lys fra himmelen

- Nåde er Guds nærvær

Hilde Marie Movafagh har forsket på begrepet forutgående nåde i metodistisk teologi i dag. Hvordan bruker teologer i denne tradisjonen begrepet og hvordan setter de det i sammenheng med andre felt i teologien?

– Forutgående nåde er et kjent begrep i metodistisk teologi og brukes om den nåde eller kjærlighet Gud har for mennesket før det tror eller tenker på Gud, forklarer Hilde Marie Movafagh.

Hun skal forsvare sin doktorgrad om temaet mandag 3. mai.

Få med deg disputasen!
Hilde Marie Movafagh's public defense

I tillegg til å skrive doktorgrad er Movafagh også rektor ved Metodistkirkens teologiske seminar på MF og studentprest.

1700-tallet og i dag

Det meste av forskningen som hittil er gjort om forutgående nåde handler om John Wesleys forståelse og bruk av begrepet på 1700-tallet. Det er en av flere grunner til at Movafagh har valgt å se nærmere på begrepet.

– Min forskning handler om nåtiden og blir dermed noe nytt. Når metodistisk teologi har et sentralt begrep som svært få andre tradisjoner bruker er det viktig å se på hva dette begrepet innebærer og gå i dybden på det, sier Movafagh.

Hun mener også det er viktig å utfordre en tradisjon som i stor grad forholder seg til tekster fra 1700-tallet til å samtale om hvordan teologien forstås i dag.

– Verden ser annerledes ut i dag, og dermed formulerer vi teologien på en annen måte i dag. Det er det viktig å forske på for å forstå endringene og komme med konstruktive forslag til formuleringer og sammenhenger som gir mening for dagens mennesker, sier Movafagh, og legger til:

– Det som ligger i begrepet forutgående nåde har jo andre tradisjoner også i sine teologier, men med andre navn og satt sammen på en annen måte. Mitt arbeid gir da en god plattform til å samtale med andre tradisjoner om teologi og er dermed et viktig bidrag til økumenisk teologi også.

En smal og to brede

I avhandlingen kommer Movafagh fram til at forutgående nåde kan defineres som «Guds nærvær, et nærvær som inkluderer tilgivelse, kraft, invitasjon, utrustning - et nærvær som finnes overalt, hos alle mennesker og i skaperverket.»

Hun har også funnet tre ulike måter begrepet brukes på: en smal forståelse, og to brede.

  • I den smale forståelsen er forutgående nåde aktuelt som Guds respons på syndefallet, fra før mennesket er født og til det har en bevisst tro. Denne smale forståelsen innebærer da Guds invitasjon til tro som mennesket settes i stand til å ta imot. En slik smal forståelse blir begrenset til individets frelse, og er særlig tydelig i vekkelsestradisjonen i metodismen eller i evangelikale miljøer der viktigheten av en omvendelse blir vektlagt.
  • En bred forståelse av forutgående nåde langs det som kalles frelsens vei, altså troslivet fra skapelse til evighet, kobler begrepet til skapelsen. Da forstås mennesket som skapt av Guds nåde, og ikke at nåde kommer inn i bildet først som respons på synd. Det gir nådebegrepet en annen valør.
  • Den andre varianten av en bred forståelse kobles til andre felt av teologien enn frelsen. Da brukes forutgående nåde i sammenheng med nådemidler, forvalteransvar, etikk, rettferdighet, menneskets valgfrihet, samvittighet, gode gjerninger, om Guds universelle nærvær, andre religioner og mange andre områder.

– Min konklusjon er at den siste brede forståelsen har mye for seg og er en god bruk av begrepet forutgående nåde. Jeg går ikke bort fra en smal forståelse, men inkluderer den i en bredere, som både omfatter forutgående nåde langs hele frelsens vei og når det gjelder andre temaer enn frelse.

Transcendent eller immanent

En viktig del av forskningen hennes tar også seg hvordan teologene bruker begrepet forutgående nåde i sammenheng med andre felt i teologien.

– Ett viktig funn er at teologer som har en smal forståelse av forutgående nåde også har et transcendent gudsbegrep, altså at Gud beskrives som suveren, allmektig og langt større enn mennesket. Teologer som har en bred forståelse beskriver Gud som immanent, altså nær mennesket, nærværende i vår verden, sier Movafagh.

Hun peker også på at teologene kobler forutgående nåde til Kristus og til Ånden, mens hun selv argumenterer for å se denne nåden i sammenheng med Skaperen også, særlig i en bred forståelse av forutgående nåde.

– Jeg hadde også trodd at noen teologer ville koble forutgående nåde til en universalisme, altså at alle blir frelst uansett. Det er det faktisk ingen som har gjort, og det er jo et interessant funn i seg selv. Det at mennesket selv må velge blir vektlagt veldig sterkt. Ingen skal bli båret inn i himmelen mot sin vilje.

Spennende innvirkning på etikk

Det mest interessante er ifølge Movafagh det som skjer innenfor etikk.

– Når teologene beskriver forutgående nåde som universell, at mennesket settes i stand til å skille godt og ondt, gjøre det gode, ha samvittighet, forståelse og fri vilje, da er jo det universelle egenskaper. Det betyr igjen at alt det gode mennesker gjør i verden ses i sammenheng med forutgående nåde, sier hun.

Hun forklarer videre at noen teologer bruker forutgående nåde og Guds nærvær overalt til å drøfte hvordan kristen teologi bør forholde seg til andre religioner.