Nye stipendiater ved MF: Leni Mjåland. Espen Gilsvik og Esther Tenberg

Nye stipendiater

I august i år startet tre nye doktorgradsstipendiater ved MF. Her gir de en liten presentasjon av prosjektene de skal jobbe med de neste årene.

Leni Mjåland – ph.d.-student i diakoni

–  Jeg skal se på hvordan frivillige organisasjoner arbeider med utsatte EU-borgere som er her for å tjene penger gjennom tigging og annet uformelt gatearbeid. Flere tilhører minoriteten rom, som ellers i Europa møter omfattende diskriminering og rasisme. Frivillige organisasjoner gjør mye viktig arbeid for mennesker som ellers faller utenfor velferdssystemet vårt. Det er behov for forskning på dette feltet, særlig fordi vår forståelse bygger på stereotype og stigmatiserende forestillinger.

Jeg ønsker å fokusere på læring og meningsskaping: Hvordan vil utsatte EU-borgere definere sine virkeligheter? Hvilke forhold virker undertrykkende? Hva har ulike frivillige aktører lært gjennom sitt sosiale arbeid? Jeg håper prosjektet kan bidra med kunnskap som bygger på helhetlige perspektiv, og som kan være nyttig for å si noe om hvilke praksiser som styrker mennesker i svært vanskelige situasjoner.

Jeg har en bachelorgrad i kriminologi fra England, og har både en mastergrad i diakoni og PPU fra MF. I tillegg har jeg variert arbeidserfaring fra både kriminalomsorgen og Kirkens Bymisjon. Jeg drar nytte av ulike fagfelt og erfaringer i dette prosjektet.  Dette blir altså et diakonivitenskapelig forskningsprosjekt som undersøker hvordan frivillige organisasjoner jobber med en utsatt gruppe.

Espen Gilsvik – ph.d.-student i samfunnsfag

Ph.d.-prosjektet mitt handler om religiøse endringsprosesser, om menneskers erfaringer med å orientere seg bort fra sin religiøsitet. I tillegg til en mastergrad fra MF i Religion, Society and Global Issues, har jeg yrkesbakgrunn fra kristent ungdomsarbeid og rusomsorg. Fra begge disse arenaene har jeg erfart at tro og religion for mange kan være en positiv ressurs, en kilde til mening og en effektiv katalysator for personlig endring.

Samtidig har jeg også sett hvordan troen har blitt usunn og skadelig for mennesker. Konflinktene og uoverenstemmelsene man erfarer, både i tanker og i følelser når troen og virkeligheten spriker, kan for noen bli en teologisk spagatøvelse. For andre blir det en eksistensiell rift som tærer i stykker det mest grunnleggende i livet. For noen kan det være ukomplisert eller frigjørende å bytte menighet eller løsrive seg fra troen, mens for andre kan en «religiøs exit» være omstendelig, krevende og i noen grad også motvillig.

Den det gjelder kan risikere et slags dobbelt utenforskap, hvor man i noen religiøse miljøer kan oppleve å bli avfeiet som «frafallen» og utenfor, mens det å dra med seg religiøs bagasje i sekulære kontekster kan bidra til sosialt stigma.

Min interesse er å utforske menneskers erfaringer med slike utgangsprosesser der man i ulik grad orienterer seg bort fra sin religiøsitet. Dette oppleves ulikt relatert til for eksempel kontekst, varighet og intensitet i religiøst engasjement. Dette er noe jeg håper å kaste lys over.
 

Esther Tenberg – ph.d.-student i religionsvitenskap/asiastudier. Tilknyttet INTERSECT-prosjektet.

I prosjektet mitt studerer jeg digital religion og religiøs autoritet i nettbaserte buddhistiske samfunn i Myanmar. Målet er å få en bedre forståelse av munkenes praksis og samtale.

Jeg fullførte en mastergrad i Southeast Asian studies ved Bonn i 2019. I løpet av studietiden tilbrakte jeg et år i Myanmar for å studere burmesisk språk ved Yangon University of Foreign Languages (YUFL).

I masteravhandlingen tok jeg for meg hvordan kategorier basert på etnisitet og kjønn i Myanmar har utspring i buddhistiske moralske ideer, og hvordan slike hierarkiske kategorier påvirker sosial status. Mine forskningsinteresser er særlig identitet og politisk diskurs, og Myanmars politiske historie og utvikling.

Ved siden av studiene har jeg jobbet for å skape forbindelser mellom ulike forskningsmiljøer med interesse for Myanmar, og mellom det akademiske og sivilsamfunnet/utviklingssektoren. Jeg organiserte en studentgruppe ved Institutt for Asiastudier i Bonn, som samarbeidet om prosjekter med Asia House Foundation Cologne.

For tiden er jeg også visepresident for Myanmar-Institut, en forening av forskere fra Tyskland, Østerrike og Sveits, som jobber for å gjeninnføre Myanmar-studier og språk på universitetene i området. Instituttet holder en årlig konferanse for å styrke båndene mellom miljøene ved ulike universiteter. Jeg organiserte konferansen i Bonn i 2017.