Ragnar Misje Bergem - representasjon

Teologi og representasjon

MFs nye postdoktor, Ragnar Misje Bergem, forsker innenfor politisk teologi. Hovedtema er representasjon, og at mange i dag er kritisk til dette.

(Utdrag fra intervju skrevet av Solvor M. Lauritzen i MF høsten 2018)

Ragnar Misje Bergem begynte sine studier på MF, men reiste til Cambridge etter fullført Bachelor i teologi. Der skrev han en ph.d. om hvordan moderne filosofer har forsøkt å skape en sekulær fornuft for å legitimere politisk styre. Han var spesielt interessert i hva som skjedde når de mislyktes.
 
– Det ble nemlig krøll fordi teologi og religiøse argumenter lever videre i bakgrunnen og kommer til syne. For eksempel gjennom spørsmål som om fornuften først trenger en Gud.
 
Ragnar forklarer at man innenfor politisk teologi kan se på slike spørsmål, gjennom å utforske hvordan teologi lever i bakgrunnen og forgrunnen i samfunn med tilsynelatende sekulær fornuft.

I postdoktor-prosjektet har Ragnar beveget seg mer over i nåtidig politikk. Hovedtema er representasjon, og at mange i dag er kritisk til nettopp dette.

Eliten i samfunnet
– Populister sier at de politiske lederne ikke lenger representerer folket, og samler tilhengere i sinne mot det de kaller «eliten i samfunnet». Samtidig fører den nyliberalistiske tendensen i politikken, der stadig flere beslutninger tas av eksperter, til at den demokratiske makten forvitrer, sier han.
 
Ragnars poeng er at representasjon ikke er viktig i noen av disse to strømningene. Og da melder spørsmålet seg om hvordan makt kan legitimeres når det ikke lenger legitimeres gjennom representasjon. Her mener han at dogmatikken kan spille en rolle.

Et alternativt syn
– Vi som kristne tror det er mulig å representere på en måte som ikke er undertrykkende, som ikke er et bedrag. Representasjonen går to veier: Kristus er summen av kirka, og kristne skal representere Kristus. Re-presentasjon betyr jo å bli nærværende igjen. Kristne kan gi et alternativt syn på representasjon.
 
Siden populistene anvender den kristne arven i sin retorikk, ønsker han gjennom dette prosjektet å gi en teologisk respons på nasjonalisme og populisme.