Bladet MF nr 1 2020

Møt MFs forfattere!

I 2020s første utgave av bladet MF møter du noen av forfatterne vi kan treffe i gangene på MF. De er førsteamanuenser, professorer og postdoktorer. De presenterer seg ikke ofte som forfattere. Men det er de.

De siste fem årene har MF-ansatte skrevet eller redigert til sammen 110 bøker.

– Vitenskapelig ansatte på MF publiserer svært mye, både bøker og vitenskapelige artikler. Sammenlikner vi oss med tilsvarende fagmiljøer ved universitetene, altså fagmiljøer innen teologi, humaniora og samfunnsfag, så skrives det relativt sett flere bøker ved MF enn hva som er gjennomsnittet i sektoren, forteller en stolt rektor Vidar L. Haanes.

ULIKE MÅLGRUPPER
Det er stor forskjell på bøkene som skrives. Noen er skrevet for et bredere publikum. Noen er ment som lærebøker i fag eller metode. Andre skriver først og fremst til kolleger og forsker innen samme felt. Mange stipendiater gir ut doktoravhandlingen sin. MFs ansatte skriver alene og sammen med andre, på norsk og engelsk, for kirke, skole og samfunn. I tillegg til bøkene skriver de små og store innlegg i aviser, tidsskrifter og på nettsider.

– Alt de forfatter vitner om stort engasjement, at MFs vitenskapelig ansatte vil skrive! Det er ikke bare de gode publiseringstallene våre som vitner om det, men også de vitenskapelig ansattes engasjementet for fag og
formidling. De skriver for å rapportere og formidle forskning, dele erfaringer fra veiledning og undervisning og for å delta i dagsaktuell debatt, sier MFs prorektor Kjetil Fretheim.

PÅ NORSK OG ENGELSK
Til forskjell fra tidligere, skrives de fleste vitenskapelige bøker på engelsk for tiden. De skal kunne leses internasjonalt. De fleste doktoravhandlinger ved MF gis også ut på engelsk.

– Samtidig er vi opptatt av å bevare norsk som fagspråk, så vi oppmuntrer til at både bøker og artikler fortsatt skal skrives på norsk, sier Haanes. 

Han forteller at flere av MFs ansatte har skrevet betydningsfulle bøker på norsk om sentrale teologiske og kirkelige spørsmål eller knyttet til viktige pedagogiske og didaktiske problemstillinger.

– Det er en viktig oppgave for forskere og fagfolk ved universiteter og høyskoler å bidra til kritisk debatt og til å øke kunnskapsnivået i offentligheten, sier han.

DET VIKTIGE FAGMILJØET 
Selv om publiseringstallene ved MF er gode, tror Fretheim at flere ansatte opplever at det er vanskelig å rydde tid til skriveprosjektene de gjerne vil realisere.

– For MF er det viktig å legge til rette for gode skriveprosesser og for publisering. Det gjør vi gjennom tid til forskning, fleksible arbeidsformer og samarbeid mellom de ansatte. Han sier at MFs fagmiljø er viktig for skrivingen.

– Forskning er et samarbeidsprosjekt. Det er i den faglige samtalen at idémyldring skjer, at argumenter blir prøvd og tekster blir kritisert. Det er her utkast bearbeides fram til ferdig tekst. Et godt fagmiljø gir god forskning og god formidling.

GOD START PÅ FORFATTERSKAPENE 
Rektor Haanes mener at MF kan være spesielt fornøyd med at så mange av doktoravhandlingene som skrives ved MF blir publisert på anerkjente, internasjonale forlag.

– Det er viktig for MF som institusjon at vårt doktorgradsprogram får et godt rykte. Men det er ikke minst viktig for doktorandene selv at de får anerkjennelse og mulighet for et internasjonalt nettverk allerede i starten av karrieren.

På forsiden av dette nummeret av MF, sitter professor Liv Ingeborg Lied i skrivestua på hytta si. På side 6-11 inne i bladet får du møte fire andre av MFs forfattere.

God lesning!