Hel - LK 2 2020

Savnet etter helhet finnes

(Lk 2/20) Fjorårets HEL-konferanse stilte spørsmålet: Hvordan kan vi være en hellig, allmenn kirke om ikke alle er med? Denne utfordringen lever kirken med. Savnet etter helhet finnes, også i kirken. 

Av: Kjersti Gautestad Norheim

Påmeldingen  til HEL-konferansen måtte stenges fordi den var fulltegnet uker i forkant. Lengselen etter helhet berører fordi den minner oss om vår egen menneskelighet, vår sårbarhet.

2. mai 2015 var det konfirmasjon i Eidanger kirke i Porsgrunn. En av konfirmantene, Robert Zak, har det som kalles Angelmanns syndrom. Et syndrom som blant annet medfører en alvorlig grad av funksjonsnedsettelse. Robert har for eksempel ikke et verbalt språk. Det var stor spenning knyttet til konfirmasjonsdagen. Til tross for mye øving i forkant visste ingen helt hvordan det kom til å gå. Så kom selve dagen. Da det ble Robert sin tur til å komme frem til alterringen og bli bedt for hjalp moren og en tante ham frem. Alt så ut til å gå fint, men da Robert skulle knele ned på alterringen stoppet det opp. Han snudde seg og begynte å ake i motsatt retning. Det som lett kunne ha blitt en oppkavet situasjon endret seg totalt da kateketen og presten gikk ut av alterringen. Sammen gikk de bort til Robert og satte seg ned på gulvet ved siden av ham.

En sterk opplevelse
En video som ble lagt ut på sosiale medier i etterkant av konfirmasjonen viser at Robert ser på dem og smiler. Han stryker hånden sin over kinnet på presten mens kateketen legger hånden på hodet hans og ber for ham. Sittende på gulvet mellom presten og kateketen blir Robert konfirmert. «Der og da var det som om tiden stod stille» ble det sagt i ettertid. «Det var sekunder mettet med mening.» Etter konfirmasjonen sa presten og kateketen, Rune Doksrød og Anders  Morholmen, at de opplevde at det var Robert som fikk dem med seg ut på gulvet. De beskrev det som en sterk opplevelse. Det gjorde også andre som var til stede på gudstjenesten. I dagene som fulgte gikk filmen fra Roberts konfirmasjon viralt, og den ble fulgt opp med saker i alle de store mediene. I ettertid kan det være interessant å spørre hva det var som gjorde at disse sekundene opplevdes så mettet med mening, hva det var som gjorde at denne enkle hendelsen berørte mennesker som befant seg langt utenfor grensene av den faktiske situasjonen. Kanskje var det påminnelsen om det menneskelige i oss. Kanskje var det en smak av det vi alle lengter etter: tilhørighet, inkludering og helhet.

12.-13. november i fjor fant kirkens HELkonferansested i Lund kirke i Kristiansand. I konferansens åpningsforedrag med overskriften «En hellig, allmenn kirke!» pekte biskop Stein Reinertsen på en av kirkens store utfordringer: «Jeg er redd for at våre forsamlinger ofte fremstår som «de heldiges» forsamling» sa han. «Svake og sårbare grupper som utviklingshemmede, innvandrere og andre grupper som faller utenfor samfunnet er altfor ofte heller ikke en del av den gudstjenestefeirende menigheten. Vi er ikke så allmenne som vi kunne være. Det er en utfordring.»

Nytt syn på utviklingshemming
Utfordringen er ikke ny. Heldigvis har samfunnets syn på mennesker med utviklingshemming endret seg de siste 30 årene. Daden såkalte HVPU-reformen ble innført i 1991 var hensikten å avvikle alle institusjoner, for å integrere tilbake i samfunnet. Ansvaret for tilrettelegging gikk fra fylkeskommunen, som hadde hatt ansvaret for institusjonene, til de enkelte kommunene. Dette fikk også konsekvenser for kirken og lokalmenighetene. Tidligere hadde det vært vanlig at de ulike institusjonene hadde egne prester, nå ble dette ansvaret tillagt lokalmenighetene. Mange steder ble utfordringen møtt med at det ble opprettet egne, mer eller mindre lukkede grupper hvor mennesker med utviklingshemming ble invitert inn. Nå er målet et annet. «Nå sikter vi etter full inkludering» sa hovedforedragsholder på HEL-konferansen, Erik W. Carter. Carter er professor i spesialpedagogikk ved Vanderbilt University, og han skriver i sin artikkel om ulike kjennetegn ved en inkluderende menighet. Det handler om tilhørighet. Gjennom et forskningsprosjekt som Carter har deltatt i ble det kartlagt ti ulike kjennetegn på tilhørighet. Det handler om å bli invitert, være velkommen og være tilstede. Det handler om å være elsket og akseptert, kjenne støtte og bli vist omsorg. Det handler om å få venner og være kjent og etterspurt av andre. Når vi ser på disse ti dimensjonene, sier Carter, ser vi raskt at dette ikke reflekterer spesielle behov, men løfter frem alminnelige lengsler vi alle bærer på. Det handler om å være menneske.

I sin artikkel Universell utforming for læring (UUL) – en hjelp for inkluderende menigheter? Spør Rune Rasmussen hvordan veien kan gå fra mindre, tilrettelagte fellesskap for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser til en inkluderende kirke for alle. Rasmussen er spesialprest for inkluderende kirkeliv i Agder og Telemark bispedømme. UUL har sitt utspring i det inkluderende klasserommet, og Rasmussen spør i sin artikkel om på hvilken måte tenkningen fra skolevirkeligheten kan ha relevans for hvordan vi feirer inkluderende gudstjenester. «Det konkrete er ofte det beste» hevder Rasmussen og avslutter sin artikkel med ni konkrete tips til å ta med inn i arbeidet med å gjøre gudstjenesten inkluderende.

I den siste artikkelen tegner Rune Rasmussen opp fem utfordringer som blir stående igjen etter HEL 2019. For å bli en inkluderende kirke er det viktig å finne en vei fra tilrettelagte felleskap til inkluderende menigheter, sier han. Det handler om å gå fra barrierer til tilhørighet, fra noens deltakelse til deltakelse for alle og fra HEL-gudstjenester til en gudstjeneste for alle. Til slutt handler det om å føre mennesker, også dem med funksjonsnedsettelser, fra periferi til kirkens sentrum. «Alt for lenge har vi våget å la altfor mange forbli i periferien. HEL 2019 ser på mennesker med funksjonsnedsettelse som viktige bidragsytere for å la kirken bli det den er tenkt å være (…)»

Et savn etter helhet
Savnet etter helhet finnes, og det synes det heldigvis også å gjøre i kirken. Fjorårets HEL-konferanse måtte stenge påmeldingen fordi konferansen var fulltegnet uker i forkant. Kanskje var det den samme lengselen som gjorde at filmen fra Robert Zak sin konfirmasjon berørte så dypt og så bredt. Lengselen etter helhet berører fordi den minner oss om vår egen menneskelighet, vår sårbarhet. Det var det den nederlandske teologen Henry Nouwen oppdaget da han sluttet i sin stilling som professor ved Harvard Divinity School og flyttet til Canada for å begynne som prest i et bofellesskap for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.

«Erfaringen var, og på mange måter er, den viktigste erfaringen i mitt nye liv, fordi den tvang meg til å gjenoppdage min sanne identitet» skriver Nouwen i boken In the name of Jesus som kom ut i 1989. «Disse brutte, sårede og fullstendig upretensiøse menneskene tvang meg til å la gå av mitt relevante selv, selvet som kan gjøre ting, vise ting, bevise ting, bygge ting – og tvang meg til å gjeninnta det usminkede selvet hvor jeg er fullstendig sårbar, åpen for å ta imot og gi kjærlighet uavhengig av prestasjoner.»

Savnet etter helhet finnes. Det var det HELkonferansen 2019 handlet om, og det er det dette temanummeret av Luthersk kirketidende handler om. God lesning.

Innhold: 
Tema: SAVNET ETTER HELHET FINNES

ARTIKLER OG INNLEGG
Utfordringer fra HEL 2019
En hellig, allmenn kirke!
Den inkluderende menighet
Universell utforming for læring (UUL)
- en hjelp for inkluderende menigheter?
Skal kvinnene tie?
Kirkelig fornyelse og den norske kirke
Dåpssatsing i en ny tid
Hvorfor skal prester engasjere seg for
klima og miljø?

MÅNEDENS SALME

SØNDAGSTEKSTEN
Fastetid
Oskeonsdag
1. søndag i fastetiden
2. søndag i faste
3. søndag i fastetiden
Maria Bodskapsdag
4. søndag i fastetiden