Lying Pen of Scribes, Torleif Elgvin

Hule 1

Hule 1 ved Dødehavet er fotografert av Torleif Elgvin, som er en del av forskergruppen. 

Vil utvikle nye metoder for manuskriptstudier

Rundt år 2002 dukket det opp en rekke manuskriptfragmenter på antikvitetsmarkedet som gav seg ut for å være Dødehavsruller. Fragmentene var falske. De fleste av forfalskningene ble publisert. Nå vil forskere utvikle nye metoder for tekst-og manuskriptstudier. 

Manuskriptforfalskninger, manuskripters opphav og eierhistorie skal under lupen i prosjektet The Lying Pen of Scribes: Manuscript Forgeries, Digital Imaging, and Provenance Research.

Prosjektet eies av Universitetet i Agder, og ledes av professor Årstein Justnes. Medlemmene i forskerteamet kommer fra Universitetet i Agder (Kristiansand), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU Campus Gjøvik), NLA Høgskolen (Oslo) og MF. Det er finansiert gjennom FRIPRO/TopForsk i Norges Forskningsråd (2019-2024).

Krise i forskningen
Forfalskningene av de såkalte fragmentene av Dødehavsrullene førte til en grunnleggende krise i forskningen på de originale Dødehavsrullene.

– De nye fragmentene ble fremmet av ledende forskere, de "overlevde" avansert fysisk testing, anerkjente paleografer som tolker gamle skriftarter bekreftet dem, og til slutt ble de publisert av noen av de mest anerkjente ekspertene på området, forteller professor i religionsvitenskap Liv Ingeborg Lied. Hun er en av lederne i dette nye NFR-støttede prosjektet.

De forfalskede fragmentene ble en del av det verdensberømte datasettet fra Dødehavsrullene. Dette skjedde selv om man fragmentene både var udokumenterte, og man ikke kjente til opphavet deres.

Tverrfaglig og helhetlig tilnærming
Prosjektet The Lying Pen of Scribes samler forskere fra ulike fagkretser. Her er bildevitenskap, medievitenskap, religionsvitenskap, fysikk, arkeologi og studier av dødehavsrullene representert.

– Vi ønsker å fremme en tverrfaglig og helhetlig tilnærming til studiet av Dødehavsrullene. Hovedmålet vårt er å lage en database, og å utvikle nye metoder og prosedyrer for hvordan man kan studere hebraiske og arameiske Dødehavsruller, sier Lied.

Prosjektgruppen håper at ressursene de jobber frem vil gjøre at manuskripter og fragmenter skal kunne analyseres gjennom en kombinasjon av fysiske analyser, bildeanalyse og gjennom analyse av skrift og manuskripter, samt studier av opphav og eierhistorikk.

– Vi vil tenke nytt rundt hele analysepraksisen, om kunnskap og etikk i tekst- og manuskriptstudier. Prosjektet skal skape en bevissthet rundt manuskriptenes opphav og om hvordan fortellinger om manuskriptsfunn blir tolket og formidlet i akademia, av aktører i antikvitetsmarkedene og i media.

MFs del av prosjektet
Arbeidspakke 3 av prosjektet ledes av professor Liv Ingeborg Lied. Prosjektet vil fokusere på opphav, eierhistorie, mediehistorie og etikk. Professor Brent Nongbri (MF) vil som en del av denne arbeidspakken utforske overlappingen mellom antikvitetsmarkedet, manuskriptsamlere og akademia. Det ansettes også en ny postdoktor ved MF som skal studere mediehistorien til Dødehavsrullene og fragmentene fra tiden etter 2002.