Forsker på bordvers - Johanne Norum Hansen

Nattverd, bordbønn og klimaansvar

Hvordan kan nattverd og bordbønn være inngangsport til en helhetlig forståelse av mat, klima og vern om skaperverket? Teologistudent Johanne Norum Hansen har forsket og funnet svar.

I masteroppgaven «Vi spiser ikke for oss selv», har Norum Hansen forsket på hvordan innholdet i nattverdliturgien i Den norske kirke og bordbønnene Herre, din jord bærer mat nok for alle og Gledens Herre uttrykker sammenheng mellom takksigelse og menneskers ansvar for å ta vare på maten og skaperverket.

Masteroppgaven tar utgangspunkt i debatten om matens klimaavtrykk og klimadebatten generelt, og er en stemme inn i samtalen om hvordan kristne kan forholde seg til mat og skaperverket på en mer bærekraftig, takknemlig og respektfull måte.

Takk, ansvar og respekt
– Jeg har funnet at nattverdliturgien og bordbønnene er svært antropologiske og at de ikke har et tydelig fokus på sammenhengen mellom mat, klima og vern om skaperverket i forbindelse med takksigelseshandlingen.

Norum Hansen mener at hverken nattverdliturgien eller bordbønnene hun har forsket på har en tilstrekkelig vekt på sammenhengen mellom takksigelse, ansvar og respekt for skaperverket og maten vi spiser.

– Det finnes et stor ubrukt potensiale for at disse tekstene skal kunne forme hvordan menneskene som deltar i nattverden og bruker bordbønnene kan oppleve og forstå denne sammenhengen og slik forandre hvordan de forholder seg til mat, mener teologistudenten.

Hun sier dette potensialet kan komme fram dersom det vektlegges at gaver har en forpliktelse, og at mennesket er avhengig av skaperverket som del av skapelsesfellesskapet.

Fellesskap som fordeler gaver
– I nattverden kan man gjøre dette ved å tydeliggjøre gjennom ord og handling at nattverden er et måltid hvor fellesskapet (som strekker seg utover det fysiske fellesskapet som feirer nattverd) fordeler Guds gaver seg imellom. Kanskje trenger vi også nye bordbønner som tydeliggjør maten som forbinder oss med skaperverket.

I masteroppgaven legger Norum Hansen fram fem ulike kriterier for hvordan en bordbønn kan formuleres med fokus på takksigelsens forpliktelse i møte med mat og skaperverket. Det mener hun kan gjøres gjennom

  • å inkludere skaperverket i større grad;
  • å formidle matens økonomiske og økologiske karakter som en gave med forpliktelser;
  • å framstille et virkelighetsbilde som tar klimaendringene på alvor;
  • å adressere økorettferdighet for hele skapelsen;
  • og å bruke språk som legger opp til at bordbønnen kan brukes til å lære mennesker om deres ansvar for gavene de får.

Mat for livet
– Alle mennesker og alt levende trenger mat for å leve. Maten er noe av det som forbinder oss sterkest til skapelsesfellesskapet og den skapende og livgivende Gud. Alle mennesker forholder seg til mat på en eller annen måte. Hvordan vi forholder oss til produksjonen, transporteringen, fordelingen, oppbevaringen og behandlingen av mat, har også påvirkning på klimaet, livet på jorden og på vår tro.

Norum Hansen mener at samfunnet i møte med klimaendringene trenger å ta i bruk alle virkemidlene, praksisene og ressursene vi har – også fra kirken og teologien.

– Jeg tror den gudstjenestelige nattverdpraksisen og den daglige bordbønnen har et stort potensiale til å minne oss om vårt ansvar inn i skapelsesfellesskapet gjennom ordene som brukes og gjennom å være praksiser hvor kroppen vår også erfarer teologi.

Trenger mer klimateologi
Norum Hansen peker på at det finnes mye forskning på matens klimafotavtrykk, men sier at dette ikke har vært tematisert mye i forskning innen teologien.

– Her har forskningen i større grad fokusert på matens teologi som kilde til liv, en Guds gave og matens nytelsesdimensjon, uten å sammenkoble dette til klimaforskning. Derfor mener jeg at vi trenger mer forskning på matens klimadimensjon også i teologiske perspektiv.