Merethe Skårås - Utdanning i Sør Sudan

Når historieundervisning skaper fiender

– Historieundervisningen i Sør Sudan fremstiller utelukkende de tidligere fiendene i nord i negative ordelag, sier førsteamanuensis Merethe Skårås.

Førsteamanuensis i pedagogikk ved MF, Merethe Skårås, forsker på utdanning og konflikt. Hovedfokuset hennes er historieundervisningen i Sør Sudan og på hvilken rolle utdanningen har for sameksistens og forsoning i et nytt land.

Historiefaget – et sensitivt fag
Skårås har valgt å se nærere på historiefaget, siden dette ofte er et fag som blir utpekt som nasjonsbyggende. Dette har det blitt også i Sør-Sudan. Hun har observert undervisning og intervjuet elever og lærere.

– Sør Sudan er et ungt land som ikke bare skal skape nye fortellinger og samlingspunkter, men som også befinner seg i en borgerkrig som har røtter langt tilbake. Derfor er historiefaget også et sensitivt fag. Et fag der det skapes venner og fiender. I disse dager implementeres en ny læreplan og landets første historiebøker og øvrige bøker i videregående skole er skrevet og skal snart tas i bruk, sier Skårås. Hun har avsluttet klasseromsforskningen, og nå er det disse nye lærebøkene hun skal analysere.

Negative ordelag
Skårås har funnet at historieundervisningen i Sør Sudan utelukkende fremstiller de tidligere fiendene i nord i negative ordelag.

– Naboene i dagens Sudan omtales som «arabere», «nordinger» og som «regimet i Khartoum» som har marginalisert Sør Sudaneserne og hindret tilgang til eksempelvis utdanning og utvikling. De negative fremstillingene er udiskuterte sannheter som ingen stiller spørsmål ved og de formidles av både lærere og elever. Interne stridigheter mellom ulike etniske grupper i Sør blir ikke diskutert i klasserommet, men de fleste elever og lærere snakker fritt om dette utenfor klasserommet.

Slik har Skårås identifisert store forskjeller på hvilke historier som er tilgjengelige i klasserommet og hvilke som er tilgjengelige utenfor.

– Det er et mye større mangfold av historier utenfor klasserommet enn det er inni klasserommet. Makten i klasserommet ligger i stor grad hos læreren og den politiske og historiske krigskonteksten begrenser handlingsrommet i undervisningen.

Utdanning – et unikt redskap
Skårås poengterer at utdanning er en arena der verdier og kunnskap formidles til nye generasjoner.

– Derfor er utdanning et unikt redskap for å bygge fred og forsoning eller skape splittelse og konflikt. Det er viktig å undersøke hva som skjer når læreplaner møter praksis, hva lærere gjør i klasserommet og hvordan elever samhandler og erfarer kunnskapen som læres i skolen.

Hun synes at denne typen forskning er av spesiell interesse i land i etterkant av konflikt og i en nasjonsbyggingsprosess. Men mener det også er viktig i mer stabile fredfulle land, som Norge.

– Det spiller en rolle hva som formidles i skolen og hvordan det formidles. Vi ser en økende polarisering i det politiske klimaet og en økning av ekstreme holdninger i verden og i Norge. Derfor er det viktig å forske på hvordan og hvilken rolle utdanningen har i denne sammenheng. 

Forskning på utdanning
I de senere årene har det vokst frem et eget fagfelt innenfor utdanning i krise og konflikt. I tilknytning til dette finnes det mye forskning også på utdanning i etterkant av krig og konflikt.

– Mange land som har vært i krig eller konflikt bruker utdanning strategisk for å utvikle eget land og oppfostre de yngre generasjonene. I land som Rwanda, Sør-Afrika og Guatemala forskes det en del på utdanning og forsoning og hvilke rolle utdanning spiller, forteller Skårås.

Hun sier at spørsmålene om hva som skal inkluderes i historieundervisningen og hvordan ulike grupperingers historier skal presenteres er mange og omdiskuterte.

– Beveger vi oss til Europa, finner vi en del forskning fra tiden etter 2. verdenskrig og etter krigen på Balkan. Forskningen viser, dessverre, at det fremdeles finnes flere eksempler på segregering i utdanning. Eksempelvis sitter elever i Bosnia og Herzegovina i forskjellige klasserom og lærer ulike versjoner av historien i tråd med egen etniske tilhørighet.

Kritisk tenkning
De nye lærerplanene i Norge fremhever kritisk tenkning.

– Dette er også en ferdighet som står høyt på den globale utdanningspolitiske agendaen. Den er også fremtredende i den nye læreplanen i Sør-Sudan. Det er viktig å se på utdanningskonteksten i en stadig mer globalisert verden når vi forsker på utdanningens rolle for fremtiden, sier Merethe Skårås.