Prester inspireres av naturen, men preker sjeldent om den

Prester inspireres av naturen – men snakker ikke om den

Naturopplevelser er den viktigste inspirasjonskilden når prestene i Den norske kirke skriver prekener. Men prekenene handler ofte om nestekjærlighet, og sjeldent om økologi.

Artiklene av Supphellen og Thorbjørnsen:

"Ethics from Pulpits of the Church of Norway: A Self-Report Survey of Social-Ethical Issues." Journal of empirical theology, 31(2), s. 167 - 193.

"Sosialetiske tema på norske prekestoler?" Tidsskrift for praktisk teologi, 34(2), s. 26 - 38.


Professor Svein Olaf Thorbjørnsen

Sammen med professor Magne Supphellen ved Norges handelshøyskole (NHH) har MFs professor i systematisk teologi og etikk, Svein Olaf Thorbjørnsen, forsket på forekomsten av sosialetiske tema i prekener til prester i Den norske kirke. De to professorene har kartlagt både hvilke tema som blir tatt opp, hvor ofte temaene forekommer og hvilke inspirasjonskilder som er viktige for prestene.

Sosialetiske tema
En spørreundersøkelse ble sendt til alle norske prester i offentlig stilling. Her kunne prestene krysse av for sosialetiske tema som ble listet opp og gruppert i fem kategorier: nestekjærlighet/menneskeverd, miljø/økologi, menneskerettigheter/likestilling, rettferdig fordeling og økonomisk etikk.

– Vi undersøkte også rammer rundt prekenen. Slikt som predikantens etiske grunnholdning, og politiske orientering. Men også individuelle forhold, karakteristika i menigheten og hvilke kilder predikanten gjorde bruk av i sin forberedelse av prekenen, forteller Thorbjørnsen.

Nestekjærlighet og menneskeverd
De fant at sosialetiske tema i betydelig grad adresseres fra norske prekestoler. Høyest frekvens har tema med lang tradisjon i kirken, slik som nestekjærlighet og menneskeverd. De minst populære temaene er menneskerettigheter og likestilling, rettferdig fordeling og økonomisk etikk.

– Når det gjelder rammene rundt temaene som blir belyst, har etisk grunnholdning og politisk orientering svært liten innflytelse på forekomst av tema. Prestenes kjønn og hvor de holder til i landet har heller ingen effekt på temaenes forekomst, sier Thorbjørnsen.

Men det er noen faktorer som gjør utslag når tema velges:

– Prester utdannet ved TF taler oftere om samtlige sosialetiske tema enn prester utdannet ved MF. Og egenskaper ved menigheten, om den er karakterisert ved velstand eller betydelige sosiale utfordringer, virker inn. Det samme gjør prestens alder og deres sivile status. Eldre og enslige prester preker oftere om de fleste sosialetiske tema enn de yngre og gifte. Enslige prester har et særlig fokus på, og preker mer om, nestekjærlighet, menneskeverd, menneskerettigheter og likestilling.

Gir prestene tilbakemelding
Thorbjørnsen mener at forskningen han har gjort gir en viktig tilbakemelding til prestene.

– De kan finne ut hvor de befinner seg. Om de tematiserer sosialetiske tema for lite eller for mye. Dessuten får biskopene viktig informasjon som de kan bruke som utgangspunkt for samtale og drøfting med prestene.

Professoren viser også til at lærestedene får viktig tilbakemelding av denne typen forskning. 
– Blant annet kan lærerne bli bevisst på hva de formidler til sine studenter i denne sammenhengen.  

Savner menneskerettigheter og miljø
Thorbjørnsen mener at det er grunn til å merke seg at prester i bare begrenset grad synes å preke over temaene som er mest sentrale i samfunnsdebatten i dag.

– Særlig gjelder dette menneskerettigheter, rettferdig fordeling, økonomi og økologi. Forhåpentligvis kan undersøkelsen åpne presters øyne, for at de med sine prioriteringer ligger noe på siden av de aller mest brennende sosialetiske tema i samfunnet i dag, avslutter Thorbjørnsen.