MF er med når nye lærerplaner skrives

MF-ansatte er med når nye lærerplaner skrives

Trine Anker og Claudia Lenz bidrar i arbeidet når lærerplanene i grunnskolen og videregående skole i disse dager skrives på nytt. 

Fakta: 

Trine Anker er professor i religionsvitenskap og leder for MFs lektorprogram.

 

Claudia Lenz er professor i samfunnsfag. 

Arbeidet med full revidering av skolens lærerplaner ble påbegynt i 2017. I september 2017 ble ny overordnet del av lærerplanene vedtatt. Denne legger noen føringer for læreplanene i fagene. Blant annet slår overordnet del fast at de tre tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og livsmestring og folkehelse skal bli integrert i fagene. Før sommeren i år ble kjerneelementene i planene vedtatt i departementet.

Rammene for fagene, f.eks. timeantall og regelen om at 50 prosent av KRLE-faget skal brukes til kristendom, røres ikke. 

Professor i religionsvitenskap ved MF, Trine Anker, var med i gruppen som arbeidet frem lærerplanenes kjerneelementer. Hun sitter nå videre i gruppen som arbeider med planene i grunnskolens KRLE- fag, og videregåendefaget Religion og etikk.

Demokrati og medborgerskap i alle fag
Professor Claudia Lenz sitter i en tverrfaglig gruppe som bl.a. skal jobbe for god sammenheng mellom overordnet del og læreplanene i fagene, og for at de tre tverrfaglige temaene skal synes i de ulike fagene. Lenz skal spesielt se på demokrati og medborgerskap.

– Dette er en unik mulighet å tydeliggjøre hele skolens ansvar for å støtte elevene i å utvikle demokratisk kompetanse, sier Lenz.

Hun forklarer at vi kan utvide forståelsen av hva demokratisk kompetanse handler om ved å løfte frem at også fag som naturfag og kroppsøving bidrar til å gi elever kunnskaper, ferdigheter og erfaringer som setter dem i stand til å delta aktiv i demokratiske prosesser.

– Demokrati er jo mer enn et politisk system som man skal kunne vite noe om. Demokrati handler om deltagelse, om å kunne blande seg inn i meningsbrytninger og beslutningsprosesser. Forutsetningene for dette skapes gjennom læring og samhandling, i alle fag, sier Lenz.

De tverrfaglige temaene skal ikke bare komme til syne i enkelte kompetansemål i fagene. Læreplanene skal også legge opp til tverrfaglig samhandling. Dette er for mange en ny måte å tenke undervisning på. Lenz mener at ikke alle lærere er forberedt til tverrfaglig undervisning gjennom sin utdanning.

– MF har som lærerutdanningsinstitusjon en viktig jobb i å forberede fremtidige lærere til å kunne undervise i sine fag, og kunne tilrettelegge for læring på tvers av fagene, sier Lenz.

Tenker nytt om KRLE/Religion og etikk
Faggruppene har gjort sin første innsats i å foreslå nye lærerplaner. Det foreløpige arbeidet deres legges frem til spørring 17. oktober, på utdanningsdirektoratets nettsider.

– De nåværende lærerplanene i KRLE/Religion og etikk har fått kritikk fordi de har for mange kompetansemål. Dette har gjort det vanskelig for lærerne å følge planene. Det har derfor vært viktig for oss å tenke nytt. Vi har lagt opp til en logikk der 1.-4. trinn jobber med religion og livssyn lokalt og regionalt, i 5.-7. trinn er fokuset nasjonalt, mens det blir globalt i 8.-10. trinn. Vi foreslår også at lærerplanen i religion og etikk på videregående skal bli mer temabaserte, sier Anker.

Hun forteller at gruppa også vektlegger at elevene skal få opplæring i å kunne se andres perspektiver og jobbe med mangfold på ulike områder. Elevene skal øves i etiske vurderinger og diskusjon av etiske dilemmaer.

– Jeg ønsker en mer religionsvitenskapelig tilnærming, en utforskende tilnærming av religion, sier Anker. I dette legger hun at de nye læreplanene legger mindre vekt på faktakunnskap om ulike religioner og mer på utforsking og gjennom for eksempel prosjektarbeid om religion i nærmiljøet. Dette har hun spilt inn i gruppa.

Anker forteller også at KRLE/religion og etikk får kritikk fordi elevene lærer fra en «faktabank» – for eksempel om Islams fem søyler. Slik blir det mye gjentakelse i løpet av årene.

– Religion og livssyn er et stort temaområde som har lite plass tidsmessig i norsk skole. Faget blir dessuten nedprioritert i testskolen. Vi har ingen nasjonale prøver i faget. Derfor viker det plass for prioritering av testfagene, sier Anker.

Alle kan kommentere
Når gruppenes arbeid nå legges ut til spørring, kan alle som ønsker skrive inn kommentarer til utdanningsdirektoratet. Anker og Lenz oppfordrer for eksempel MF-studenter som vil kommentere gruppenes forslag, å gå sammen som gruppe når de skriver kommentarer.

Gruppa tar så spørringssvarene inn i arbeidet sitt, og legger frem endelig arbeid til høring i slutten av januar.