Nikodemus – bedre enn mange tror?

– Analyserer moderne forskere Nikodemus for negativt, spør postdoktor Ole Jakob Filtvedt.

Ole Jakob Filtvedt er postdoktor i Det nye testamentet.

Faglige kompetanseområder:

  • Hebreerbrevet
  • Johannesevangeliet
  • Tidlig kristen identitet
  • Antikk jødedom

Postdoktor ved MF, Ole Jakob Filtvedt har brukt litt tid på Nikodemus i sin forskning på Det nye testamentet.

– Nikodemus er en fascinerende karakter som vi møter tre ganger i Johannesevangeliet, men ikke i de andre evangeliene, forteller forskeren.

Først har Nikodemus en nattlig samtale med Jesus om å bli født på ny (Joh. 3,1–9). Deretter forsøker han å forsvare Jesus mot å dømmes uten en skikkelig rettsak (Joh. 7,50–52). Og til slutt hjelper han til, sammen med Josef av Arimatea, i forbindelse med Jesu begravelse (Joh.19,38–42).

Antikkens positive bilde
– I oldkirken hadde man i all hovedsak et positivt bilde av Nikodemus, og det ble til og med skrevet et eget Nikodemusevangelium (trolig skrevet på slutten av 300-tallet), forklarer Filtvedt.

Selv om det ikke sies klart i Johannesevangeliet at Nikodemus kom til tro på Jesus og ble en disippel, antok man at det var slik fortellingen endte.

Moderne forskere mer negative
– Hovedtendensen i moderne forskning har derimot vært å tegne et negativt bilde av Nikodemus. Han beskrives som uintelligent, vantro, skeptisk, halvhjertet og feig, sier Filtvedt.

Han forklarer at forskere, når de forsøker å danne seg et bilde av de ulike personene vi møter i evangeliene, må forholde seg til det som i litteraturteorien heter karakterisering. Dette innebærer en analyse av måten en person beskrives på, relasjonene personen inngår i, de handlingene personen gjør, og de tingene personen sier. Alt dette bidrar til at lesere danner seg et bilde av hva slags karakter det er snakk om.

– Så kan man ut fra dette spørre: Er dette et forbilde jeg burde forsøke å etterligne? En komisk figur jeg skal le av? En «statist» uten betydning? Eller et eksempel på hvordan jeg ikke burde handle og tenke, fortsetter Filtvedt.  

Vanskelig karakterisering
Selv om lesere naturlig reiser slike spørsmål, sier Filtvet at mange bibellesere har erfart at tekstene gir påfallende lite innsikt i hva som skjer på «innsiden» av de ulike karakterene, sammenlignet med moderne noveller og romaner.

– Ofte er det vanskelig eller umulig å gjette seg til hva en person kan ha tenkt, følt eller ment i en gitt situasjon.

Dette er trolig noe av grunnen til bibeltolker er så uenige om hva man skal mene om Nikodemus.

– Selv har jeg latt meg fascinere av hvor mange ulike tolkinger forskere gir av Nikodemus sitt spørsmål i 3,9: «Hvordan kan dette skje?» Noen ser her en rasjonalist, som søker en forklaring på det uforklarlige. Andre forstår spørsmålet retorisk, og ser det som et uttrykk for vantro – «Hvordan i alle dager skal dette være mulig!». Egentlig måtte vi ha vært der, og sett på ansiktsuttrykket og kroppsspråket til Nikodemus, for å kunne uttale oss med sikkerhet, sier Filtvedt.

Et nytt Nikodemus-svar
Han mener at det likevel er mulig å nærme seg et svar. Ved å sammenligne Joh. 3,9 med alle de andre «hvordan-spørsmålene» i Det nye testamentet, og ved å se nærmere på strukturen og logikken i hele samtalen i 3,1-21, har han kommet til en annen konklusjon enn de fleste forskere før han.

– Jeg tror ikke spørsmålet er et uttrykk for verken skeptisk rasjonalisme, uforstand eller vantro. Tvert imot leser jeg spørsmålet som et uttrykk for at Nikodemus har latt seg bevege på troens vei, av Jesus ord i 3,5–8. Nå betrakter han ikke lenger den nye fødselen som Jesus beskriver som en umulighet, slik han gjorde det i 3,4. Nå lurer han ikke lenger på om en slik fødsel er mulig, men hva som gjør den mulig.

Åpen og nysgjerrig
Filtvedt mener at Nikodemus kanskje ikke er så ille som mange moderne forskere skal ha det til.

 – Nikodemus sine siste ord i den nattlige dialogen med Jesus kan være et åpent og nysgjerrig spørsmål, som indikerer at han nå tror at det er mulig å bli født på ny. Han bare forstår ikke ennå hvordan det er mulig at noe slikt kan skje.

– Kanskje var antikke lesere nærmere sannheten, spør Filtvedt.