Marielle Stigum Gleiss om Kinas sivilsamfunn

Sivilsamfunnet i Kina kan påvirke politikken

MFs Marielle Stigum Gleiss tar i bruk en utvidet definisjon av politikk når hun sammen med to andre forskere tilskriver sivilsamfunnet i Kina større politisk innflytelse.

Fakta: 

Marielle Stigum Gleiss er førsteamanuensis i samfunnsfag på MF. 
Hennes faglige kompetanseområder er:
Sivilsamfunn, medierepresentasjoner, diskursanalyse, kinesisk politikk og samfunn

Gleiss, som er førsteamanuensis i samfunnsfag på MF, forsker på sivilsamfunnet, frivillige organisasjoner, i Kina.  

Gleiss forteller at det finnes mange studier av enkeltorganisasjoner innen forskningen på kinesisk sivilsamfunn, men at det er få bidrag som forsøker å systematisere kunnskapen og stille mer teoretiske spørsmål av typen: Hvordan skal vi forstå sivilsamfunnets politiske og samfunnsmessige rolle i et ikke-demokratisk land som Kina? Sammen med Elin Sæther (Universitetet i Oslo) og Kathinka Fürst (Duke Kunshan University) har Gleiss forsøkt å svare på dette spørsmålet, i en artikkel som akkurat har blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet China Information.

Utvidet forståelse av politikk
– Det kanskje viktigste grepet vi gjør i artikkelen, er å bruke en utvidet forståelse av hva politikk innebærer, forteller Gleiss. Hun sier at politikk ofte reduseres til hva stat og regjering gjør. Derfor er det i et ikke-demokratisk land som Kina, hvor frivillige organisasjoner opererer under mye større begrensninger enn i Norge, lett å tenke seg at organisasjonenes politiske betydning er minimal.

– Vi ønsker å utfordre denne tanken. I en utvidet forståelse av politikk regnes også makten til å definere hvordan sosiale problemer skal forstås og hva slags identitet og interesser ulike sosiale grupper har om politiske spørsmål. Dette åpner opp for å se på frivillige aktører som politiske aktører, fordi disse organisasjonene ofte er involvert i spørsmål om hvordan sosiale gruppers problemer, identiteter og interesser skal forstås, sier Gleiss.

Det politiske i å hjelpe andre
Gleiss forteller at et godt eksempel er organisasjoner som tilbyr økonomisk hjelp eller andre former for støtte til vanskeligstilte grupper. Slike veldedige organisasjoner blir ofte ikke sett på som politiske aktører, fordi fokuset deres er på å hjelpe mennesker i nød. Men for å hjelpe må organisasjonene ha kunnskap om problemene til de menneskene som skal hjelpes og meninger om hvordan disse problemene best kan løses. Hvordan problemer og løsninger skal forstås er ikke gitt, men kan påvirkes av ulike aktører, både statlige aktører og frivillige organisasjoner.

– En av organisasjonene jeg selv har studert, jobber med å samle inn penger til arbeidere som har utviklet kroniske lungeproblemer etter å ha jobbet i støvete omgivelser i lang tid. Disse arbeidernes helseproblemer kan forstås som et resultat av at enkelte bedrifter ikke tar arbeidsmiljøet på alvor. En mulig løsning kan da være strengere kontroller fra myndighetenes side. Men problemene kan også fortolkes inn i en større, mer strukturell sammenheng. Kinesiske myndigheter fremhever ofte de positive sidene ved Kinas økonomiske vekst de siste 30-40 årene. Organisasjonen jeg har studert skaper riper i lakken på denne fortellingen når den påpeker at Kinas økonomiske vekst har en pris i form av menneskelig lidelse.

Innskrenket handlingsrom under Xi Jinping
En utfordring i forskningen på kinesisk sivilsamfunn er at den politiske situasjonen i Kina kan endre seg raskt. Under den sittende presidenten Xi Jinping har handlingsrommet for frivillige organisasjoner blitt innskrenket. Flere aktivister har blitt arrestert, sensuren har blitt strengere og det har kommet nye lover og regler som organisasjonene må følge.

– Vår forskning er basert på datainnsamling fra 2009-2013, altså hovedsakelig fra før Xi kom til makten. Måten sivilsamfunnet i Kina opererer på har endret seg noe siden da på grunn av de nye restriksjonene. Men vi argumenterer for at nettopp når handlingsrommet innsnevres og Kina på flere måter beveger seg i en enda mer ikke-demokratisk retning, er det viktig å bruke en utvidet forståelse av politikk. Da forstår vi bedre de endringene som skjer og hvilken politisk rolle frivillige organisasjoner spiller i det kinesiske samfunnet, forteller Gleiss.