Konfirmasjonen – en familierite

Over 80 prosent av norske konfirmanter sier at de selv velger hva slags type konfirmasjon de vil ha. Samtidig sier nesten halvparten at konfirmasjonen er noe familien gjør i fellesskap.

Den norske kirke ønsker å forbedre sin kommunikasjon med ungdom om konfirmasjonen. De ønsker blant annet å finne ut hvor selvstendig valget av konfirmasjon er. MF KOM har fått i oppdrag å undersøke dette.  

Sentrale endringsaktører
– Ungdom er sentrale aktører i livssynsmessige endringsprosesser. Vi undersøker også i hvilken grad og på hvilke måter ungdommene former egne perspektiver på tro, sier Lars Kåre Grimsby, førstelektor i samfunnsfag ved MF.

Grimsby har deltatt i prosjektet som er ledet av forsker Erling Birkedal. I dag kan 14-åringene velge blant flere typer konfirmasjon, eller velge bort konfirmasjon. Hva velger de unge? Hvem og hva er viktige for dem i dette valget?

309 elever på 8. trinn ved fem skoler fra nord til sør i Norge har svart på en spørreundersøkelse. 57 elever har deltatt i fokusgruppeintervjuer ved fire av de samme skolene.

Stor valgvariasjon
– Resultatene viser at ungdom i Norge benytter muligheten til å velge ulike typer konfirmasjon: 59 prosent vil velge kirkelig konfirmasjon, 22 prosent humanistisk, og 8 prosent velger et annet overgangsrite. Mange velger kirkelig konfirmasjon selv om de ikke ser på seg selv som kristne, og noen velger humanistisk konfirmasjon selv om de forstår seg selv som kristne. 11 prosent oppgir at de ikke skal konfirmere seg. Noen skal likevel ha en fest eller dra på en reise, som en alternativ overgangsrite, forklarer Grimsby.

Selvstendige – men i relasjon
På spørsmål om konfirmasjon er noe de selv velger, svarer 81 prosent at de er helt enig.

– Mange opplever å få støtte hjemmefra uansett hvilken type konfirmasjon de velger. Familierelasjoner er svært viktige. 47 prosent sier at de hver dag tenker på at alle i familien skal ha det bra. Ungdommene legger vekt på konfirmasjonen som noe familien gjør i fellesskap. Konfirmasjonsfesten med familie og venner er viktigere enn penger og gaver. Kanskje er konfirmasjon en familierite mer enn en kirkerite, spør Grimsby.

Han erfarer at 14-åringene står i spennet mellom forventningene om konfirmasjon som et selvstendig valg, og hensynet til familien.

Definerer troen selv
Forskerene mener prosjektet gir dybde i forståelsen av hvordan ungdom snakker om livssyn.

– ‘Religion’ er i hovedsak noe andre har. Andres overbevisning møtes med respekt. Ungdommene har lite bluferdighet når de snakker om sin egen tro. Hver står fritt til å definere meningsinnholdet i det å være kristen.

Grimsby mener at den individualistiske trenden åpner for å utvikle egen, personlig tro.

– Samtidig er relasjoner viktige. Riter har relasjonelle funksjoner, og relasjoner formes gjennom samhandling i riter. Heller enn å betraktes som passive mottakere av kunnskap, ligger mye tilrette for å inkludere 14-åringene gjennom deltakelse og eksperimentering med ulike praksiser i konfirmasjonstiden, mener han.

En rapport er under utarbeidelse. Mer informasjon ved henvendelse til MF KOM.