Heid Leganger-Krogstad om Bibelen i trosopplæringen

Undervisere tror barna har liten interesse for Bibelen

Professor emerita Heid Leganger-Krogstad mener undervisere i trosopplæringen undervurderer barns interesse, forståelse og tanker rundt bibeltekstene.

Heid Leganger-Krogstad, ph.d., er professor emerita i religionspedagogikk ved MF.  

 

Leganger-Krogstad har forsket på hvordan det undervises i Bibelen i trosopplæringen i Den norske kirke. Hun har vært en del av forskergruppen Bibelen i trosopplæringen, BIT, og sammen med gruppen har hun også undersøkt hvordan barn og unge responderer på trosopplæringens bibelundervisning.

Professoren sier at bibelundervisning oppfattes som en kjernevirksomhet i trosopplæringen, men at det brukes langt mindre tid til arbeid med Bibelen enn hva forskergruppen forventet.

Forlegne voksne
– De voksne virker tidvis forlegne over å skulle undervise i bibeltekster eller invitere barn og unge inn i arbeidet med Bibelen. Bibelen som bok var merkelig fraværende utenom i selve gudstjenesten, sier Leganger-Krogstad.

Hennes funn er at underviserne har lave forventninger til barns bibelinteresse, og at de derfor ikke inviterer barn og unge inn i konkret arbeid med en Bibel.

– Etter at en bibelfortelling er fortalt mer eller mindre detaljrikt, skjer det ofte at lederne hopper direkte over i en underholdende aktivitet eller tur. Barnas tanker om tekst eller behov for å arbeide videre med ting de lurer på i teksten, gis det ikke tid til.

Leganger-Krogstad mener at de voksne slik indirekte signaliserer at de tror arbeid med bibeltekster ikke interesserer deltakerne i trosopplæringen.

– Mye tyder på at de som underviser i trosopplæringen har en tendens til å undervurdere barnas interesse, forståelse og tanker rundt tekstene.

Bredt spekter av undervisningsmetoder
Forskeren har funnet at det brukes et bredt spekter av undervisningsmetoder. Her er lesning, fortelling og drama. Kildene som brukes er mange, både barnebibler og ulike bibelbøker med mer eller mindre detaljrike gjenfortellinger av bibelteksten.

– Illustrasjoner til bibeltekster brukes hyppig, men ofte noe ensidig ved at bokas ofte tegnede illustrasjoner får stå alene uten bruk av bibelkunst fra ulike tidsepoker. Fortellingenes innebygde drama dempes ofte til fordel for et enkelt og tydelig positivt, tryggende budskap. «Gud er glad i deg og tar vare på deg» – er budskap som går igjen nesten uavhengig av hvilken tekst som ble undervist.

Leganger-Krogstad mener at bibeltekstenes dramatiske forløp, kamp mellom godt og ondt, kontraster og dilemma kan utnyttes langt bedre for å skape interesse og diskusjon.

Bibel og trospraksis
Samtidig mener forskeren at bibelundervisningen på en positiv måte knyttes til trospraksiser og gudstjenester.

– Det innebærer at barna ofte hører samme tekst brukt på ulik måte, og får bidra til å belyse teksten gjennom drama, tegninger eller gjennom å gi innspill til prekenen. I gudstjenestene foregår ofte bønnevandringer parallelt med nattverden. Her er barn og unge ivrige deltakere. De får anledning til å relatere tekst og budskap i gudstjenesten til sine egne liv. Barn forteller åpent om hva eller hvem de tenker på eller ber for når de deltar i disse vandringene.  Fra skolens flerreligiøse fag lærer de at religion dreier seg mye om praksiser og forventer dette i kirken.

Viktig basiskunnskap
Leganger-Krogstad sier at foreldre flest oppfatter grunnleggende kristendomskunnskap som en nødvendig del av oppdragelsen, og at det er viktig at vi vet noe om hvordan Den norske kirke bidrar til å hjelpe foreldrene her.  

– Foreldre henviser ofte til egen kjennskap til de grunnleggende bibelfortellingene som «barnelærdommen» og henviser til en basiskunnskap som sitter. Det er langt mer tilfeldig om barn i dag får del i denne barnelærdommen.

Lite forskning på barn og bibellesning
– Det har foregått forbausende lite empirisk forskning på barn som bibellesere eller -fortolkere. Her er det økende interesse for å kjenne barns egne tanker i møte med bibeltekster. Det skjer utprøving av ulik forskningsmetoder for å finne ut av hva barn tenker. Vår forskning på respons på bibelundervisning har tatt i bruk både lek, tegning og ulike bildemetoder for å få til samtaler med barn. Vi har videofilmet plenumssituasjoner og gruppesamtaler med barn.

Leganger-Krogstad mener at samfunnet skylder dagens barn og unge å få et møte med verdens mest leste bok, Bibelen.

 – De må få erfare at Bibelen snakker sant om menneskelivet og representerer varige verdier og utfordringer. De må få hjelp til å se hvordan Bibelen har formet norsk historie og virkelighetsforståelse og den kristne tidsregning og kalender. Barn må få innsyn i hvordan Bibelen preger språk og kultur, verdier, skikker og vaner og inspirerer til kunst og musikk, håndverk og vitenskap, sier en engasjert professor emerita.  

Les mer: 
Ulike rapporter: Evalueringsforskning på trosopplæring i Den norske kirke. 

Leganger-Krogstad, Heid. (2018). Hvordan foregår bibelundervisning i trosopplæringen i Den norske kirke Vol. MF-rapport 4:2018.   

Kommer: Leganger-Krogstad, Heid. (2019). Barns og unges respons på bibelundervisning i Den norske kirke Vol. MF:rapport 1:2019.