Tempel kaster nytt lys på Jahve-tro

– Troen på guden Jahve var langt mer mangfoldig etter det babylonske eksilet enn hva Det gamle testamentet gir inntrykk av, sier MF-professor Gard Granerød.

Gard Granerød, professor ved MF.

Professor Gard Granerød analyserer særtrekk ved gudstroen til judeerne på den egyptiske øya Elefantine i sin siste bok. Den bærer tittelen «Dimensions of Yahwism in the Persian Period. Studies in the religion and Society of the Judean Community at Elephantine». Tidsperioden som omtales er ca 550 – 330 f. Kr., kalt den persiske perioden eller den ettereksilske perioden. Boken er et viktig bidrag til den kulturhistoriske og religionshistoriske konteksten Det gamle testamentet har oppstått i, ifølge forfatteren selv.  

– En av særegenhetene ved Elefantine-judeernes religion er at de hadde et tempel for JHW, trolig uttalt «Jaho», som var deres viktigste Gud. Dette er en lokal manifestasjon av guden JHWH, trolig uttalt «Jahve», som vi leser om i GT. «Jaho, himmelens Gud», ble guddommen JHW også kalt, forteller Granerød.

Parallelle templer
En kunstnerisk fremstilling av hvordan dette tempelet kan ha sett ut (basert på arkeologisk og tekstlig materiale) ser du nederst i artikkelen. 

– Dersom vi legger tekster som bl. a. 5. Mosebok 12 til grunn, skal det bare være ett legitimt tempel for Jahve. Men både tekster fra Elefantine og arkeologiske utgravninger der viser at det var et Jaho-tempel på øya – parallelt med at judeerne i Juda gjenoppbygde tempelet for Jahve i Jerusalem, sier Granerød, og fortsetter:

– Troen på guden Jahve (i norske bibeloversettelser «Herren») var langt mer mangfoldig i århundrene etter det babylonske eksilet enn Det gamle testamentet gir inntrykk av.

Granerød omtaler det som nærmest historiens ironi at ett av de Jahve-templene som er best dokumentert arkeologisk – tempelet i Elefantine – er ukjent for mange bibelforskere.
– Samtidig som det mest kjente Jahve-tempelet, i Jerusalem, er svært lite tilgjengelig for arkeologer.

JHW og JHWH
JHW omtales som «Jaho, guden som bor i festningen i Elfantine» i en av kildene Granerød har studert.
– Konkret trodde nok Elefantine-judeerne at Jahos bolig var nettopp tempelet reist for Jaho på Elefantine. Det ser ut til at judeerne der videre identifiserte JHW i Elefantine med JHWH (Jahve) i Jerusalem. Antakelig identifiserte de sin JHW med JHWH i Samaria også, forteller Granerød.

Toraen en felles spirituell nevner?
Flere vil assosiere periodens kjente historie, tilknyttet jahvismen og den judeiske/jødiske religion, med bøker som Esra og Nehemja. Nehemja 8 formidler at boken med Moses lover var det fundamentale dokumentet og noe som konstituerte fellesskapet av judeere som returnerte fra eksil i Babylon.

– Dersom du leser jødisk kanonisk, apokryfisk og pesudepigrafisk litteratur fra tiden til det andre tempelet i lys av Nehemja 8, får du inntrykk av at Toraen i en eller annen form var en felles spirituell nevner akseptert av alle fellesskap blant judeerne, sier Granerød.

Kjente ikke til Moses lover
Dét kan være relevant inn i diskusjonen om hva judeisk religion var i den persiske perioden, mener Granerød.
– Det er nemlig ingenting som antyder at det var kjennskap til boken med Moses lover i De arameiske dokumentene fra Egypt, som dokumenterer judeerne i Elefantine.

Tekstsamlingen Granerød viser til, består av private og offentlige brev, juridiske dokumenter, lister, litterære tekster og ulike inskripsjoner på potteskår. Fravær av hellige skrifter er altså ett av flere særtrekk ved den form for Jahve-tro som denne gruppen praktiserte.
– Det ser ikke ut til at de hadde skrifter slik vi kjenner fra GT, som Mosebøkene, profetlitteratur og lignende.

Distinkt judeisk identitet
– Hva var de fremtredende aspektene ved Elefantine-judeernes historie og religiøse praksis, er et sentralt spørsmål i boken min. Det er mange teorier om dette, men ingen av disse har i dag blitt mottatt en generell aksept, forteller Granerød.

Han ser at det likevel er rimelig tydelig at mange av tekstene i korpusen avslører at både individer i Elefantine og samfunnet som sådan hadde en distinkt judeisk identitet. I Granerøds bok nevnes flere eksempler som underbygger denne forståelsen.

Granerød har publisert en populær presentasjon av forskningen sin i oktober-utgaven av The Ancient Near East Today (2016), vol. IV, nr. 10, som du kan lese på nett her og her.

Illustrasjon, gjengitt med tillatelse: Stephen G. Rosenberg, «The Jewish Temple at Elephantine», Near Eastern Archaeology 67 (2004): 4–13.

 

Fakta om Elefantine

- Elefantine er en øy i Nilen i Sør-Egypt.
- Øya huset en viktig grensefestning, som judeiske soldater gjorde tjeneste ved i persisk periode. Den judeiske garnisonen tilhørte det persiske rikets kolonialadministrasjon av Egypt.
- De judeiske soldatene var bosatt på Elefantine i mange generasjoner.
- Det judeiske samfunnet på øya var forholdsvis stort, antakelig opp til 3000 innbyggere.