Carl Petter  - Gudbrandsdalen

Musikk og spiritualitet

Carl Petter Opsahl henter inspirasjon til nytenkning fra tradisjonsmusikk i Gudbrandsdalen.

Carl Petter Opsahl er førsteamanuensis i praktisk teologi ved MF, med vekt på liturgikk og hymnologi.

Tro og livserfaring
– Jeg er opptatt av hvordan salmer, kirkemusikk og populærmusikk gir uttrykk for tro og livserfaring, forteller Opsahl. Tidligere har han forsket på spiritualitet og hip hop kultur. Dette ble en doktorgrad og boka Dance To My Ministry. Exploring Hiphop Spirituality (2016).

I disse dager vender Opsahl blikket hjemover, og forsker på spiritualitet og tradisjonsmusikk i Gudbrandsdalen.

Tverrvitenskapelig
– Spesielt er jeg opptatt av salmetoner og slåtter og sangstoff knyttet til høytider, årstider og troen på underjordiske, forteller Opsahl. Han undersøker hvordan tradisjonsstoffet har levd i spenningsfeltet mellom folkelig tro og kirkens lære, og vil se hvordan dette materialet lever i dag og eventuelt har endret seg. Prosjektet er tverrvitenskapelig, med tilnærminger hentet blant annet fra musikkvitenskap, spiritualitetsforskning, hymnologi og folkloristikk.

Opsahl er fortsatt nokså tidlig i forskningsprosjektet, sitt og kan foreløpig ikke vise til noen bastante «funn.» For tiden leter han i arkiver, oppsøker tradisjonsbærere og utøvere og han har funnet mange salmetoner, slåtter og fortellinger å se nærmere på.

– Noe av salmestoffet og springleikene har jeg bearbeidet kunstnerisk. I disse dager gir jeg ut CD-en #23 sammen med akkordeonisten Jo Asgeir Lie, forteller Opsahl, som også er musiker og spiller ulike blåseinstrumenter.

Viktig for enkeltmennesket
Opsahl sier at det som blir kalt «religiøse folketoner» spenner over et ganske vidt felt, fra melodier knyttet til tekster av kjente salmediktere til bedehussanger og skillingsviser.

– Noe annet som kommer tydelig frem av materialet er hvor viktig sangen har vært for enkeltmennesker, ikke minst i vanskelige tider. «Dom sang støtt» sier en av mine kilder. Folk sang når de var alene – gjerne som en personlig andakt – når de var sammen med dyra og i ulike sammenkomster.

Opsahl mener materialet gir nye perspektiver på enkeltmenneskers trosliv og livsvilkår i en ikke altfor fjern fortid.

– Tradisjonsmaterialet i Gudbrandsdalen er interessant også fordi det gir et bilde av kirkens og kristendommens posisjon i folkelig kultur, fra Hellig Olavs ferd gjennom dalen i 1021, via reformasjonen til lekmannsbevegelsene og norskdomsbevegelsen godt inn på 1900-tallet.

Et voksende fagfelt
Opsahl forteller at spiritualitet og musikk er et voksende fagfelt.

– Ofte er fokus i feltet på vestlig klassisk musikk eller populærmusikk. Tradisjonsmusikk har kanskje vært spesielt viktig i frigjøringsteologi, ikke minst i afrikansk amerikansk frigjøringsteologi, som black theology og womanist theology. Jeg tror det ligger rike frigjøringsteologiske og feministteologiske muligheter også i norsk tradisjonsmusikk.

Aktuelt i dag
Opsahl mener at forskning på tradisjonsmusikk kan relateres til mye av det som skjer i verden i dag.

– For eksempel til flyktningekrisen og til asylsøkeres, papirløses livsvilkår. Mer spesifikt er mitt materiale relevant for debatten om sangens plass i skolen. I en kirkelig sammenheng tror jeg liturgisk fornyelse er helt avhengig av måten vi forholder oss til sang og musikk på.

Opsahl viser til sterke spenningsfelt mellom klassisk kirkemusikktradisjon og populærmusikk, mellom passivisering og aktivisering, mellom behov for å ta vare på tradisjon og egenart og behov for fornyelse.

– Her tror jeg tradisjonsmusikken, blant annet fra Gudbrandsdalen, kan gi inspirasjon til nytenkning.