Sjelesorg

Sjelesorg bedrer livskvalitet og eksistensiell helse

– Sjelesorg bidrar til bedre livskvalitet og bedre eksistensiell helse i befolkningen, sier professor Lars Johan Danbolt som forsker på sjelesorg i lokalsamfunn.

For tiden er Danbolt involvert i et forskningsprosjekt om sjelesorg i lokalsamfunn. En gruppe forskere fra VID, TF og MF gjør både kvantitative og kvalitative studier blant prester og diakoner om deres sjelesorgpraksiser. Prester og diakoner i hele landet har svart på en spørreundersøkelse. Nå er forskergruppen igang med fokusgruppeintervjuer med prester og diakoner om sjelesorgsparksiser. I neste fase vil forskerne intervjue folk som har benyttet seg av sjelesorg. 

– Sjelesorg er trolig er den mest åpne kirkelige praksisen for møter mellom mennesker. Men sjelesorg rapporteres ikke i statistikkene og skjer innimellom mange andre langt mer synlige ting som preger arbeidsdagene for prester og diakoner, sier Danbolt. Forskeren legger til at vi frem til denne undersøkelsen har visst lite om omfanget av sjelesorg, lite om hvordan sjelesorg avtales, gjennomføres og om hvordan prester, diakoner og andre kirkelige medarbeidere forstår og utformer denne delen av sin tjeneste. 

Mest om psykososiale belastninger
Forskergruppen har funnet at sjelesorg uten tvil er utbredt og prioritert av prester og diakoner. Temaene som det oftest snakkes om er for det første psykososiale belastninger som sorg, ensomhet, konflikter og relasjoner til andre. For det andre adresseres sykdomsrelaterte temaer, både kroppslige og mentale. Og for det tredje snakkes det om en rekke åndelige og eksistensielle temaer som gudstro, tilhørighet, selvforståelse og etiske dilemmaer.

– Et interessant funn er videre at prester og diakoner ikke avgrenser seg til å ha sjelesorgsamtaler kun med egne kirkemedlemmer. De forstår sin tjeneste mer i konteksten av lokalsamfunn og har derfor samtaler med folk også fra andre tros- eller livssynssammenhenger enn Den norske kirke, sier Danbolt. 

God dialog viktigst
En tradisjonell inndeling i faget går mellom såkalt forkynnende (kerygmatisk) sjelesorg og personsentrert (konfidentsentrert) sjelesorg.

– Denne inndelingen synes vanskelig å gjenkjenne i det empiriske materialet. Det er snarere slik at de fleste sjelesørgere er opptatt av å være i god dialog med sin samtalepartner og observant for dennes behov, samtidig som de er bevisste på sin rolle og den kirkelige konteksten sjelesorgpraksiser er del av.

Positivt for liv og helse
Danbolt sier at forskningen, i et folkehelseperspektiv på sjelesorg, gir grunn til å argumentere for at sjelesorg bidrar til bedre livskvalitet og bedre eksistensiell helse i befolkningen, noe som man kan anta reduserer bruken av spesialiserte helsetjenester.

– Sjelesorg kan også antas å ha stor betydning for hvordan mennesker i krevende situasjoner klarer å mestre livene sine og relatere seg til familie og nærmiljø, sier Danbolt om forskningsfunnene.

En viktig arena for kirken
– Fra et kirkelig perspektiv er sjelesorg uten tvil en viktig arena å være til stede på i lokalsamfunn. Her kan kirken få bety noe viktig for mennesker og grupper, samtidig som prester og diakoner gis anledning til å ta del i menneskelige livserfaringer i de lokale kontekstene der de utfører sin tjeneste, sier Danbolt.

Han forteller at det er etablert et årlig sjelesorgsymposium, et møtested mellom forskere, prester, diakoner og andre i praksis. I år gikk arrangementet av stabelen i slutten av mai. På symposiumet legges det frem forskning og erfaringer fra praktisk sjelesorgsarbeid. Det drøftes hvordan man kan jobbe videre med begge deler, for å forstå mer om hva sjelesorg er , og hvilke utfordringer og mulighetere sjelesorg har i lokalsamfunn, der det er skiftende kulturelle og religiøse tilhørighetsmønstre.

Neste trinn i forskningsprosjektet står snart for tur. Nå skal forskerne undersøke erfaringene til brukerne av sjelesorg – både med tanke på omfang, innhold og betydning.