Maleri av J. M. W. Turner

Parlamentet brenner

The Burning of the Houses of Lords and Commons, av J. M. W. Turner. Bildet er brukt på bokcoveret til "Politisk teologi".

Ny bok om politisk teologi

For å forstå hvorfor det er så vrient å avklare forholdet mellom politikk og teologi har Ragnar Misje Bergem skrevet bok om politisk teologi – et tema som er mer i vinden nå enn på lenge.


Ragnar Misje Bergem
 


Politisk teologi
Dreyers Forlag

Boken har fått tittelen «Politisk teologi» og handler om hvordan vestlige samfunn forstår forholdet mellom politikk og religion. Da særlig forholdet mellom politikkens maktspråk og den kristne teologien.

– Jeg beskriver det jeg kaller det teologisk-politiske problem. Det handler om at europeiske og vestlige samfunn har forsøkt å lage tette skott mellom politikken og teologiens språk, fortelling og symboler, men at det likevel lekker mellom dem. Boken sier altså ikke noe direkte om hva for eksempel kristne skal mene om politikken, men forsøker å forstå hvorfor europeiske samfunn har vanskelig for å avklare forholdet mellom det politisk liv, den kristne teologien, og religiøse tradisjoner generelt, sier Ragnar Misje Bergem, postdoktor i systematisk teologi.

Mer politisk teologi nå
I den ferske boka tar Bergem for seg flere avgjørende utviklingslinjer i moderne tid, der man ønsket å bryte med en politikk som var formet av teologiske forestillinger. Bergem nevner både «religionskrigene» i kjølvannet av reformasjonen og den franske revolusjon som eksempler på forsøk på å splitte teologi og politikk.

– I boken skriver jeg om hvordan disse hendelsene har blitt et utgangspunkt for mange tenkere i diskusjonen av forholdet mellom teologi og politikk. Denne diskusjonen er veldig aktuell i dag, og det skrives kanskje mer om politisk teologi nå enn noen gang—også utenfor teologenes rekker, sier Bergem.

Mangfoldig dialog
– Hva skjer på forskningsfronten innenfor dette temaet?

– I tiårene før og etter årtusenskiftet har mange utfordret sekularismens entydige skille mellom religion og politikk. Mange har kanskje mistet troen på at politikken kan bli helt sekulær. Teologiens rolle for å forstå politikken har med det fått ny aktualitet — ikke bare for teologer, men også for filosofer, sosiologer, statsvitere og historikere. Det betyr ikke at teologene har fått en ny eller enestående autoritet på tematikken, men jeg ser en mer mangfoldig dialog mellom teologien og disse tilstøtende disiplinene enn før.

Gir verktøy til forståelse

På norsk har det ennå blitt skrevet relativt lite om den nyere interessen for politisk teologi. Bergem håper boka kan skape forståelse for hvorfor så mange er opptatt av dette i dag.

– Jeg håper også at den kan gi publikum noen nøkler til å forstå hvorfor det er så vanskelig å navigere i landskapet mellom religion og politikk. For de som er kristne, håper jeg boken kan si noe om hvilken rolle kristendommen har spilt for samfunnet og politikken. Men også minne om at kristne selv ikke er unntatt de mange flokene og vanskene som oppstår når man skal forsøke å relatere tro og politikk. 

«Den kristne arven»
– Hvordan kan du relatere innholdet i boken din til den pågående samfunnsdebatten?

– Et eksempel: I den norske kristne offentligheten snakkes det ofte om «den kristne arven», et begrep som også er nedfelt i grunnloven. Jeg mener det ikke alltid er en god ting å forholde seg til kristendommen som en «arv». Retorikken rundt en kristen arv avslører at vi har fått en uavklart distanse til denne arven. For det første er det er alt for lett å gjøre mangfoldige tradisjoner til en enhetlig ting ved å kalle disse for «en kristen arv». Dessuten er en arv noe man kan forsøke å få eierskap over. Teologisk sett er dette problematisk, fordi evangeliet alltid er mer enn det akkurat «vi» har fått, sier Bergem, og legger til:

– Til sist, når begrepet brukes polemisk for å hevde at staten trenger den kristne arven, må jeg som teolog innvende at evangeliet ikke alltid trenger staten. Historien har lært oss at det ikke alltid er en god ting, hverken for den kristne troen eller politikken, når kristendommen legitimerer den politiske makten.