Fra boklansering

Boklansering

Fra boklanseringen 29. mai.

På sporet av paktsarken

Eivor Andersen Oftestads nye bok løser en av middelalderforskernes gamle gåter. 

Teksten er skrevet av professor i kirke- og kulturhistorie, Kristin Bliksrud Aavitsland.

Du har kanskje sett Indiana Jones på jakt etter paktens ark? Han fant den i nazistenes klør, og fikk den brakt trygt til forvaring i et endeløst militært lager der den knapt kan finnes igjen. Mens denne fortellingen er en god røverhistorie, har Eivor Andersen Oftestad sporet en annen fortelling om paktsarken, basert på nitidige studier av manuskripter fra middelalderen. Hennes bok, The Lateran Church and the Ark of the Covenant. Housing the Holy Relics of Jerusalem, er en spennende historie med helt nye innsikter i middelalderens kirkehistorie.

Belyser 1100-tallets teologi
Utgangpunktet for boken er at prestene ved Laterankirken i Roma, på 1100-tallet, hevdet at paktens ark, sammen med en rekke objekter fra tempelet i Jerusalem, befant seg inni Laterankirkens hovedalter. Eivor Oftestad knytter paktsarken i Laterankirken til vestkirkens respons på Det første korstog og erobringen av Jerusalem i 1099. Bare gjennom en materiell videreføring av tempelet i Jerusalem, gjennom fysiske objekter, kunne pavens hovedkirke i Roma hevde sin forrang fremfor frelserens egen by, som nå var på kristne hender for første gang siden 600-tallet. Hun viser at paktsarken i Laterankirken ikke bare er en av mange usannsynlige middelalderlegender, slik forskere før henne har hevdet, men tvert imot et fenomen som kan belyse sentrale sider ved 1100-tallets kultur og teologi. Alt dette henter hun ut av manuskripter som få har studert før henne.

– Overbevisende bok
Jerusalemprosjektet kunne stolt feire utgivelsen med et staselig lanseringsarrangment i slutten av mai. Her ble boken kommentert blant annet av prof. Sible de Blaauw fra Universitetet i Nijmegen. Prof. de Blauuw, som er en ledende internasjonal autoritet på middelalderens romerske kirkearkitektur, vektla det nytenkende og fascinerende ved Oftestads arbeid.

– For første gang er «tempelskattene» i Laterankirken tatt seriøst i forskningen, og for første gang er sammenhengen mellom Laterankirken i Roma og erobringen av Jerusalem påpekt. Boken er overbevisende, fordi den leter etter de kulturelle og teologiske sammenhengene som gir objektene mening, og slik unngår spørsmål om ekthet og falskhet, hevdet de Blaauw i sitt innlegg.

Den sammenhengen Oftestad viser til, er særlig Roma – Jerusalem. de Blaauw kalte perspektivet for en øyeåpner, ikke bare for forståelsen av 1100-tallets Roma, men også for korsfarernes Jerusalem.

– Her har Eivor løst en av middelalderforskernes gamle gåter, nemlig hvordan korsfarerne forsto klippedomen i Jerusalem, bygningen som sto på det gamle tempelets plass og som de kalte for Templum Domini, Herrens tempel. 

Nye innsikter
Prof. Unn Falkeid fra UiO kommenterte også boken på lanseringen, og trakk særlig frem manuskriptstudiene som boken er basert på.

– Her er den gammeldagse filologiske søken etter «originaltekst» byttet ut med forståelsen av konteksten, av den sammenhengen teksten opptrer i. Det er denne tilnærmingen som har gitt nye innsikter som ganske sikkert vil komme mange andre forskere til gode. 
 

Vi gratulerer Eivor med en strålende utgivelse, som allerede er i ferd med å vekke internasjonal oppmerksomhet. Men hva sannheten egentlig var om tempelobjektene i Laterankirken, får vi ikke vite. Boken handler, slik Sible de Blauuw påpekte, om et mysterium, og kan leses som en spennende fordypning i ellevehundretallets spiritualitet.