gravid mage

– Kvinnens moral står på spill i abortspørsmålet

Hvordan forhandles valg som juridisk sett er frie, men som samfunnet oppfatter som et etisk dilemma? Gunhild Maria Hugdal har forsket på kvinners fortellinger om valget mellom å ta abort eller å ikke ta abort.

Gunhild Maria Hugdal
Gunhild Maria Hugdal
er stipendiat ved MF. 

Hun har skrevet avhandlingen 
"The right choice and the free choice:
An empirical ethical contribution to a Christian, feminist ethic of reproductive justice"

Få med deg disputasen 9. juni kl 17.15.
Les mer om disputasen her.

– Jeg fant at det var en tidvis sterk spenning mellom det riktige valget og det frie valget. Mange av kvinnene erfarte at deres ønske og moralske vurdering av situasjonen ikke ble møtt med respekt i omgivelsene. Kvinnene forhandlet sine frie valg i denne spenningen, og den påvirket selvsagt også kvinnenes indre prosess, forteller Gunhild Maria Hugdal.

Fortellinger om press
Til doktorgradsavhandlingen sin har hun intervjuet 14 kvinner som på et tidspunkt i livet har stått i valgprosessen om abort/ikke abort. Hun har særlig sett på forholdet mellom det frie valget og det riktige valget, og på hvordan disse konstitueres – både av kvinnene selv, men også i deres omgivelser.

– Kvinnenes fortellinger om press – i begge retninger – får frem noe av spenningen mellom det individuelle valget og den relasjonelle konteksten hvor valget skal forhandles, sier Hugdal.

Kvinnene hun har snakket med hadde valgt ulike ting, og noen av kvinnene kunne også fortelle fra flere svangerskap. De hadde ulik alder, ulike livssyn og hadde vært i veldig forskjellige livssituasjoner da de måtte ta valget. 13 av disse 14 kvinnene hadde møtt press eller sterke forventninger fra omgivelsene om hva de skulle velge, fordi hun søkte spesifikt etter kvinner med denne typen erfaringer.

Ikke tilstrekkelig med juridisk frihet
Analysen i avhandlingen gjøres innen et rammeverk som kalles for reproduktiv rettferdighet. Dette er et rammeverk som har sitt opphav i farget feminisme i USA, og som er bredere enn det feministisk-liberalistiske «retten til et fritt valg».

Reproduktiv rettferdighet-paradigmet har tre prinsipper:

  1. retten til ikke å få barn
  2. retten til å få barn
  3. retten til å oppfostre barn i trygge omgivelser

– Mitt bidrag er et empirisk-etisk bidrag til den videre samtalen om valg, relasjonsetikk og reproduktiv rettferdighet – innen kristen, feministisk etikk, men også i andre sammenhenger. Jeg viser at juridisk frihet ikke er tilstrekkelig, men at også moralske diskurser som begrenser kvinners reproduktive frihet må vies kritisk oppmerksomhet, sier Hugdal.

Abort som det primære valgalternativet
– Kvinnene jeg snakket med opplevde til dels sterke negative reaksjoner fra omgivelsene da de ikke valgte i tråd med det noen/flere i deres omgangskrets mente at var det «naturlige», det selvsagte og det riktige valget. Ofte var det abort som ble konstituert som det primære valgalternativet.

Eksempelvis kunne noen mene at det var feil å få barn i tenårene, at det var galt om kvinnen fullførte svangerskapet i tilfeller der barnefar ønsket det motsatte, eller at det var uheldig om kvinnen fikk for mange barn.

– Mange barn kunne bli sett på som uforenlig med god omsorg, og da snakker vi ikke om veldig mange barn, men mer enn tre.

Hugdal forklarer at dette samsvarer med annen forskning som viser at det som oppfattes som «time off»-svangerskap møtes med sanksjoner fra omverdenen, og at kvinner som fullfører slike svangerskap også kan bli vurdert som dårlige mødre.

Moralen står på spill
– Min analyse viser at det er kvinnens moral som står på spill – om hun oppfattes som god eller egoistisk, som omsorgsfull eller hensynsløs. Men siden disse moralske vurderingene uttrykkes i et relasjons- eller omsorgsetisk språk, kan de være vanskelige å legge merke til, sier Hugdal.

Kvinnens dømmekraft og vurderingsevne, og hennes ønsker for sitt livsløp, tillegges i noen situasjoner lite vekt. Hensynet til kvinnen selv er kun ett av flere hensyn i en slik situasjon. Hva med barnefar som vil «få livet sitt ødelagt» om han blir far mot sin vilje? Hva med det fremtidige barnet som fortjener en god oppvekst? Hva med de andre barna som kvinnen har ansvar for? Hva med det syke fosteret som muligens går en fremtid med mye sykdom i møte? Eller hva om partneren ønsker at kvinnen skal fullføre svangerskapet?

– Innebærer kvinnens rett til å velge at hun kan ta et valg basert på sitt ønske, eller bør hun velge det som er det beste for alle berørte parter? Særlig barnefars posisjon blir fort et dilemma. I abortspørsmålet understrekes det at kvinnen har rett til å bestemme over sin kropp. Men ifølge likestillingsideologien skal reproduktive avgjørelser være parets felles avgjørelser, i tråd med fars aktive og involverte rolle, forklarer Hugdal.

Nåtid vs fremtid
En annen side ved valget er hensynet til fosteret.

– Dette hensynet har to sider – det nåtidige som handler om fosteret som et spirende liv som er i stadig utvikling, og fremtidsdimensjonen som handler om hensynet til det fremtidige barnet og hva slags liv det vil få.

Fremtidsdimensjonen kan rettferdiggjøre valget om å avslutte et svangerskap, men den gir også et ubegrenset, individualistisk og kjønnet ansvar, forklarer Hugdal, og utdyper:

–  Fra et feministisk synspunkt er det viktig å spørre hva slags ansvar som skal legges på den velgende, gravide kvinnen. Er det hennes ansvar om det fremtidige barnet ikke får et godt liv, eller er det like mye samfunnets og fellesskapets ansvar? Er det morens «skyld» at et sykt barn har smerter fordi hun en gang valgte å fullføre et risikosvangerskap? Nå setter jeg det litt på spissen her, men slike spørsmål ligger under kvinnenes refleksjoner og omgivelsenes respons på deres avgjørelser, og de skaper en rekke etiske «dilemmaer».

For mange av kvinnene hun snakket med, var det ingen selvfølge at kvinnens rett til å velge var ensbetydende med et valg basert på egenomsorg og hensyn til egne ønsker. I stedet ble alt som kunne assosieres med egoisme oppfattet som etisk problematisk.

Stadig aktuelt tema
– Hvordan vil du si at dine funn kan relateres til den pågående samfunnsdebatten?

– Ja, hva skal man si? Min forskning ble med ett veldig relevant, nå som nemdene og abortloven igjen er gjenstand for debatt. Den intense oppmerksomheten rundt kvinners abortvalg er på godt og vondt, for debatten fungerer også disiplinerende. Mens jeg har jobbet med min avhandling har jeg fått et visst innblikk i hvor mange vonde erfaringer det er i dette landskapet. Mange kvinner må leve med en debatt som til stadighet konstituerer dem som egoistiske «mordere», mens andre kvinner har blitt stemplet som dårlige mødre.

Hugdal opplever at hun har skrevet en nyansert avhandling, særlig lest i lys av annen forskning på feltet.

– Jeg ønsker ikke at noen skal bruke mitt arbeid, mine funn eller min stemme til å fremme politikk og unyanserte, urettferdige narrativer om kvinners liv generelt og abortvalget spesielt. 

Nytenkning om kristen etikk
– Kristen etikk har tradisjonelt vært lite empiri-nær og med en sterk hang til universalisme. Min avhandling representerer et brudd med dette, ved at jeg jobber empirisk-etisk.

Dette er en måte å tenke etikk på som fremhever det partikulære, og som forholder seg til praksis, ambivalens og spenninger på en annen måte enn det tradisjonell, rasjonalistisk etikk gjør. Der tradisjonell etikk ofte har forsøkt å løse etiske problemer ved tankens hjelp og ved å formulere abstraherte prinsipper, så vil den empiriske etikken heller forbli i ambivalensen og løfte frem den som en nødvendighet og en etisk kvalitet.

– Virkeligheten lar seg ikke isolere i prinsipper og regler med universell gyldighet. Dermed får man en etikk som forhåpentligvis er mer livsnær, som er seg bevisst sin kontekst, og som er mer varsom med å trekke bastante konklusjoner. I avhandlingen forsøker jeg derfor ikke å definere hva som er et fritt valg eller et riktig valg, men undersøker heller hvordan disse vurderes av informantene selv. Jeg løfter frem spenningene og motsetningene, samt informantenes egne tanker og erfaringer, med en respekt for at det er nettopp der – i livet og ikke på skrivebordet – at de etiske idealene forhandles.

Hugdal trekker også fram at forskningen hennes oppfordrer til en kristen, feministisk etikk som på alle områder jobber empirisk, og ikke bare delegerer jobben med det empiriske til andre disipliner.

– Jeg er overbevist om at feministisk teologi her kan bidra – og bidrar – med viktige perspektiver i samtale med andre disipliner. I tillegg representerer denne typen teologisk, empirisk-etisk forskning på abort – innen rammen av reproduktiv rettferdighet – noe nytt.