kirke vedtatt. Planen legger følgende definisjon av kirkens diakonale oppdrag til grunn:

"Diakoni er kyrkja si omsorgsteneste. Den er evangeliet i handling og blir uttrykt gjennom nestekjærleik, inkluderande fellesskap, vern om skaparverket og kampen for rettferd."

Med denne diakoniforståelsen som utgangspunkt kan mastergradsstudiets profil oppsummeres i følgende hovedpunkter:

- Studiet er kirkelig forankret. Diakoni blir forstått som en grunnleggende dimensjon ved kirkens liv og som en nødvendig del av kirkens oppdrag, lokalt og universelt.

- Studiet er samfunnsorientert. Kirkens diakonale oppdrag må forstås i relasjon til den sosialpolitiske og sosiokulturelle konteksten kirken befinner seg i. Dette innebærer at diakoniens relasjon til samfunnets allmenne omsorgstjeneste og til den religiøse og kulturelle pluralismen samfunnet reflekterer vil stå sentralt.

- Studiet er økumenisk orientert. Forholdet til andre kristne tros- og kirkesamfunn både lokalt og globalt vil være i fokus. Det er den verdensvide kirke som er satt til å realisere det diakonale oppdraget, i solidaritet med hele Guds skaperverk.

- Studiet er praksisorientert. Det er den diakonale praksis som er i fokus og som bestemmer valg av teoretiske perspektiver.

- Studiet er tverrfaglig orientert. I analysen av aktuelle diakonale utfordringer i samtiden søker studiet å integrere ulike faglige metoder og perspektiver. Det tverrfaglige perspektivet søkes ikke minst realisert gjennom bruk av PBL (problembasert læring) som undervisningsmetode.

- Studiet er samarbeidsrettet. Fordi diakoni forstås som en grunnleggende dimensjon ved hele kirkens liv, kan det diakonale oppdrag bare realiseres i rammen av fellesskap og samarbeid. Forholdet til andre kirkelige ansatte, lekfolk og aktuelle samarbeidspartnere innenfor offentlig og frivillig sektor, vil derfor stå sentralt i utdanningen. Deler av undervisningsopplegget vil av samme grunn foregå i samarbeid med preste- og kateketutdanningen.

- Studiet sikter mot å virke personlighetsdannende. Gjennom studium og tilegnelse av kunnskap, erfaringer i praksis, refleksjon over egen tro og bearbeiding av egen livserfaring, inviterer studiet til en prosess der studenten kan integrere tro og erfaring, kunnskaper og ferdigheter med sikte på framtidig tjeneste.

- Studiet er både tradisjonsforankret og tradisjonskritisk, og har en særlig vekt på kjønnsperspektivet. Store deler av dagens diakoni vokste frem på 1800-tallet som en kvinnebevegelse. Ikke bare barmhjertighet, men også kamp mot urett sto sentralt. Samtidig var tyngdepunktet omsorg for den enkelte, utført av kvinner. Studiet ønsker å ha et kritisk søkelys mot kjønnsrollemønstre der menn er ledere og kvinner omsorgsgivere - og også etterstrebe en balanse mellom diakoni som barmhjertighet og diakoni som engasjement for rettferdighet.

Profilering av eget studium

Profilering av studiet kan skje ved valg av tema for avhandlingen og valg av valgfrie fordypningsemner. Relevante emner fra Disiplinbasert master i kirkelig undervisning, Disiplinbasert master i kristendomskunnskap/Profesjonsstudiet i teologi kan etter søknad benytter som valgemner.

Utenlandsstudier/studentutveksling

Internasjonalisering

Studiet legger vekt på betydningen av den globaliseringen og internasjonaliseringen som samfunnet bærer preg av, og søker å integrere et flerkulturelt perspektiv i møte med de ulike temaene studiet tar opp. En ønsker å legge til rette for at studenter kan ta deler av studiet utenlands. Ved siden av kortere studieturer som kan godskrives som valgemne, vil særlig praksisstudiene kunne foregå utenlands. Studieprogrammet gir også opptak på bakgrunn av utenlandsk utdanning, som er tilsvarende den norske utdanning som det stilles krav om for å få opptak.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Organisering

Studentene kan organiseres i pbl-grupper, PD-grupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning. På særlige vilkår kan det legges til rette for deltidsstudier.

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom seminarundervisning, praksis, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminargrupper hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid. Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgaard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag a.s. 2000.

Vurdering

Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med de ulike emnenes mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er det beskrevet hva som er obligatoriske kurs. Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

For å bestå de enkelte emnene, må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav. Enkelte emner vurderes til «bestått» eller «ikke bestått». De øvrige emnene samt avhandlingen vurderes etter en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg.

Praksis

Praksisperiodene er veiledet. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om diakonpraksis.

Mastergradsavhandling

For å levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Litteratur

Den oppførte litteraturen under emnene (se emnekatalog) tolker studieplanen med hensyn til omfang og fordypningsgrad. Tilfanget av pensumlitteratur er i prinsippet åpent. Det betyr at en student etter søknad kan legge opp annen litteratur med tilsvarende omfang og fordypningsgrad. Fagseksjonene skal godkjenne litteratur som er valgt i stedet for den som er oppført under Mål og innhold i emnebeskrivelsen. En må søke skriftlig om slik godkjenning senest to måneder før eksamen.




Master i kirkelig undervisning

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Studieprogrammet disiplinbasert master i kirkelig undervisning er et 2-årig studieprogram som fører frem til yrkeskvalifikasjonen kateket. Studiet gir en bred og solid kompetanse innenfor kirkelig undervisning. I henhold til Tjenesteordning for kateketer, vedtatt av Kirkemøtet 1996, er kateketens arbeidsområde å være leder av menighetens undervisningstjeneste. Kirkemøtet 2002 vedtok at kateketens utdanning skal være på mastergradsnivå, det samme som for diakoner og kantorer.

Hvordan søke?

Søknadsfrist:

1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak med eget søknadsskjema eller SøknadsWeb.

Antall plasser

Åpent

Antall semester varighet for programmet

Master - 120 studiepoeng - 2 år

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Master i kirkelig undervisning.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Overordnede mål

Mastergradsstudiet har som overordnede mål:

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor kirkelig undervisning som inngår i mastergraden

- å stimulere til en menighetspedagogisk helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig kateketisk refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoff og til skriftlig fremstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å legge grunnlag for videre forskning

- å dyktiggjøre for pedagogisk yrkesutøvelse i kirke, skole og samfunn

- å gi bedre grunnlag for å formidle kristendom i møte med samfunnet og kulturen forøvrig

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 5000-/6000-nivå, og skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 studiepoeng.

Studieprogrammet Disiplinbasert master i kirkelig undervisning følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet («Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).

Struktur: Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 5000-nivå og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling). Som en hovedregel kan emner byttes ut med emner på samme nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 5 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).


Mer om programmet

Faglig organisering

Innhold og progresjon

Gjennom studiet vil studentene arbeide med praktisk-teologiske, pedagogiske og didaktiske utfordringer og møte konkrete oppgaver som en kateket vil stå overfor i sin tjeneste.

For å bli godkjent som kateket i Den norske kirke må emner som tilsvarer 30 studiepoeng praktisk-kirkelig utdanning innfris. Følgende emner i mastergradsstudiet inngår i den praktisk-kirkelige utdanningen og er kjerneemner (obligatoriske) i studieprogrammet:

PT510 Sjelesorg (5 stp)

TEOL2510 Forkynnelse og gudstjenesteliv med menighetspraksis(10 stp)

PT513 Menighetsbygging og katekettjeneste (20 stp)

PED5510 Kirkens undervisningsoppdrag, mandatet og planene (5 stp)

PED5520 Kirken som lærende fellesskap (10stp)

Av andre emner på 500-nivå som er kjerneemner er:

MET50X Metodelære (5 stp)

AVH501 Masteravhandling (30 stp) med relevans for kirkelig undervisning

I tillegg skal det velges 35 stp valgfrie fordypningsemner fra 6000-nivå eller mulige emner på 5000-nivå tilhørende andre studieprogram. (evt. eldre emner med 500 - 600 koder)

Progresjon: Studiet er delt inn inn i to nivåer: 5000- og 6000-nivå. Emnene på 5000-nivå er alle obligatoriske i studieprogrammet, mens 6000-nivå er valgfrie. Normalt skal emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført før de kan tas på et høyere nivå. Det er ikke mulig å ta emner på 5000-nivå (eller 6000-nivå) som stiller spesielle forkunnskapskrav (språk og lignende).

Oversikt over studieprogrammets struktur

Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen som er beskrevet i "tabeller".

Utfyllende innholdskrav

- Tabellen leses nedenfra

- Av valgemner er NT513, K5410, BIB511, RP501 og RP502 sårlig egnet.

Beskrivelse av programoppbygging

Den disiplinbaserte mastergraden i kirkelig undervisning har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert er selvstendig vitenskapelig arbeid (30 sp) med relevant rema i forhold til kateketjeneste/kirkelig undervisning. Emnene har et omfang på 5 sp til 30 sp. Studiet er delt inn i to nivåer: 500- og 600-nivå. Emnene på 500-nivå er alle obligatoriske i studieprogrammet, mens emnene på 600-nivå er valgfrie. Det er ikke mulig å ta emner på 500- eller 600-nivå som stiller spesielle forkunnskapskrav (språk eller lignende).

For mer informasjon om emner og studieløp, se studieprogrammets hjemmeside på www.mf.no

Tabellen viser eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Det er flere muligheter. Tabellen leses nedenfra. Det tas forbehold om endringer

Programoppbygging

4.sem.Valgfritt fordypningsemne
(10stp)
PT513
Menighetsbygging og katekettjeneste
(20 stp)
3.sem.AVH501
Avhandling (30 studiepoeng):
(30 stp)
2.sem.TEOL2510
Forkynnelse og gudstjenesteliv med menighetspraksis
(10 stp)
PED5520
Kirken som lærende fellesskap
(10 stp)
Metodeemne
(10stp)
1.sem.Valgfritt fordypningsemne
(10 stp)
Valgfritt fordypningsemne
(10 stp)
PT510
Sjelesorg
(5 stp)
PED5510
Kirkens undervisning - oppdraget, mandatet og planene
(5 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Omfang og innhold:

Den disiplinbaserte mastergraden i kirkelig undervisning har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid (30 stp) med relevant tema i forhold til kateketjeneste/kirkelig undervisning. Graden omtales som disiplinbasert fordi den bygger på fordypning innenfor fagområdet for mastergraden («Forskrift om krav til mastergrad» av 02.07.02):

- Mastergrad av 120 studiepoengs omfang (§ 3) bygger på grad av minst 3 års omfang (bachelorgrad) med fordypning i emner eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng eller integrert utdanning av minst 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergraden.

- I mastergraden skal inngå et selvstendig arbeid (masteravhandling).

Karrieremuligheter

Graden har som primært mål å gi utdanning til et fremtidig yrke som kateket, samtidig som den gir fordypning innenfor kristendom og teologi. Studiet gir dermed kompetanse både til menighetsarbeid og til arbeid i skole, organisasjons- og misjonsarbeid

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Emnene PED5510 og PED5520 er tilrettelagt med intensiv undervisning

Organisering

Studentene kan organiseres i basisgrupper, PT-grupper, seminargrupper og skrivegrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

For kateketer i tjeneste kan det på særlige vilkår legges til rette for deltidsstudier.

Arbeidsformer

Det legges opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom seminarundervisning, praksis i menighet, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminargrupper hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgaard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag a.s. 2000.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentenes studiesituasjon og emnets egenart og målsetning. Vurderingsformene som benyttes har sammenheng med utdanningens mål, innhold og arbeidsformer. I studiekravene til hvert emne er beskrevet hva som er obligatoriske kurs.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv.

Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

For å bestå de enkelte emnene, må studentene oppfylle alle tilhørende studiekrav.

Oppfyllelsen av studiekravene i emnene PT510 og PT513 vurderes til «bestått» eller «ikke bestått».

For valgemnene og avhandlingen (normalt 3. og 4. semester i mastergradsstudiet) brukes karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F har ikke bestått. For en oversikt over nivåspesifikke karakterbeskrivelser se vedlegg. Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk måte.

For å få godkjent «Disiplinbasert master i kirkelig undervisning» må en ha bestått samtlige emner inklusive mastergradsavhandlingen

Praksis

Praksisperiodene er veiledet. Dersom man ikke består praksis, vil man få tilbud om ny praksis. Nærmere beskrivelse av praksisopplegget finnes i informasjonsmappe om kateketpraksis (felles for prestestudenter og kateketstudenter).

I vurderingen av praksisperiodene vil studentene bli gjenstand for egnethetsvurdering. I Emne PT513 inngår egnethetsvurdering som selvstendig studiekrav.

Studenter som i lære og livsførsel setter seg utover de rammer som gjelder for vigslet tjeneste i Den norske kirke, kan nektes å gjennomføre praksis. (Se vedlegg 3).

Mastergradsavhandling

For å levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Krav til opptak

Opptak: I tråd med disse bestemmelser bygger fakultetets disiplinbaserte mastergrad i kirkelig undervisning på følgende:

- Denne mastergraden bygger på grad eller utdanning på bachelornivå med minst 180
studiepoeng eller tilsvarende.

- Minst 30 av disse studiepoengene må være på 200-nivå

- Dessuten skal utdanning på bachelornivå ha en fordypning i emner eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng KRL/teologi og minst 30 studiepoeng pedagogikk. Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden.

- Opptak kan i tillegg skje på grunnlag av dokumenterte kvalifikasjoner som anses helt eller delvis likeverdige med utdanningskravene som er nevnt ovenfor.

- Det må leveres politiattest sammen med søknad om opptak.

- Søknad om ev. innpassing sendes til studieadministrasjonen v/studieveiler ved avdeling for religion og pedagogikk.

For å kunne begynne på de deler av studiet som omfatter praksis, må studenten kunne legge fram politiattest.

Godkjent 4-årig kateketutdanning gir på visse vilkår mulighet til innpassing i mastergradsstudiet.




Master i klinisk sjelesorg

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Master i klinisk sjelesorg er en videreutdanning som spesielt retter seg mot prester og diakoner, men også andre kirkelige medarbeidere som oppfyller opptakskravene kan tas opp. Formålet med studiet er å dyktiggjøre for stillinger i kirke, helsevesen og samfunn som stiller særskilte krav til sjelesorgfaglig spesialistkompetanse.

Utdanningsprogrammet tilsikter balanse mellom klinisk og teoretisk læring med veiledet praksis, faglig refleksjon, oppgaveskriving og valgfrie fordypningstema som sentrale elementer.

Pastoralklinisk utdannelse (PKU) utgjør en sentral del av studiet med tre obligatoriske emner, hver på 20 studiepoeng. PKU har lang tradisjon i pastoral videreutdanning i Norge. I PKU står erfaringsbasert og prosessorientert læring sentralt. Det stilles særskilte opptakskrav og krav om motivasjon til å arbeide med egne læringsbehov og villighet til å utforske egen sjelesorgpraksis. PKU vektlegger et læringsmiljø som fremmer faglig og personlig formasjon.

Norsk PKU har helt fra starten vært opptatt av å ivareta internasjonale kontakter og forpliktelser. PKU-emnene i graden svarer derfor til den høyeste internasjonale PKU-standard, både i omfang, innhold og struktur. Det samme gjelder kravene til PKU-veiledernes kompetanse, og kvalitetskrav som stilles til praksisinstitusjonene. MF har inngått avtaler med veiledere og praksisinstitusjoner som er godkjent av Presteforeningens Fagråd for sjelesorg.

Hvordan søke?

Opptaket foretas av Det teologiske Menighetsfakultet i samarbeid med de institusjoner som er kurssteder for PKU. Det benyttes eget søknadsskjema, vedlagt egenberetning og opptaksintervju.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Graden har et omfang på 120 studiepoeng. Normalt vil graden gjennomføres i løpet av 5-6 år, vekslende mellom heltids og deltids studieperioder.

Kvalifikasjon etter fullført program

Mastergrad i klinisk sjelesorg

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet har som overordnede mål å

- dyktiggjøre for stillinger i kirke, helsevesen og samfunn som krever spesialistutdanning i sjelesorg

- stimulere til en faglig helhetsforståelse av sjelesorgfaget som teologisk og klinisk disiplin

- utvikle studentens personlige kompetanse ved å fremme personlig modenhet og selvinnsikt

- utvikle studentens teoretiske kompetanse ved å fremme sjelesorgfaglig kunnskap og innsikt og - - utvikle evnen til skriftlig fremstilling av fagstoff

- utvikle studentens integrasjonskompetanse, ved å fremme faglig modenhet og personlig integritet

- utvikle evnen til metodisk/klinisk arbeid som sjelesørger, og evnen til selvstendig faglig refleksjon

- gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- gi grunnlag for videre fagutvikling og forskning

- gi grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig


Mer om programmet

Studieprogrammets struktur

4.sem.AVH501
Avhandling (30 studiepoeng):
(30 stp)
3.sem.PKU503
Pastoralklinisk utdanning, 3. kurs
(20 stp)
Valgfritt fordypningsemne på 500-/600-nivå
2.sem.PKU502
Pastoralklinisk utdanning, 2. kurs
(20 stp)
Valgfritt fordypningsemne på 500-/600-nivå
1.sem.PKU501
Pastoralklinisk utdanning, 1. kurs
(20 stp)
Fellesemne
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Studieprogrammet innholder 3 PKU emner, hvert på 400 timers veiledet læring. Emnene utlyses oftest som heltidsstudium på 11-12 uker, av og til som deltidsstudium over 6-9 måneder. Undervisning med læringspraksis er lagt til institusjoner som MF har samarbeidsavtale med. Det forutsettes en faglig progresjon og utvikling fra kurs til kurs i henhold til emnebeskrivelsene. I tillegg tas portalkurset (10 studiepoeng) i begynnelsen av studiet. Videre innholder studiet valgfrie fordypningsemner på til sammen 20 studiepoeng og et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng (masteravhandling), inklusive kurs i vitenskapsteori- og metode.

De overordnede målene for studiet søkes realisert ved at studentene gjennomfører et visst omfang av emner på 500/600-nivå og skriver et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng, inklusive vitenskapsteori og metode.

Følgende emner inngår som studieretningsfag og er kjerneemner i graden:

PKU501 Pastoralklinisk utdanning, 1. kurs (20 stp)

PKU502 Pastoralklinisk utdanning, 2. kurs (20 stp)

PKU503 Pastoralklinisk utdanning, 3. kurs (20 stp)

Portalkurset (10 stp)

AVH501 Masteravhandling (30 stp)

I tillegg kommer 20 studiepoengs valgfrie fordypningsemner.

Progresjon

PKU-emnene 501-503 utgjør grunnstammen i graden. Progresjonen fra kurs til kurs er beskrevet i emneheftet. Studiet starter ved opptak til PKU501. Det anbefales at Portalkurset tas like før eller etter PKU501. De valgfrie emnene kan tas mellom, før eller etter PKU501, PKU502 og PKU503.

De enkelte emnene har et omfang på fra 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene.

Profilering av eget studium

Studieprogrammet gir studentene anledning til å profilere sitt eget studium ut fra faglig bakgrunn, interesser, yrkeshensyn osv. Profileringen kan skje ved valg av kurssteder for PKU-emnene, ved valg av fordypningsemner samt tema for avhandling. De valgfrie fordypningsemnene skal være sjelesorgfaglige relevante og godkjent av MF ved Programutvalget. I Programutvalget er MF og PKU-veiledere representert med 2 representanter hver.


Undervisning og gjennomføring

Krav til opptak

For opptak til studieprogrammet kreves fullført cand.theol.-grad inkludert praktikum, master i teologi / kristendomskunnskap, mastergrad i diakoni, eller tilsvarende grad med minst 300

studiepoeng, der sjelesorg inngår i grunnutdanningen. Det kreves normalt to års praksis fra kirkelig tjeneste. Videre kreves det at man kan nyttiggjøre seg en prosessorientert / klinisk læringsmodell og har grunnleggende forutsetninger for å ta hånd om praksisinstitusjonenes konfidenter på en forsvarlig måte. Dette siste er et særskilt krav som gjelder for PKU-emnene, og dermed hele graden, siden PKU-emnene er integrert i studieprogrammet.




Master i Kristendomskunnskap

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Målet med mastergradsstudiet i kristendom er å gi en solid utdannelse innenfor kristendom og teologi og gi et godt grunnlag for arbeid innenfor bistandsarbeid, organisasjon, skole og institusjon, samt videre studier på doktorgradsnivå .

Disiplinbasert master i kristendomskunnskap har stor valgfrihet. Med flere ulike studieretninger har du en unik mulighet til å profilere utdannelsen mot dine fag- og yrkesinteresser. Du kan spesialisere deg i ett av teologiens klassiske fag, eller i en samfunnsorientert retning. På alle retninger spesialierer du deg enda mer i et helt konkret tema i avhandlingen og i valg blant en mengde fordypningsemner. Felles for alle retninger er emner i Det nye testamente, systematisk teologi og metodelære. Du går videre inn i grunnleggende fagdebatter, og får stødig innsikt i sentrale religiøse tema, og med den spesialiseringen et masterstudium er, får du faglig trygghet og skarpe perspektiver på eget ståsted i en verden med et mangfold av oppfatninger. Målet med mastergradsstudiet i kristendomskunnskap er å gi en solid utdannelse innenfor kristendom og teologi og gi et godt grunnlag for arbeid innenfor bistandsarbeid, organisasjon, skole og institusjon, samt videre studier på doktorgradsnivå.

Hvordan søke?

Søknadsfrist:

1. juni for studiestart om høsten. Lokalt opptak med eget søknadsskjema eller SøknadsWeb.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

Den disiplinbaserte mastergraden i kristendomskunnskap har et omfang på 120 studiepoeng (normert til 2 års studier), inkludert et selvstendig arbeid på minst 30 poeng. Denne mastergraden bygger på grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoeng, eller tilsvarende.

Dessuten skal utdanningen på lavere grads nivå ha en fordypning i emner eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng. Som alternativ kan utdanningen på lavere grads nivå være en integrert yrkesrettet utdanning med minst 120 studiepoeng innenfor fagområdet for mastergraden.

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Master i kristendomskunnskap.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Mål og studieretninger

Mastergradsstudiet har som overordnede mål

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for kristendoms-, religions- og livssynsundervisning

- å stimulere til en faglig helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å legge grunnlag for videre forskning

- å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, kirke og samfunn

- å gi bedre grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig

De overordnede målene for mastergradsstudiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 5000-nivå, og skriver et selvstendig arbeid (en masteravhandling) på 30 eller 60 studiepoeng.

Programmet har for tiden følgende studieretninger: Det gamle testamente, Det nye testamente, Kirkehistorie, Systematisk teologi, Religionspsykologi, Religionssosiologi og åpen studieretning.


Mer om programmet

Faglig organisering




Programoppbygging

4.sem.
3.sem.
Avhandling (60 studiepoeng)

2.sem.
Valgemne

Valgemne

Metode
1.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
ValgemneK5410
Systematisk teologi
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Struktur

Mastergradsstudiet får noe forskjellig emnestruktur avhengig av omfanget på avhandlingen og valg av studieretning.

De enkelte emnene har et omfang på 5 til 30 studiepoeng. For hvert emne formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på fire stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap om, god kunnskap om og innsikt i. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. Det er samtidig satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Videre studier

Studiet gir fagkompetanse til å undervise i grunnskolen, videregående skole, folkehøgskoler, bibelskoler og på høyskole- og universitetsnivå. Studiet gir også mulighet for videre forskning. Dessuten gir studiet en grunnleggende innsikt i kristne og religiøse tema som etterspørres i kirker, i mediesektoren, i organisasjoner og ellers i kultur- og samfunnsliv.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Skrivegruppene består av 3-5 studenter som møtes fysisk eller elektronisk. Disse gruppene skal først og fremst være et sted for å skrive og gi respons på oppgaver. Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende emner i studiet. Disse gruppene ledes av én eller flere lærere. Seminargruppene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminargrupper, fysisk eller elektronisk. Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med mastergradsavhandlingen. Alle studenter som skriver mastergradsavhandling, skal ha avtale med en veileder.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. For en oversikt over Nivåspesifikke karakterbeskrivelser på 5000-/6000-nivå se vedlegg.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Mastergradsavhandling

For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Samlet karakter

For studenter med avhandling på 55 studiepoeng beregnes samlet karakter slik:

Det gis en samlet karakter for alle emnene unntatt avhandlingen. Emnene teller likt og vektes i forhold til antall studiepoeng. Den samlede karakteren slås sammen med karakteren for mastergradsavhandlingen. De to karakterene teller like mye.

For studenter med avhandling på 30 studiepoeng beregnes samlet karakter slik:

Det gis en samlet karakter for alle emnene unntatt avhandlingen. Emnene teller likt og vektes i forhold til antall studiepoeng. Den samlede karakteren slås sammen med karakteren for mastergradsavhandlingen. Karakteren for emnene teller to tredjedeler, mens karakteren for avhandlingen teller én tredjedel.

For studenter som har tatt ett eller flere emner ved andre institusjoner, gis det ikke en samlet karakter.

Krav til opptak

Opptak til den disiplinbaserte mastergrad i kristendomskunnskap bygger på følgende:

Grad eller yrkesutdanning med et omfang på minst 180 studiepoengUtdanningen på lavere grads nivå må ha minst 80 studiepoeng i emnegruppen RLE/ kristendomskunnskap eller tilsvarende. Gjennomsnittet må være C (eventuelt 2,7) eller bedre i den fordypningsenhet som inngår som opptaksgrunnlag for mastergraden,Minst 20 av disse studiepoengene må være på 200-nivå,Examen philosophicum og Examen facultatum eller tilsvarende. Fakultetet kan i spesielle tilfeller gi opptak mot at utdanningsløpet som helhet gir tilsvarende kompetanse.For de ulike studieretningene gjelder følgende tilleggskrav:I Det gamle testamente kreves dokumenterte forkunnskaper i bibelhebraiskI Det nye testamente kreves dokumenterte forkunnskaper i nytestamentlig gresk (Koiné)I Katolske studier kreves dokumenterte forkunnskaper tilsvarende KAT131 - Innføring i katolsk fundamentalteologi og dogmatikk og KAT232 - Katolsk lære i fortid og nåtid: historisk og systematisk teologi

Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet Disiplinbasert master i kristendomskunnskap:

studiet bygger på en bachelor i samfunns- og kulturfag med 80-studiepoengs fordypning i KRLstudiet består av totalt 120 studiepoeng med kristendomsfaglige studier (inklusive evt. språk), hvorav minst 100 studiepoeng avlegges på 5000-/6000-nivåminst to disipliner fra fagkretsene teologi, kristendomskunnskap og religionskunnskap må være representert i mastergradeni løpet av studiet skriver studenten et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteravhandling) under veiledning. Arbeidets omfang er 60 eller 30 studiepoeng - stor eller liten avhandling.for å få utstedt graden ved Det teologiske Menighetsfakultet må avhandlingen leveres ved fakultetet. I tillegg må den som skriver liten avhandling avlegge minst 40 stp og den som skriver stor avhandling minst 20 stp ved fakultetet. Fakultetet kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsenefor å oppnå graden Master i kristendomskunnskap med en spesifisert studieretning, må minst 30 poeng være avlagt innenfor den studieretningen man spesialiserer seg innenfor. I tillegg vil normalt mastergradsoppgaven orientere seg i samme retning


Studieretninger/Spesialiseringer

Det gamle testamente

Det nye testamente

Kirkehistorie

Religionspsykologi

Religionssosiologi

Systematisk teologi



Master i Teologi

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Disiplinbasert master i teologi har stor valgfrihet. Med flere ulike studieretninger har du en unik mulighet til å profilere utdannelsen mot dine fag- og yrkesinteresser. Du kan spesialisere deg i ett av teologiens klassiske fag, eller i en samfunnsorientert retning. På alle retninger spesialiserer du deg enda mer i et helt konkret tema i avhandlingen og i valg blant en mengde fordypningsemner. Felles for alle retninger er emner i Det nye testamente, systematisk teologi og metodelære. Du går videre inn i grunnleggende fagdebatter, og får stødig innsikt i sentrale religiøse tema, og med den spesialiseringen et masterstudium er, får du faglig trygghet og skarpe perspektiver på eget ståsted i en verden med et mangfold av oppfatninger. Målet med mastergradsstudiet i teologi er å gi en solid utdannelse innenfor kristendom og teologi og gi et godt grunnlag for arbeid innenfor bistandsarbeid, organisasjon, skole og institusjon, samt videre studier på doktorgradsnivå.

Hvordan søke?

For info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

Alle kvalifiserte får opptak.

Antall semester varighet for programmet

Omfang og innhold: Mastergraden i teologi har et omfang på 120 studiepoeng (2 år), inkludert et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng (Forskrift om krav til mastergrad § 4 og § 6 [200-07-02-738]).

Kvalifikasjon etter fullført program

Master i teologi/Master of Theology

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Overordnede mål og studieretning:

Mastergradsstudiet i teologi har som overordnede mål

- å gi fordypet innsikt på viktige områder innenfor de fag- og forskningsfelt som er relevant for teologien

- å stimulere til en faglig helhetsforståelse

- å utvikle evnen til selvstendig faglig refleksjon, til metodisk arbeid med fagstoffet og til skriftlig framstilling av fagstoff

- å gi innsikt i vitenskapsteoretiske og metodiske problemstillinger, og erfaring med å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid

- å legge grunnlag for videre forskning

- å dyktiggjøre for yrkesutøvelse i skole, kirke og samfunn

- å gi bedre grunnlag for å formidle fagets innhold i møte med andre fag og med samfunnet og kulturen for øvrig

Studieprogrammet for graden master i teologi tar sikte på gi studentene, med støtte i forskningsbasert undervisning, et solid grunnlag til å kunne på egen hånd søke og håndtere store mengder informasjon, samt legge grunnlaget for videre studier på doktorgradsnivå.

Programmet har for tiden følgende studieretninger: Katolsk teologi, Metodistisk teologi, Pentekostal teologi og Åpen studieretning.

Studieprogrammet Disiplinbasert master i teologi følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer og for innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se Reglement for gradsstudier ved Det teologiske Menighetsfakultet, vedtatt 8. september 2003).


Mer om programmet

Faglig organisering

Utfyllende rammebestemmelser for studieprogrammet Master i teologi

Følgende rammekrav stilles for å oppnå graden Master i teologi (med angitt studieretning) ved Det teologiske Menighetsfakultet:

- studiet består av totalt 120 studiepoeng med teologiske fag.

- minst to av teologiens fem hoveddisipliner må studeres på 5000-nivå

- det forutsettes at språkferdigheter fra bachelorgrad anvendes i studier på 5000-nivå innenfor graden

i løpet av studiet skriver studenten et selvstendig vitenskapelig arbeid (masteravhandling) under veiledning. Arbeidets omfang er 60 eller 30 studiepoeng - stor eller liten avhandling.

for å oppnå graden med en spesifisert studieretning, må minst 30 poeng i graden totalt være avlagt innenfor den studieretningen man spesialiserer seg innenfor. I tillegg vil normalt masteroppgaven orientere seg i samme retning

innpasning i studiet gis der studenten kan dokumentere å ha gjennomført tilsvarende studier ved andre læresteder

likevel kreves det at man avlegger eksamen for minst 60 studiepoeng (inklusive avhandling) av sin toårige mastergrad ved fakultetet. Normalt kreves det at avhandlingen leveres ved fakultetet. Studenter i enkelte studieretninger kan etter faglig begrunnet søknad skrive sin avhandling ved en samarbeidende utdanningsinstitusjon. I slike tilfeller teller avhandlingen ikke som studiepoeng avlagt ved Det teologiske Menighetsfakultet. Fakultetet kan etter faglig begrunnet søknad dispensere fra disse bestemmelsene.

Foreslått oppbygning

4.sem.
3.sem.
Avhandling/ Thesis
(60 ECTS)

2.sem.TEOL5420
Etikk og religionsfilosofi
(10 stp)
Elective
Metode/Methodology


1.sem.TEOL5410
Dogmatikk og grunnlagsspørsmål i systematisk teologi
(10 stp)
ElectiveNT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
Term/semester10 ECTS10 ECTS10 ECTS

Mer om programmet

Studieprogrammets mål, studieretninger og struktur

Generelt om strukturen: Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 500-nivå og av et større selvstendig arbeid (mastergradsavhandling). Som en hovedregel kan emner byttes ut med emner på samme nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 60 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentens innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap til, kunnskap og god kunnskap om. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. For de enkelte emnene er det satt opp studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. " Felles om organisering, arbeidsformer og vurdering" under).

Utenlandsstudier/studentutveksling

?

Videre studier

?

Karrieremuligheter

?

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Skrivegruppene består av 3-5 studenter som møtes fysisk eller elektronisk. Disse gruppene skal først og fremst være et sted for å skrive og gi respons på oppgaver. Seminargruppene består av studenter som arbeider med sin avhandling eller med samme eller tilsvarende emner i studiet. Disse gruppene ledes av én eller flere lærere. Seminargruppene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminargrupper, fysisk eller elektronisk. Individuell veiledning er i hovedsak reservert for arbeidet med mastergradsavhandlingen. Alle studenter som skriver mastergradsavhandling, skal ha avtale med en veileder.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den formelle vurderingen av studentene brukes en karakterskala fra A (best) til E (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Se Nivåspesifikke karakterbeskrivelser under MF-Student/Eksamen.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Mastergradsavhandling

For å få levere mastergradsavhandling må de samlede studiekravene være oppfylt, både studiekravene for emnene og for arbeidet med avhandlingen.

Krav til opptak

Opptak: For å bli tatt opp til master i teologi må man ha

generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering

For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette: 'Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar' fastsatt av departementet (2002-11-14-1286), samt «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006.


Studieretninger/Spesialiseringer

Det gamle testamente

Det nye testamente

Kirkehistorie

Religionspsykologi

Religionssosiologi

Systematisk teologi

Åpen studieretning



Master in Religion, Society and Global Issues

Generell informasjon


Mer om programmet

Program

4.sem.Thesis
3.sem.MET5010 Qualitative and Quantitative Methods (10 stp)Thesis
2.sem.Elective (10 stp)Elective (10 stp)Elective (10 stp)
1.sem.SAM5110
Religion in the Public Sphere
(10 stp)
SAM5120
Religion, Culture and Global Issues
(10 stp)
SAM5130
Religion, Conflict and Reconciliation
(10 stp)
10 ECTS credits10 ECTS credits10 ECTS credits


Undervisning og gjennomføring




Metodistisk presteutdanning

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Tekst til teologisk profesjonsutdanning for metodistkirken kommer her

Mer om programmet


Undervisning og gjennomføring




Praktisk-teologisk utdanning

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Praktisk-teologisk utdanning for studenter med godkjenning fra Kirkerådets evalueringnemnd eller annet grunnlag likeverdig med cand.theol uten integrert praktikum. Ta kontakt med studieveileder for teologi.

Mer om programmet


Undervisning og gjennomføring




Profesjonsstudium teologi

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Studieprogrammet utruster studenter for prestetjeneste i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, og for videre studier. Profesjonsstudiet er i overordnet mening et praktisk-teologisk studium. Det tar sikte på å gi en bred innføring i ulike disipliner innenfor teologi og kristendom/RLE ut fra profesjonsrelaterte perspektiver og interesser.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Hvordan søke?

For opptak til første året søker du via Samordna opptak (www.samordnaopptak.no). Søknadsfrist 15.4. - noen søkergrupper tidligere. Har du relevante studier fra annen høyskole/universitet og søker innpass i dette programmet kan du søke direkte til MF med søknadsskjema samt søknad om innpassing.

For mer info om opptak, klikk i menyen til venstre.

Antall plasser

Åpne studier - alle kvalifiserte søkere får tilbud om plass. Kullet vil etter all forventning være mellom 20-30 studenter.

Kvalifikasjon etter fullført program

Bachelor i teologi. Er en forutsetning for å bli tatt opp på profesjonsstudiet i teologi, høyere grad, som gir graden cand.theol. (Candidatus/a theologiae)

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studieprogrammet for graden cand.theol. tar sikte på å dyktiggjøre studenter for prestetjeneste i Den norske kirke og andre kirkesamfunn, og for videre studier.

En kandidat med graden cand.theol fra Det teologiske Menighetsfakultet skal:

- ha faglige grunnlag for prestetjeneste og annen tjeneste i Den norske kirke og i andre kirkesamfunn

- kunne forstå og anvende teologien i spenningen mellom teori og praksis

- ha tilegnet seg en personlig integrert teologisk helhetsforståelse

- ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag for pastoral praksis og for selvstendig faglig arbeid med teologiske problemstillinger

- ha en faglig basis for videre studier innen de teologiske disipliner

- kunne utvise etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen


Mer om programmet

Faglig organisering

Fakultetet har satt opp et fast studieløp (se strukturen nedenfor) som vil gi en god faglig progresjon. Planlegging av fakultetets undervisning tar utgangspunkt i dette studieløpet.

Graden krever 20 stp gresk og 20 stp hebraisk, samt et grunnspråklig emne på lavere grad i hvert av språkene.De 4 grunndisiplinene gammel testamente, ny testamente, kirkehistorie og systematisk teologi må være representert med minst 20 stp hver.Det er 5 praksisemner fordelt over hele løpet for å sørge for en god læringskurve og modning over tid hos de studerende.For studenter som ønsker prestetjeneste i Den norske kirke etter endt studium, er det obligatorisk å følge innføringsprogrammet Veien til prestetjeneste. Dersom du vurderer prestetjeneste i fremtiden, men ikke har bestemt deg ennå, er du også velkommen til å følge dette opplegget.For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført.Ex.phil. og ex.fac. må være gjennomført i løpet av de første 180 studiepoengene.

Det gis overgang til cand.theol.-studiet, høyere grad, etter tre år, under forutsetning at opptakskravene (jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen, § 7) er innfridd.

Programoppbygging

12.sem.PT574
Stiftspraksis/pastoral praksis i menighet. Gudstjenesteøvelser
(10 stp)
PT575
Menighetsbygging og prestetjeneste
(20 stp)
11.sem.AVH504
Spesialavhandling med metode:
(30 stp)
10.sem.TEOL5320
Nyere norsk kirkehistorie og valgfri fordypning
(10 stp)
TEOL5420
Etikk og religionsfilosofi
(10 stp)
TE513
Kirken i religionsmøtet
(10 stp)
MET500
Undervisning i metode
(0 stp)
9.sem.TEOL5310
Kirkehistorie 1: Teologi- og dogmehistorie
(10 stp)
TEOL5410
Dogmatikk og grunnlagsspørsmål i systematisk teologi
(10 stp)
PT573
Sjelesorg med institusjonspraksis
(10 stp)
8.sem.TEOL5120
Det gamle testamente: Skriftene og valgfri fordypning
(10 stp)
TEOL5220
Det nye testamente: 1. Korinterbrev, "Den historiske Jesus" og valgfri fordypning
(10 stp)
TE512
Fra tekst til preken: Hermeneutiske og homiletiske perspektiver
(10 stp)
7.sem.TEOL5110
Det gamle testamente: Loven/de historiske bøker og gammeltestamentlig teologi
(10 stp)
TEOL5210
Det nye testamente: Lukasevangeliet, Johannes' åpenbaring og synoptisk bibelteologi
(10 stp)
TEOL5580
Ledelse i kirken
(10 stp)
6.sem.TEOL1120
Hebraiske tekstar
(10 stp)
TEOL2110
Innføring i arbeidet med Det gamle testamente og profetlitteratur
(10 stp)
TEOL2510
Forkynnelse og gudstjenesteliv med menighetspraksis
(10 stp)
5.sem.TEOL1110
Bibelhebraiske grunnelementer
(10 stp)
TEOL2210
Innføring i arbeidet med Det nye testamente, Johannesevangeliet og Paulinsk teologi
(10 stp)
TEOL2730
Global kristendom i historisk og aktuelt perspektiv
(10 stp)
4.sem.TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
K2020
Luthersk bekjennelse, kirkens enhet og sendelse
(10 stp)
3.sem.TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1510
Innføring i prestetjeneste og praktisk-teologisk metode
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 (20 stp) K/RLE grunnstudier - vår
eller

K1020 (10 stp)+K1030 (10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 (30 stp) K/RLE grunnstudier - høst
eller

K1010 (10 stp)+RL1010 (10 stp)+RL1020 (10 stp)
Semester10 stp10 stp10 stp

Mer om programmet

Utfyllende innholdskrav

- For å ta emner på høyere nivå, må emner i samme fagområde på lavere nivå være gjennomført.

- Ex.phil. og ex.fac. må være gjennomført i løpet av de første 180 studiepoengene.

- Minimum 270 studiepoeng må være gjennomført for å kunne ta PT574 og minimum 330 studiepoeng for å kunne ta PT575. Etter begrunnet søknad kan fagrådsleder i særskilte tilfeller dispensere fra dette kravet.

- Studenter kan skifte ut TE513 med et annet TE-emne eller med et valgfritt fordypningsemne på 5000-/6000-nivå.

- Det kreves et karaktersnitt på minimum C på lavere grad for at en student skal kunne gå videre til høyere grad. Ved utregning av karaktersnitt gjelder følgende retningslinjer:

Enten:

Alle emner som gir karakter i bachelorgraden teller med. Dvs. alle emner unntatt TEOL1210, TEOL1110, TEOL1510 og TEOL2510.

Eller:

Kun emner på 2000- nivå som gir karakter teller med.

Disse to alternativene kan begge legges til grunn når karaktersnittet beregnes, og det alternativet som faller best ut for den enkelte student skal velges.

Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet organisert dels i disiplinrettede emner, dels i tverrfaglige emner. Det er lagt vekt på integrasjon av teoretisk og praktisk teologi og på tverrfaglig integrasjon mellom ulike teologiske disipliner. Det er også lagt vekt på at studenten skal opparbeide dybdekunnskap i utvalgte disipliner og slik også eventuelt kunne forberede seg for videre studier.

Profesjonsstudiets lavere grad har en ganske fast struktur uten valgemner. Etter grunnstudiene (1. året) vil studentene hovedsakelig ha undervisning sammen med sitt eget kull. Gjennom veien til prestetjeneste og andre tiltak som er rettet mot kommende prester skal det tilrettelegges for felles læring og støtte gjennom et langt studium.

Utenlandsstudier/studentutveksling

Det legges til rette for utveksling i 1-2 semester ved en av våre samarbeidsinstitusjoner gjennom bl.a. Erasmus og Nordplus avtaler. Les mer på våre hjemmesider under Utenlandsopphold.

Videre studier

Studenter som oppnår bachelor i teologi kan søke seg videre på master i teologi (med forskjellige studieretninger) eller profesjonsstudiet høyere grad, som avslutter med graden cand.theol.. Det sistnevnte kvalifiserer for prestetjeneste i Den norske kirke.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess. Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og gjennom faglig aktivisering å stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Emner er organisert på ulike måter, jf. emnekatalogen. Blant organiseringsformer er forelesninger, seminargrupper, skrivegrupper og individuell veiledning ved oppgaveskriving. Store deler av undervisningen og studiet er støttet av web-baserte læringsverktøy (Fronter). Fakultetet legger til rette infrastruktur for at studentene skal kunne danne kollokviegrupper og faglige interessegrupper.

Studentens grunnleggende arbeidsform vil fortsatt være egen lesing og skriving samt innsats i kollokviegrupper. I tillegg til forelesninger skal det dannes skrive- og seminargrupper hvor studenter har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning. På profesjonsstudiet i teologi benyttes PBL (problembasert læring) som verktøy.

Deltidsstudier/fjernstudier

Alle bachelor- og masterprogrammer ved MF er heltidsprogrammer. Det forventes at studenten er til stede i undervisningen og avlegger 30 studiepoeng per semester. Ved sykdom e.l kan det søkes om permisjon eller mindre progresjon i en periode. Profesjonsstudiene krever at studentene aktivt deltar i undervisning og praksis, og fjernstudier utelukkes for disse utdanningene.

Det er til en viss grad mulig å tilpasse studiet ved å velge langsommere progresjon og alternativ rekkefølge (ved innpassing osv.). Fakultetet kan ikke love fullt undervisningstilbud til studenter som foretar slike individuelle tilpassinger, og det er en generell regel ved fakultetet at man ikke kan avlegge eksamen i emner det ikke undervises i. Unntak kan etter søknad gjøres i særskilte tilfeller der det er nødvendig for studentens studieprogresjon. Ta kontakt med studieveileder for nærmere avklaring.

Etter søknad kan visse emner åpnes for kun skriftlig vurdering. Emnebeskrivelsen gir informasjon om hvilke emner som kan tas uten krav om tilstedeværelse.




Religion, kultur og samfunn

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Graden består av 80 stp K/RLE-emner og/eller samfunnsfagsemner, 20 stp examen philosophicum og examen facultatum samt 80 stp som kan velges fritt blant emner på 1000- og 2000-nivå. 20 stp. av en emnegruppe må være på fordypningsnivå. Hvis emnene tas ved andre institusjoner enn MF, må studenten selv søke om å få disse innpasset. For å få bachelorgraden utstedt fra Det teologiske Menighetsfakultet er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved Det teologiske Menighetsfakultet.

Det er mulig å søke om overgang fra denne bachelorgraden til lektor- og adjunktprogrammet, se programbeskrivelse for dette. Ved opptak til enkelte masterprogram er det satt opp spesielle krav til sammensetning av bachelorgraden. Ta kontakt med studieveileder for nærmere informasjon.

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 482

For å bli tatt opp på studieprogrammet må man enten ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.

Studieprogrammet følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet).

Antall plasser

Åpent studium

Antall semester varighet for programmet

3 års studium

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Mer om programmet

Faglig organisering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess, og stimulere til læring og selvstendig faglig arbeid.

På årsstudiene i K-RLE, samfunnsfag og tverrkulturell kommunikasjon samt Exphil og Exfac er undervisningen organisert i forelesninger og seminarundervisning. Deltakelse i seminargruppe er obligatorisk for studenter som velger mappevurdering / faglig oppgave som eksamensform. Også andre studenter kan være med i seminargrupper, såfremt det er plass.

På fordypningsemnene i det tredje året av bachelorgraden er undervisningen organisert som forelesninger.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff og gi hverandre respons på oppgaveutkast m.m.

Mer om programmet

I programmet arbeider studentene med K/RLE- og/eller samfunnsfagemner på grunnstudie- og fordypningsnivå (1000-nivå og 2000-nivå), enten i faste emnekombinasjoner eller som frittstående emner (se tabell).

Ut fra studieplanens fagforståelse er studiet på 1000-nivå hovedsakelig organisert i tverrfaglige K/RLE- eller samfunnsfagemner. På 2000-nivå er studiet for en stor del organisert i temabaserte emner. De enkelte emner gir grunnleggende innføring i de kristendomsfaglige, religionsfaglige og/eller samfunnsfaglige fagområder.

Emner fra andre studiesteder kan også innpasses.

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til / grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til / god ferdighet i.

De fleste av emnene har også studiekrav. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kompetansemålene nås.

For nærmere innhold i de enkelte emnene, samt når de undervises: se emnekatalogen.

Alle studenter på programmet skal etablere en elektronisk utdanningsplan som bekreftes hvert semester.

Videre studier

Studiet inngår som opptaksgrunnlaget for flere masterprogram.

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, oppgaveskriving, gruppearbeid/faglige samtaler, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver, m.m. etter hvilken eksamensform studentene velger.

Det fremgår av emnebeskrivelsene hvilke mulige eksamensformer hvert emne har.

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000- og 2000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).


Studieretninger/Spesialiseringer

Kristendom/RLE

Tabellen viser eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Det er flere muligheter for kombinasjoner av emner. De ulike studieretningene er: 1. Kristendom/RLE med spesialsiering, 2. Religion og samfunn og 3. Samfunn. Tabellen leses nedenfra. Det tas forbehold om endringer. Emner fra andre institusjoner kan innpasses.

Studieretning Kristendom/RLE

6.sem.Valgemne/FordypningValgemne/FordypningValgemne/Fordypning
5.sem.Valgemne/FordypningValgemne/FordypningEX1020
Examen facultatum
(10 stp)
4.sem.Valgemne/FordypningValgemne/FordypningValgemne/Fordypning
3.sem.Kristendom/RLE 2000 nivå
30 stp
2.sem.K-RLE1120 Årsstudiet i kirstendom/RLE vår
Eller
K1020+K1030
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 Årsstudiet i kristendom/RLE høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Religion og samfunn

Tabellen viser eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Det er flere muligheter for kombinasjoner av emner. Tabellen leses nedenfra. Det tas forbehold om endringer. Emner fra andre institusjoner kan innpasses.

Studieretning religion og samfunn

6. semesterFordypning K-RLE 30 stp
5. semesterEX1020 eller EX1025
Examen Facultatum 10 stp
Fordypning samfunnsfag 20 stp
4. semesterSAM1040
Velferdsstat og medborgerskap
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
3. semesterSAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
2. semesterK-RLE1120 Årsstudium i kristendom/RLE vår
Eller
K1020+K1030
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
1. semesterK-RLE1110 Årsstudium i kristendom/RLE høst
Eller
K1010+RL1010+RL1030
10 stp10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Samfunnsfag

Tabellen viser eksempel på hvordan bachelorgraden kan bygges opp. Det er flere muligheter for kombinasjoner av emner. Tabellen leses nedenfra. Det tas forbehold om endringer. Emner fra andre institusjoner kan innpasses.

Studieretning samfunnsfag

6.sem.Valgemner/fordypningValgemner/fordypningValgemner/fordypning
5.sem.SAM2020
Folkemord
(10 stp)
SAM2010 (NB! De som har tatt årsstudiet i samfunnsfag H09-V10 skal ta emnet SAM2011 i stedet)EX1025
Examen facultatum, samfunnsfaglig variant
(10 stp)
4.sem.SAM2510
Tverrkulturell kommunikasjon II - Grunnlagsspørsmål i tverrkulturell kommunikasjon
(10 stp)
SAM2540
Bistand og utvikling
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
3.sem.SAM1510
Tverrkulturell kommunikasjon I - Grunnleggende teori
(15 stp)
SAM1520
Tverrkulturell kommunikasjon I - Studieopphold
(15 stp)
2.sem.SAM1040
Velferdsstat og medborgerskap
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng



Tverrkulturell kommunikasjon

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Studiet i tverrkulturell kommunikasjon er et samarbeid mellom Det teologiske Menighetsfakultet (MF) og Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG). Mediehøgskolen Gimlekollen arbeider i hovedsak innenfor fagfeltene journalistikk og kommunikasjon, mens Det teologiske Menighetsfakultet har som hovedmål å utdanne i teologi og KRL (kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) for tjeneste i kirke, skole og samfunn.

I disse utdannelsene og i de yrkene som utdannelsene kvalifiserer for, er innsikt i tverrkulturell kommunikasjon av sentral betydning. Dette har sammenheng med en økende bevegelse av mennesker, teknologi og kulturytringer mellom ulike verdensdeler og ulike kulturer. Vår tid preges også av utfordringer som er globale i sin karakter - det gjelder ikke minst spørsmål som menneskerettigheter, demokrati og livssyn. Arbeid med tverrkulturell kommunikasjon blir viktig som grunnlag for faglig virksomhet på stadig flere områder.

Studietur til Kina og Hong Kong

Studiet inkluderer en obligatorisk studietur med 4 ukers varighet. Reisemålet er Kina og Hong Kong. Pris: ca. 28.000,- (det gis ekstra reisestøtte fra Lånekassen).

Hvordan søke?

Innen 15. april.

Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 418

Opptak: For å bli tatt opp til årsstudiet må man ha

- generell studiekompetanse eller opptak etter realkompetansevurdering.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

35 studieplasser pr. år.

Antall semester varighet for programmet

2 semestre fulltid (60 stp)

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal

- gi grunnleggende teoretisk innsikt med relevans for tverrkulturell kommunikasjon

- gi praktisk erfaring med tverrkulturell kommunikasjon i en lokal/regional kulturkontekst

- stimulere til holdninger som kombinerer refleksjon over kristen kultur- og verditradisjon med forståelse og respekt for andre kulturer og tradisjoner

- kvalifisere for ulike yrker og for videre studier hvor det kreves kompetanse i tverrkulturell kommunikasjon


Mer om programmet

Faglig organisering

Studiet består av to deler (emnekombinasjoner): Tverrkulturell kommunikasjon I (TK I) og Tverrkulturell kommunikasjon II (TK II), hver på 30 studiepoeng:

Det er formulert noen mål for emnekombinasjonene som helhet. Studiet av TK I skal gi studenten:

god kunnskap om tverrkulturell teorikjennskap til globale strukturer og utviklingstrekk i en verden preget av økt utveksling og kontakt på det personlige plan og gjennom ulike mediergod kunnskap om den rolle livssyn og religion spiller i tverrkulturell kommunikasjon god kunnskap om hvordan en kommuniserer på en meningsfull måte med personer fra andre kulturerevne til å reflektere over egen kulturbakgrunn i møte med mennesker i andre kulturerevne til å reflektere over et personlig møte med en kulturkontekst i sør eller i øst

Studiet av Tverrkulturell kommunikasjon II (TK II) er en videreføring av Tverrkulturell kommunikasjon I (TK I) og innebærer både en fordypning og spesialisering. Studiet av TK II skal gi studenten:

god kunnskap om viktige teoretiske grunnlagsproblemer og deres forhold til en tverrkulturell kontekstgod kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon i relasjon til en eller flere spesifikke faglige eller kulturelle kontekster evne til å relatere faget til sentrale problemstillinger i ulike yrker hvor tverrkulturell kommunikasjon inngårevne til å kommunisere på en tilfredsstillende måte med mennesker fra andre kulturer evne til å gjøre bruk av empiriske vitenskapelige metoder brukt ved beskrivelse og analyse av kultur og livssyn, og gjennom dette reflektere over praktiske og teoretiske problemstillinger på den tverrkulturelle arenaen.

De enkelte emnene har et omfang på 10 til 15 studiepoeng. For hvert emne eller delemnene formuleres kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i.

Det er satt opp studiekrav for de enkelte emnene. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til å nå kompetansemålene, og skal være utgangspunkt for vurderingen (Jfr. Organisering, arbeidsformer og vurdering under).

Beskrivelse av programoppbygging

Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):

Emnekombinasjonen TK I (30 sp) som består av emnene

SAM1510 Grunnleggende tverrkulturell teori (15 stp)

SAM1520 Studieopphold (15 stp)

Emnekombinasjonen TK II (30 sp) som består av de frittstående emnene

SAM2510 Grunnlagsspørsmål i tverrkulturell kommunikasjon (10 stp)

SAM1060 Det tverrkulturelle Norge (10 stp)

I tillegg skal ett av følgende valgemner velges:

- SAM2530 Misjon, diakoni og bistand (10 stp)

- SAM2540 Bistand og utvikling (10 stp)

For oppbygning av programmet, se "tabeller"

Profilering av eget studium

Studieprogrammet Årsstudium i tverrkulturell kommunikasjon gir studentene anledning til å profilere sitt eget studium først og fremst gjennom valg av valgemne på 200-nivå.

Samarbeidet med Mediehøgskolen Gimlekollen innebærer at et begrenset antall studenter som alternativ kan legge studieturen til Sør-Amerika (Peru og Bolivia) eller Øst-Afrika (Etiopia og Kenya). Denne muligheten er avhengig av antall studenter ved MhG og MF. For nærmere informasjon om de alternative studieoppholdene, se Mediehøgskolens studieplan for Tverrkulturell kommunikasjon.

Programoppbygning

2.sem.SAM2510
Tverrkulturell kommunikasjon II - Grunnlagsspørsmål i tverrkulturell kommunikasjon
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
Enten SAM2530 Misjon, diakoni og bistand (10 stp)

Eller SAM2540 Bistand og utvikling (10 stp)
1.sem.SAM1510
Tverrkulturell kommunikasjon I - Grunnleggende teori
(15 stp)
SAM1520
Tverrkulturell kommunikasjon I - Studieopphold
(15 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Omfang og innhold: Årsstudiet i tverrkulturell kommunikasjon har et omfang på 60 studiepoeng (sp).

Studieprogrammet Årsstudium i tverrkulturell kommunikasjon følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).

For øvrig følger opptaket de til enhver tid fastsatte forskrifter og reglementer. For tiden er dette: 'Forskrift om opptakskrav til grunnutdanningar ved universitet og høgskolar' fastsatt av departementet (2002-11-14-1286), samt «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006.

Tverrkulturell kommunikasjon er et tverrfaglig og flerfaglig studium. Det bygger på sentrale bidrag fra sosialantropologi, generell kommunikasjonsteori og tverrfaglig u-landskunnskap.I studiet inngår det også praktisk erfaring med tverrkulturell kommunikasjon, gjennom studieopphold i en lokal/regional kulturell kontekst i sør eller øst (TK 1).

Gjennom teoretisk studium og praktisk kommunikasjon i en lokal/regional kulturell kontekst vil studentene få grunnleggende innsikt i andres kultur. En viktig forutsetning for å forstå andre er å forstå egen kultur. Derfor er også reflektert innsikt i hvordan egne kulturelle forestillinger og uttrykk utvikles og fungerer, sentralt for studiet. Denne innsikt og den formidlingskompetanse den gir, er et godt grunnlag for studenter som sikter seg inn på yrker eller fagstudier i inn- og utland der tverrkulturell kompetanse er relevant.

Det faglige arbeidet omfatter også livssynsspørsmål og spørsmål knyttet til et kristent verdigrunnlag og kristen formidling. Samtidig legges det vekt på at god kommunikasjon krever innlevelse, forståelse og respekt for andres kultur, religion og livssyn. Studentene skal få et grunnlag til å sette seg inn i andres livssyn og se hvordan det preger deres holdninger og handlinger, og finne fram til dialogiske måter å løse felles samfunnsoppgaver på.

De felles, overordnede målene for studiet søkes realisert ved at studentene tar et visst omfang av emner på 100-nivå og 200-nivå. Studiet inneholder blant annet en studietur, for tiden til Hong Kong og Kina.

Karrieremuligheter

Årsstudiet i tverrkulturell kommunikasjon er relevant for alle som ønsker en dypere forståelse av det kulturelle mangfold som vi lever i, og hvorfor samfunnet er blitt slik det er. Det er særlig aktuelt for mennesker som gjennom sin yrkesutøvelse eller i annen sammenheng vil arbeide sammen med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn sin egen, enten i Norge eller i et annet land. Dette kan gjelde skole, helse/sosial eller annen offentlig tjenesteyting, frivillige organisasjoner eller internasjonalt arbeid som bistand, misjon eller næringsliv.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, gir respons og får undervisning og veiledning, forelesninger og selvstendig vitenskapelig arbeid (essay).

Som ressursbok om arbeidsmåter i studiet brukes: Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg og Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag as 2000.

Vurdering og karakterskala

Det vil fremgå under hvert emne hvilke vurderingsformer som blir brukt. Fakultetet legger vekt på å bruke differensierte vurderingsformer tilpasset studentens studiesituasjon og emnets egenart og målsetning.

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats, men også evaluering av studietilbudene: av undervisning og veiledning, organisering, studieplaner osv. Studenter og lærere skal være med på en fortløpende evaluering av studietilbudene. Dette er en del av fakultetets system for å sikre og utvikle kvaliteten i utdanningen.

Karakterskala

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

Vurderingskriterier

Den avsluttende vurderingen av studentene tar sikte på å prøve deres evne til å finne fram og gjøre rede for relevant fagstoff på en selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger på en teoretisk og metodisk gjennomtenkt måte.

Det foreligger en beskrivelse av vurderingskriteriene karakterene på 100-nivå og 200-nivå. (Jfr.. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 100-/200-nivå).




Ungdom, kultur og tro

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Studiets primære siktemål er å utruste til tjeneste i kirken og i organisasjonene med hovedvekt på ungdom.

Dette gjøres ved å ha følgende fokus under utdanningen:

1)Faglige temaer er:

- Ledelse

- Frivillighet

- Menighetspedagogikk

- Gudstjenesteliv

- Sjelesorg

- Diakoni

- Kultur og samfunnsstudier

2) Praksis er en integrert del av studiet. Studentene vil ha praksis i et ungdomsarbeid/menighet i fire av seks semestre. Dette vil fortrinnsvis være i et team sammen med andre studenter, og med veiledning underveis. Studentene vil derfor hele tiden bli utfordret på å jobbe parallelt med teori og praksis.

3) I hele studiet legges det vekt på å utvikle en faglig identitet og selvforståelse.

4) En integrert del av studiet er årsstudiet i Kristendom/RLE som gir en grunnleggende innføring i religion og livssyn, med hovedvekt på kristendommen.

K/RLE-emnene på årsstudiet tar opp en rekke spørsmål knyttet til kristendom, religion og livssyn:

- Hva er religion?

- Hva er etikk?

- Kan tro læres?

- Hva slags bok er Bibelen?

- Hvordan er kristendommen blitt forstått og praktisert gjennom historien og i dag?

- Hva tror muslimer, hinduer, buddhister, jøder?

5) Bachelorprogrammet har tre studieretninger. Disse er:

- a) Teologi

Faglig fokus: språkstudier i hebraisk og gresk og teologi. De som ønsker å gå videre på profesjonsstudie i teologi anbefales å ta denne studieretningen.

- b) Menighetspedagogikk

Faglig fokus: Teologi, pedagogikk og trosopplæring. De som ønsker å gå videre på Master i kirkelig undervisning anbefales å ta denne studieretningen.

- c) Ungdomsledelse

Faglig fokus: Kulturanalyse, trosopplæring og ledelse

Hvordan søke?

Innen 15. april. Søknad gjennom Samordna Opptak.

Studiekode SO: 190 927

Opptak: For å bli tatt opp på studieprogrammet må man ha generell studiekompetanse, eller bli tatt opp etter realkompetansevurdering.

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

25

Antall semester varighet for programmet

Omfang: Bachelorgraden i ungdom, kultur og tro har et omfang på 180 studiepoeng (3 år).

Studieprogrammet baserer seg på "Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet".

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag med spesialisering i Ungdom, kultur og tro.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal

- gi et faglig grunnlag for tjeneste som ungdomsleder i menighet og organisasjon

- utvikle studentens evne til å reflektere teologisk over praksis

- gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- gi kunnskap om andre religioner og livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

gi studenten faglig basis for videre studier innen teologi, diakoni, kateketikk og pedagogikk


Mer om programmet

Faglig organisering

Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 1000- og 2000-nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 10-20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger og ferdigheter i utøvelse av ungdomsarbeid. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende, med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen / få avsluttende vurdering.

For egnethetsvurdering, se utfyllende innholdskrav og studieprogresjon under.

I studieprogrammet inngår 90 sp K-RLE, 20 studiepoeng examen philosophicum og facultatum, og 50 studiepoeng praktisk teologi.

Grunnstudienivå (1000-nivå)

Følgende emner på grunnstudienivå inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):


K1010
Bibelfag (10 stp)

K1020 Bibelfag og kristendommens historiek (10 stp)
K1030 Kristen livstolkning i dag (10 stp)

RL1010 Religionsvitenskap (10 stp)

RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk (10 stp)

EX1010 Examen philosophicum (10 stp)

EX1020 Examen facultatum (10 stp)

TEOL1545 Ledelse og medarbeiderskap (10 stp)

TEOL1540 Innføring i praktisk teologi med praksis (10 stp)

TEOL1640 Innføring i kristent ungdomsarbeid (10 stp)

SAM1030 Ungdomskultur (10 stp)

Fordypningsnivå (2000-nivå)

Følgende emner inngår i studieprogrammet på fordypningsnivå og er kjerneemner:

TEOL2740 Kulturanalyse: Teologi og populærkultur (10 stp)

TEOL2540 Forkynnelse og gudstjenesteliv m/ praksis (10 stp)

TEOL2542 Ungdomsdiakoni og sjelesorg m/ praksis (10 stp)

TEOL2544 Fordypningsoppgave i UKT / praksisavslutning og refleksjon (10 stp)

PED2010 Trosopplæring og ungdom (10 stp)

I tillegg skal det på studieretning ungdomsledelse velges et 10 stp - emne på fordypningsnivå:

K2010 Jesus Kristus i kristen gudstro(10 stp) (OBS! Obligatorisk i profesjonsstudiet i teologi)

K2020 Reformatorisk kristendom: vekkelse, misjon, enhetsarbeid (10 stp)

RL2020 Religion og etikk i møte med pluralisme og sekularisering (10 stp)

RL2040 Østlig religiøsitet

For nærmere innhold i de enkelte emner se emnekatalogen.

Studieprogrammets struktur

Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge strukturen under:

Beskrivelse av programoppbygging

?

Studieretning Teologi

6.sem.TEOL1220
Nytestamentlig tekstarbeid
(10 stp)
TEOL1120
Hebraiske tekstar
(10 stp)
TEOL2110
Innføring i arbeidet med Det gamle testamente og profetlitteratur
(10 stp)
5.sem.TEOL1210
Innføring i nytestamentlig gresk
(10 stp)
TEOL1110
Bibelhebraiske grunnelementer
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Innføring i praktisk teologi med praksis
(10 stp)
2.sem.K_RLE1120 Årsstudiet i kristendom/RLE vår
Eller
K1020+K1030
TEOL1640
Innføring i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
1.sem.K-RLE110 Årsstudiet i kristendom/RLE høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Studieretning Menighetspedagogikk

6.sem.TEOL5XXX
Kirkebygget og teologi
PED5510 (10stp)PED5520 (10 stp)
5.sem.NT513
Det nye testamentet - bibelteologi
(10 stp)
PED2010
Trosopplæring og ungdom
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.K2010
Jesus Kristus i kristen gudstro
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Innføring i praktisk teologi med praksis
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 Årsstudiet i kristendom/RLE vår
Eller
K1020+K1030
TEOL1640
Innføring i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 Årsstudiet i kristendom/RLE høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Studieretning Ungdomsledelse

6.sem.Valgfritt emneTEOL2544
Bacheloroppgave med praksisavslutning
(10 stp)
PED5520
Kirken som lærende fellesskap
(10 stp)
5.sem.TEOL1545
Ledelse og medarbeiderskap
(10 stp)
PED2010
Trosopplæring og ungdom
(10 stp)
TEOL2542
Ungdomsdiakoni og sjelesorg med praksis
(10 stp)
4.sem.TEOL2740
Kulturanalyse: Teologi og populærkultur
(10 stp)
EX1010
Examen philosophicum
(10 stp)
TEOL2540
Forkynnelse og gudstjenesteliv med praksis
(10 stp)
3.sem.SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
EX1020
Examen facultatum
(10 stp)
TEOL1540
Innføring i praktisk teologi med praksis
(10 stp)
2.sem.K-RLE1120 Årsstudiet i kristendom/RLE vår
Eller
K1020+K1030
TEOL1640
Innføring i kristent ungdomsarbeid
(10 stp)
1.sem.K-RLE1110 Årsstudiet i kristendom/RLE høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 Studiepoeng10 Studiepoeng10 Studiepoeng

Mer om programmet

Utfyllende innholdskrav og studieprogresjon

Figuren leses fra bunnen av.Det skraverte feltet til høyre er praksis (som er en integrert del av emnene hvor det er angitt).Det vil i løpet av praksisperioden, og fortrinnsvis i 2. semester i tilknytning til praksisen i TEOL1740, bli foretatt en egnethetsvurdering av studentene.

Utenlandsstudier/studentutveksling

?

Videre studier

Studieprogrammet gir grunnlag for videre Masterstudier i kristendomskunnskap, diakoni, kirkelig undervisning og teologistudiet.

Karrieremuligheter

Studiet kvalifiserer for arbeid som barne-, ungdoms og menighetsarbeider i kirken og i kristne organisasjoner. Studenten vil etter fullført bachelor kunne søke stillinger som menighetspedagog, trosopplærer og barne- og ungdomsleder. Utdannelsen gir også faglig kompetanse til å være ungdomsleder i andre sammenhenger, som kulturarbeider i en kommune eller miljøarbeider/terapeut på ungdomsinstitusjoner.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid.

Undervisningen gis i fellesforelesninger, seminargrupper, øvingsgrupper og PT-grupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med Årsstudium i Kristendom/RLE, i andre med profesjonsstudiet i teologi.

Studenter anbefales å danne arbeidsgrupper/kollokviegrupper.

Arbeidsformer

Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål, fellesforelesninger og praksis.

Vurdering og karakterskala

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats.

I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/200-nivå). I enkelte emner gis det ikke gradert karakter, men emnet vurderes med "bestått"/"ikke bestått". Praksis vil normalt vurderes som "godkjent"/"ikke godkjent" for hvert semester. Praksis er forankret i ulike emner, og praksisdelen må være godkjent for at man kan bestå emnet.

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).




Årsstudium i Kristendom/ RLE

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Årsstudiet i Kristendom/RLE gir grunnleggende innføring i religion og livssyn, med hovedvekt på kristendommen. I årsstudiet inngår normalt også Examen Philosophicum.

Studiet gir bred allmennkunnskap, og er relevant for ulike yrker innen kirke, skole og samfunn. Det inngår i MFs lektor-/adjunktprogram, flere bachelorprogram og teologistudiet. Studenter som ønsker seg inn på disse programmene, søker opptak direkte på disse.

K/RLE-emnene på årsstudiet tar opp en rekke spørsmål knyttet til kristendom, religion og livssyn:

- Hva er religion?

- Hva er etikk?

- Kan tro læres?

- Hva slags bok er Bibelen?

- Hvordan er kristendommen blitt forstått og praktisert gjennom historien?

- Hva lærer kristendommen om Gud, verden og mennesket?

- Hva er forskjellen mellom de ulike kirkesamfunnene?

- Hva tror muslimer, hinduer, buddhister, jøder?

- Hva er de viktigste ikke-religiøse livssynene i samfunnet vårt?

- Hva er RLE-fagets sentrale målsetninger, og hvordan kan disse oppnås?

Studenter som ikke har Examen Philosophicum fra før, tar dette som en del av årsstudiet. Studenter som har Examen Philosophicum fra før, velger i stedet et fordypningsemne.

Hvordan søke?

Søknadsfrist

15. april for studiestart om høsten. Søknad gjennom Samordna Opptak.
1. desember for studiestart om våren. Søknad gjennom lokalt opptak med eget søknadsskjema/søknadsweb.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Antall plasser

Ca 100.

Antall semester varighet for programmet

Årsstudiet har et omfang på 60 studiepoeng (1 år). Av disse utgjør K/RLE-emnene på 1000-nivå ("grunnstudieemnene") 50 studiepoeng. Som de siste 10 studiepoengene velger studentene enten Examen philosophicum eller et K/RLE-emne på 2000-nivå (fordypningsnivå). Det er mulig å starte på årsstudiet både i august og i januar. Vi anbefaler oppstart i august, da dette gir den beste faglige progresjonen.

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan inngå i ulike bachelorprogram, lektor-/adjunktprogrammet og profesjonsstudiet i teologi.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal

- gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- gi kunnskap om jødedom, islam, hinduisme og buddhisme som levende kilder for tro, moral og livstolkning

- gi kunnskap om sentrale livssynstradisjoner som aktuelle kilder for moral og livstolkning

- gi kjennskap til religion som fenomen og til forholdet mellom de faglige begrepene religion, livssyn og livstolkning

- gi grunnlag for faglig og didaktisk god undervisning

- stimulere til en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen

- stimulere til selvstendig innsats, kritisk vurdering og til en integrert faglig helhetsforståelse

- gi grunnlag for videre studier i kristendomskunnskap, religionskunnskap, livssynskunnskap og teologi

Examen philosophicum og fordypningsemnene har egne spesifikke målformuleringer


Mer om programmet

Faglig organisering

Reglement

Studieprogrammet Årsstudium i kristendom/RLE følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).

Oppbygning

De enkelte grunnstudieemnene gir grunnleggende innføring i kristendomsfaglige, religionsfaglige og livssynsfaglige disipliner og i religionspedagogikk og didaktikk. Det er lagt vekt på at studentene gjennom disse innføringsemnene skal opparbeide seg kunnskap i de enkelte disiplinene, og slik være faglig forberedt på eventuelle videre studier innenfor K/RLE eller teologi.

De enkelte emnene har et omfang på 10, 20 eller 30 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på innsikt i sentrale faglige problemstillinger. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Også ferdighetsmålene er formulert stigende med uttrykkene evne til / grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til / god ferdighet i.

Følgende emner inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):

Høstsemesteret:

K1010 Bibelfag (10 stp)
RL1010 Religionsvitenskap (10 stp)
RL1020 Livssynskunnskap og religionspedagogikk (10 stp)

Disse tre emnene kan settes sammen til emnekombinasjonen K-RLE1110, som har mappevurdering som eksamensform.

Vårsemesteret:

K1020 Bibelfag og Kristendommens historie (10 stp)
K1030 Kristen livstolkning i dag (10 stp)

Disse to emnene kan settes sammen til emnekombinasjonen K-RLE1120, som har mappevurdering som eksamensform.
K1030 kan byttes ut med det katolske emnet TEOL1460 Fundamentalteologi og fundamental moralteologi.

Dessuten enten EX1010 Examen philosophicum (10 stp), eller (for studenter som enten har ex.phil. fra tidligere, eller ikke trenger ex.phil.) et 10 poengsemne på 2000-nivå, for eksempel RL2020 Østlig religiøsitet. For nærmere informasjon om hvilke emner som kan velges, kontakt studieveileder. Merk at emnene på 2000-nivå normalt har forkunnskapskrav (se de enkelte emnebeskrivelsene).

For nærmere beskrivelse av innhold i de enkelte emnene, se Emnekatalogen på MFs nettsider.

Årsstudium i Kristendom/RLE

Vår semesterK-RLE1120 Årsstudiet i kristendom/RLE
Eller
K1020+K1030
EX1010 Examen philosophicum eller fordypningsemne RLE
Høst semesterK-RLE1110 - Årsstudiet i Kristendom/RLE Høst
Eller
K1010+RL1010+RL1020
Semester10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Karrieremuligheter

Kompetanse innen feltet kristendom, religion, livssyn og etikk er etterspurt i mange sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Den kompetansen som årsstudiet gir, er nyttig for ulike typer arbeid innen kirke, skole eller andre deler av samfunnslivet. Studiet gir fagkompetanse til å undervise i RLE i grunnskolen og Religion og etikk i videregående skole. Kombinert med utdanning i andre skolefag og praktisk pedagogisk utdanning gir studiet mulighet til tilsetting i skoleverket.


Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene gjennom hele studiet skal ha en aktiv læringsprosess.

Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Deltakelse i seminargruppe er obligatorisk for studenter som legger opp emnekombinasjonene, og dermed skal ha mappevurdering som eksamensform. Disse studentene melder seg på seminargruppe når de melder seg opp i emnet i Studweb. Også andre studenter kan være med i seminargrupper, hvis det er plass i gruppene.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast, eller lignende.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver, m.m. Merk at arbeidsformene vil variere noe etter hvilken eksamensform studenten velger.

Vurdering og karakterskala

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Eksamensformer/vurderingsformer

På grunnstudieemnene kan studenten velge mellom to eksamensformer:

Enten:

Mappevurdering kombinert med en avsluttende skriftlig prøve i de faste emnekombinasjonene (K-RLE1110 og K-RLE1120).

Eller:
Avsluttende skriftlig prøve i frittstående enkeltemner (K1010, K1020, K1030, RL1010 og RL1020)

Det er mulig å velge én eksamensform det ene semesteret og en annen det andre. Merk at det for begge eksamensformene foreligger studiekrav som må oppfylles underveis i semesteret.

Nærmere informasjon om eksamensformer og studiekrav finnes i emnebeskrivelsene for de enkelte emnene.

EX1010 har studentene valget mellom enten faglig oppgave og skriftlig prøve (2 timer), eller bare skriftlig prøve (4 timer). For studenter som velger den første varianten, vil oppgaven vektes 2/3 og prøven 1/3 i sluttkarakteren.

De 2000-emnene det er aktuelt for studenter på årsstudiet å velge, har vanligvis skriftlig prøve (6 timer) som eksamensform.




Årsstudium i samfunnsfag

Generell informasjon

Kort intro til søkere

Samfunnsfag er en fellesbetegnelse for fag som sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, samfunnsgeografi og samfunnsøkonomi. Fra ulike faglige ståsteder analyserer samfunnsfagene aktuelle utviklingstrekk i samfunnet. De viser hvordan overordnede utviklingstrekk som globalisering, migrasjon og politikk påvirker hjemlige forhold og er med på å forme våre liv. Samfunnsfagene tufter sine innsikter på faglig/teoretiske utgangspunkt som belyses gjennom empirisk forskning.

Religiøsitet, tilhørighet og verdisyn påvirkes av verden rundt oss. Hensikten med dette studiet er å presentere aktuell kunnskap om samfunn og samfunnsutvikling, slik vi finner den i de ulike samfunnsfagene. I studieemnene og undervisningen legges det vekt på å få vise hvordan hvordan religiøse, kulturelle og verdimessige forhold er viktige aspekter ved samfunnsutviklingen.

Hvordan søke?

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse.

Søknadsfrist er 15. april for studiestart om høsten. Søknad gjennom Samordna Opptak (www.samordnaopptak.no)

For mer info om opptak, klikk på linken i menyen til venstre.

Antall plasser

Det er 100 studieplasser på studieprogrammet.

Antall semester varighet for programmet

Studiet er 1-årig (60 studiepoeng)

Kvalifikasjon etter fullført program

Fullført studieprogram gir ingen tittel, men 60 stp som kan bygges ut til en bachelorgrad, f.eks. bachelor i kultur- og samfunnsfag.

Hva lærer du? – Beskrivelse av mål og læringsutbytte

Studiet skal gi:

- god kunnskap i samfunnsvitenskapelig teori og metode

- god kunnskap om politiske prosesser og samfunnsforhold i Norge

- god kunnskap om internasjonal politikk, globalisering og migrasjon

- god kunnskap om spørsmål knyttet til religion, etikk og kultur i et samfunnsfaglig perspektiv

- kompetanse til å anvende samfunnsvitenskapelige teorier i tolkningen av aktuelle utviklingstrekk i samfunnet


Mer om programmet

Faglig organisering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund, og gjennom hele studiet, får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Undervisningen er organisert i forelesninger og seminarundervisning. Deltakelse i seminargruppe er obligatorisk for studenter som legger opp emnekombinasjonene, og dermed skal ha mappevurdering som eksamensform. Disse studentene melder seg på seminargruppe når de melder seg opp i emnet i Studweb. Også andre studenter kan være med i seminargrupper, såfremt det er plass.

Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast, eller lignende.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, gjennomføring av prøver, m.m. Merk at arbeidsformene varierer noe etter hvilken eksamensform studentene velger.

Vurdering og karakterskala

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger.

I den avsluttende vurderingen brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av karakterene for 1000-nivå (se vedlegget bakerst i dokumentet: Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).


Beskrivelse av programoppbygging

Årsstudiet i samfunnsfag har et omfang på 60 studiepoeng (stp).

Studieprogrammet Årsstudium i samfunnsfag følger de reglene for akademiske grader, studieprogram, studieplan, utdanningsplaner, arbeidsformer, eksamen, vurderingsformer, innpassing og fritak, reduksjon av studiepoeng samt utstedelse av vitnemål som er fastsatt for Det teologiske Menighetsfakultet (se «Forskrift om opptak, studier og eksamen» fastsatt av fakultetets styre og gjeldende fra 1.1.2006).

For oppbygning, se "tabeller"

Programoppbygning

2.sem.SAM1040
Velferdsstat og medborgerskap
(10 stp)
SAM1050
Internasjonal politikk
(10 stp)
SAM1060
Det flerkulturelle Norge
(10 stp)
1.sem.SAM1010
Samfunnsfaglige perspektiver
(10 stp)
SAM1021
Samfunnsfaglige metoder
(10 stp)
SAM1030
Ungdomskultur
(10 stp)
10 studiepoeng10 studiepoeng10 studiepoeng

Mer om programmet

Årsenheten i samfunnsfag gir en bred innføring i samfunnsfagene og samfunnsfaglige tenkemåter, med vekt på perspektiver og metodiske tilnærminger knyttet til sosiologi, sosialantropologi og statsvitenskap. Det vektlegges at studentene skal få en grundig innføring i både klassisk og nyere samfunnsfaglig teori, samt at de får god kjennskap til både kvantitative og kvalitative metoder.

Det legges videre vekt på at ulike teoretiske perspektiver anvendes på aktuelle problemstillinger og samfunnsforhold. Kultur, etikk og religionens sosiale forankring vil bli drøftet. I denne sammenhengen vil studentene få innblikk i både teoretiske perspektiver og relevante empiriske studier.

Studiet vil gi en innføring i politiske og sosiale prosesser både i Norge og internasjonalt. Det blir lagt vekt på å skape en forståelse av hvordan og hvorfor globalisering og internasjonal migrasjon oppstår, og hvordan slike prosesser virker inn på det norske samfunnet. Tilsvarende vil forholdet mellom politiske prosesser i Norge og norsk utenrikspolitikk bli belyst. I dette inngår en drøfting velferdsstaten og forutsetninger for deltakelse og medborgerskap i det norske samfunnet, samt ulike subkulturer og livsløp.

Videre studier

Studiet kan inngå som en del av institusjonens bachelorgrad i Kultur og samfunn, og kan inngå som opptaksgrunnlaget for flere masterprogram.

Karrieremuligheter

Studiet gir fagkompetanse til å undervise i samfunnsfag i grunnskole og videregående skole. Sammen med andre skolefag og praktisk-pedagogisk utdanning, gir studiet mulighet for tilsetting i skoleverket. Kompetanse i samfunnsfag etterspørres både i privat og offentlig forvaltning. I dagens kompliserte samfunn vil denne samfunnsfagskompetanse være viktig innen media og journalistikk, nasjonalt og internasjonalt hjelpearbeid, freds- og utviklingsarbeid og politisk, kulturell og verdibasert virksomhet.

Undervisning og gjennomføring

Undervisning

Studentene kan organiseres i skrivegrupper og seminargrupper. I tillegg gis det individuell veiledning.

- Seminar/forelesning består av studenter som arbeider med samme emner i studiet. Denne undervisningen ledes av én eller flere lærere. Seminarene brukes til undervisning og veiledning og til presentasjon av og respons på oppgaver og framlegg fra studentene. For å få veiledning fra lærer i arbeidet med emnene må studentene delta i seminarundervisningen.